Vedtatt av Formidlingsutvalget, 20. april 1998 og av Kollegiet i møte 8.10.98, K-sak 189/98

Innhold

Sammendrag

Dette notatet gir en bakgrunn for Formidlingsutvalgets arbeid og mandat, samt drøfter allmennrettet forskningsformidling og aktuelle målgrupper, aktører og utfordringer. Utvalget tar utgangspunkt i og bygger videre på Langvatnutvalgets innstilling fra 1997, og har også tatt hensyn til Forskningsrådets "Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling" (desember 1996). I begrepet "forskningsformidling" legger utvalget også formidling av kunstnerisk virksomhet.

Formidlingsutvalget hovedmål er å styrke den allmennrettede forskningsformidlingen ved NTNU, både i omfang, status og kvalitet.

Vektlegging av allmennrettet forskningsformidling ved NTNU skal skje ved å

• øke omfanget av allmennrettet forskningsformidling, innenfor hele spekteret av formidlingskanaler;
• arbeide for å tilføre allmennrettet forskningsformidling økte ressurser;
• bidra til å bygge opp et kompetent støtteapparat for allmennrettet forskningformidling;
• arbeide for at formidlingskompetanse blir et tellende kriterium ved ansettelse i fast vitenskapelig stilling;
• arbeide for at allmennrettet formidling innarbeides i NTNUs forskningsprogrammer og

-prosjekter.

Formidlingsutvalget anbefaler tre hovedstrategier for å nå målene:

• motivere og dyktiggjøre ansatte og viderekomne studenter for å drive allmennrettet formidling;
• etablere et faglig og teknisk støtteapparat for forskningsformidling;
• heve den allmennrettede forskningsformidlingens status ved universitetet.

Om Formidlingsutvalget

Bakgrunn

Våren 1996 oppnevnte Rektor en arbeidsgruppe som skulle utrede mandat for et sentralt formidlingsutvalg ved NTNU. Gruppen, som ble ledet av underdirektør Astrid Langvatn ved Vitenskapsmuseet, avga sin innstilling i februar 1997. I tillegg til å gi forslag om mandat, oppgaver og organisering, inneholder innstillingen også en drøfting av formidlingsbegrepet, og av målgrupper og aktører i formidlingsarbeidet.

Formidlingsutvalgets mandat og sammensetning

På bakgrunn av Langvatnutvalgets innstilling vedtok Kollegiet den 24.04.97 å etablere et sentralt, rådgivende formidlingsutvalg (K-sak 97/86). I Formidlingsutvalgets mandat heter det blant annet: Formidlingsutvalget skal være initiativskapende samt utarbeide forslag til strategier på sitt område. I arbeidet skal utvalget legge vekt på å utvikle institusjonelt samarbeid med forskningsrådet, forskningsinstitutter, næringsliv, skoleverket, kulturliv og forvaltning. (?)

Viktige oppgaver er:

• å bidra til å synliggjøre og legitimere forskningen i samfunnet;
• å arbeide for at formidling inngår som et fast element ved all forskningsaktivitet;
• å stimulere arbeidet med allmennrettet forskningsformidling ved institusjonens enheter (fakulteter, senter/ programmer, Vitenskapsmuseet, biblioteket);
• å bidra til at allmennrettet forskningsformidling kvalitetssikres.

Den 19.06.97 oppnevnte Rektor medlemmene i Formidlingsutvalget, som har denne sammensetningen:

• Professor Anders Johnsson (leder)
• Førsteamanuensis Randi M. Selvik
• Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
• Student Arne Kristian Gansmo
• Professor Gunn Imsen
• Professor Øyvin Skarstein
• Underdirektør Astrid Langvatn
• Doktorgradsstudent Pål Lader

Utvalget er oppnevnt for perioden frem til 31.12.1998. Avdeling for faglig utvikling og forskning er sekretariat for utvalget.

Hensikten med dette notatet

Hensikten med dette notatet er todelt. For det første er dette et strategidokument som oppsummerer mål og prioriteringer Formidlingsutvalget legger til grunn for sitt arbeid. For det andre inneholder notatet anbefalinger til Kollegiet om tiltak for å styrke formidlingsarbeidet ved NTNU. Utvalget tar utgangspunkt i og bygger videre på Langvatnutvalgets innstilling fra 1997, og har også tatt hensyn til Forskningsrådets "Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling" (desember 1996). Formidlingsutvalget ønsker at strateginotatet skal bidra til å skape interesse for og diskusjon om formidlingens rolle ved universitetet generelt og NTNU spesielt.

