Dette er MIT:

Massachussetts Institute of Technology, MIT, ble opprettet i 1861 og har i dag ca. 9.500 studenter. MIT drives og finansieres privat. I likhet med NTH driver MIT forskningsbasert undervisning og forsknng er selve grunnpilaren for virksomheten. Over 1.500 forskere arbeider ved institusjonen, med prosjekter som er finansiert eksternt. De største oppdragsgiverne er Forsvarsdepartementet og Helse- og sosialdepartementet, som hver bidrar med omlag 18 prosent av forskningsinntektene. På tredjeplasss kommer industrien med vel 17 prosent. Høy kvalitet er hovedårsaken til at MIT har vunnet anerkjennelse som verdens kanskje fremste tekniske universitet.

I øyeblikket er det ni Nobelpris-vinnere i den faste staben.

MIT er organisert i fem avdelinger, som tilsammen huser 21 institutter. I tillegg eksisterer det en rekke tverrfaglige programmer, laboratorier og sentra. Fagene er delt inn i fem avdelinger, (schools):

Schools of Engeneering er desidert størst, med over dobbelt så mange studenter som School of Science som kommer på andre plass. Lærestaben teller omlag 2.000 personer, hvorav 616 er professorer. Totalt sysselsetter MIT ca. 8.350 personer på sine campus.

I 1993 hadde MIT 6.400 søkere til vel 1.000 plasser i grunnstudiet.


NTNU vs MIT:

-Som å sammenligne dag og natt


Massachussetts Institute of Technology ruver på alle sett og vis.
Foto: Tore Oksholen
MIT er i flere sammenhenger trukket fram som en ledestjerne for det fremtidige NTNU. Folk som kjenner MIT fra innsiden rister på hodet og mener forutsetningene er så forskjellige at enhver sammenligning blir umulig.

Professor Torgeir Moan ved Fak. for marin teknikk takket i sin tid nei til et professorat i ocean engineering ved MIT. Tilbudet kom i forbindelse med at han tilbrakte et friår der i 1976. Siden har han holdt god kontakt med universitetet, blant annet gjennom samarbeide om fagkonferanser og studentutveksling. Men han har aldri angret på at han valgte NTH, framfor å satse på en karriere ved et av verdens mest prestisjetunge universitet.

FORETRAKK NTH

- Valget var ikke vanskelig å ta, og jeg har aldri tvilt på at det var riktig, sier han nesten 20 år etterpå.
- Men jeg skal heller ikke legge skjul på at tilbudet føltes som en stor ære. Avgjørelsen ble imidlertid tatt i samråd med familien, som også var med og bodde i Massachusett dette året. Hensynet til barna og deres oppvekstvilkår veide tungt, og vi var ikke i tvil om at vi foretrakk norske forhold. Faglig sett syntes jeg heller ikke at det var mye å tape på å reise hjem. Norsk marinteknisk virksomhet står nemlig sterkt internasjonalt, samtidig som arbeidsforholdene i det store marintekniske miljøet på NTH/SINTEF er utmerkede.

- Moan synes det er hyggelg at MIT nevnes som forbilde for det fremtidige NTNU.
- Det vitner iallefall om at det stilles ambisiøse mål for det nye universitetet. Det er også interessant å sammenligne kompetanseprofilene til MIT og UNIT-miljøet i dag. Hvis en f.eks. ser på omfanget av undervisning og forskning innen arkitektur, teknikk og økonomi/administrasjon/ledelse i forhold til den øvrige virksomhet ved MIT som en modell for NTNU, vil det bety en betydelig dreining i retning av teknikk/økonomi/ledelses-profil, i forhold til dagens UNIT. Men samtidig hersker det ingen tvil om at det eksisterer flere faggrupper utenfor dettte teknikk/økonomi/ledelses-miljøet på MIT som er i verdensklasse.

