En ny og selvvalgt TV-verden

NRK og TV2 samarbeider med "databasegruppen" ved NTH for å oppnå bedre tilgang til fjernsynsarkivene sine. På sikt ønsker man at brukere skal kunne søke og hente ut video-biter via TV'n hjemme i stua.


Roger Midtstraum, Stein Langørgen (briller) og Rune Hjelsvold viser eksempel på et videoarkiv
Det handler om interaktivitet. At man får til en toveis kommunikasjon mellom en programleverandør (videotjener) og en bruker. I dag foredrar TV`n vår en monolog der vi seere har lite å si både om programvalg og sendetid. Men man kan også se for seg en situasjon i fremtiden der alle video-opptak og filmbiter fra NRK er samlet i en enorm database. Med en videoserver som mellomledd, vil brukeren da selv kunne velge fra arkivet og hente programmene inn på sin egen TV. Nyhetssendinger og andre faste programposter, kan du se når det passer deg best. Spillefilmer kan bestilles fra en meny via noen tastetrykk.

TILGJENGELIG

Ifølge ildsjelene Roger Midtstraum og Rune Hjelsvold som tilhører databasegruppen ved NTHs Institutt for datateknikk og telematikk, er dette ingen utopi. De er sikre på at fremtidens databaser/arkiver vil være ordnet digitalt, og jobber nå med arkivsystemløsninger som senere kan brukes til å hente ut videobiter fra et digitalt arkiv og legge de ut på en server - tilgjengelige for vanlige TV-seere.

- Med riktig teknologi kan man utnytte det enorme verdipotensiale i fjernsynsarkivene på en helt annen måte enn i dag, sier Hjelsvold.

- I dag inneholder NRKs arkiv bare tekstlige beskrivelser av innholdet i video-opptaket. For å få tak i selve opptakene må medarbeiderne rusle ned i kjelleren, hente videoen, og spole seg fram til det de ønsker å finne tak i. En arbeids- og tidkrevende manøver. NRKs distriktsmedarbeidere har lang avstand til arkivene og dermed enda mindre nytte av dem, og vanlige TV-seere har så godt som ingen tilgjengelighet til arkivet.

INTERAKTIV TV

Databasegruppen ved NTH jobber mest med interaktiv video, dvs. systemer basert på kommunikasjon mellom video, datamaskin og TV-skjerm. Men det arbeides også med interaktiv TV. Tidligere NTH-student Arnt Holger Sæter har skrevet diplomoppgave om emnet.

- Dagens tekst-TV kan jo kalles interaktiv, forklarer han.
- Ved hjelp av en fjernkontroll henter vi ut tekst når vi ønsker det. Når det gjelder TV-program er vi derimot prisgitt hva fjernsynsstasjonene velger ut av program og hvilke tidspunkt de sendes på.

Sæter illustrerer interaktiv TV med et lite scenario:
-Tenk deg at du sitter hjemme i stua og får lyst å se nyheter. Du slår på TV'n, velger nyheter fra en meny, og en kort oversikt over dagens nyheter blir presentert. En nyhet vekker din interesse og du starter visningen av videoen for denne nyheten. Etter å ha sett noen andre reportasjer, vil du la deg underholde og velger en film fra et stort utvalg som er tilgjengelig. Midt i filmen ringer telefonen, og du stopper filmen mens du prater. Om du vil, kan du også spole filmen tilbake for å repetere handlingen.

- Er du sportsgal synes du kanskje det er for lite med bare tre - fire minutter av hver kamp fra serierundene i fotball. Siden det meste av kampene er billedlagt, er det mulig for NRK å tilby videoen via interaktiv TV. NRK kan også sy sammen "pakker" og legge dem ut til seerne på serveren. Når Geir Moen setter verdensrekord, kan det f.eks være kjekt å se den forrige rekordmakeren og kanskje bakgrunnsstoff om Moen, sier Sæter.

- Du bruker TVèn som før, men en litt annen fjernkontroll enn dagens. Hva kreves så av teknologi for å få til alle disse nye mulighetene? På mange måter er teknologien allerede på plass. Spesielt har gjennombruddd innen distribusjon og komprimering gjort interaktiv TV til et realistisk alternativ til dagens TV-løsning. Det som mangler, er infrastrukturen i nettet. Her gjenstår det endel arbeid før man har funnet optimale og prisgunstige løsninger.

BESTILLINGSVIDEO

Selv om det er en stund til dette scenariet blir virkelighet, så skjer det mye på området i dag. Video-på-forespørsel (video-on-demand =VOD) er ett av mange eksempler på mulige tjenester i et interaktivt TV-system. Her legges hele videoer, fortrinnsvis spillefilmer, ut på en videotjener og overføres via telefonnettet slik at brukeren slipper å springe i videobutikken for å få tak i en film.

