TEMA: NYE STUDIEFORMER
Fakultet planlegger å innføre Problembasert læring (PBL)
Vekk med fagplaner, pensumlister, auditorieforelesninger og
skriftlige eksamener. Fram for et mer praktisk orientert studium
der læringen blir organisert gjennom gruppearbeid, selvstudier
og fritt valg av litteratur og ressurspersoner. Dette er
hovedingrediensene i et forslag om ny studieform ved Fakultet for
økonomi og arbeidslivsvitenskap. Den nye studieformen kan
tidligst settes ut i livet fra høsten 1996.
Synnøve Ressem
I kjølvannet av Virksomhetskomitéen oppnevnte studieutvalget ved
fakultetet en arbeidsgruppe som skulle utrede en ny
studieform. Nå foreligger utredningsrapporten (POS-rapporten),
som har høringsfrist til 1. februar neste år. Rapporten beskriver
en helt ny måte å organisere studiet på med utgangspunkt i en ny
pedagogisk læringsmodell, problembasert læring(PBL).
FOR DÅRLIG
- Utgangspunktet vårt er at det er alvorlige svakheter i dagens
studieform, sier Jarand Rystad, som har vært med i
utredningsgruppen. Rystad er stipendiat ved fakultetet og holder
på med en doktoravhandling om pensumtradisjonene i høyere
utdanning.
- Vi mener at studiet er preget av manglende helhet og relevans, -
manglende samsvar mellom teori og praksis, forteller han.
- Studentene opplever ofte at de blir fremmedgjorte overfor
fagene. Dette har sammenheng med ensidig vektlegging av teori og
en enveis kunnskapsformidling som ikke legger vekt på å utvikle
selvstendig og kritisk tenkning. Studentene blir gående i en
slags kunstig og isolert skoleteori-verden der de får liten
bevissthet om hva profesjonell dømmekraft innebærer. Dermed har
de lett for å miste den entusiasme, iver og engasjement som
preger de fleste når de begynner studiet, forklarer Rystad.
TEORI OG PRAKSIS
Den tradisjonelle studieformen bygger på det rasjonalistiske
kunnskapssynet som hevder at kunnskap er teorier om
verden. Opplæringen skjer ved at teorien blir overlevert fra
lærer til student. Problemorientert studieform, POS, bygger på
at kunnskap blir opparbeidet gjennom praktisk erfaring. Her skal
læringen organiseres rundt realistiske problemstillinger, i nær
kontakt med yrkesliv og forskning.
- Tanken er at studentene fra første dag skal arbeide i
situasjoner som ligner på det de vil møte som profesjonelle
yrkesutøvere. I situasjonene skal studentene kunne identifisere
seg med bestemte roller, som for eksempel leder, analytiker eller
teknisk ekspert. Slik får de trening i å utvikle dømmekraft på
akkurat det nivå hvor de senere skal ta
beslutninger. Studieformen legger stor vekt på at opplæringa skal
ha helhet og sammenheng. Det er viktig at studentene får
forståelse for det overordnede målet med læringen før de fordyper
seg i detaljene.
HOVEDMÅLSETTING
I tråd med denne tankegangen har utredningsgruppa formulert en
overordnet målsetting for studiet. Dette er også nytt, - dagens
studieplan har ingen slik målsetting. Forslaget til målsetting
inneholder blant annet en definisjon av hva en sivilingeniør er,
hvilken yrkesrolle han skal fylle og hvilke egenskaper studentene
bør utvikle i løpet av studietiden. Meningen med en slik
hovedmålsetting er at den skal kunne brukes som verktøy for å
måle resultat og kvalitet på de enkelte delene av studiet
underveis.
I det nye studieopplegget vil de tradisjonelle fagene bli
erstattet med moduler hvor man gjør én ting av gangen, i form av
prosjekter eller problembasert læring. Fag som f. eks. fysikk og
statistikk vil ikke lenger bli undervist som egne fag med egne
eksamener. Men i den grad det er behov for det, vil fagene
fungere som støtteområder inn mot problemområdene. Studentene vil
ha de samme basalfaglige bøkene som før, men vil bruke dem
annerledes. I stedet for å gå på forelesninger skal studentene
tilegne seg kunnskap gjennom gruppearbeid, selvstudier og
ekskursjoner. Datamaskinen vil være et viktig hjelpemiddel i alle
fag. Ønskesituasjonenen er derfor at hver student skal ha fast
kontorplass med nettverkstilkoblet PC.
