Medisinsk fødselsregister i yrkesepidemiologisk forskning

Abstract

Medisinsk fødselsregister (MFR) har både helseforskning og helseforvaltning som formål. Ved etableringen av MFR i 1967 fikk vi i Norge en unik mulighet til å studere fødselsutfall knyttet til yrket, over lang tid og i spesielt eksponerte grupper. Det er en styrke at MFR inneholder informasjon om alle fødte, men en ulempe at blant annet opplysninger om spontanaborter og ventetid til graviditet mangler. Tidligere yrkesepidemiologiske studier har vært gjennomført ved å koble MFR-data til yrkesdata fra andre kilder som yrkeskohorter, fagforeningslister, og offentlige registre som Landbrukstellinger og Folke- og boligtellinger.
Vi har gitt en oversikt over studier med fokus på definisjon av yrke- og yrkeseksponering. Vi avslutter med å se på utfordringer ved fremtidige yrkesepidemiologiske studier, muligheter for å øke kvalitet og validitet, samt å peke på fremtidsmuligheter som ligger i yrkesepidemiologi ved bruk av MFR. Vi fokuserer spesielt på kilder der yrkes- og yrkeseksponerings-data kan finnes, men også på studier der opplysninger om genetikk kobles mot arbeidsmiljø, samt studier med opplysninger fra bestemødrenes arbeidsmiljø. Til tross for problemer knyttet til slike studier, har vi i Norge gode muligheter til å gjennomføre dem siden norske overvåkningssystemer er i stadig utvikling og bioteknologisk kunnskap internasjonalt er økende. Dette i tillegg til et utstrakt samarbeid mellom de nordiske land, kan være veien å gå.

The aims of the Medical Birth Registry of Norway (MBR) are research as well as health management. By the establishment of MBR in 1967 we got a unique opportunity to study birth outcomes related to occupational exposure during a long time period and within groups. It is a virtue that MBR has registered information on all births, however, a disadvantage is that information on early spontaneous abortions and waiting time to pregnancy are missing. MBR data were linked to occupational data from other sources in published epidemiological studies related to occupation. Such sources are occupational cohorts, lists from labour unions and public registries as agricultural and horticultural censuses and population censuses. The former studies are reviewed, focusing on the definition of occupation and occupational exposure. We discuss challenges in future occupational epidemiological studies and point out some future challenges and ways to improve quality and validity. We have further emphasised on potentials in occupational epidemiology using MBR, as well as on sources where occupation and occupational exposures can be found, geneworking environment interaction studies and studies where we allow for grandmothers’ working environment as well. In spite of problems attached, in Norway we have the possibilities to carry out such studies due to expansion of Norwegian systems of surveillance, and since the knowledge in biotechnology internationally is growing. This, in addition to extensive co-operation between the Nordic countries may be a useful approach in future studies