Nobipol:
MED HAVET SOM MATERIAL-LAGER
NOBIPOL (Norsk biopolymerlaboratorium) ved NTH har siden 1989
framstått som en unik organisasjon i den norske forskerverdenen. Ikke
minst takket være det vellykkede arbeidet med en kunstig
bukspyttkjertel, var laboratoriets omsetning på rundt12 millioner
kroner i 1994, omtrent det samme som året før.
Noen av de sentrale aktørene i NOBIPOL blant "fotfolket" på ett av
laboratoriene. I forgrunnen prof. Olav Smidsrød (venstre), forsker
Gudmund Skjåk-Bræk og prof. Terje Espevik
Foto:Jens Søraa
I tillegg kommer interne midler fra NTH/UNIT-miljøet som
bl.a. inkluderer drift av laboratorier og lønn til NOBIPOLs rundt 35
tilknyttede forskere, teknikere, dr.ing. og hovedfags-studenter.
Laboratoriet arbeider først og fremst med utgangpunkt i såkalte
biopolymerer (lange kjeder av molekyler) som proteiner og
polysakkarider. Dette er råstoffer som NOBIPOL bl.a. henter fra
havplanter, skalldyr og bakteriekulturer.
Arbeidet med en kunstig bukspyttkjertel i form av ørsmå
alginat-kapsler (av råstoffer fra stortare) med insulin-produserende
celler, har utvilsomt fungert som en spydspiss for laboratoriet. I
1992 fikk NOBIPOL-forskerne NAVFs (nå Norges Forskningsråd) pris for
fremragende forskning bl.a. for dette arbeidet. Samtidig ble
laboratoriet utnevnt til eget styrkeområde ved NTH.
Stortare fra norskekysten er et viktig råstoff for NOBIPOL
Kattemat og offshore
Men til daglig er det bare en mindre del av NOBIPOLs
virksomhet som dreier seg om bukspyttkjertler og annen medisinsk eller
farmasøytisk forskning. De aller fleste matvarer (også dyrefor)
inneholder biopolymerer, og det er her laboratoriets hovedinnsats på
den anvendte siden ligger. I tillegg benyttes biopolymerene i
fargestoffer, og man forsker på å utnytte alginater som etslags
"pressmiddel" for å tvinge mer olje ut av reservoarene. Omkring 10
slike kommersielt anvendelige "oppfinnelser" fra NOBIPOL er nå
patentert. Men men selv om forskerne har brukt mye tid på anvendt
forskning, mener de selv at de ikke har tapt grunnforskningen av
syne. Målet er stadig å gå dypere i materien for å forstå
biopolymerene til bunns.
Stiftelse
NOBIPOL er en forskergruppe ved NTH/UNIT. Gruppen har
opprettet en ideell forskningsstiftelse (NFS) som opererer juridisk og
økonomisk uavhengig i forhold til de deltagende forskerne eller
forskergruppene fra NTH/UNIT-miljøet. Forskningsstiftelsen NOBIPOL
ivaretar forskernes interesser i forhandlinger vedrørende patenter,
lisenser o.l. Organisasjonen arbeider også aktivt for å
kommersialisere patenter og andre resultater av forskernes arbeid. En
eventuell avkasting fra Stiftelsen skal annvendes til
biopolymerforskning ved NTH/UNIT.
Pr. idag kommer de fleste NOBIPOL-tilknyttede forskerne fra
Institutt for Bioteknologi og Institutt for Fysikk ved NTH, Institutt
for Kreftforskning ved UNIT og UNIGEN -UNITs Felleslaboratorium for
Molekylærbiologi. Pr. dags dato er NOBIPOL ledet av NTH-professorene
Olav Smidsrød og Arnljot Elgsæter.
Innen industrien er Pronova Biopolymerer A/S, Statoil og Norsk
Hydro A/S blant de tyngste samarbeidspartnerne. NOBIPOL samarbeider
også intimt med internasjonale forskningsmiljø som bl.a. University of
California (om bukspyttkjertelen) og via forskningsprogram som "Human
Capital and Mobility" i EU.
Populært
Studentene har for lengst sett hvilke muligheter
bioteknologien har å by på. Ikke minst har NOBIPOLs suksess fungert
som et fluepapir på tilstrømningen til faget. Seks studenter med nær
tilknytning til laboratoriet tok doktorgraden i fjor, og hele 70
studenter er påmeldt til videregående biokjemi i vårsemesteret -en
tidobling på kun kort tid.
KUNSTIG BUKSPYTTKJERTEL MED BEGRENSET VARIGHET
Alginat-kapsler med insulin-produserende celler som implanteres i
bukhulen på pasienter med sukkersyke fungerer godt, men med dagens
kapsel-treknologi varer de bare i ca. ett år.
En kunstig bukspyttkjertel for diabetikere bestående av
alginat-kapsler med insulin-produserende celler er spydspissen i
NOBIPOLs virksomhet.
Steven Craig, det første menneske som fikk implantert slike kapsler,
har nå levd med dem i over 16 måneder. Men etter ett år begynte
virkningen å gi seg. Craig må nå delvis få tilført insulin ved hjelp
av sprøyter. -Forskernes målsetting er å forbedre kapsel-teknologien
slik at den kunstige bukspyttkjertelen får en levetid på to år. Føst
da kan den få praktisk anvendelse, forteller NOBIPOLs
forskningskoordinator Bjørn Christensen.
En annen forsøksperson har også levd tilfredsstillende med
insulinkapsler i ett år. Man avventer nå en tredje implantasjon,
forteller professor Olav Smidsrød ved NOBIPOL (Norsk
biopolymerlaboratorium ved NTH). -Craig har bedt om å få implantert
nye kapsler, men forskerne må nå ta den tunge avgjørelsen å prioritere
nye forsøkspersoner (for å få et statistisk materiale man kan stole
på) fremfor å hjelpe tidligere forsøkspersoner, sier Smidsrød.
Et NOBIPOL-produkt
Det var i Mai 1993 at Craig som første diabetiker fikk
implantert ørsmå alginat-kapsler med levende insulin-produserende
celler fra svin i bukhulen. Alginat-kapslene er produsert med stortare
som råstoff. Taren har den egenskapen at kroppens immunsystem "ikke
får øye på den". Kapslene er av en slik beskaffenhet, at insulin fra
cellene kan passere gjennom veggen samtidig som at næringsstoffer til
cellene kan flyte inn. Kapslene kan dermed fungere som en "kunstig
bukspyttkjertel" for diabetikere. Dermed slipper de å sette sprøyter
med isulin hele tiden. Bivirkninger av insulin-mangel som f.eks. høyt
blodtrykk, nyresvikt og høyt kolestrol-innhold i blodet kan også
dempes ved hjelp av alginat-kapslene, mener forskerne.
Det var forskere fra NOBIPOL i samarbeid med den norske
bedriften Pronova Biopolymerer A/S og Universitetet i California som
til slutt lyktes i å lage alginat-kapslene. Hittil har implantasjonene
bare blitt foretatt i USA, men NOBIPOL samarbeider nå bl.a med Norsk
Diabetesforbund, Rikshospitalet og Universitetet i Uppsala (som er
eksperter på dyrking av insulin-produserende celler fra svin) for å
starte med implantasjoner i Norge.
A.K.
Updated 22.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no