Ekteskapelig status, risikofaktorer og dødelighet av hjerte-karsykdommer og alle årsaker: En 18 års dødelighetsoppfølging av 28 170 menn og 26 235 kvinner i Finnmark, Oppland og Sogn og Fjordane

Authors

  • Randi M. Selmer

DOI:

https://doi.org/10.5324/nje.v7i2.409

Abstract

 

SAMMENDRAG

Betydningen av ekteskapelig status for risikofaktorer og dødelighet av hjerte-karsykdommer og alle årsaker

har blitt studert hos menn og kvinner som var 35-49 år ved innkalling til hjerte-karundersøkelse. Andelen

som mottok uførepensjon, var høyere blant ugifte enn gifte. Etter eksklusjon av uførepensjonerte og hjertekarsyke

var systolisk og diastolisk blodtrykk høyere hos ugifte enn gifte, både for menn og kvinner. Andel

dagligrøykere var klart høyest blant skilte/separerte. Gifte menn var mest fysisk aktive i fritiden. Justert for

alder, dagligrøyking, diastolisk blodtrykk, serum totalkolesterol, kroppshøyde, kroppsmasseindeks og

fysisk aktivitet i fritiden, hadde ugifte og skilte/separerte menn en relativ risiko for totaldød i forhold til

gifte på henholdsvis 1,32 (95% konfidensintervall (KI): 1,17–1,49) og 1,46 (KI: 1,08–1,95). Ugifte kvinner

hadde en justert relativ risiko i forhold til gifte kvinner på 1,32 (KI: 1,01–1,73). Ugifte menn hadde høyere

dødelighet av hjerneslag enn gifte menn, med en justert relativ risiko på 1,72 (KI: 1,02–2,89). Ugifte menn

hadde ingen signifikant overdødelighet av koronar hjertesykdom i forhold til gifte menn etter justering,

men for alle hjerte-karsykdommer samlet, hadde ugifte menn en justert relativ risiko på 1,28 (KI:

1,07–1,53) i forhold til gifte.

Selmer RM.

 

Marital status, risk factors and total and cardiovascular mortality. An 18-year follow-up

study of 28,170 men and 26,235 women in three Norwegian counties.

Nor J Epidemiol

 

ENGLISH SUMMARY

The relationship between marital status, risk factors and total and cardiovascular mortality has been studied

in a total of 28,170 men and 26,235 women who, at the age of 35-49 years were invited to the first

cardiovascular screening in Finnmark (1974-75), Sogn og Fjordane (1975-76) and Oppland (1976-78). A

higher percentage of unmarried than married men and women received disability pensions. After excluding

people receiving disability pensions and people with known cardiovascular disease at screening, systolic

blood pressure was 6 mm higher in unmarried than in married men and 4 mm higher in unmarried than in

married women. For diastolic blood pressure the differences were 3 mm in men and 2 mm in women. The

percentage of men who smoked daily was highest amongst those divorced/separated (70%) and lowest

amongst the married men (52%). The percentage of female daily smokers was highest amongst

divorced/separated women (60%) and lowest amongst the unmarried (31%). Married men were more often

than other groups physically active during leisure. Unmarried and divorced/separated men had higher total

mortality than married men after adjusting for age, daily smoking (yes/no), diastolic blood pressure, serum

total cholesterol, body height, body mass index and physical activity during leisure (coded 1-4) with a

relative risk of RR = 1.32 (95% confidence interval (CI) 1.17–1.49) in unmarried men and RR = 1.46 (CI:

1.08–1.95) in those divorced/separated. Unmarried women had an adjusted relative risk of total mortality

versus married women of 1.32 (95% CI: 1.01–1.73). Unmarried men had an adjusted relative risk of death

from cerebrovascular diseases versus married men of 1.72 (95% CI: 1.02–2.89). After adjustment there

was no significant excess mortality from coronary heart disease in unmarried versus married men, but

unmarried men had an adjusted relative risk of death from all cardiovascular causes of 1.28 (95% CI:

1.07–1.53) versus married men.

1997; 7 (2): 213-219.

Downloads

Download data is not yet available.

Downloads

Published

2009-10-26

How to Cite

Selmer, R. M. (2009). Ekteskapelig status, risikofaktorer og dødelighet av hjerte-karsykdommer og alle årsaker: En 18 års dødelighetsoppfølging av 28 170 menn og 26 235 kvinner i Finnmark, Oppland og Sogn og Fjordane. Norsk Epidemiologi, 7(2). https://doi.org/10.5324/nje.v7i2.409