Formidling - hva og hvorfor?

Universitetets primæroppgaver

Universitetsloven fremhever formidling som en primæroppgave for universiteter og høgskoler, likestilt med forskning og undervisning. I § 2.4 heter det: "Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om virksomheten og for å utbre forståelse for vitenskapens metoder og resultater." Loven pålegger også universitetene å ha forskningsbiblioteker og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger, men sier ellers lite om formidlingens form og innhold, eller hvilket omfang den skal ha i forhold til universitetets øvrige hovedoppgaver.

Allmennrettet forskningsformidling

Undervisning er én form for formidling som samsvarer med lovens krav. Publisering av forskningsresultater i vitenskapelige tidsskrifter, bøker eller rapporter er en annen. Dette er typer av formidling som er godt integrert i virksomheten ved universitetet, som har utbredt aksept og legitimitet. Formidling som retter seg mot målgrupper utenfor den akademiske verden, har imidlertid ikke den samme status og prioritet. I forhold til lovens intensjon og universitetenes praksis fremstår dette som et forsømt område, men en oppgave universitetet ikke kan eller bør unndra seg. I sin strategiske plan skiller Forskningsrådet mellom tre hovedtyper av forskningsformidling:

• Forskerrettet forskningsformidling er den innarbeidede vitenskapelige publiseringen;
• Brukerrettet forskningsformidling retter seg mot avgrensede grupper som har spesielle kunnskaps- eller teknologibehov;
• Allmennrettet forskningsformidling retter seg mot det brede publikum, mot allmennheten.

I tråd med Langvatnutvalgets innstilling vil Formidlingsutvalget prioritere å arbeide med denne siste typen, den allmennrettede formidlingen av forskning og kunstnerisk virksomhet.

Ansvaret for å formidle

Universitetsloven sidestiller forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Ansvaret for å drive formidling - og etter utvalgets oppfatning alle former for formidling - påhviler både institusjonen som helhet og hver enkelt vitenskapelig eller kunstnerisk ansatt. Institusjonens politiske og administrative ledelse har et klart ansvar for å legge til rette for forskningsformidling, og for å følge opp og kvalitetssikre arbeidet. Dette gjelder i prinsippet alle nivåer i organisasjonen. Nøkkelaktøren i forskningsformidlingen er likevel den faglig ansatte, den som utfører forskningen eller den kunstneriske virksomheten. Særlig med hensyn til allmennrettet formidling er det nødvendig å understreke det individuelle ansvaret de ansatte har. Erfaringsmessig kommer den allmennrettede forskningsformidlingen lett i annen rekke i en presset arbeidssituasjon. Det er mange grunner til dette. I den akademiske verden er det først og fremst vitenskapelig, forskerrettet publisering som gir status og virker meritterende for karrieren. Det kan også være slik at allmennrettet formidling oppleves som vanskelig, som en sjanger vitenskapsfolk flest har lite trening i og erfaring med. Noen forskere kan også ha en skeptisk holdning til det å fremstille forskning i massemedia. Dersom den allmennrettede forskningsformidlingen skal styrkes, er det nødvendig å utvikle strategier for og sette inn tiltak på alle disse problemområdene.

Målgrupper og aktører

Målgrupper

"Det brede publikum" er ingen ensartet målgruppe. Fellesnevneren er at det dreier seg om mennesker som vanligvis ikke er direkte brukere av forskning, men som likevel kan ha behov for eller nytte av kunnskap om forskningen selv og dens resultater. Forskningsrådet trekker frem tre målgrupper som er spesielt interessante for allmennrettet forskningformidling: barn og unge, lærere i skoleverket og journalister. Formidlingsutvalget ved NTNU er enig i denne prioriteringen, men vil også understreke nødvendigheten av å drive bred formidling, for eksempel gjennom å stimulere til at forskerne selv benytter massemedia som kanaler for formidling og at kunstnere bruker nye formidlingsformer.

Hovedaktørene: de vitenskapelig ansatte

Det samlede informasjons- og formidlingsfeltet har mange aktører med ulike roller. Formidlingsutvalget vil først og fremst rette søkelyset mot de vitenskapelig ansatte, som både sitter med kunnskap som skal formidles, og med et hovedansvar for å gjøre det. Det blir da viktig å utvikle strategier og tiltak som motiverer og dyktiggjør de ansatte til å drive allmennrettet forskningsformidling. Det innebærer samtidig at NTNU må skape gode rammebetingelser for formidling, ikke minst et støtteapparat for forskningsformidling.

