Det Store spillet

Flere hundre deltok i "tidenes største lobbykampanje"

- Det var verdt innsatsen, konkluderer de sentrale personene bak "tidenes største lobbykampanje". Selv om NTH ikke vant frem med kravet om løsrivelse, mener strategene bak aksjonen at NTHs stilling i dag ville vært vesentlig dårligere hvis det opprinnelige lovforslaget var blitt vedtatt. Selv om man da i første omgang ville ha berget NTH-navnet, ville det kun ha vært som en formalitet uten reelt innhold. Lobbyistenes verdensbilde etter Odelstingsvedtaket ser nå slik ut: "Riktignok blir NTH nedlagt, men samme skjebne rammer UNIT. I stedet får Norge et nytt teknisk, naturvitenskapelig universitet, hvor det nåværende NTH skal sitte i førersetet. Navnet forplikter på alle sett og vis".

Med andre ord ingen metamorfose, men snarere en osmose for å skape en ny substans.

"Stortinget gjør det endelige vedtaket, men i Stortinget er det noen partier og personer som er mer sentrale enn andre"

Terje Norddal i det første strateginotatet som ble laget i januar 1994.


Terje Norddal ble engasjert for å bistå med og trekke opp hovedstrategien for lobbykampanjen.
Foto: Jan Erik Kaarø

Hva var det som avgjorde NTHs skjebne i Stortinget? Ble påvirkningen fra alle vennene for sterk og inntrengende, slik at det som Gudmund Hernes definerte som "politiske motkrefter" inntrådte? Ble man offer for en gedigen politisk hestehandel med forgreininger inn i regjeringen, eller var det kanskje nok med en mediekåt Ellen C. Christiansen, eller en vrangvillig Ulf Guttormsen på Trøndelagsbenken? Eller var målet for felt-toget i virkeligheten en uoppnåelig illusjon alt fra starten?

Gløs har få svar. I denne artikkelen vil vi imidlertid prøve å kaste litt lys over det som skjedde før avgjørelsen falt 21.mars.

- Lobbyingen var ingen hobby eller "morsom lek" for meg. Jeg gikk inn i dette arbeidet med full kraft fordi jeg så det som en viktig sak. Tiden jeg har brukt på dette betrakter både jeg og min arbeidsgiver som en investering for fremtiden. Både nasjonen og Det norske Veritas er helt avhengig av å få de best utdannede teknologene i konkurransen fremover, sier direktør Eivald M.Q.Røren, som leder NTHs Samarbeidskomite.

Røren var en av de mange relativt ukjente bakspillerne i den storstilte kampanjen. Aksjonens ubestridte kaptein og ansikt utad var hele tiden den tålmodige systematiker Emil Spjøtvoll, men i kulissene bak rektor arbeidet en løselig sammensatt gruppe med omlag ti personer som hadde minst like stor innflytelse på strategien som Spjøtvoll. I løpet av kampanjen skjedde det imidlertid aldri at de ti edsvorne menn møttes samtidig. Selv om de jobbet innenfor samme ramme, opptrådte de svært selvstendig. Med en slik desentral kampanje kunne hver enkelt deltager gjennomføre egne utspill og tiltak. For NTH-vennene var det aldri aktuelt å engasjere profesjonelle lobbyister, denne jobben ville de klare selv.

Med unntak av student-representantene er de alle menn i sin beste middelalder. Godt voksne, men dypt engasjerte og ubrytelig lojale mot sin gamle skole. De fikk da også offentlig ros fra stortingspolitikerne som etter egne utsagn ble utsatt for tidenes mest omfattende, utholdende og dyptpløyende påvirknings-prosess. Noen av innbyggerne på Løvebakken måtte i perioder trekke ut telefonledningen for å få tid til andre gjøremål enn å lytte til rikstelefoner fra Trondheim. NIFs tidligere generalsekretær, Terje Norddal, har ingen dårlig samvittighet for å ha forstyrret arbeidsroen på Løvebakken:


- I utgangspunktet hadde "alle" dømt vår aksjon som fånyttes. Skulle vi ha noen sjanse til å nå frem ovenfor stortingsrepresentantene måtte vi argumentere til vi ble tørre i kjeften.

"NTVA ber derfor departementet innstendig om å løse "den gordiske knuten" gjennom etablering av to sideordnede, selvstendige og samarbeidende enheter i Trondheim".
President Johannes Moe i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) i brev til statsråd Gudmund Hernes 30.mars 1994.

