34 års-krigen

Universitetet i Trondheim (UNIT) ble foreslått opprettet i 1961. Siden da har debatten om samarbeidsformen mellom NTH og UNIT rast. Utallige arbeidstimer, tonnevis med dokumenter og kilometervis med avisspalter er ofret på norgeshistoriens mest kompliserte fusjonsforsøk. Den samlede prislappen på maraton-krangelen ville trolig utgjort en solid byggestart-bevilgning for det nye realfagsbygget...

Gløs har oppsummert noen høydepunkter fra kampens hete:

1961: Kleppekomiteen foreslår at Universitetet i Trondheim opprettes. UNIT skal bestå av Norges tekniske høgskole, Norges Lærerhøgskole (NLHT, nå AVH) og Vitenskapsmuseet. I tillegg peker helsedirektøren på at universitetet bør få et medisinsk fakultet. NTH er negativ til hele forslaget.

1962: En hissig debatt om å opprette en ny teknisk høgskole "et annet sted i landet" starter i dagspressa. "Wilhelmsen-komiteen" opprettes.

1964: Wilhelmsen-komiteens flertall foreslår et UNIT med tre høgskoler. Et mindretall foreslår et intergrert universitet. Både NTH og AVH støtter flertallets forslag. Departementet støtter i hovedsak mindretallet. Plan for UNIT på Dragvoll fremmes.Det blir også foreslått å bygge ut Sentralsykehuset til universitetssykehus.

1965: Direktør Rudolf Lindboe i NTHs Samarbeidskomite etterlyser en avgjørelse om utbygging av NTH eller etablering av en ny teknisk høgskole. Kampen om lokalisering av den nye høgskolen blusser opp. Stortingsproposisjon om UNIT underveis.

1967: St.Prp. nr.97 om UNIT foreligger. Proposisjonen spriker. Prinsippvedtak om et første byggetrinn ved UNIT til 250 millioner kroner med plass for 7000 studenter. "Universitetsutbyggingen vil virke inn på hele byens liv", skriver Adresseavisen.

1968: Stortinget vedtar at det opprettes et universitet i Trondheim basert på en integrasjon av NTH, NLHT og Vitenskapsmuseet. Mange kaller UNIT et papiruniversitet, men instruksen til interimstyret er gitt gjennom en Kongelig resolusjon.

1969: Interimstyret for Universitetet i Trondheim har sitt første møte 10.mars, under ledelse av NTHs rektor Arne Selberg.

1970: Hard debatt om Dragvoll-Stokkan utbyggingen.

1971: Interimstyret nedsetter en Strukturkomite som starter arbeidet med en lov for UNIT.

1973: Strukturkomiteens endelige innstilling inneholder to forslag. Flertallet går inn for en fakultetsrådsmodell (integrert modell). Mindretallet går inn for høgskolemodellen. NTH støtter mindretallet. NLHT forkaster begge. "Professorveldet ved UNIT er over", skriver avisene.

1974: Et kompromissforslag til lov for UNIT blir vedtatt. Det vedtas å starte klinisk medisinsk utdanning i Trondheim.

1975: Avdeling for medisin starter undervisningen.

1976: UNIT mottar det såkalte "strukturbrevet" - departementets svar på kompromissforslaget. Samtidig blir SEREK (Den sentrale reglementskomite) og DAS (Den administrative styringsgruppe) nedsatt for å utarbeide reglementer for UNIT, samt et detaljert forlag til administrasjonsordning.

1977: SEREK og DAS`innstilling foreligger. Samarbeidsutvalget ved NTH mener det bør overveies å trekke NTH ut av UNIT.

1978: Interimstyret for UNIT fatter vedtak om å foreslå at UNIT skal organiseres i to selvstendige enheter - UNIT og NTH - med et lovfestet eller frivillig samarbeidsorgan mellom de to institusjonene. "UNITs far", prof. Olav Gjærevoll, stemmer imot forslaget fordi han mener det er i strid med det opprinnelige Stortingsvedtaket om å opprette universitetet. "Hele UNIT vil bryte sammen", sier han i en kommentar til Arbeider-Avisa. Saken overlates til departementet.

1979: "Uvissheten om hvordan UNIT skal organiseres i fremtiden, virker belastende for både ansatte og studenter. Planleggingen blir hemmet, og enkelte fagmiljøer opplever sterk frustrasjon", skriver Bergens Tidende.

1980: UNITs Interimstyre runder 11 år. Stortingsdebatt om NTH: "Løsrivelse av NTH fra UNIT bør vurderes", mener Anders Talleraas (H).

1982: "Hovedkomiteen for norsk forskning mener at UNIT bør være organisert i to deler: NTH og fakultetetene. "UNIT ødelegges av knehøne-politikere", sier prof. Reidar Djupedal i en henstilling til departementet om å "gjøre noe" med UNIT-striden, skriver Arbeider-Avisa.

1983: Innstilling fra Kirke- og Undervisningskomiteen om lov om UNIT foreligger. Lovforslaget legger opp til et mer sentralstyrt UNIT enn det departementet har tilrådd. Underskriftsaksjon fra amanuenser, dosenter og professorer ved NTH om å ta høgskolen ut av UNIT hvis forslaget blir stående. Loven vedtas uendret i Stortinget.

