Helse-, organisasjons- og kommunikasjonspsykologi (HOK)

Helsepsykologi

Helsepsykologi fokuserer på områder som livskvalitet, stress, psykososiale faktorer knyttet til alvorlig sykdom, mestring av stress, sosial støtte, livsstil, rusmidler, fysisk trening og helse, og epidemiologiske aspekter ved, og forebygging av suicidal atferd. Eksempler på relevante problemstillinger er følgende:

• Hvilke arbeidsoppgaver står helsepsykologien ovenfor innen helsefremmende og forebyggende arbeid i dag og den nærmeste framtid?

• Er livskvalitet og helse to sider av samme sak?

• Hvordan kan vi få folk til å endre helseskadelig atferd til ønsket atferd, og til å opprettholde den ønskede atferd?

• Hvordan kan vi forebygge selvmord?

• Hvilken betydning kan sosial støtte ha for helsen generelt og ved sykdom spesielt?

Arbeids- og organisasjonspsykologi

Hvordan fungerer organisasjoner? Hvordan bør rekruttering foregå? Hva kjennetegner god ledelse? Hva menes med organisasjonsutvikling? Hva betyr det å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø?

Arbeids- og organisasjonspsykologi handler mye om å forstå og utvikle mennesker og organisasjoner i arbeidslivet. Dette blir særlig viktig når arbeidslivet er så komplekst som det er i dag. Vi får stadig mer ny teknologi, vi er utsatt for økende globalisering, og kunnskapsarbeid avløser tradisjonell vare- og tjenesteproduksjon.
Noen aktuelle problemstillinger innenfor feltet er:

• Hva kjennetegner en organisasjonskultur som stimulerer til nytenkning og innovasjon?

• Er vår menneskelige natur i strid med moderne arbeidsorganisering?

• Kan bruken av egenmeldinger fungere som mestringstrategi for å forebygge langtidssykefravær? Hvilke konsekvenser vil innføring av en karensdag ha for dette?

• Har alle muligheter for å henge med i det nye arbeidslivet? Eller går vi mot et arbeidsliv forbeholdt de "ressurssterke"?

• Hva kjennetegner arbeidssituasjonen til midlertidig ansatte? Blir de inkludert i det systematiske HMS-arbeidet? Hvilke konsekvenser får økningen i midlertidig arbeid for arbeidslivet og arbeidsmarkedet generelt?

Medie- og kommunikasjonspsykologi

Hvilken innvirkning har media på hvordan vi føler, tenker, handler og oppfatter verden? Hvordan inngår mediene i vår livsverden? På hvilken måte bidrar mediene til å strukturere vårt hverdagsliv? Hvorfor bruker vi så mye tid på ulike medier som TV, internett, dataspill og film? Hva betyr mobiltelefonen og SMS for vår organisering av hverdagslivet og for vårt sosiale liv? Hvordan påvirker ulike medier vårt verdensbilde, våre verdier og vår identitet? Hva betyr bruken av bruk av IKT for kommunikasjonen i bedrifter og organisasjoner?

Fagområdet medie- og kommunikasjonspsykologi ligger i skjæringsfeltet mellom psykologi, kommunikasjons- og medievitenskap. Innenfor dette fagområdet undersøker man hvordan bruk av medier og IKT inngår i menneskers hverdagsliv; både i fritiden og på arbeidsplassen. Sentrale tema er mediepåvirkning, mediebruk, tolkning, meningsdannelse, fascinasjon, innlevelse, identifikasjon, oppmerksomhet og læring. Det er også et tema hvordan media inngår i familielivet og hvordan barn og foreldre daglig forhandler om barnas mediebruk.

Viktige områder innenfor medie- og kommunikasjonspsykologi er:

• Medias makt og publikums motmakt

• Publikum som aktive versus passive

• Barn og unge som pionerer eller som ekstra sårbare mediebrukere

• Internett som en ressurs og som risiko for barn og unge

• Kommunikasjon som limet i organisasjoner

• Lederes kommunikative kompetanse

• Innføring og bruk av IKT i organisasjoner

• Digital mediekompetanse versus regulering av mediebruk

• Digital mobbing og trakassering

• Medialisering av politisk kommunikasjon

• Medias rolle knyttet til kommersialisering og forbruk

• Markedsføreres strategier for å skape merkevarelojalitet

Noen aktuelle problemstillinger i medie- og kommunikasjonspsykologi:

• Hvordan kan media påvirke vår kunnskap om og oppfatning av omverdenen?

