Schools of Engeneering er desidert størst, med over dobbelt så
mange studenter som School of Science som kommer på andre
plass. Lærestaben teller omlag 2.000 personer, hvorav 616 er
professorer. Totalt sysselsetter MIT ca. 8.350 personer på sine
campus.
I 1993 hadde MIT 6.400 søkere til vel 1.000 plasser i grunnstudiet.
NTNU vs MIT:
-Som å sammenligne
dag og natt
Massachussetts Institute of Technology ruver på alle sett og vis.
Foto: Tore Oksholen
MIT er i flere sammenhenger trukket fram som en ledestjerne for
det fremtidige NTNU. Folk som kjenner MIT fra innsiden rister på
hodet og mener forutsetningene er så forskjellige at enhver
sammenligning blir umulig.
Professor Torgeir Moan ved Fak. for marin teknikk takket i sin tid
nei til et professorat i ocean engineering ved MIT. Tilbudet kom
i forbindelse med at han tilbrakte et friår der i 1976. Siden har
han holdt god kontakt med universitetet, blant annet gjennom
samarbeide om fagkonferanser og studentutveksling. Men han har
aldri angret på at han valgte NTH, framfor å satse på en karriere
ved et av verdens mest prestisjetunge universitet.
FORETRAKK NTH
- Valget var ikke vanskelig å ta, og jeg har aldri tvilt på at det
var riktig, sier han nesten 20 år etterpå.
- Men jeg skal heller ikke legge skjul på at tilbudet føltes som
en stor ære. Avgjørelsen ble imidlertid tatt i samråd med
familien, som også var med og bodde i Massachusett dette
året. Hensynet til barna og deres oppvekstvilkår veide tungt, og
vi var ikke i tvil om at vi foretrakk norske forhold. Faglig sett
syntes jeg heller ikke at det var mye å tape på å reise
hjem. Norsk marinteknisk virksomhet står nemlig sterkt
internasjonalt, samtidig som arbeidsforholdene i det store
marintekniske miljøet på NTH/SINTEF er utmerkede.
- Moan synes det er hyggelg at MIT nevnes som forbilde for det
fremtidige NTNU.
- Det vitner iallefall om at det stilles ambisiøse mål for det
nye universitetet. Det er også interessant å sammenligne
kompetanseprofilene til MIT og UNIT-miljøet i dag. Hvis en
f.eks. ser på omfanget av undervisning og forskning innen
arkitektur, teknikk og økonomi/administrasjon/ledelse i forhold
til den øvrige virksomhet ved MIT som en modell for NTNU, vil det
bety en betydelig dreining i retning av
teknikk/økonomi/ledelses-profil, i forhold til dagens UNIT. Men
samtidig hersker det ingen tvil om at det eksisterer flere
faggrupper utenfor dettte teknikk/økonomi/ledelses-miljøet på MIT
som er i verdensklasse.
FORSKJELLIGE FORUTSETNINGER
Men Moan presiserer at en må være litt forsiktig med å bruke MIT
som modell for NTNU, ikke minst fordi de økonomiske
forutsetningene er så forskjellige. Dessuten legger MIT meget
stor vekt på forskning og forskerutdanning.
- Det kan selvfølgelig MIT tillate seg, som en av mange
utdanningsinstitusjoner som tilbyr sivilingeniørutdanning i
USA. I Norge har vi jo i hovedsak NTH.
I diskusjonene om NTNU er det blitt vist til MIT som et forbilde
når det gjelder tverrfaglighet. Moans inntrykk er at det for
studenter innen ingeniørfag ikke fortoner seg så veldig
forskjellig enn for NTH-studenter i dag.
- MIT-studentene tar nok en noe større andel ikke-teknologiske
fag, og fra en større meny av slike fag, enn våre studenter i
dag, men dette vil trolig endre seg hvis forslaget til ny
studieordning for siv.ing.studiet blir satt ut i livet. Det
finnes selvsagt eksempler på tverrfaglighet innen forskning, der
som her. Men kravet til kvalitet i forskning oppfylles på MIT
primært ved en meget høy grad av spesialisering/fordypning i sine
respektive fagfelt. Tverrfaglighet har derfor kommet i stand
gjennom "forskningssentre", prosjekter osv., der spesielle
incentivmidler har vært satt inn for å oppnå dette.
Moan er i det hele tatt opptatt av at det er økonomien som styrer
virksomheten ved amerikanske universiteter i mye større grad enn
i Norge I miljøer han har kontakt med ved MIT er det krav til
hver enkelt lærer om å bringe inn tre mill. kr. årlig av ekstern
finansiering. Sammen med kravet til høy kvalitet i forskning
fører dette blant annet til en meget hard konkurranse mellom de
vitenskapelig ansatte, selv mellom nære kolleger.
- Selv om en viss konkurranse er sunt, sier det seg selv at det
blir vanskelig å utvikle et åpent og godt samarbeidsklima under
slike forhold. Jeg håper derfor at NTNU ikke kopierer MIT i alle
henseender, avslutter Moan.
STUDENT VED MIT
Professor Anne Grete Hestnes ved Inst. for bygningsteknologi tok
sin grunnutdanning som arkitekt ved MIT på 70-tallet. Hun legger
ikke skjul på at hun er en stor beundrer av MIT, men synes at
enhver sammenligning mellom MIT og NTNU blir umulig og nærmest
latterlig. Derimot er det en viss likhet mellom dagens NTH og MIT
når det gjelder fagtilbud og aktiviteter, fremhever hun.
Teknologi er, og har alltid vært, hovedaktiviteten ved MIT. Men
MIT har flere store utdanningsinstitusjoner som nære
naboer. Blant annet ligger Harvard University i gangavstand fra
MIT, og det er vanlig at MIT-studenter tar fag ved Harvard og
vice versa. Man er altså ikke avhengig av en felles
organisatorisk overbygning for å kunne ta fag hos hverandre. MIT
er svært spesialisert innen hvert fagfelt. Men det er også krav
om en generell basiskunnskap som inkluderer en rekke
ikke-teknologiske fag, f.eks samfunnskunnskap, filosofi og
økonomi. Vektleggingen av en slik felles og generell
basiskunnskap er blant det jeg vil fremheve som positivt ved
MIT-systemet. Dette kan vi med fordel adoptere, blant annet fordi
det er med på å utvikle studentene til å bli generelle
problemløsere fremfor snevre teoretikere.
Hestnes fremhever at MIT er et eliteuniversitet hvor det er hardt
å komme gjennom nåløyet.
- Nivået på studentene ligger meget høyt. Dette kan gjennomføres
fordi amerikanske studenter har mange parallelle
studiealternativer. Som eneste nasjonale utdanningsinstitusjon
for sivilingeniører har NTH helt andre hensyn og ta. Derfor
ligger gjennomsnittsnivået på MIT-studentene en del høyere enn
hos den jevne NTH-student. MIT-studentene jobber under stort
press og konkurransen er knallhard fra begynnelse til slutt. En
sammenligning av studieforholdene ved MIT og NTH blir som å
sammenligne natt og dag, mener Hestnes.
SR
To NTH-professorer som kjenner MIT fra innsiden: Torgeir Moan takket i sin tid nei til et professorat der.....
Foto: Jens Søraa
...mens Anne Grete Hestnes opplevde eliteuniversitetet som arkitektstudent.
Foto: Synnøve Ressem
Updated 03.05.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no