Støtteapparatet

NTNU har i dag ikke noen helhetlig og tydelig organisasjon for forskningsformidling. Det er ikke nødvendigvis slik at å etablere et eget "kompetansesenter" eller en "formidlingsseksjon" er det mest effektive virkemidlet. Likevel er det grunn til å vurdere måter å organisere og koordinere kompetansen på ved NTNU, slik at forskningsformidlingen støttes på best mulig måte. For eksempel vil Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst opprette en tredjedels stilling øremerket for formidling og informasjon. HF-fakultetet i Oslo ansatt en egen formidlingskonsulent. KULT-programmet i Forskningsrådet hadde gode erfaringer med å benytte en formidlingskoordinator. NTNU har fagmiljøer med et utvidet ansvar for og en tilsvarende kompetanse på formidling. Vitenskapsmuseet har en spesifikk formidlingsoppgave i forhold til allmennheten. For de estetiske fagmiljøene, ikke minst Musikkonservatoriet og Kunstakademiet, er allmennrettet formidling en integrert del av den faglige virksomheten. Det er viktig at NTNU forsøker å utnytte formidlingskompetansen i disse miljøene til beste for hele institusjonen. Studentene er allerede i dag aktive innenfor flere typer formidling, og er en ressurs som universitetet kan og bør utnytte bedre.

Også administrative enheter har en rolle å spille. Informasjonsavdelingen er den instans som har den mest omfattende produksjon og distribusjon av populærvitenskapelig forskningsstoff fra NTNU gjennom mediene, rettet mot et bredt publikum. Gjennom kontakt med fagmiljøer og enkeltforskere ved NTNU, kursvirksomhet og forbindelser til de fleste større, allmennrettede medier i Norge, har medarbeiderne betydelig innsikt i å formidle hvordan populærvitenskapelig stoff skal presenteres og hvordan stoffet vurderes i redaksjonene. Biblioteket er også en viktig medspiller for å dokumentere og presentere resultater fra forskningsfeltene.

Samarbeid med andre institusjoner kan også støtte opp om formidlingsvirksomheten. NTNU har et samarbeid med Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab om prosjektet "Byen, elven og kunnskapen", som det er naturlig å bygge videre på. Gjennom "Nettverk for kunst og estetikk" har NTNU et fruktbart forum for samarbeid med Trondheims kulturinstitusjoner. Vitensenteret i Trondheim støttes av NTNU, bl.a. med tanke på å interessere det yngre publikum for vitenskap og forskning.

Utfordringene

Kunnskapsformidling

Det er allment erkjent at forskningsbasert kunnskap får en stadig viktigere rolle i samfunnets kulturelle, sosiale og økonomiske utvikling. Det generelle utdanningsnivået i samfunnet stiger, og kravene til avansert kunnskap og kompetanse øker. I takt med denne utviklingen øker også behovet for kunnskapsformidling mellom forskningsinstitusjonene og samfunnet for øvrig. Det er en utfordring for universitetet både å øke omfanget av den allmennrettede forskningsformidlingen, og å sørge for at den kunnskapen som formidles er relevant og har høy kvalitet. I en verden der folks tilgang til informasjon øker dramatisk uten at mulighetene til kritisk etterprøving blir tilsvarende bedre, er det også en utfordring å utvikle etiske normer for kunnskapsformidlingen.

Legitimering av forskning

Universitetene opplever økende krav fra myndigheter og oppdragsgivere med hensyn til å redegjøre for sin ressursbruk og dokumentere hvordan forskningsresultatene formidles. Det økende kunnskapsnivået i samfunnet gir også større muligheter til innsyn i universitetenes faglige virksomhet. En voksende oppmerksomhet omkring vitenskapens metoder og resultater fører til at det stilles kritiske spørsmål ved forskningen. Dette er positivt for universitetet, men det krever også en større bevissthet omkring behovet for å legitimere forskningen og å forsvare dens uavhengighet. Allmennrettet forskningsformidling er et viktig virkemiddel i så måte. NTNU har med sin teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil en spesiell utfordring i å skape forståelse for teknologisk forskning og utvikling, som i de siste tiårene har tapt mye av sin status og sitt generelt positive omdømme i samfunnet. Å legge større vekt på legitimering av forskning gjennom formidling, er imidlertid en utfordring for alle deler av universitetet, i en situasjon der offentlige bevilgninger til institusjonen stadig reduseres.

