Alf O. Brubakk skapte mediastorm:
Angrer ikke på at han sto fram
- Åpenhet er ikke lett, men jeg har ikke angret et sekund på at jeg sa
ifra, sier Alf O. Brubakk. Fysiologiprofessoren vet hva det koster å
si ifra etter at han høsten 1990 tråkket en stor næringslivsbedrift
ettertrykkelig på tærne og skapte mediastorm.
Det hele begynte med at kontrastvæske ble brukt i dyreforsøk med
gris. Grisene reagerte voldsomt på stoffet, og Brubakk ble nervøs
ettersom dettte var et medisinsk hjelpemiddel som også ble brukt på
mennesker. Han gjorde derfor et nytt forsøk. Resultatet ble det samme,
og han varslet leverandøren, Hafslund Nycomed. Selskapet var i første
omgang uenig med UNIT-forskeren om at det var grunn til å se nærmere
på produktet.
- Vi må unngå at ekstern finansiering direkte angår levebrødet til
forskeren, sier Alf O. Brubakk, professor ved Det medisinske fakultet.
Foto: Bente Haarstad.
FORFULGT AV MEDIA
- Det var ikke jeg som gikk til media, men omvendt. På den tiden var
bedriften voldsomt i fokus på grunn av mistanke om innsidehandel med
aksjer. Jeg ble nærmest forfulgt av media, og det skapte voldsomt
oppstyr da jeg så bestemte meg for å snakke, blant annet i et
TV-program om saken. Saken endte med at bruken på mennesker opphørte
for en tid, mens bedriften gjorde sine dyreforsøk og konkluderte med
at den skadelige effekten kun var spesifikk for gris. Jeg er fortsatt
skeptisk til den tolkningen. Saken burde dessuten ført til en større
diskusjon. Den endte dessverre som et mediablaff, sier Alf O. Brubakk.
Rabalderet for fire år siden ble ikke noen bremse for Brubakks videre
oppdragsforskning. Ved Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø har han i en
årrekke gjort eksperimentelle forsøk finansiert av blant annet
oljeindustrien i Norge, britiske myndigheter relatert til dykking, noe
EU-midler og selvfølgelig universitetsmidler.
- Jeg arbeider og har det bra, og har ikke mer problemer enn normalt
med å finansiere nye prosjekter. Jeg har ikke merket noen negative
effekter av at jeg sa ifra dengang. Sansynligvis ville Hafslund
Nycomed vært tilbakeholden i å gi meg midler om jeg hadde bedt om
det. Dette er ikke noe jeg vet, ettersom jeg ikke var økonomisk
avhengig av dem da, og ikke siden, men jeg tror rett og slett jeg ikke
ville fått noe. Fordi jeg kostet bedriften både ekstra arbeid og
"unødvendig" oppstyr, sier Brubakk som ikke gjorde forsøkene med
kontrastvæske på oppdrag for Hafslund Nycomed, men i regi av egne
forsøk.
En av årsakene til at Brubakk valgte å stå fram offentlig i
kotrastvæske-saken var blant annet ønsket om å skape grunnlag for en
generell debatt. Det ligger flere potensielle problemer på lur når
industrien finansierer oppdragsforskning ved universitetene. Det er en
fare for at det kan oppstå kulturkollisjoner.
KULTURKOLLISJON
- Industriens evaluering av sikkerhet er en annen ettersom det kan
være forbundet med økonomiske tap å oppveie risiko med
fortjeneste. Ved universitetene er vi derimot bare opptatt av kunnskap
og vi prøver å finne alle detaljer. Vi trenger ikke bry oss om dette
med fortjeneste. Dette betyr ikke at industrien har en dårligere moral
enn oss, men at de har en annen vinkel og en annen oppgave. Det er
dette som gjør at samarbeidet kan bli konfliktfylt.
INGEN SELGER SJELA SI
Brubakk anser ikke samarbeidet med industrien så problemfylt at han
tror at noen selger sjela si for å få forskningsmidler. Tvert imot
tror han problem sjelden oppstår, og at de fleste sakene løses i
minnelighet hvis så skjer. Likevel mener han det er en rekke uløste
problemområder forbundet med oppdragsforskning. Muligheten for å bli
pålagt taushetsplikt er en av dem. Brubakk tror universitetsansatte
flest vil være tilbakeholdne med å inngå taushetsløfter, når det ikke
gjelder selvsagte ting som å ikke gå ut med forretningshemmeligheter,
men noe regelverk kjenner han ikke til.
- Forskningsresultater må kunne publiseres fritt. Ved
oppdragsforskning må man modifisere konklusjonene, formulere seg
forsiktigere og ta hensyn til industripartneren mer enn man kanskje
gjerne vil. Dette er en balansegang som i mange tilfeller er helt
nødvendig, men man risikerer også å falle ned på den ene eller andre
siden. Den situasjonen er det viktig at begge parter er istand til å
takle, sier Brubakk.
PENGER HOLDER MORALEN OPPE
Forskning er en evig kamp om forskningsmidler. Og et av de viktigste
aspektene for å holde moralen oppe er nettopp penger, mener
Brubakk. Han mener fagområder med behov for kostbart utstyr til
ekserimentelt arbeid, som hans eget, ofte får dårligere
universitetsfinansiering enn eksempelvis teoretikere som knapt trenger
mer enn en datamaskin.
- Trenden til å gi mest universitetsmidler til de som får lite eller
ingenting utenfra er feil. Tvert imot er det viktig at universitetet
bidrar med tilstrekkelig midler til dem som får midler utenfra. Det
akademiske miljø må bli tungt nok til å kunne si ifra. Slik at man kan
ha råd til å stryke bevilgningene fra oppdragsgivere som sier "du har
ikke lov". Ellers risikerer vi en avhengighet der eksterne midler
direkte angår levebrødet til enkeltforskeren. Den situasjonen er
farlig, sier Alf O. Brubakk.
Updated 28.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no