NTNU ble opprettet i 1996 etter en sammenslåing av Norges Tekniske Høgskole (NTH), Den Allmennvitenskapelige Høgskolen (AVH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet.
I 1760 ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab stiftet , og Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket stammer herfra. Ingeniørutdanningen i Trondheim begynte med Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. I 1910 åpnet NTH, og tolv år senere kom Norges Lærerhøgskole (senere AVH). NTNUs eldste fagmiljø, Bergteknikk, kan føre sin historie tilbake til Bergseminaret som åpnet på Kongsberg i 1757.
I 1968 ble Universitetet i Trondheim (UNIT) opprettet, som en administrativ overbygning over NTH, Lærerhøgskolen, og museet og biblioteket ved Videnskabsselskabet. Høyskolene og museet fortsatte å fungere som relativt autonome institusjoner, fram til vedtaket om NTNU i 1995.
1757
Det Kongelige Norske Bergseminarium åpner på Kongsberg.
Landets eldste vitenskapsselskap feirer sitt 250-års jubileum i 2010. De tre stifterne – biskop Gunnerus, rektor Schøning og historiker Suhm – var lærde og fremsynte menn. De samlet og studerte dyr og planter og historiske gjenstander, og utga skrifter som gjorde Trondheim til et vitenskapelig sentrum i kongeriket Danmark-Norge.
DKNVS’ bibliotek – i dag Gunnerus-biblioteket – er Norges eldste bibliotek. I 1768 ansatte DKNVS en bibliotekar for å ta vare på selskapets bok-samling. Samlingen bestod dette året av 500 bind.
1811
Det Kongelige Fredriks Universitet etableres i Christiania.
1813
Bergseminaret flyttes til Universitetet i Chistiania.
1833
Første forslag om et norsk polyteknisk institutt .
Et forslag utarbeidet av professorene J.J. Keyser, Gregers Fougner Lundh, Chr. Hansteen og lektor Keilhau ved Universitetet i Christiania, fremmes for Stortinget av Christiania-representanten Hermann Foss. Forslaget reises flere ganger uten at det realiseres.
Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) åpnet sine porter som den første høyere tekniske skole i Norge i 1870. Fram til nedleggelsen i 1916 stod TTL for den fremste teknisk-teoretiske utdannelsen i landet. Læreanstalten sto fadder for det som i dag er Trondheims to store utdannings-institusjoner: HiST og NTNU.
Allerede i 1833 la offiser og stortingsmann Herman Foss frem forslaget om en «Technisk Skole» i Norge, men vedtaket om en opprettelse kom i Stortinget først 31.mai i 1900.
"Denne sten indmuredes 22. juni 1906, Haakon VIIs kroningsdag."
Minnesteinen ble plassert i muren til Hovedbygningen så høyt som byggearbeidet da hadde kommet.
1908
Bergseminaret vedtas flyttet til den tekniske høyskolen i Trondheim.
1909
NTHs første professorer ansettes.
I 1909 ble de fire første professorene ved NTH: Adolf Wilhelm Joseph Watzinger (varmekraftmaskiner), Sem Sæland (fysikk), Ole Sivert Bragstad (elektroteknikk) og Peder Farup (uorganisk kjemi).
Studentersamfundet i Trondhjem ble stiftet 22. september 1910. 1. oktober 1929 flyttet Studentersamfundet fra Prinsen Gate og tok i bruk den nye bygningen i Elgesetergate 1. Se film fra byggingen av Studentsamfundet.
1921
Tapir blir stiftet.
Studenter og ansatte på NTH etablerer sitt eget utsalg av skrivesaker og rekvisita.
1922
Norges Lærerhøgskole (NLHT) etableres på Lade gård. Også omtalt som Den pedagogiske høgskole i Trondheim.
Skolen ble opprettet ved stortingsvedtak 1. juni 1922 og ga eksamensfri videreutdanning for folkeskolelærere. Fagkretsen bestod av historie, pedagogikk og norsk. I tillegg ble det gitt undervisning i realfag av lærere fra Norges Tekniske høgskole og Vitenskapsmuseet. Elevtallet var begrenset til 60 studenter, på grunn av størrelsen på skolestuen på Lade Gård.
