Performativitet
Som nytt tverrfaglig satsningsområde ved Det humanistiske fakultet skal PerFormativitet utforske performativiteten rolle i samtidens kunst, kommunikasjon og kunnskapsdannelse. Slik skal vår innsikt i og vår forståelse av det performative; det aktivt intervenerende og handlingsorienterte på disse felt utvides og utfordres. Satsningsområdet skal kunne romme en tverrfaglighet som innebærer møter mellom utøvende praksis og teoretisk refleksjon.
Det performative har vært fremherskende i samtidskunsten fra 1990-tallet i en slik grad at man kan snakke om en ”performativ vending”. På den ene siden har det performative blitt begrepsliggjort og realisert i avstand til moderne teknologi, slik vi for eksempel kan se en oppblomstring av ”low-tech” kulturpraksiser og kunstnere som vektlegger umedierte møter og relasjoner. På den andre siden finner vi ”high-tech” kunstneriske praksiser som snarere utfordrer etablerte forståelser av teknologi som noe rent instrumentelt og som til og med beveger seg inn på vitenskapens felt ved å utforme sine prosjekter som eksperimenter. Vektleggingen av det intervenerende, kreative aspekt er tydelig innenfor ’performance’ og ulike former for virtualitet/spill. Performativitet som uttrykk og som perspektiv utfordrer i dag etablerte syn på kunnskapsdannelse og etablerte forståelser av forholdet mellom teori og praksis, mellom scene og sal, mellom kunst og vitenskap.
Som nytt tverrfaglig satsningsområde ved Det humanistiske fakultet skal PerFormativitet utforske performativiteten rolle i samtidens kunst, kommunikasjon og kunnskapsdannelse. Slik skal vår innsikt i og vår forståelse av det performative; det aktivt intervenerende og handlingsorienterte på disse felt utvides og utfordres. Satsningsområdet skal kunne romme en tverrfaglighet som innebærer møter mellom utøvende praksis og teoretisk refleksjon.
Det performative har vært fremherskende i samtidskunsten fra 1990-tallet i en slik grad at man kan snakke om en ”performativ vending”. På den ene siden har det performative blitt begrepsliggjort og realisert i avstand til moderne teknologi, slik vi for eksempel kan se en oppblomstring av ”low-tech” kulturpraksiser og kunstnere som vektlegger umedierte møter og relasjoner. På den andre siden finner vi ”high-tech” kunstneriske praksiser som snarere utfordrer etablerte forståelser av teknologi som noe rent instrumentelt og som til og med beveger seg inn på vitenskapens felt ved å utforme sine prosjekter som eksperimenter. Vektleggingen av det intervenerende, kreative aspekt er tydelig innenfor ’performance’ og ulike former for virtualitet/spill. Performativitet som uttrykk og som perspektiv utfordrer i dag etablerte syn på kunnskapsdannelse og etablerte forståelser av forholdet mellom teori og praksis, mellom scene og sal, mellom kunst og vitenskap.
Performativitet kan betegne spesifikke trekk ved ulike uttrykk, men også handle om et særskilt perspektiv på all kommuniksjon. Som uttrykksdimensjon handler performativitet eksempelvis om språklige uttrykk som skaper det de benevner. I tillegg dreier det seg om iscenesettelser, ritualer og musikalske uttrykk hvor det som skapes i nuet, prioriteres over det å gjenskape og representere. Når performativitet anvendes som perspektiv, handler det om å løfte fram det skapende, konstituerende og aktivt handlende i ethvert uttrykk, i enhver ytring. Slik handler performativitet som perspektiv også om å forstå iscenesettelse som grunnbetingelse for det å kontinuerlig bli til som subjekt.
Fra fakultetets side er intensjonen med satsingsområdet å "utnytte potensialet for forskningssamarbeid over institutt og/eller faggrenser ved HF for å utvikle faglig kvalitet, stimulere til større forskningsprosjekter og bidra til å profilere fakultetet, instituttene og fagmiljøene". Fakultetets konkrete målsettinger er blant annet økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og utforming av forskerprosjekter for søknad om ekstern forskningsfinansiering nasjonalt og internasjonalt. For performativitetssatsingen er målet å stimulere til metodisk nyskapende prosjekt i grenselandet mellom teoretiske og praktisk-estetiske kunnskapsinteresser.
Performance Studies Working Group Trondheim
Elena Perez og Lise Hovik, ph.d.-kandidater i teatervitenskap ved IKM, inviterer til åpen arbeidsgruppe som skal diskutere performanceteori og tekster som er knyttet til forholdet mellom teori og praksis i et interdisiplinært kunstfelt. Det arrangeres 4 møter våren 2010, der temaene er Nærvær / Presence, Praksis som forskningsarena / Practice as Research, Tverrfaglighet / Interdisciplinarity og Lek / Play.
Meld deg på e-postliste og få tilgang til tekster gjennom henvendelse til Lise Hovik. Les mer om arbeidsgruppen på gruppens hjemmesider.
Arkiv (lenker til tidligere arrangementer).
Arbeidsgruppe Høst 2011
Aud Sissel Hoel Institutt for kunst- og medievitenskap (leder)
Andreas Bergsland Institutt for musikk
Barbro Rønning, Institutt for kunst- og medievitenskap
Håkon Fyhn, Sosialantropologisk institutt
Kalender
21. april 2010: Presentasjon av ny undergruppe: Between Theory and Practice: New Methodologies