Akkurat nå er racet i gang mellom kabel- og teleselskap som ser store penger på området. Kabelselskaper har allerede lagt kabler med stor kapasietet fram til en rekke husstander, mens telenettet har en infrastruktur som dekker bortimot alle husstander. Men telenettet har mye gammel teknologi med lav kapasitet, og en oppdatering vil bli både tids- og kostnadskrevende. Telenor går snart i gang med å teste ut sin modell for betjening av "video-på- forespørsel" på 20 - 50 brukere i Lillestrømsområdet. I forsøksprosjektet bidrar selskapet bare med teknologien og tilbyr NRK og TV2 å legge inn programmer på serveren. På sikt ser Telenor for seg en løsning der NRK, TV2 m.fl. har egne servere og at Telenor bare formidler tjenesten sin, omtrent slik TeleTorg fungerer i dag.

ANDRE TJENESTER

Databasegruppen på NTH er skeptiske til den ensidige kommersielle utnyttingen av interaktiv TV. Om man lar markedet styre området, er det fare for at man bare ender opp med ensidig underholdning.

- Det er viktig å se for seg andre interaktive bruksmuligheter. NRK-medarbeiderne kan selv ha nytte av å hente fram gamle innslag, filmer og klipp for å lage TV-produksjoner- uansett hvor de sitter i landet, og NRKs fjernsynsarkiv kan også benyttes til media- og historieforskning, forklarer Midtstraum.

- Vi har ennå ikke innsett hvilke verdier som ligger i slike arkiv, sier Hjelsvold. Han refererer til at eksperter mener det ikke vil bli løsrevne gjenstander som vil dokumentere det 20.århundre, men gode video-opptak.

- Det er et tankekors at mange opptak fra siste halvpart av vårt århundre er så godt som ubrukbare. De består nemlig av fragmenter, og er klippet og redigert til så små kutt at det ikke gir et helhetlig bilde av samfunnet vårt,- noe som bl.a erfaringer fra Sverige har vist..

INTERAKTIV VIDEO

I et fullt utbygd interaktivt system vil det kunne inngå flere tjeneste-leverandører som f.eks bank, post, pizzaforhandlere, museer og alle som har noe å formidle. Utgangspunktet er at formidleren må legge inn stoffet sitt i en database. Deretter kan han kjøpe seg plass i videotjeneren og få markedsført sine ting ut på TV-menyen. Akkurat nå driver NTH-forskerne og lager et verktøy som skal hjelpe Norsk Folkemuseum til å få opprettet en database.

- Bare noen få prosent av gjenstandene norske museer rår over kan i dag vises fram for publikum. Resten er gjemt i kataloger og historiske videoer/film som må betjenes der. Når et museum viser fram en utstilling over norske bunader, må man reise dit for å se den. En bedre formidling er å legge stoffet ut på en database der folk selv kan søke og finne tak i materialet, sier Hjelsvold.

Han plukker fram en av museets videofilmer fra 1954 som handler om reinslakting, og demonsterer på PC'n hvor langt man har kommet. Mens filmen ruller og går på venstre side av skjermen dukker det opp en meny til høyre med kapittelinndeling av filmen slik at man kan gå inn på spesielle innslag man er interessert i. På skjermen finnes også en oversikt over navn på personer, hendelser og tidspunkt. Denne endrer seg i takt med det som skjer på filmen, og fungerer som et stikkordsregister. Spesielt viktig blir dette på gamle filmer der det ikke finnes lyd eller kommentarer.

- Interaktiv video, som annen interaktiv informasjon, rommer mye mer enn kommersiell underholdning. Det har potensialer til å endre samfunnet om vi bruker det riktig, sier Roger Midtstraum, - men først må vi forstå at dette materialet har en verdi. Kulturdepartementet må se viktigheten av å bevare og overføre det tradisjonelle norske inn i en digital framtid.

ÅD

Aktiviteter ved Institutt for Datateknikk og telematikk:

Databasegruppen:
To stipendiater og en forsker jobber i helstilling med databaseteknologi, og hele syv diplomarbeid er gjort på interaktiv TV/video. Gruppen har etterhvert opparbeidet seg stor kompetanse på feltet..

LAVA-prosjektet:
Sammen med SINTEF DELAB, Norsk Regnesentral, NORUT og UsiT, har IDT vært med å dra i gang LAVA (Leveranse av video over ATM). Dette er et av flere prosjekt Forskningsrådet finansierer for å se på problemer knyttet til overføring av video-informasjon over høykapasitetsnett. Av de aktiviteter forskerne har p.t., er blant annet et samarbeid med TV2.

VideoSTAR:
Prosjekt der NTH driver forskning med metadatamodeller for video, og der man prøver å lage et eksperimentelt databasesystem som er istand til å håndtere videoer. Databasegruppen har utviklet en digital videospiller som viser fordelene ved bruk av digital video. Som testdata benyttes en rekke digitaliserte nyhetssendinger.

Prosjekt mot Norsk Folkemuseum på Bygdøy:
Folkemuseet går inn med midler sammen med Håndverksregisteret og Norsk museumsutvikling til et prosjekt. Her skal NTH-forskerne lage et søkeverktøy de kan ta i bruk for å få historisk film puttet over i en database og se på hvordan det eksperimentelle databaseverktøyet kan brukes i en del av Folkemuseets arkivsystem.

Updated 03.05.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no