• Hva kjennetegner barn og unges bruk av media?

• Hvordan tolker vi medietekster og –uttrykk?

• Hvordan fungerer kommunikasjonen i organisasjoner og hvilken rolle spiller IKT?

• Hvordan bidrar nye medier til en utvisking av skille mellom arbeids- og privatliv?

• Hva betyr internett og mobiltelefon for unges samhandling og sosiale liv?

• Hvordan håndterer ban og ungdom de problematiske sidene ved internett?

• Hvilke kompetanser trenger vi som mediebrukere?

• Hvordan er forholdet mellom våre medierte og våre primære erfaringer?

• Hva betyr ulike former for mediering for hvordan vi opplever kommunikasjon?

• Hvordan mestrer vi bruken av medier og IKT i våre liv?

• Hvilke strategier brukes i markedsføring overfor barn og unge?

Human factors

Human factors handler om hvordan man skal tilpasse arbeidsredskap, arbeidsplass og arbeidsoppgaver slik at de i størst mulig grad er tilpasset brukeren. Viktige områder innenfor human factors er:

• Metoder for å evaluere design (som for eksempel et dataprogram, kontroll rom, samhandlingsverktøy) i forhold til brukervennlighet og om det utfyller funksjonene det er ment å ha.

• Menneskelig informasjonsbearbeiding (persepsjon, situasjonsforståelse, beslutningstaking, hukommelse) er sentralt innefor alle områder av human factors fordi det er essensielt for å forstå hvordan de menneskelige forutsetninger er for en arbeidsoppgave.

• Samhandling (samarbeid og kommunikasjon). Innenfor område samhandling er et viktig spørsmål hvordan teknologi bør benyttes for å fremme samhandling. Samhandling over distanse har i de siste årene væ rt et viktig forskningsområde. Utvikling av treningsprogrammer for samhandling og kommunikasjon og metoder for å evaluere treningsprogram er også viktige forskningsområder.

• Sikkerhet. Viktige forskningsområder innenfor sikkerhet er hvilke faktorer (prosedyrer, tidspress, trening/opplæring, kommunikasjon, kompleksitet, stress, arbeidsverktøy, karakteristikker ved de ansatte) bidrar til å øke eller redusere sannsynligheten for menneskelige feil. Et annet relatert område er metoder og teknikker som kan benyttes for å predikere sannsynlighet for menneskelige feil og for å redusere sannsynligheten for menneskelige feil.

• Organisasjon. Viktige områder her er sikkerhetskultur, hvordan best lede en risikoutsatt organisasjon, hvordan innføre ny teknologi på en best mulig måte, hvordan lære av tidligere feil.

Aktuelle problemstillinger:

• Hvordan kan man på en best mulig måte innføre ny teknologi?

• Hvordan bør teamtrening være for team som samhandler over distanse?

• Hvordan evaluere teamtrening?

• Hva er delt situasjonsforståelse i team? Hvilke type informasjon bør deles? Hvilke faktorer påvirker om denne informasjonen blir delt?

• Hvilke faktorer påvirker bruken av sikkerhetsprosedyrer?

• Hvordan påvirker ledere sikkerhetsholdninger hos ansatte?

• Hvordan kommuniserer en arbeidsgruppe best i en ulykkessituasjon?

Testmetodikk:

I dette faget blir det undervist om tester og vurderingsformer som kan brukes til seleksjon, rådgiving og forskning. Eksempler på typer av relevante teser er personlighetstester, evnetester, teste på emosjonell intelligens, tester på yrkesinteresser, teser på teamferdigheter og teamroller, og tester på lederskap. Eksempler på vurderingsformer er ansettelsesintervju og jobbanalyse.

Eksempler på problemstillinger innenfor dette faget er:

• Hvor reliable, valide og anvendbare er ulike tester for seleksjon, rå dgiving og forskning?

• Hvilke tester predikerer arbeidsprestasjoner best?

• Hvilke tester predikere jobbtrivsel best?

• Kan yrkesinteresse tester predikere yrkesvalg og jobbtrivsel?

• Kan tester predikere god teamatferd?

• Hvilke tester predikere godt lederskap?