Osteoporose – risikofaktor eller sykdom? Definisjon, utbredelse, årsaker, diagnostisering og forebyggende tiltak

Abstract

SAMMENDRAG

Vi vet foreløpig lite om utbredelsen av osteoporose i Norge – dvs. bentetthet (BMD) minst 2,5 standardavvik

under gjennomsnittet for unge kvinner. Vi vet heller ikke om det har vært noen økning de siste 10-årene.

Denne artikkelen gir en oversikten over emnet osteoporose – med vekt på risikofaktorer og forebyggende

tiltak, og drøfter WHOs definisjon av osteoporose. I henhold til denne er osteoporose

både en risikofaktor for

brudd –

og en betegnelse på en tilstand som forutsetter minst ett brudd (etablert osteoporose). Definisjonen

innebærer at diagnosen osteoporose avhenger av det normalmaterialet man sammenliker med, og medfører at

en meget stor andel av norske kvinner over 70 år vil få diagnosen osteoporose. En slik medikalisering vil

kunne føre til hyppige legekontroller, angst og lavere fysisk aktivitet av redsel for å falle. Osteoporose er

asymptomatisk før man har fått brudd, og har ingen automatiske behandlingsmessige konsekvenser. Man kan

likevel frykte at WHOs definisjon vil tvinge frem krav om medikamentell

forebyggende behandling. Dette er

problematisk fordi det er stor overlapping i bentetthet mellom de som får brudd og de som ikke får. Måling av

BMD er imidlertid den beste metoden vi i dag har for å forutsi brudd – og er like god som blodtrykksmåling er

til å forutsi slag. For å vurdere individuell risiko, bør imidlertid flere risikofaktorer for brudd kombineres. De

viktigste risikofaktorene for lav bentetthet er: lav kroppsvekt/lav relativ vekt, vektreduksjon, lavt inntak av

kalsium/D-vitamin, røyking, tidlig menopause, inaktivitet, høyt alkoholkonsum og genetiske faktorer. Tiltak

med fokus på noen av disse har vist positiv effekt på BMD.

Søgaard AJ.

Osteoporosis – risk factor or disease? Definition, distribution, aetiology, diagnosis and

ENGLISH SUMMARY

At present we do not know the distribution of osteoporosis in the Norwegian population – i.e. bone mineral

density (BMD) below 2.5 standard deviations of the mean of young females. Nor do we know whether or not

there has been any increase in the prevalence of osteoporosis the last decades. This paper reviews research

about osteoporosis – focusing on risk factors and preventive measures, and discusses the WHO definition of

osteoporosis. Osteoporosis is, in accordance to this definition,

both a risk factor for fracture and the notion of a

condition which presuppose a fracture (established osteoporosis). The definition implies that the diagnosis of

osteoporosis depend upon the material of reference we compare with, and entail that a large majority of

women above 70 years of age will have osteoporosis. This medicalization may lead to more frequent visits to

physicians for control, more anxiety and less frequent physical activity because of fear of falling. Osteoporosis

does not cause pain or loss of function before a fracture has occurred, and the diagnosis is not meant to initiate

therapy. Nevertheless we worry that the diagnosis may have its own momentum in that direction, and enforce

demands for more medicine for the purpose of prevention. This is problematic because there is a large overlap

in BMD between those who will have a future fracture – and those who will not. However, measuring BMD is

the best single method to predict future fracture, and is just as good as a measure of blood pressure is to predict

stroke. To assess individual risk, one should, however, use more than one fracture risk factor. The most

important risk factors for low BMD are: low weight/low body mass index, weight reduction, low intake of

calcium/vitamin-D, smoking, early menopause, inactivity, high alcohol consumption and genetic factors.

Interventions focusing on some of these factors have been effective in increasing/not reducing BMD.

Nor J Epidemiol 1999; 9 (2): 165-172

prevention.