Innhold:

Økt mediedekning
Ny info-leder
Opptaksregler forandres
Vitenskapsbutikk - noe for NTH?
Temmet Troll
Ordnet drømmetur for TIK

Økt mediedekning

En oversikt fra info.avdelingen viser at NTH ble omtalt i 2184 avisartikler og innslag i radio og TV i fjor. Dette er en økning på nesten 400 i forhold til året før. Statistikken bygger på en klipp-registrering fra mediebyrået Argus. Tellingen er utenlukkende kvantitativ og sier ingenting f.eks om hvor stor del av omtalene som var positive eller negative for høgskolen. Striden om universitetsloven førte til mye medieomtale i 1994, men kan ikke alene forklare den store økningen.
Ikke uventet er Adresseavisen den avisen som bruker mest spalteplass på NTH. I fjor ble det registrert 336 klipp herfra. På andreplass kommer Aftenposten (192) og deretter Teknisk ukeblad (175). Innenfor etermediene var det en markert økning i fjor. NTH ble da omtalt i tilsammen 23 TV-innslag på NRK og TV2 og i hele 122 sendinger i NRK Radio. Flesteparten av TV-innslagene gjaldt forskning ved NTH og ble sendt i magasinet Schrödingers katt.
14 prosent av alle klippene om NTH i fjor var pressemeldinger om nye Dr.ingeniører som info.avdelingen hadde sendt ut. Tilsammen ble det distribuert ut 99 slike pressemeldinger. I tillegg sendte NTH Info. ut 27 pressemeldinger om andre begivenheter og nyheter fra NTH. Mange av klippene kan også spores tilbake til forskningsnyheter presentert i Gemini.
Klippregistreringen fra Argus må leses med mange forbehold. Statistikken viser imidlertid at NTH i 1994 var omtalt tjue ganger hyppigere i norske medier, enn resten av Universitetet i Trondheim. Vi presiserer at alle klipp hvor både NTH og UNIT er omtalt, er registrert på høgskolen. Dette gjelder nesten bare artikler om den nye universitetsloven.


Ny info-leder

Informasjonsleder Atle Kjærvik går fra 20. mars over i ny jobb som journalist for Aftenposten i Trondheim. I hans sted er Jan Erik Kaarø konstituert som ny info.leder ved NTH. Kaarø er 35 år og har arbeidet som journalist i info.avdelingen siden 1990. NTHs informasjonsavdeling består av to faste medarbeidere.

Tilbake til Innhold


Opptaksregler forandres

Søkere til NTH vil fra og med i år også få tilleggspoeng for vekttall som er oppnådd ved regionale høgskoler. Det har vakt reaksjoner at NTH hittil bare har gitt poeng for eksamener avlagt ved universitet eller vitenskapelige høgskoler. Til Stavanger aftenblad fortalte nylig unge Kristian Aarflot at han til sin overraskelse var blitt avvist ved NTH sist høst fordi hans grunnfag i historie fra den regionale høyskolen i Stavanger ikke hadde blitt regnet med ved opptaket. Overfor avisen uttalte imidlertid ass. studiedirektør Sissel Ravnsborg at NTH heretter kun skal telle vekttall og ikke se på postadressen til eksamens-institusjonen.

Tilbake til Innhold


Vitenskapsbutikk - noe for NTH?

I Danmark har det de siste ti årene blitt åpnet "vitenskapsbutikker" ved fire universiteter. Først ute var Danmarks tekniske höjskole (DTH) ved København i 1985. Siden har tilsvarende butikker sett dagens lys i Roskilde, Odense og Ålborg. Men så vidt Gløs kjenner til er det foreløpig ingen høyere læresteder på nordsiden av Øresund som har hoppet på ideen.
Hensikten med envitenskapsbutikk er å formidle kunnskap og praktisk hjelp fra forskere og studenter til samfunnet omkring. Men målgruppen er ikke industrien, myndighetene eller andre tradisjonelle oppdragsgivere. Kundene er utelukkende organisasjoner og grupper som selv ikke er i stand til å betale for forskning eller rådgivning. Det kan f.eks være lokale fagforeninger, miljøgrupper, handikap-organisasjoner, barnehager, borettslag og andre grasrot-sammenslutninger.
Vitenskapsbutikken ved DTH har to ansatte og behandler hvert år omlag 30 - 35 forespørsler. De fleste leder til at det blir satt i gang et prosjekt. Det stilles som krav at prosjektet må kunne innpasses i undervisningen og at det skal gies samme status som prosjekt utført for næringslivet. De fleste prosjektene gjennomføres i løpet av tre - seks uker. Fra årsrapporten for DTHs Vitenskapsbutikk for 1993 fremgår det at emnene for prosjektene favner vidt. Dette året tok man bl.a. for seg arbeidsmiljø, økologi, trafikk- og byplanlegging, energi, hjelpemidler for handikappede og u-lands-forskning.
Ideen om vitenskapsbutikker stammer egentlig fra andre europeiske land. På slutten av 70-tallet ble slike kontorer åpnet i Nederland, Tyskland, Belgia, Frankrike og England. Men få plasser har tiltaket vist seg så levedyktig som i Danmark.

Tilbake til Innhold


Temmet Troll

Det måtte en NTH'er til for å temme Troll'et. Sivilingeniør Anne Mürer (36) hadde hovedansvaret da understellet og dekket på verdens største flytende konstruksjon ble montert sammen. Troll-plattformen ble sammenføyd i Yrkefjorden i Ryfylke i slutten av januar. Da det 71 meter høye dekket ble buksert inn over understellet som stikker 369 meter dypt, viste det seg at konstruktørene bare hadde "bommet" med 10 millimeter. Ingeniørarbeidet som ligger bak kommer i sitt rette perspektiv når man vet at kolossen nå tilsammen består av én million stål og betong.
Anne Mürer fra Oslo har fulgt Troll-prosjektet på nært hold siden Norwegian Contractors fikk byggeoppdraget i 1991. Prosjektlederen er arvelig belastet. I hennes familie er både hun selv, to søstre og foreldrene utdannet som sivilingeniører.

Tilbake til Innhold


Ordnet drømmetur for TIK

Amanuensis Jostein Sigurd Berg ved Inst. for veg- og jernbanebygging skaffet nylig Trondheim Ishockeyklubb (TIK) en alle tiders fribillett til en prestisjetung turnering i Alaska. Lørdag 4.februar satte en TIK-delegasjon på 23 mann seg på flyet med kurs for Alaska. Med på turen var også amanuensis Berg. Stjørdalingen har de siste årene hatt forskningsopphold i denne amerikanske delstaten, hvor Worthington International Hockey Classic går av stabelen. Til hver turnering blir det invitert en deltager fra Europa. Via lokale kontakter foreslo Berg at man i år sendte den europeiske invitasjonen til TIK. Dermed fikk klubben en gratistur til Alaska som ga verdifull trening. Spillerne kunne i over en uke legge både økonomiske sorger og dårlige sportslige resultater på hjemmebane bak seg.

Tilbake til Innhold


Updated 22.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no