Professor Johan P. Holtsmark demonstrerer Van de Graaff-generatoren.
11. mai 1936 holdt professor i fysikk Johan Peter Holtsmark et foredrag for DKNVS der han demonstrerte NTHs nylig ferdigstilte Van de Graaff-generator. Generatoren ble bygget i perioden 1934–1937, og var da den første kjerne-fysiske partikkel-akseleratoren i Norden.
Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt A/S, Marintek, driver forskning og utviklingsarbeid på sentrale felt innen marin virksomhet. Fra 1972–85 het det Norges Skipsforskningsinstitutt, som ble etablert etter en sammenslåing av Skipsmodelltanken/NTH (1939) og Skipsteknisk Forskningsinstitutt (1951). Marintek er et selskap i SINTEF-gruppen.
1948
SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) blir etablert.
Stortinget vedtar en lov som skal sikre studentenes velferd: «Lov om studentsamskipnader».
1949
Sivilingeniørtittelen ble innført som beskyttet yrkestittel.
SINTEF (Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved NTH ) ble opprinnelig etablert for å være NTHs forlengede arm mot industrien. Professorer ved NTH så muligheter for å bygge opp en oppdragsforskningsvirksomhet, og benyttet SINTEF som instrument. SINTEF hadde sin kraftigste vekstperiode på 1970-tallet og store nasjonale laboratorier som Havlaboratoriet og Flerfaselaboratoriet så dagens lys på denne tiden.
NLHTs lokaler på Lade gård var opprinnelig ment som en provisorisk løsning, men Lærerhøgskolen ble værende her fram til 1960. På Rosenborg kunne NLHT øke opptaket, og i praksis var dette en overgang til universitetsstudier (grunn- og mellomfag ble opprettet).
Kjemiavdelingen var av de første som fikk nye bygg i forbindelse med den storstilte utvidelsen av NTH etter andre verdenskrig. De andre byggene stod ferdig i 1967 (nr. III), 1954 (nr. I), 1955 (nr. II), 1957 (nr. V), 1958 (forsøkshallen) og 1962 (mellombygg nr. IV).
På 1950-tallet startet en storstilt utvidelse av Lærerhøgskolen (NLHT), og det ble gradvis innført grunnfags-, mellomfags- og til sist hovedfagsundervisning i humaniora, samfunnsfag og realfag. NLHT, fra 1984 kalt Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) gikk så i 1968 inn i Universitetet i Trondheim (UNIT) som en autonom høgskole på linje med Norges tekniske høyskole (NTH). UNIT ble altså opprettet som en felles overbygging for NTH, NLHT og VM (Intermimstyret). Stortingets hensikt om en integrering av disse institusjonene ble imidlertid i liten grad fulgt opp og NTH og NLHT beholdt en stor grad av selvstyre.
1972
BIBSYS-prosjektet settes i gang
1973
Trøndelag musikkonservatorium opprettes
Trøndelag musikkonservatorium ble etablert som en deling av Trondhjems musikkskole av 1911 i en kommunal musikkskole og et konservatorium som staten måtte ta økonomisk ansvar for på 1980-tallet.
1974
Avdeling for medisin (senere Det medisinske fakultet, DMF) opprettes
1978
Universitetssenteret på Dragvoll åpnes
I 1978 flyttet NLHT til 1. utbyggingstrinn på Dragvoll. Bygget var det første fysiske, bygningsmessige uttrykk for Universitetet i Trondheim. Dette er et ikonisk bygg som er internasjonalt kjent og har fått mange etterfølgere, også i Trondheim (Royal Garden Hotel, Nye Elektro osv.) Arkitekt: Henning Larsen.
1979
Kunstakademiet i Trondheim (KiT) opprettes
1979
Den berømte "jazzlinja" ble opprettet
1984
Lærerhøgskolen bytter navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH)
AVH går over til fakultetsstruktur på linje med UiO og UiB.
