Legemiddelbivirkninger – forekomst og vurdering av årsakssammenhenger.

Tone Westergren, Hanne Stenberg-Nilsen

Abstract


En gjennomgang av spontanrapportene fra den norske bivirkningsdatabasen viser en betydelig geografisk variasjon når det gjelder innrapportering av bivirkninger. I Norge blir disse meldingene evaluert ved RELIS (Regionale legemiddelinformasjonssentre) av tverrfaglige team bestående av leger og farmasøyter. Bivirkningsarbeidet ved RELIS gjøres på oppdrag fra Statens legemiddelverk, som har det overordnede ansvar for legemiddelovervåkningen i Norge. Vurderingene baseres på kjent risikoprofil for mistenkte legemidler, indikasjon, dosering, tidsmessig sammenheng mellom reaksjon og medikamentinntak, effekt av seponering og eventuelle andre risikofaktorer. 3345 legemiddel/bivirkningskombinasjoner ble vurdert på bakgrunn av 1408 rapporter i 2006. De fleste mistenkte bivirkningene ble klassifisert som mulige, ettersom andre faktorer også kunne ha spilt en rolle. Få bivirkninger ble klassifisert som sikre. Informasjon om bivirkninger i litteratur og databaser er i flere tilfeller preget av manglende homogenitet, tilfeldige sammentreff i tid, manglende data og lite vurdering av sammenhengen mellom reaksjonen og medisinbruken. Kliniske studier har begrenset mulighet til å påvise annet enn de vanligste bivirkningene. Det kan ta år etter markedsføring å fastslå sammenhengen med mer sjeldne bivirkninger. Frekvenstabeller for bivirkninger er anslag basert på et begrenset antall pasienter, spesielt for nye legemidler. Evaluering av bivirkningsrapporter fra helsepersonell kan avdekke mangel på lett tilgjengelig informasjon og bidra til ny kunnskap om et legemiddels bivirkningsprofil

Full Text:

PDF


DOI: http://dx.doi.org/10.5324/nje.v18i2.26

Creative Commons License
This work is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.