Nobipol:

MED HAVET SOM MATERIAL-LAGER

NOBIPOL (Norsk biopolymerlaboratorium) ved NTH har siden 1989 framstått som en unik organisasjon i den norske forskerverdenen. Ikke minst takket være det vellykkede arbeidet med en kunstig bukspyttkjertel, var laboratoriets omsetning på rundt12 millioner kroner i 1994, omtrent det samme som året før.

Noen av de sentrale aktørene i NOBIPOL blant "fotfolket" på ett av laboratoriene. I forgrunnen prof. Olav Smidsrød (venstre), forsker Gudmund Skjåk-Bræk og prof. Terje Espevik
Foto:Jens Søraa

I tillegg kommer interne midler fra NTH/UNIT-miljøet som bl.a. inkluderer drift av laboratorier og lønn til NOBIPOLs rundt 35 tilknyttede forskere, teknikere, dr.ing. og hovedfags-studenter. Laboratoriet arbeider først og fremst med utgangpunkt i såkalte biopolymerer (lange kjeder av molekyler) som proteiner og polysakkarider. Dette er råstoffer som NOBIPOL bl.a. henter fra havplanter, skalldyr og bakteriekulturer.
Arbeidet med en kunstig bukspyttkjertel i form av ørsmå alginat-kapsler (av råstoffer fra stortare) med insulin-produserende celler, har utvilsomt fungert som en spydspiss for laboratoriet. I 1992 fikk NOBIPOL-forskerne NAVFs (nå Norges Forskningsråd) pris for fremragende forskning bl.a. for dette arbeidet. Samtidig ble laboratoriet utnevnt til eget styrkeområde ved NTH.

Stortare fra norskekysten er et viktig råstoff for NOBIPOL

Kattemat og offshore

Men til daglig er det bare en mindre del av NOBIPOLs virksomhet som dreier seg om bukspyttkjertler og annen medisinsk eller farmasøytisk forskning. De aller fleste matvarer (også dyrefor) inneholder biopolymerer, og det er her laboratoriets hovedinnsats på den anvendte siden ligger. I tillegg benyttes biopolymerene i fargestoffer, og man forsker på å utnytte alginater som etslags "pressmiddel" for å tvinge mer olje ut av reservoarene. Omkring 10 slike kommersielt anvendelige "oppfinnelser" fra NOBIPOL er nå patentert. Men men selv om forskerne har brukt mye tid på anvendt forskning, mener de selv at de ikke har tapt grunnforskningen av syne. Målet er stadig å gå dypere i materien for å forstå biopolymerene til bunns.  

Stiftelse

NOBIPOL er en forskergruppe ved NTH/UNIT. Gruppen har opprettet en ideell forskningsstiftelse (NFS) som opererer juridisk og økonomisk uavhengig i forhold til de deltagende forskerne eller forskergruppene fra NTH/UNIT-miljøet. Forskningsstiftelsen NOBIPOL ivaretar forskernes interesser i forhandlinger vedrørende patenter, lisenser o.l. Organisasjonen arbeider også aktivt for å kommersialisere patenter og andre resultater av forskernes arbeid. En eventuell avkasting fra Stiftelsen skal annvendes til biopolymerforskning ved NTH/UNIT.
Pr. idag kommer de fleste NOBIPOL-tilknyttede forskerne fra Institutt for Bioteknologi og Institutt for Fysikk ved NTH, Institutt for Kreftforskning ved UNIT og UNIGEN -UNITs Felleslaboratorium for Molekylærbiologi. Pr. dags dato er NOBIPOL ledet av NTH-professorene Olav Smidsrød og Arnljot Elgsæter.
Innen industrien er Pronova Biopolymerer A/S, Statoil og Norsk Hydro A/S blant de tyngste samarbeidspartnerne. NOBIPOL samarbeider også intimt med internasjonale forskningsmiljø som bl.a. University of California (om bukspyttkjertelen) og via forskningsprogram som "Human Capital and Mobility" i EU.

Populært

Studentene har for lengst sett hvilke muligheter bioteknologien har å by på. Ikke minst har NOBIPOLs suksess fungert som et fluepapir på tilstrømningen til faget. Seks studenter med nær tilknytning til laboratoriet tok doktorgraden i fjor, og hele 70 studenter er påmeldt til videregående biokjemi i vårsemesteret -en tidobling på kun kort tid.

KUNSTIG BUKSPYTTKJERTEL MED BEGRENSET VARIGHET

Alginat-kapsler med insulin-produserende celler som implanteres i bukhulen på pasienter med sukkersyke fungerer godt, men med dagens kapsel-treknologi varer de bare i ca. ett år.

En kunstig bukspyttkjertel for diabetikere bestående av alginat-kapsler med insulin-produserende celler er spydspissen i NOBIPOLs virksomhet.
Steven Craig, det første menneske som fikk implantert slike kapsler, har nå levd med dem i over 16 måneder. Men etter ett år begynte virkningen å gi seg. Craig må nå delvis få tilført insulin ved hjelp av sprøyter. -Forskernes målsetting er å forbedre kapsel-teknologien slik at den kunstige bukspyttkjertelen får en levetid på to år. Føst da kan den få praktisk anvendelse, forteller NOBIPOLs forskningskoordinator Bjørn Christensen.
En annen forsøksperson har også levd tilfredsstillende med insulinkapsler i ett år. Man avventer nå en tredje implantasjon, forteller professor Olav Smidsrød ved NOBIPOL (Norsk biopolymerlaboratorium ved NTH). -Craig har bedt om å få implantert nye kapsler, men forskerne må nå ta den tunge avgjørelsen å prioritere nye forsøkspersoner (for å få et statistisk materiale man kan stole på) fremfor å hjelpe tidligere forsøkspersoner, sier Smidsrød.

Et NOBIPOL-produkt

Det var i Mai 1993 at Craig som første diabetiker fikk implantert ørsmå alginat-kapsler med levende insulin-produserende celler fra svin i bukhulen. Alginat-kapslene er produsert med stortare som råstoff. Taren har den egenskapen at kroppens immunsystem "ikke får øye på den". Kapslene er av en slik beskaffenhet, at insulin fra cellene kan passere gjennom veggen samtidig som at næringsstoffer til cellene kan flyte inn. Kapslene kan dermed fungere som en "kunstig bukspyttkjertel" for diabetikere. Dermed slipper de å sette sprøyter med isulin hele tiden. Bivirkninger av insulin-mangel som f.eks. høyt blodtrykk, nyresvikt og høyt kolestrol-innhold i blodet kan også dempes ved hjelp av alginat-kapslene, mener forskerne.
Det var forskere fra NOBIPOL i samarbeid med den norske bedriften Pronova Biopolymerer A/S og Universitetet i California som til slutt lyktes i å lage alginat-kapslene. Hittil har implantasjonene bare blitt foretatt i USA, men NOBIPOL samarbeider nå bl.a med Norsk Diabetesforbund, Rikshospitalet og Universitetet i Uppsala (som er eksperter på dyrking av insulin-produserende celler fra svin) for å starte med implantasjoner i Norge.

A.K.

Updated 22.02.95, Christian Viken, chrisvik@stud.unit.no