NTH`s mest eksklusive jentegjeng
Linje for datateknikk og teknisk kybernetikk ved Elektro og data er
NTHs mest jentefattige linje. Av studentene som startet i høst er det
112 gutter og bare 7 jenter!
- Alle guttene vet om oss. Vi er liksom så lett synlige i bildet, sier
Grete Røed, Mille Paasche-Aasen og Idun Langbakk. De er tre av jentene
i den eksklusive gjengen. Selv synes de det er rart at ikke flere
jenter velger data. Det kan jo ikke være verre enn fag som fysikk og
matematikk? For ikke å snakke om Elkraft og elektronikk??
Denne eksklusive lille jentegjengen går sammen med 112 gutter på linje
for datateknikk og teknisk Kybernetikk: Bakerst fra v. Guri Løberg,
Anne Marte Hjemås, Marita Midthaug. Foran fra v.: Grete Røed, Mille
Paasche-Aasen og Idun Langbakk. (Lu Manyi var fraværende da bildet ble
tatt).
Foto: Jens Søraa
HELLER NTH ENN UiO
Hvorfor begynte dere her ?
- Jeg tenkte å gå på matte/informatikk på Blindern, men fant ut at
NTHs opplegg var mere strukturert, forteller Mille.
- Samfunnet vil få stadig større behov for behandling av datamengder,
og siden jeg synes logisk tenking er morsomt, tror jeg at jeg kommer
til å like meg her.
- Jeg begynte på arkitektur, men gikk over til datateknikk etter kort
tid. Litt tilfeldig, men jeg fant meg ihvertfall ikke tilrette som
utfreaka kunstner, sier Grete. Idunn Langbakk er helt sikker på at hun
vil trives med faget siden hun har luktet litt på studiet tidligere og
jobbet et år i bransjen. Hun tror NTH har fått et uheldig stempel på
seg når det gjelder data og jenter,- noe som fører til at færre søker
hit.
- Det var få jenter på Blindern på data, men likevel flere enn her,
sier hun.
KJØNNSFORSKJELLER
Jentene har merket seg at de fleste guttene "i klassen" har holdt på
med data lenge og gjerne driver på med PC´n sin på fritida, mens de
selv knapt har vært borti fagfeltet.
- Mange av guttene har en litt overlegen holdning til faget og prater
nonchalant om "at de kanskje skal stikke innom den og den
forelesningen hvis de får tid...", sier Idun.
- Guttene er mere nysgjerrige enn oss, mener Mille. - Selv har jeg
hatt datamaskin i mange år, men aldri drevet med programmering, bare
tekstskriving.
De tre jentene tror det første halvåret blir verst. Holder de ut til
jul, skal det nok gå bra.
Er data et samtaleemne for dere på fritiden?
- Nei. Det går ikke an å prate om data med veninner. Guttene studerer
vel mer sin fritidsinteresse, mens vi har andre interesser utenom
studiet. Å diskutere FOR og WHILE-løkker er imidlertid en flott
innfallsport for å komme i prat med gutter, ler Mille.
I dag er det bare hun av de tre jentene som har datamaskin på
hybelen. Idun har tenkt å skaffe seg en i nærmeste framtid. Alle tre
mener det er viktig at det kommer kvinner inn i databransjen.
- Vi har andre måter å løse problemer på og ser andre ting og
problemstillinger enn menn gjør.
ÅD
- Flere jenter på 50-tallet!
- Data var faktisk i mindre grad et "guttefag" på slutten av
1950-tallet enn det er nå, sier Karen Sparck Jones. Hun er en av
pionérene i forskning på kunstig intelligens og språkbehandling i
datamaskiner.
Samfunnet sier at datafag ikke er noe for jenter. Derfor er det så få
av oss, sier forsker Karen Sparck Jones.
Hun er også sterkt opptatt av hvordan rekrutteringen av jenter til
teknologiske fag kan styrkes. I forbindelse med at Sparck-Jones
holdt en gjesteforelesning ved NTH 20.oktober, ble hun intervjuet
av "Computerworld". Etter å ha arbeidet med datavitenskap i snart
førti år opplever hun nå - mot alle odds - at hun får færre og
færre kvinnelige kolleger.
- Det er ingenting i våre gener som tilsier at kvinner skal være
mindre interessert i ny teknologi enn menn. Jeg tror den lave
kvinneandelen har sammenheng med at kvinner og menn oppfatter
datafag forskjellig, og at samfunnet ikke oppfordrer jenter til å
gå inn i dette feltet, sier Sparck Jones til Computerworld.
- Dessverre er sjelden mødrene et positivt forbilde for
døtrene sine når det gjelder PC-bruk og det lages få dataspill
som apellerer til jenter. Hvis jentene ikke er blitt interessert
i EDB innen de er 14-15 år, er det i mange tilfeller for sent,
frykter forskeren.
Det gjør heller ikke situasjonen bedre at få jenter blir
oppfordret av skolerådgivere til å ta datafag når de skal
vurderer yrkesvalg.
Til daglig arbeider Sparck-Jones i datalaboratoriet ved
Universitetet i Cambridge. For tiden er hun også president for
The Association for Computational Linguistics og fellow i The
American Association for Artificial Intelligence.
Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no