Formidlingens status

Det synes klart at allmennrettet forskningsformidling ikke er prioritert høyt nok. Folks holdninger er vanskelig å endre på kort sikt, men det er en hovedutfordring å snu negative oppfatninger av populærvitenskapelig virksomhet og allmennrettet formidlingsvirksomhet. Dette kan bare skje gjennom en kombinasjon av å stille krav til formidling og å stimulere aktivt til slik virksomhet.

Forskningsrådets oppfordring til universitetet

I "Nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling" gir Forskningsrådet et forslag til arbeidsdeling mellom institusjonene. Oppfordringen til universitetet er å sette av ressurser og lage strategier for allmennrettet forskningsformidling;

• trekke inn formidlingskompetanse som kriterium for ansettelse i fast stilling;
• lage tilbud til ansatte om skolering i forskningsformidling;
• se slik skolering som en naturlig del av forskerutdanningen;
• bidra til etablering av "science centres".

Mål

Innledning

Allmennrettet forskningsformidling har som formål å styrke allmennhetens interesse for og kunnskap om forskningens metoder og resultater. På denne måten kan formidlingen skape større forståelse i samfunnet for forskningens bidrag til demokrati, økonomi, velferd og kultur. Samtidig innebærer formidlingsprosessen en dialog mellom universitetet og samfunnet omkring som er viktig og positiv i universitetets egen utvikling. Formidlingsutvalget ser allmennrettet forskningsformidling som en av universitetets primære oppgaver, på linje med andre former for formidling. I dette inngår også kunstnerisk formidling rettet mot allmennheten. Det er et klart behov for å styrke denne virksomheten ved NTNU, både kvantitativt og kvalitativt, og såvel institusjonen som den enkelte ansatte har et ansvar for å bidra til dette. Utvalget vil aktivt støtte opp under de ansattes formidlingsaktivitet med de virkemidlene som står til disposisjon, og arbeide for at den blir tilført større ressurser. Videre vil utvalget arbeide for å heve den allmennrettede forskningsformidlingens status på alle nivåer i organisasjonen. Det er for eksempel positivt hvis doktorgradsstudenter og viderekomne studenter kan drive allmennrettet forskningsformidling.

Hovedmål

Formidlingsutvalget vil styrke den allmennrettede forskningsformidlingen ved NTNU, både i omfang, status og kvalitet.

Delmål

Formidlingsutvalget vil

• øke omfanget av allmennrettet forskningsformidling, innenfor hele spekteret av formidlingskanaler;
• arbeide for å tilføre allmennrettet forskningsformidling økte ressurser;
• bidra til å bygge opp et kompetent støtteapparat for allmennrettet forskningformidling;
• arbeide for at formidlingskompetanse blir et tellende kriterium ved ansettelse i fast vitenskapelig stilling;
• arbeide for at allmennrettet formidling innarbeides i NTNUs forskningsprogrammer og

-prosjekter.

Strategier og tiltak

Formidlingsutvalget anbefaler tre hovedstrategier for å nå målene:

• motivere og dyktiggjøre ansatte og viderekomne studenter for å drive allmennrettet formidling;
• etablere et faglig og teknisk støtteapparat for forskningsformidling;
• heve den allmennrettede forskningsformidlingens status ved universitetet.

Nedenfor vil utvalget utdype disse tre strategiene, og foreslå konkrete tiltak på kort og lang sikt som støtter opp om dem.

Strategi 1: Motivere og dyktiggjøre

Nøkkelaktørene i forskningsformidlingen er de faglig ansatte selv, og en hovedinnsats må rettes inn mot å motivere og dyktiggjøre dem til å drive allmennrettet formidling. Det er for det første et behov for bevisstgjøring om det ansvaret de ansatte faktisk har. Fakultetene og instituttene må bidra til en slik bevisstgjøring gjennom informasjon til og oppfølging av de ansatte. Det er imidlertid viktig at allmennrettet formidling ikke fremstår som en oppgave som kommer i tillegg til, men heller som en integrert del av forskningsprosessen eller det kunstneriske utviklingsarbeidet. En individuell motivasjonsfaktor kan være premiering, slik at den enkelte ansatte faktisk får uttelling for å prioritere allmennrettet formidling. Formidlingsutvalget vil vurdere forskjellige former for premiering og støtte.

