- Begeistring over ny grafisk profil. Journalisten refererer fra møte i Kollegiet (der Informasjonsdirektøren har observatørstatus), at begeistringen var total og uforbeholden når det gjelder Bruno Oldanis (og Kåre Kongsnes') forslag til prinsipper for grafisk profil. I artikkelen heter det videre at det kom "spontanoppfordringer fra flere av styremedlemmene om at "dette må flere se"".
To ting ligger meg på hjertet i denne anledning. Vi er noen som forlengst har sett utkastene til profilering, og som siden sist høst i arbeids medfør har forsøkt å benytte Oldanis "bombehull" på profileringsmateriell, brosjyrer og avhandlinger. (Fra første stund har NTNU-logoen på en plagsom måte minnet meg om de alliertes presisjonsbombing under Gulfkrigen). Dette arbeidet har ved tallrike anledninger brakt meg i kontakt med den alminnelige mann og kvinne ved universitetet, og det er å ta forholdsvis sterkt i, å karakterisere reaksjonene på logoen som "begeistring".
Ja. Jeg forstår at vi nå har en jobb å gjøre, og at vi på en konstruktiv måte må ta del i utformingen av det nye universitetet. Men er det nødvendig å undervurdere annerledes tenkende ved dette universitetet på denne måten? Hvorfor ikke slippe kritiske røster til også i den mer lukkede del av arbeidet? Debatt og kritikk er nødvendig i alle ledd av prosessen for at det endelige resultatet skal bli best mulig. Totalitære løsninger passer dårlig ved et universitet. Et såpass viktig arbeid som NTNUs visuelle profilering burde invitere alle til deltakelse, og forutsetter at kritikk både blir referert og hørt.
Videre skriver Kongsnes: "Det ble understreket at det nå gjelder å komme raskt videre ..., slik at den individuelle kreativiteten rundt om på universitetet kan kanaliseres mot et fastere formspråk, og slik at helhetspreget ikke utvannes. Det blir informasjonsavdelingens ansvar å være rådgiver for alle med skapertrang". Undertegnede føler seg berørt av denne meldingen, og følgende sitat fra forfatteren Toni Morrison renner meg i hu: "Når all vår frykt er blitt organisert, vår kreativitet sensurert, våre ideer gjort markedstilpasset, våre rettigheter solgt, vår intelligens fornedret til slagord, vår styrke forminsket, når det teatralske, underholdningsverdien, livets markedsforing er blitt total, så vil vi oppdage at vi ikke lenger lever i en nasjon, men i et konsortium av industrier, og vi vil være blitt uforståelige for oss selv, bortsett fra det lille vi aner som gjennom et mørkt slør".
Med ønske om en kreativ vår.
Tor Bollingmo