Kritisk til ny studieplan
Professor Henning Omre ved Institutt for matematiske fag mener
at den nye studieplanen som er på trappene vil gå på bekostning av
basisfagene og svekke fleksibiliteten og tverrfagligheten ved
studiet. Kravet om at alle årskurs skal være på 12 belastningstimer
(bt) blir nå kritisert fra flere hold.
Bildetekst:Professor Henning Omre ved
Institutt for matematiske fag er sterkt kritisk til kravet om at alle
årskurs skal være på 12 belastningstimer.
Foto: Gorm K.Gaare
- I dag er studiet preget av stort mangfold med mange fag som har
mellom sju og 16 vekttall. Jeg innser behovet for større
standardisering, men derfra til å presse alle fagene inn på 12 bt er å
gå for langt, mener Omre. Han tror at konsekvensene blir størst for
tredje, fjerde og femte årskurs.
FÆRRE KURS
- Kravet om 12 bt i alle fag tvinger fram en begrensning av
antall kurs. Dette vil gå på bekostning av tverrfagligheten. I
omarbeidelsen av studieplanen vil de fleste beholde sine egne
institutters og fakulteters kurs og utvide dem til 12 bt. Dermed må
kurs fra andre institutt/ fakultet kuttes ut. Dette er delvis en
konsekvens av at 12 bt av et basisfag er for mye, men også ofte en
nødvendighet for å tekkes alle internt, når antallet kurs skal
begrenses, framholder Omre. Som eksempler nevner han at flere
fakulteter har valgt å kaste ut fagområdene stokastiske prosesser og
statistikk II under tilpasningen av den nye studieplanen. Fakultet for
fysikk og matematikk vurderer å droppe algoritmer og datatrukturer,
samt fluidmekanikk.
Omre legger også vekt på at studentene fremdeles vil kunne
velge en del valgfrie kurs, men at også for dem vil 12 bt av et
spesifikt basisfag ofte være for mye. Dette kan føre til at de velger
mer generelle kurs og at mangfoldet i sivilingeniørutdanningen
svekkes. Han er også bekymret over at fleksibiliteten blir redusert og
nevner eksempler på uheldige konsekvenser:
FÆRRE PROSJEKTER
Studieretningen for industriell matematikk har en liten
prosjektoppgave med individuell veiledning i sjette semester, hvor det
inngår et seminar i muntlig presentasjon. Dette prosjektet anses som
svært viktig både blant ansatte og studenter. I forslaget til ny
studieplan er det enighet om at en ikke kan benytte 12 bt til dettte
prosjektet og følgelig må det gå ut. Tilsvarende problemer oppstår
sikkert når laboratoriearbeid skal innpasses i studieplanen,
fremholder Omre.
Virksomhetskomiteen/NTH krever at niende semester skal
inneholde et fordypningskurs på tre ganger 12 bt.
- Dette er et stort volum på kort tid, og det stiller store
krav til oppgave og veileder, mener Omre. Han viser igjen til
Industriell matematikk, som ønsker at mange studenter skal ha fjerde
årskurs-prosjekt rettet mot anvendelser.
- Det er derfor ønskelig å ha prosjektet over noe lengre tid,
for eksempel åttende og niende semester. I åttende semester etableres
kontakt mot anvendelsesmiljøene, basisreferanser samles, data
innhentes og overføres og sentral kunnskap repeteres. På mange måter
er dette problembasert læring. Det krever relativt liten intensitet,
men destod mere tid. I niende semester utføres selve
prosjektarbeidet. Det er en tragedie om vi må gi avkall på denne type
prosjekter, men rammene for den nye studieplanen gir altså ikke rom
for dem, sukker statistikkprofessoren.
FORNYELSE
Det siste momentet han vil trekke fram gjelder muligheten for
utvikling og fornyelse. Omre er redd dynamikken i kurstilbudet vil
reduseres fordi det blir tungt å få igang nye kurs på 12 bt. Dersom
studentene går over til et mer defensivt valg av fag og færre tar
frivillige fag vil oppslutningen om nye kurs bli for lavt.
- Forskningsbasert undervisning krever stor dynamikk i
kurstilbudet, framhever Omre.
Han legger til at arbeidet med den nye studieplanen både har
vært spennende og utfordrende. Utvidelse av studiet til fem år,
tverrfaglige prosjekter og økning av andel ikke-teknologiske fag får
bred støtte.
- Men forslaget om å standardisere alle kurs til 12 bt synes
lite gjennomtenkt. Det er ikke vanskelig å se at enhetlige blokker vil
forenkle det administrative arbeidet rundt studieplanen. Dette må
imidlertid vurderes mot de ulemper en slik standardisering
medfører. Det samme gjelder forslaget om kortere eksamenstid. Det er
lett å se de administrative og økonomiske fordelene ved rammene for
studieplanrevisjonen, men jeg savner den pedagogiske og faglige
begrunnelsen, avslutter Omre.
SR
Updated 22.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no