Om helseskader og avhengighet ved tobakksbruk. Med kommentarer til Robert Lund-saken

Abstract

Tobakksepidemien har vært kalt den største epidemien i vår tid. Den deler praktisk talt befolkningen i to med

hensyn til forebyggende så vel som behandlende helsearbeid. Tobakk, særlig aktiv røyking, representerer en

formidabel risikoøkning for en rekke sykdommer, både alene og sammen med andre risikofaktorer eller

sykdomsdisposisjoner.

Det begynner etter hvert å gå opp for dem som driver tobakksforebyggende arbeid, og for befolkningen

ellers, at tobakk ikke bare inneholder helseskadelige stoffer, men også er sterkt avhengighetsskapende. Disse

to effektene er knyttet til forskjellige stoffer i tobakken, og de opptrer med stor avstand i tid. Som pedagogisk

virkemiddel gjør kunnskapen om nikotinets raskt inntredende avhengighetsskapende effekt kanskje større

inntrykk enn de helseskadelige effektene som inntrer flere tiår senere. Økt kunnskap om nikotinets avhengighetsskapende

effekt kan bli den viktigste motivasjonsfaktor for å forhindre at ungdom begynner med tobakk

og kan få foreldregenerasjonen til å ta større ansvar for den sosiale arv den bringer videre.

Som et foreløpig siste kapittel i røykeepidemiens historie, har vi nå også fått erstatningssaker mot tobakksindustrien

hit til landet. Disse sakene vil kunne ha en bevisstgjørende effekt gjennom media, men det fordrer

ryddige problemstillinger og konsistent begrepsbruk.

Den statistiske og biologiske sammenheng mellom eksponering for et kreftfremkallende stoff og tumortype

er grunnleggende i kreftepidemiologien. I motsetning til rulletobakk, er ferdigsigaretter underlagt begrensninger

i tjære- og nikotininnhold og har i hemmelighet vært manipulert kjemisk for å øke den avhengighetsskapende

effekten av nikotin. Robert Lund hadde røkt rulletobakk siden tjue års alder. I følge det som ble

fremført i retten, hadde han en tumortype (adenokarsinom) som er lite karakteristisk for eksponering for "ren"

tobakk (tjære). Det forelå heller ingen yrkeseksponering for andre stoffer. Saksøkte, Tiedemanns Tobakksfabrik,

aksepterte likevel årsakssammenheng mellom Lunds røykekarriere og hans helseskade. Saksøkte fikk

dermed en prøvesak mot seg som var uegnet til å belyse industriens hemmelighold av potensielt kreftfremkallende

tilsetningsstoffer og kunne spille saken over til å bli et spørsmål om moral hos våre myndigheter og

hos brukeren selv. Dommen ga industrien medhold. Saken er anket, og flere saker er på trappene til tross for at

Tiedemanns Tobakksfabrik krevde millionbeløp fra boet etter Lund til dekning av sine saksomkostninger.