SEKS FAGPROFILER
Utredningsgruppa foreslår at den faglige fordypningen skal være
organisert omkring seks fagprofiler. Innenfor hver fagprofil
tilbys det fordypning på tre nivåer, kalt "rekrutt", "kompetent"
eller "ekspert". Studentene skal oppnå rekruttnivå innenfor alle
fagprofilene, kompetent nivå innenfor tre og ekspertnivå innenfor
èn. Ingeniørfag, økonomisk/administrative fag og basisfag er
integrert i fagprofilene. I tillegg er det lagt opp til egne
terminer med samfunnsfag og vitenskapsteori. Det er også satt opp
temauker omkring ledelse, etikk, kulturforståelse,
presentasjonsteknikk, skriving og kreativitet.
Studieåret er delt inn i fire terminer, hvorav den ene skal brukes
til et større prosjektarbeid som blir hentet fra yrkesliv eller
forskning. De andre skal brukes til problembasert læring. Da
skal studentene jobbe i faste grupper som hver uke får utlevert
en beskrivelse av en realistisk situasjon hentet fra
yrkeslivet. Samtidig får de en ressursliste med forslag om
litteratur og ressurspersoner. Ut fra dette skal studentene selv
sette opp egne læringsmål og en plan for hvilke kilder de vil
oppsøke. Det skal også arrangeres ukentlige seminarer med
forelesninger og diskusjoner omkring det som er ukens
tema. Resten av tida skal studentene disponere fritt til
selvstudier, ekskursjoner og samtaler med ressurspersoner.
- Målet er at studiet hele veien skal oppleves som engasjerende,
meningsfylt og relevant og at studentene får trenet opp en reell
handlingskompetanse for yrkeslivet, sier Rystad.
- Ambisjonen er at studentene skal være både mer teoristerke og
mer vitenskapelig innstilt når de går ut enn tilfellet er i dag.
Den nye studieformen kan tidligst settes ut i livet fra høsten
1996. Rystad opplyser at reformen vil være økonomisk
ressurskrevende i oppstartingsfasen, men regner med at den blir
billigere enn dagens studieform på sikt. I tillegg til Rystad har
arbeidsgruppen bestått av professor Stein Wallace, Institutt for
økonomi, amanuensis Per Sletten og stipendiat Sveinung Skule fra
ORAL og studentene Gunvor Bay og Klaus Hansen.
- Det fins mange andre måter å lære på enn tradisjonelle
auditorieforelsninger, sier stipendiat Jarand Rystad, som har
vært med på å utrede ny studieform ved Fakultet for økonomi og
arbeidsvitenskap.
Foto: Synnøve Ressem
- Frykter isolasjon
POS-rapporten har fått blandet mottakelse så langt. - Reaksjonene varierer fra sterk optimisme til dypeste pessimisme, forteller fakultetsdirektør Helge Gravås ved Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap.
I og med at rapporten ikke er behandlet formelt ennå kan han kun
bidra med sine personlige betraktninger av reformforslaget.
- Først og fremst synes jeg vi har fått et uhyre spennende
dokument som inneholder mange utfordringer, men også flere
åpenbare svakheter, sier han.
- Jeg er ikke i tvil om at vi bør ta ibruk PBL på NTH. Men jeg
tror ikke det er mulig å reformere hele studieopplegget over
natta. Som kjent tar det tid å lære gamle hunder å sitte.
Gravås er mest betenkt over at en omlegging av studieformen skal
føre til at fakultetet blir isolert fra resten av NTH.
- Jeg er redd for at vi skal bli en særegen gjeng som får liten
kontakt med resten av miljøet. Vi risikerer at studentene våre
får liten kontakt med de andre og det blir vanskelig å samarbeide
med andre fakulteter. Jeg ser også at overgangen fra
Ingeniørhøgskolene kan bli vanskelig innenfor et nytt
studieopplegg. Magefølelsen min reagerer også over
ressursregnskapet i rapporten. Den sier meg at omleggingen vil
bli langt mer ressurskrevende enn det rapporten
tilsier. Erfaringsmessig vil enhver endring av organisasjonen
koste mye.
- Omlegging av studiet krever langvarige forberedelser og kan
tidligst iverksettes fra høsten -97, mener Gravås.
- Omstillinga må skje både fysisk og psykisk. Det blir selvsagt
ikke bli lett for den som har drevet tradisjonell undervisning i
mange år og plutselig skulle gå over i en helt ny rolle som
veileder. Sånt vil ta tid.
Selv hører Gravås til dem som utelukkende har gode minner fra
studiedagene på NTH.
- NTH-studiet har mange gode kvaliteter, slår han fast. Det betyr
ikke at han ikke ser behov for at mange ting kan gjøres
annerledes.
- Men jeg ønsker at omlegginga skal skje gradvis, framhever han.
- Vi kunne for eksempel starte med et knippe fag i tredje
årskurs, hvor vi allerede jobber en del tverrfaglig. Jeg tror
imidlertid det er viktig at vi tar oss god tid og lærer av
erfaringene underveis.
Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no