REALiTETEN

Hjelp!

– hun teller oss

Dataene hennes handler om mennesker – ikke om olje eller valuta. Det gir arbeidet mening, synes Marianne Riksheim.

En optimal statistisk undersøkelse krever at identiske objekter blir utsatt for like behandlinger. Men – det går jo ikke an med mennesker.
– Det er nettopp det som er så spennende. Jeg liker å jobbe med utfordringer som har betydning for andre. Selve nytteverdien og anvendelsen av statistikken, gjerne med innslag av medisin og programmering, interesserer meg, sier Marianne, som nå er i sluttspurten av sin masteroppgave i statistikk hvor hun  har valgt en medisinsk problemstilling.

Statistikk med viktig bruksområde
Det er blitt mer og mer vanlig å samle inn store datamengder gjennom undersøkelser og intervju av pasienter. Disse dataene gir grunnlag for nye diagnoser og behandlinger, og det er nettopp slike tall Marianne ser nærmere på.
– Gjennom samarbeid med leger og helsepersonell, som har store, medisinske kunnskaper, kan mine ferdigheter innenfor statistikk og programmering være med på å bestemme hvilke behandlinger som fungerer best. Dette kan bidra til å redde liv.

Flygeleder...lærer...
Barndomsvennene ville nok få sjokk hvis de fikk høre at Marianne nå er i sluttspurten av sin mastergrad i statistikk, for hun var slett ingen typisk realfagsstudent.
– Jeg var ingen «streber», men tok fagene som de kom, og gjorde aldri mer enn hva som ble krevd, forteller Marianne, som egentlig hadde tenkt å bli flygeleder.
– Pappa er hobbypilot, og jeg har vært med på mange fascinerende turer oppe i skyene. Det var spesielt kommunikasjonen mellom pilot og fl ytårn som imponerte meg. Men dette studiet har en aldersgrense på 20 år ved opptak, så jeg måtte sette planene på vent.

Lønnsom ventetid
I mellomtiden oppdaget hun en liten «lærerspire» i seg selv, og begynte på lektorutdanning i realfag (LUR) ved NTNU. Interessen for matematikk og naturfag var til stede, men hun sluttet etter ett halvt år på grunn av for liten bakgrunn i fysikk fra videregående.
– Da søkte jeg overføring til bachelorprogram i matematiske fag, hvor jeg oppdaget studieretningen biomatematikk. Gnisten for statistikk var allerede tent, og veien gikk etter hvert mot medisinske utfordringer, smiler Marianne. Til høsten starter hun som forskningsassistent ved Avdeling for biostatistikk ved Universitetet i Oslo (UiO), en jobb hun fikk ved første forsøk.
– Jeg skal jobbe med alt fra forskningsprosjekter og undervisning, og blant annet være kursholder for leger og helsepersonell. Det er drømmejobben!

Bilde av Marianne Riksheim, bakgrunn i medisinsk statistikk ved NTNU, foto: Marianne Sjøholtstrand

STATISTIKKENS ULIKE «ANSIKTER»

Statistikk kan gi forskjellige resultater, avhengig av grunnlaget og bakgrunnen for undersøkelsen.

Om du tviler på et resultat, kan du for eksempel teste følgende:

  • Hvem er oppdragsgiver?
  • Er det brukt et «representativt utvalg» (en slags miniatyr av befolkningen når det gjelder kjønn, alder, bosted osv.)?
  • Er utvalget stort nok?
  • Hvorfor utføres undersøkelsen?
  • Er det penger, helse eller medienes oppmerksomhet som er målet?