FORSKJELLIGE FORUTSETNINGER

Men Moan presiserer at en må være litt forsiktig med å bruke MIT som modell for NTNU, ikke minst fordi de økonomiske forutsetningene er så forskjellige. Dessuten legger MIT meget stor vekt på forskning og forskerutdanning.
- Det kan selvfølgelig MIT tillate seg, som en av mange utdanningsinstitusjoner som tilbyr sivilingeniørutdanning i USA. I Norge har vi jo i hovedsak NTH.
I diskusjonene om NTNU er det blitt vist til MIT som et forbilde når det gjelder tverrfaglighet. Moans inntrykk er at det for studenter innen ingeniørfag ikke fortoner seg så veldig forskjellig enn for NTH-studenter i dag.

- MIT-studentene tar nok en noe større andel ikke-teknologiske fag, og fra en større meny av slike fag, enn våre studenter i dag, men dette vil trolig endre seg hvis forslaget til ny studieordning for siv.ing.studiet blir satt ut i livet. Det finnes selvsagt eksempler på tverrfaglighet innen forskning, der som her. Men kravet til kvalitet i forskning oppfylles på MIT primært ved en meget høy grad av spesialisering/fordypning i sine respektive fagfelt. Tverrfaglighet har derfor kommet i stand gjennom "forskningssentre", prosjekter osv., der spesielle incentivmidler har vært satt inn for å oppnå dette.

Moan er i det hele tatt opptatt av at det er økonomien som styrer virksomheten ved amerikanske universiteter i mye større grad enn i Norge I miljøer han har kontakt med ved MIT er det krav til hver enkelt lærer om å bringe inn tre mill. kr. årlig av ekstern finansiering. Sammen med kravet til høy kvalitet i forskning fører dette blant annet til en meget hard konkurranse mellom de vitenskapelig ansatte, selv mellom nære kolleger.

- Selv om en viss konkurranse er sunt, sier det seg selv at det blir vanskelig å utvikle et åpent og godt samarbeidsklima under slike forhold. Jeg håper derfor at NTNU ikke kopierer MIT i alle henseender, avslutter Moan.

STUDENT VED MIT

Professor Anne Grete Hestnes ved Inst. for bygningsteknologi tok sin grunnutdanning som arkitekt ved MIT på 70-tallet. Hun legger ikke skjul på at hun er en stor beundrer av MIT, men synes at enhver sammenligning mellom MIT og NTNU blir umulig og nærmest latterlig. Derimot er det en viss likhet mellom dagens NTH og MIT når det gjelder fagtilbud og aktiviteter, fremhever hun.

Teknologi er, og har alltid vært, hovedaktiviteten ved MIT. Men MIT har flere store utdanningsinstitusjoner som nære naboer. Blant annet ligger Harvard University i gangavstand fra MIT, og det er vanlig at MIT-studenter tar fag ved Harvard og vice versa. Man er altså ikke avhengig av en felles organisatorisk overbygning for å kunne ta fag hos hverandre. MIT er svært spesialisert innen hvert fagfelt. Men det er også krav om en generell basiskunnskap som inkluderer en rekke ikke-teknologiske fag, f.eks samfunnskunnskap, filosofi og økonomi. Vektleggingen av en slik felles og generell basiskunnskap er blant det jeg vil fremheve som positivt ved MIT-systemet. Dette kan vi med fordel adoptere, blant annet fordi det er med på å utvikle studentene til å bli generelle problemløsere fremfor snevre teoretikere.

Hestnes fremhever at MIT er et eliteuniversitet hvor det er hardt å komme gjennom nåløyet.
- Nivået på studentene ligger meget høyt. Dette kan gjennomføres fordi amerikanske studenter har mange parallelle studiealternativer. Som eneste nasjonale utdanningsinstitusjon for sivilingeniører har NTH helt andre hensyn og ta. Derfor ligger gjennomsnittsnivået på MIT-studentene en del høyere enn hos den jevne NTH-student. MIT-studentene jobber under stort press og konkurransen er knallhard fra begynnelse til slutt. En sammenligning av studieforholdene ved MIT og NTH blir som å sammenligne natt og dag, mener Hestnes.

SR


To NTH-professorer som kjenner MIT fra innsiden: Torgeir Moan takket i sin tid nei til et professorat der.....
Foto: Jens Søraa

...mens Anne Grete Hestnes opplevde eliteuniversitetet som arkitektstudent.
Foto: Synnøve Ressem


Updated 03.05.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no