1984: Deler av reglementet for UNIT passerer statsråd. "UNIT-Kollegiet er iferd med å få reell makt", skriver Adresseavisen. NLHT blir omdøpt til AVH.

1985: UNITs nye glassbygg på Dragvoll står til "Særdeles" sier NTH-arkitekt Birgit Cold. Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) etableres i Trondheim. "På bekostning av UNIT", skriver Arbeider-Avisa.

1986: UNIT får eget emblem. Rektor Jørn Sandnes uttrykker stor tro på "mulighetenes universitet", under sin tale ved UNITs tredje festmøte.

1988: Høringsutkastet til ny, felles universitetslov foreligger. NTH er ikke nevnt i lovutkastet. "Utkastet tar ikke hensyn til den spesielle oppbyggingen av UNIT (høgskolemodellen), skriver rektor Dag Kavlie i NTHs årsberetning.

1989: Stortinget vedtar den nye universitetsloven. Etter intens lobbyvirksomhet fra NTH muliggjør lovens § 10 videreføring av den særlige organisasjonsformen ved UNIT. For første gang mottar NTH sin bevilgning via UNIT.

1990: Rektor Karsten Jakobsen ved NTH lanserer sin visjon om et "Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Forslaget presenteres først i Gløs og vekker voldsom motstand, særlig fra AVH.

1991: Kollegiet nedsetter en prosjektgruppe for å utrede mulige organisasjonsmodeller for UNIT. Gruppen foreslår to modeller: En integrert og en delt modell. AVH-rektor Magne Dybvig og NTH-rektor Karsten Jakobsen foreslår en alternativ, asymmetrisk universitetsmodell med en tilhørende organisasjonsmodell. Byggetrinn 2 på Dragvoll er i gang.

1992: Et nytt Medisinsk-teknisk forskningssenter åpnes i Trondheim. "Rektorkameratene" Jakobsen og Dybvig vinner valget om stillingene som henholdsvis rektor og prorektor ved UNIT. Lover en mer skånsom integrasjonsprosess og respekt for NTHs egenart.

1993: Enighet om ny, felles administrasjonsmodell. NTH avgir store deler av sin administrasjon til UNIT. Grønt lys for arkitektkonkurranse om felles realfagsbygg. Bernt-komiteens forslag til ny, felles universitetslov foreligger. Komiteen går inn for et integrert universitet med NTH som et teknisk fakultet.

1994: NTH krever endringer i Bernt-komiteens forslag. Får gjennomslag for noen krav, men ikke det viktigste; egen bevilgning direkte fra KUF. NTHs Høgskolestyre vedtar 21.september enstemmig et krav om fristilling fra UNIT. Et intensivt arbeid for å påvirke stortingsrepresentantene i denne retning, startes. Adresseavisen kaller aksjonen "Tidenes lobbykampanje".

1995: Striden topper seg for alvor foran Stortingets behandling av den nye universitetsloven. Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet støtter NTHs krav om fristilling. Kristelig Folkeparti re-lanserer rektor Jakobsens visjon om "Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet" i Trondheim. Forslaget innebærer samtidig at NTH skal legges ned. 16.mars går flertallet i KUF-komiteen inn for denne modellen. 21.mars vedtar Odelstinget med 42 mot 32 stemmer NTNU.

1996: 1.januar tar ansatte, studenter og venner over hele landet farvel med 85 år gamle Norges tekniske høgskole. "Norges teknisk naturvitenskapelige universitet" overtar boet og freden senker seg over stiftsstadens akademiske miljø...

AK


Tale ved teppefall:

"Nå vil det stå på Universitetet i Trondheim på evnen til ta ansvar, ta ledelse, på evnen til å argumentere med forstand og opptre med klokskap og evnen til å handle med fantasi og fornuft, for å gripe den mulighet som nå bys. Like lite som Gardermo-vedtaket, vil dette vedtaket omgjøres. Teknologene bør kunne løse praktiske problemer, akademikere bør kunne handle rasjonelt, og universitetsfolk må kunne lede på en måte som gir forbilder for andre".

Statsråd Gudmund Hernes direkte henvendt til diplomatlosjen under Odelstingsdebatten 21.mars.


Stortingssang:

Ble framført av NTH-studenter foran Stortinget den 20. mars.

Vi synger her i vår hovedstad
på ny en studentersang
Nå står vi her alle på rekke og rad
og reisen den var lang
For loven den er jo så viktig
og ansvaret i deres fang
også synger vi stortingsmann, stortingsmann,
stortingsmann, stortingsmann, stortingsmann!

Studenter fra den gamle stad
vil verne om byens ry
Dere har laget en festtale
og skrytt den opp mot sky
men vi ekké alle så sikre
hva framtiden oss vil by?
Lakké tinget få ro men la det få merke
at vi er i by'n på ny

OG FY OG FY OG FY OG FY..........

På løvebakken har man jobbet
mang en dag og natt!!!!!
Ideen kan bli riktig god
vi kan jo bli betatt
For tanken var virkelig hærlig
når ned i fra himmelen den datt
men hva kommer Gudmun Hærnes med
når han har tatt blyanten fatt??

- ref -

Når dere nå går inn
vedtar mere polemikk
Da må dere ta med dere
vår viktigste replikk
"Å hvite hva man går inn for
ja, det er god politikk"
så slipper vi å lure på
hva var det som vi fikk?


Updated 28.03.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no