Motivasjon henger sammen med evnen til å formidle forskning til et bredt publikum. Talent spiller åpenbart en stor rolle, men de fleste kan lære å bli bedre som formidlere. Opplæring i allmennrettet forskningsformidling inngår i noen av NTNUs doktorgradsprogrammer, men ikke i alle. Både ansatte og viderekomne studenter, ikke bare forskerrekrutter, bør få tilbud om opplæring i formidling, på samme måte som det eksisterer krav til og kurs innenfor universitetspedagogikk. Formidlingsutvalget vil drøfte hvordan NTNU kan bidra til dyktiggjøring på dette feltet.

Aktuelle tiltak:

• Fagmiljøer som dokumenterer at de prioriterer allmennrettet formidling, gis insentivmidler som kan disponeres av fagmiljøene og de ansatte.
• Det utvikles kurs- og seminartilbud innenfor forskningsformidling.
• Det bør kunne gis støtte til ansatte som holder populærvitenskapelige foredrag på fritiden.
• Formidlingsutvalget etablerer en økonomisk støtteordning for allmennrettede formidlingstiltak.
• Det opprettes en årlig individuell pris for fremragende forskningsformidling.

Strategi 2: Etablere støtteapparat for formidling

Mange forskere har beskjedne kunnskaper om hvordan massemedia arbeider, eller har kanskje negative erfaringer med medienes behandling av forskningsstoff. Noen finner det for tidkrevende og komplisert å følge hele prosessen fra idé til publisering, og nøler av den grunn. Andre igjen er i utgangspunktet positive til å formidle forskningsstoff gjennom media, men trenger bistand til å utvikle og gjennomføre ideer. Formidlingsutvalget mener derfor det er behov for et faglig og teknisk støtteapparat for de ansatte som ønsker å drive allmennrettet formidling. Aktørene i støtteapparatet bør være nettverksorienterte og ha størst mulig nærhet til fagmiljøene.

Aktuelle tiltak:

• Etablere en prøveordning med en faglig kyndig formidlingskonsulent ved ett eller flere fakulteter.
• Etablere et kompetansenettverk for forskningsformidling i massemedia, med deltakere fra NTNU, presse og kringkasting.
• Gjennomføre pilotprosjekter ved utvalgte institutter i forskningsformidling via Internett/Verdensveven.
• Gjennomføre prøveprosjekt med "faktaark" eller "forskningsbulletiner".
• Gjennomføre kontaktmøter og seminarer for presse og utvalgte fagmiljøer, med sikte på å bygge opp tillit og kontakt mellom forskere og journalister.
• Engasjere seniorer ved NTNU som formidlere og "støttekontakter".
• Utarbeide et veiledningshefte for allmennrettet forskningsformidling.

Strategi 3: Heve statusen til allmennrettet forskningsformidling

Formidlingsutvalget vil arbeide for å heve statusen til allmennrettet forskningsformidling i forhold til tradisjonell vitenskapelig publisering. Dokumentert kompetanse i allmennrettet formidling må telle som meritterende element i forbindelse med ansettelser og stillingsopprykk. Fakulteter og institutter må innarbeide formidlingsvirksomhet i sine planer og ressursregnskaper. Det må stilles krav til at forskningsprosjekter og -programmer som mottar støtte fra NTNU inneholder konkrete planer for allmennrettet formidling. På lengre sikt må opplæring i slik formidling inngå i alle forskerutdanningsprogrammer ved NTNU. Aktuelle tiltak:

Fakulteter og institutter oppfordres til å innarbeide mål for allmennrettet forskningsformidling i sine virksomhetsplaner og budsjetter, og synliggjøre virksomheten i sine ressursregnskaper.

Det utarbeides forslag til regler for vurdering av formidlingskompetanse i forbindelse med ansettelser og opprykk i vitenskapelige og kunstneriske stillinger.

Det lages forslag til standardtekst og prosedyrer for krav til allmennrettet forskningsformidling i NTNU-støttede forskningsprosjekter og -programmer.

Det startes et utredningsarbeid med sikte på å integrere opplæring/trening i allmennrettet forskningsformidling i alle NTNUs doktorgradsprogrammer.