Flere hundre personer har i større eller mindre grad hjulpet NTH. De skrev brev, ringte og holdt møter for å snakke om Saken. Men parallelt med høgskolens storstilte grasrotkampanje (i den grad sivilingeniører tilhører grasrota), jobbet noen sentrale personer i UNIT-ledelsen med gode kontakter til LO og Ap også med å vinne støtte for å beholde NTH innenfor UNIT.

"De var ute før oss, men det har aldri kommet frem offentlig. Selv om de gikk stilt i dørene har vi krysset sporet flere ganger. Likevel var det vi som ble kritisert for å bruke udemokratiske virkemidler. Men vi la aldri skjul på våre hensikter eller arbeidsmetoder", sier en av de sentrale personene i NTH-kampanjen. Lobbyistene mener at de hele veien har spilt med åpne kort. Alt i januar 1994 orienterte NIFs hovedstyremedlem Rolf Ulseth sin gamle kollega, UNIT-rektor Karsten Jakobsen om påvirkningskampanjen.

- Jeg følte det var mest redelig å gjøre det slik, sier Ulseth.

Selv om lobby-generalene mener at påvirkningskampanjen var nødvendig, ser noen av dem også at det ble gjort feil underveis. I etterpåklokskapens klare lys peker Terje Norddal på to klare feilgrep:

- Beslutningen om å kreve løsrivelse ble fattet for sent, slik at budskapet vårt for lenge var uklart. Dessuten greide vi ikke å mobillisere nok lokal støtte i Trøndelag.

"Jeg takker for samarbeidet i 1994 og ønsker dere alle en God Jul og et godt frigjøringsår". Eivald M.Q.Røren i brev til Samarbeidskomiteen mellom NTH og industrien 19.desember 1994.

Standpunktet om å kreve løsrivelse ble først presentert for offentligheten av rektor Spjøtvoll i avisa "NTH - et nasjonalt eller lokalt ansvar?" som ble gitt ut 16.september. Fem dager senere fattet høgskolestyret det enstemmige vedtaket om at NTH "måtte gjenetableres som selvstendig teknisk høgskole". Men allerede i januar 1994 hadde flere sentrale personer inntatt samme standpunkt. Andre mener at vedtaket om fristilling ikke kunne ha blitt fattet tidligere. Våren 1994 var det ennå uklart hvor den store majoriteten av ansatte og studenter stod i saken. Uten deres støtte for løsrivelse ville det ha vært nesten umulig å gjennomføre kampanjen.

Studentenes bidrag i påvirkningskampanjen ble etterhvert av uvurderlig verdi. De mobiliserte til demonstrasjoner da KUF-komiteen kom på besøk, de holdt allmøter (hvor 74 prosent stemte for fristilling) og de gjennomførte på egen hånd et 20-talls møter med stortingsrepresentanter og ledere i partienes ungdomsgrupper. I de siste hektiske månedene før avgjørelsen arbeidet nyutdannet siv.ing. Hanne Prytz (26) på heltid med denne saken for Studentutvalget.

- Vi var hele tiden i kontakt med rektor, men vi var på ingen måte hans løpegutter. Vi kjørte vår egen kampanje. Og med all beskjedenhet tror jeg vi kan si at også vi hadde påvirkningskraft. Vi hørte igjen våre formuleringer og argumenter i debatten i Odelstinget, forteller SU-leder Odd Arne Fossan. Både han og de andre SU-lederne synes at deltagelsen i lobbyarbeidet har vært uhyre lærerik.


En blå avis for et fristilt NTH. I ettertid har informasjonsavdelingen (i sin årsberetning for 1994) erkjent at budskapet burde vært presentert i en litt annen form. Men avisa ble lest...

Terje Norddal er imidlertid skuffet over dårlig mobilisering for NTHs sak lokalt i Trøndelag.

- Det er høgskolens egen feil. Professorene hadde en given sjanse til å stige ned fra haugen for å knytte bånd f.eks til Trondheim kommune, men utnyttet ikke muligheten. Hadde vi klart å få støtte fra en samlet Trøndelagsbenk på Stortinget tror jeg NTH i dag ville ha vært fristilt.

