Fra fysikk til medisin
Nesten ferdig med fjerdeåret ved fysikk på NTH kuttet Lars
Eilertsen (24) over tvert og begynte på medisin. Studieoppleggene er
så forskjellig som dag og natt og han finner styrke og svakhet ved
begge.
Tidligere NTH-student Lars Eilertsen stortrives på medisinerstudiet og har mye positivt å si om PBL-metoden.
Foto: Synnøve Ressem
Eilertsen begynte ved NTH med store forventninger. - Jeg valgte
fysikk fordi jeg hadde gode erfaringer med faget fra videregående
skole, forteller han. - Jeg syntes fysikk var spennende og hadde
forventninger om at studiet skulle være både filosofisk og
praktisk rettet. Jeg gledet meg til å trenge dypere inn i nye og
spennede teorier. Samtidig hadde jeg behov for å sette teorien i
praktiske sammenhenger. Jeg synes det er vanskelig å forstå teori
hvis jeg ikke skjønner hva den kan brukes til.
NTH-studiet ble en stor skuffelse. - Etter kort tid forsvant alt
som smakte av inspirasjon og alt ble et stort ork. Jeg fikk
mindre og mindre lyst til å jobbe og begynte å kutte ut
forelesningene. Etterhvert ble det til at jeg stormleste foran
hver eksamen og brukte resten av tida til andre ting.
Hva skjedde?
- Jeg syntes jeg mistet kontakten med faget. De spennende teoriene
jeg hadde forventninger om, ble begrenset til uhorvelige mengder
matematikk og ligninger. Jeg følte at jeg hadde havna i et
upersonlig system der jeg fikk liten kontakt med fakultetet og de
som underviste. Det var lite kommunikasjon. Til og med på
forelesningene var det stille. Ingen stilte spørsmål, ingen
innbød til diskusjon. Jeg hadde vanskelig for å se nytten av
undervisninga og gikk over til å lese på egen hånd.
Hvorfor ble det slik?
- Jeg tror forklaringen ligger i selve studiesystemet. Studiet er
ikke lagt opp til at du skal lære et fag på enklest mulig
måte. Den største utfordringen er ikke å mestre det faglige, men
at du klarer å hanskes med systemet. Holdningen er at du må
skjønne det og innpasse deg, ellers kan du bare ha det så
godt. Dette uttrykker en arroganse som provoserte meg veldig.
Hva er den største forskjellen ved overgangen til medisin?
- For det første har vi den fordelen at studiet er nytt og
spennende, også for dem som legger opp studiet. Dermed får vi
ekstra mye oppmerksomhet, og det synes jeg er bra. Jeg har mer
teori enn før, men istedet for å ta de store skippertakene må jeg
jobbe jevnt. Dette er nødvendig fordi studiet er lagt opp slik at
vi hele tiden må bruke teorien for å løse konkrete
problemstillinger. Fordi det er kort avstand mellom teori og
praksis blir det langt mer interessant å lese. Jeg har aldri følt
at læringa har gått så smertefritt som nå.
Men Eilertsen er ikke blind for at det finnes svakheter ved
studieformen.
- Jeg synes det er skummelt at vi ikke har et fast pensum å
forholde oss til. Det er vanskelig å vite hvor dypt en skal
gå. Det er mange forskjellige emner å sette seg inn i og
vanskelig å vite hvor en skal avslutte.
Tror du at et lignende studieopplegg kan brukes på NTH?
- Jeg ser noen hindringer, først og fremst av praktisk art.
Medisinerstudiet har den fordelen at en stor del av praksisen kan
utføres på RiT, mens NTH må søke til utenforliggende
bedrifter. Det må i tilfelle jobbes mye for å etablere nettverk
ut i miljøene.
Er det bittert å tenke på at du pådrar deg dobbelt studielån fordi
at du valgte feil i utgangspunktet?
- Jeg tenker ikke på NTH-årene som bortkastet, men har faktisk
intensjoner om å fullføre studiet. Jeg har tross alt bare et par
fag, et prosjektarbeid og diplomet igjen. Ønskedrømmen er å finne
en måte å kombinere utdanningene på, fortrinnsvis innen
forskning.
Opplever du å ha noen fordeler av å ha gått på NTH?
- De største fordelene er at jeg er uredd for tekniske ting og at
jeg er trenet til å lære fort.
Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no