- Ritualer skaper samhold og fellesskap

NTH-kulturen har mye å være stolt av og bør tviholde på mange av tradisjonene sine. Det inkluderer også linjedåpssermoniene, mener kulturviter Stein Erik Johansen.


Bildene er hentet fra linjeforenings-dåper ved NTH. Etter det rituelle gjørmebadet i myra er bergstudentene til forveksling lik enkelte stammefolk som maler kroppen og smører seg inn med leire.
Foto: Rune Dalby
- Overgangsritualer har en positiv betydning når en skal markere forandring av status og overgang til noe nytt. Det mener Stein Erik Johansen, instituttstyrer ved Sosialantropologisk inst. ved AVH. Han er enig i at opptaksseremonier og linjedåper ved NTH kan sammenlignes med innvielsesriter hos stammefolk, f. eks. ved inngangen til puberteten, opptak til politiske råd etc. Dette kan igjen sammenlignes med ritualene i det moderne samfunn, som bryllup, barnedåp eller russefeiring. Hensikten med ritualer er at de skal markere forandring av livssituasjon eller status og gjøre overgangen lettere.

- Forutsetningen er imidlertid at ritene har et betydningsfullt innhold og ikke blir oppfattet som tom staffasje. Da blir handlingen fattig på mening, som f.eks når ungdom konfirmerer seg uten tanke på det religiøse innholdet men kun for å få gaver. Linjeforeningene ved NTH bør være på vakt for utglidninger og hindre at opptakssermoniene utarter seg til fjas og vås.

- I stedet for å skjele mot NTH-tradisjonene med forakt og misnøye burde andre miljøer ved UNIT etablere egne ritualer, mener sosialantropolog Stein Erik Johansen.
Foto: Synnøve Ressem.

FELLESSKAP

Ritualer er viktig for å skape en følelse av fellesskap og tilhørighet i den nye status/gruppen man er opptatt i. Dess sterkere overgangen er, jo mer kraft er det i ritualet. Det er også et poeng i at ritene skal formidle avsondret kunnskap som er forbeholdt de innvidde. Kandidaten skal ikke vite hva som venter ham/henne. Stammeritualer har gjerne også innslag av fysisk og/ eller psykisk smerte, som skal lutre sinnet til å ta imot det nye. Slik fungerer også linjedåpen, mener Johansen

- Det er mulig at det i enkelte tilfeller har gått vel hardt for seg ved noen av NTHs linjedåper i forhold til hva som er formålstjenlig for å markere bruddet med den tidligere status. Man må imidlertid huske på at NTH har vært en mannsbastion, og dette har gjort det naturlig gi opptaksritualene sterkere preg av å være manndomsprøver.

Johansen opplyser at også Sosialantropologsisk inst. har en seremoni for å markere opptak av nye studenter, men kjenner ikke til om dette er vanlig ved andre institutter på AVH. Han mener at NTHs sterke tradisjoner på området er historisk betinget. NTH ble opprettet i ei tid da det var mye større skiller mellom folk, enn i dag. Dermed var det større behov for rituelle markeringer. I dag er ikke det å være NTH-student så spesielt. Dermed mister ritualene noe av sin kraft.

- Men de er fortsatt viktige, hevder Johansen og er uenig med dem som vil linjedåpstradisjonen til livs.
- I stedet for å skjele til NTH-miljøet med forakt og misnøye burde alle institusjoner etablere sine spesielle seremonier.

Linjeforeninga "Mannhullet" er kjent for sine ramsalte innvielsesritualer. Bildet viser tradisjonell dåp i fiskeslo, tatt i Ravnkloa 1991.
Foto: Rune Dalby.
- De spleiser folk sammen og skaper en positiv og sterk gruppeintegritet som kan vare livet ut. Samme betydning har symbolske gjenstander som for eksempel siv.ing-ringen. NTH har lange tradisjoner på slike ting og bør holde på dem. Det har stor betydning for det sosiale miljø. Som eksempel kan jeg bruke min egen far, som er NTH-professor og fortsatt holder god kontakt med gamle studiekamerater. De fører årbok, holder hverandre informert om det som skjer og sørger for å møtes med jevne mellomrom. Det fungerer positivt både faglig og sosialt, sier Stein Erik Johansen.

SR

Updated 03.05.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no