Etter hva Gløs kjenner til var imidlertid lobbyistene nær ved å lykkes. Flere av Ap-representantene på Trøndelagsbenken var iferd med å skifte standpunkt, men Ulf Guttormsen lot seg ikke rikke. Selv ikke da deres partifelle Astrid M.Nistad stod frem i Adresseavisen som tilhenger av løsrivelse, klarte man å åpne noen større kile inn i Ap-gruppen.

"Vi har klart å sette teknologisk utdanning på politikernes dagsorden. Det er kanskje det viktigste resultatet vi har klart å oppnå gjennom kampanjen vi har drevet det siste året".

Rektor Emil Spjøtvoll på orienteringsmøte for NTHs ledelse 22.mars.

Vel en måned etter at slaget ble avgjort mener enkelte av de mest sentrale lobbyistene også at det kunne vært mulig å underminere NTNU-forslaget, før det tilsynelatende overraskende ble kastet frem i ellevte time. Allerede i fjor høst ble det advart mot at dette forslaget kunne bli koblet inn i sluttfasen, som en slags redningsplanke for politikerne i en vanskelig sak. Dette kunne kanskje vært unngått hvis NTH'ere og AVH'ere tidlig hadde advart mot et slikt kompromiss-forslag, og pekt på at ideen ble dømt nord og ned da den første gang ble lansert av Karsten Jakobsen i 1990.

Når sivilingeniører stormer barrikader er det for å finne ut hvordan de er konstruert - ikke for å gjøre politiske omveltninger. Protestene fra NTH-hold mot integrasjonen i Universitetet har alltid skjedd i dannede og veloppdrage vendinger. Riktignok sirkulerte det noen underskriftslister en gang i 1983 og rektor Dag Kavlie tilegnet seg grunnfag i lobbyisme i 1988/89, før den forrige universitetsloven ble vedtatt. Men alt dette blir krusninger på overflaten sammenlignet med alt som har skjedd de siste halvannet år. Det startet som en stille bris, som vokste til en veritabel skypumpe. Om det primære målet ikke ble nådd klarte man iallefall å skape en lagfølelse og korpsånd blant NTH'ere som høgskolen aldri har sett maken til i sin 85 årige historie.

"Tidenes lobbykampanje" startet senhøsten 1993. Både i Norges tekniske vitenskapsakademi, Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) og NTHs samarbeidskomite ble utkastet til ny u.lov satt på dagsorden på denne tiden. En arbeidsgruppe innen NTVA konkluderte i en intern rapport 22.november med at NTH nå "måtte gis status som selvstendig vitenskapelig lærested". Samarbeidskomiteen sendte uttalelser til statsrådene Hernes, Opseth og Stoltenberg. På initiativ fra komiteen kom det 17.desember 1993 også en oppsiktsvekkende støtte-erklæring fra ti av Norges "tyngste" næringslivslederne. Blant underskriverne var Statoil-direktør Harald Norvik, Televerks-direktør Tormod Hermansen og NHO-president Svein Aaser. Et nytt brev fra fremtredende næringslivsledere ble forøvrig sendt til KUF-komiteen 15.august året etter.

Før jula 1993 besluttet også styret i NIF å gjøre felles sak med NTH i et forsøk på å få endret lovutkastet. En komité som bestod av president Odd Lorentsen, hovedstyremedlem Rolf Ulseth, generalsekretær Trygve Dahl, samt rektor Emil Spjøtvoll og prorektor Per Kristian Larsen, ble opprettet. Denne gruppen skulle bli selve nervesenteret i kampanjen. En indre kjerne i komiteen bestående av Spjøtvoll, Dahl og Ulseth var mest aktive i den daglige koordineringen. NIF engasjerte avtroppende generalsekretær Terje Norddal til å bidra i startfasen. Hans hovedengasjement varte frem til 1.april 1994.

"NTH har den største venneforening her i landet". Saksordfører Sigurd Manneråk til Adresseavisen 11.mars.

Gjennom lokalpolitikk, sentralt organisasjonsarbeid og som ansatt i Trondheim kommune gjennom 15 år, har Norddal bygget opp et stort nettverk av verdifulle kontakter. Det første han gjorde som "lobby-general" var å sette opp to lister: En kortfattet argumentliste og en fire-siders liste over folk som måtte kontaktes. Selv valgte han å starte på hjemmebane. 3.januar i fjor ble de første møtene holdt - med Marvin Wiseth og Turid Innstrand.

