Nåværende norske rutiner for innsamling av data innen kariesepidemiologi blant barn/unge – holder rutinene fortsatt mål?

Abstract

KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) utgjør et nasjonalt informasjonssystem som gir opplysninger om kommunal og fylkeskommunal virksomhet, også når det gjelder tannhelsetjenestens virksomhet. Hovedmålet med denne artikkelen er å evaluere nytteverdien av KOSTRA-data som de per i dag innrapporteres, det vil si om de harmonerer med moderne behandlingsfilosofi av sykdommen karies og lavere kariesprevalens, samt bidrar som redskap i det tannhelsefremmende arbeid. Som delmål vil vi kritisk vurdere hvordan kariesdata blir innrapportert til KOSTRA og der blir presentert, samt diskutere videreutvikling av denne innrapporteringen. Vi fant at nåværende KOSTRA-rutiner bør endres og arbeidsmetoder oppdateres i samsvar med moderne syn på kariesforebyggelse og terapi. Det å inkludere emaljelesjoner i KOSTRArapportene og overvåke kariesutviklingen fra tidlig alder, er essensielt hvis planlegging av tannhelsetjenesten for barn og ungdom skal kunne gjennomføres på en optimal måte. Videre bør man gå over fra aggregerte data til rapportering på individnivå, eventuelt fra statistisk tilfeldige utvalg og endring av klasseinndelingen i frekvensfordelinger. Dette for å kunne estimere SIC og tilpasse fordelingene til endret karieserfaring i nøkkelårskullene. Bruk av kalibrerte undersøkere vil være en stor gevinst med tanke på å heve kvaliteten på de data som blir innrapportert, både når det gjelder reliabilitet og validitet.

Skeie MS, Klock KS, Haugejorden O. Current Norwegian routines for collection of data on caries epidemiology among children and adolescents – are the routines still adequate? Nor J Epidemiol 2012; 22 (1): 59-68.

ENGLISH SUMMARY

KOSTRA (Community-State-Report) is a national information system providing data about activity at community and country level, as well as in the Public Dental Service (PDS). The main aim of this study is to assess the usefulness of the present KOSTRA data reporting system, i.e. if it is in accordance with modern treatment philosophy of dental caries, reduced caries prevalence and if it contributes as a dental health promotion tool. As a secondary aim to critically evaluate the way caries data are reported in KOSTRA and how the data are presented as well as discuss reporting improvements. Findings show that the existing KOSTRA routines should be changed and the procedures updated in accordance with the modern philosophy of caries prevention and therapy. It is considered important to include carious lesions in enamel in the KOSTRA reports, and from an early age, to monitor caries development, for the optimal planning of the Public Dental Service for children and adolescents. Furthermore, KOSTRA should, if possible, change from an aggregated to an individual reporting level, using statistical random samples. The standard class intervals of frequency distributions should be revised to facilitate estimation of SIC in order to allow for changed caries experience in key age groups. Calibrated examiners should be used to carry out the registration in order to improve data quality in terms of reliability and validity.