- I slikt arbeid er kjennskap og vennskap med sentrale personer helt avgjørende. Skal du prøve å overbevise en person som ikke kjenner deg og din sak, krever det minst tre møter. Første gang må du bli kjent med ham eller henne. Andre gang finner du ut hvor vedkommende står i saken og først tredje gang dere treffes kan du formidle ditt eget budskap. Prosessen er ufattelig tidkrevende, forklarer Norddal.

Norddal er overbevist om at det ikke er mulig å gjennomføre en god lobbykampanje uten en god sak. I NTHs tilfelle gjaldt det bare å finne den rette formen på budskapet og de riktige kanaler inn til makten. I dette tilfellet betød det KUF-komiteen i Stortinget:

- Vi visste hvor beslutningen ville bli fattet og vi visste hvem som av ulike grunner kunne tenkes å gjøre felles sak med oss. F.eks antok vi at Senterpartiet kunne frykte for Landbrukshøgskolens fremtid, hvis NTH skulle bli utradert. Samtidig antok vi også at nøkkelen til en løsning i vår favør lå hos Arbeiderpartiet. Men vi var fullt klar over at her ville vi få en tøff oppgave. Det skulle mye til før Ap-gruppa ville trosse sin egen utdanningsminister.

Bløtkake ble servert på SU-kontoret da studentrepresentantene Andreas Ekker (f.v.) Odd Arne Fossan og Hanne Prytz fikk nyheten om at Sp støttet fristilling av NTH.
"Jeg misunner ikke de som skal styre NTNU. Jobben blir som å seile med drivanker ute".

NIFs hovedstyremedlem Rolf Ulseth i samtale 20.april.

Utover sist høst og vinter skjøt farten og intensitetet i påvirkningskampanjen stadig større fart. I Samarbeidskomiteen er både LO og NHO representert og begge disse organisasjonene engasjerte seg etterhvert sterkt. På lokalt hold ble Professorforum en sentral aktør. I februar gjennomførte de en underskriftsaksjon, som viste at 80 prosent av de vitenskapelig ansatte støttet fristilling. Professorene Kristian Lien, Einar J.Aas og Olav Egeland reiste selv til Oslo for å overlevere listene med de 332 underskriftene til KUF-komiteen.

Til syvende og sist vant NTH-vennene likevel ikke frem med sitt primære standpunkt. Men ingen av dem vil være med på at høgskolen står igjen som taper. Terje Norddal sier det slik:

- NTH vant ikke, men det var resten av UNIT som tapte. For NTH kan det nye universitetet vise seg å bli en brukbar løsning , men for AVH-miljøene må dette oppfattes som ødeleggende. Jeg frykter at vi nå går inn i en ny "30 års-krig", men denne gang med AVH i sentrum for uroen. Stortinget hadde en historisk sjanse til å løse den gordiske knuten, men brukte den ikke. Muligheten kommer neppe tilbake.

Eivald M.Q.Røren ser mer positivt på fremtiden:

- Nå må vi bruke alle våre krefter på å gjøre visjonen NTNU til en realitet. Nå er tiden inne til å ro sammen mot et krevende mål. Oppgaven er formidabel, men jeg er nøktern optimist. Jeg håper at alle innser at NTNU ikke kan realiseres med fortsatt intern kamp og rivalisering.

JEK

Generalene:

Rektor Emil Spjøtvoll (54), professor i matematisk statistikk.

Prorektor Per Kristian Larsen (54), professor i konstruksjonsteknikk.

Direktør Eivald M.Q.Røren (60), Det norske Veritas. Leder av NTHs Samarbeidskomite siden 1.januar 1994.

President Odd Lorentsen (47), NIF. Øverste leder for norske sivilingeniører i to år.

Førsteam. Rolf Ulseth (53), Inst. for klima- og kuldeteknikk. Medlem av NIFs hovedstyre i to år.

Daglig leder Terje Norddal (48) i konsulentfirmaet SCC Trafikon a/s. Tidligere generalsekretær i NIF.

Generalsekretær Trygve Dahl (54), NIF. Overtok jobben etter Terje Norddal.

Johannes Moe (69). Tidligere NTH-rektor, SINTEF- og Statoil-direktør. Nå president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).

Professor Einar J.Aas (52), leder for Professorforum ved NTH.

Student Odd Arne Fossan (22), leder for Studentutvalget ved NTH og 3. års student på fysikk/matematikk.

Student Andreas Ekker (21). 3. års student på kjemi og studentrepresentant i NTHs høgskolestyre.

Updated 03.05.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no