Teknologisk generasjonsskifte i marin forskning
Den marine forskningen står foran et
generasjonsskifte. Istedenfor å frakte havets bestanddeler til
laboratoriene, kan forskerne nå duppe "lab'en" i vann og gjøre målingene
elektronisk og automatisk der og da.
TEKST OG FOTO: BENTE HAARSTAD
- Den gamle vannhenteren blir nok aldri helt historie, sier Jon-Arne Sneli
og bakser med innretningen oppfunnet av ærverdige Nansen.
- Vannhenteren blir nok aldri historie. Vi må fortsatt ha med det gamle
utstyret for kalibrering. Og for oksygenmålinger, for der stoler vi ikke på
elektronikken, sier Jon-Arne Sneli.
Nansen-oppfinnelse
Forskeren fra Trondhjems biologiske stasjon står ombord på
forskningsfartøyet "Harry Borthen" og basker med sjøvann fra utallige
vannhentere. Innretningen, som ble oppfunnet av ærverdige Nansen for over
hundre år siden, har snart gjort jobben sin. Når "Harry Borthen" i juni
legger ut på det neste av de månedlige toktene på Trondheimsfjorden har
framtida kommet med ombord. Det gamle forskningsfartøyet kommer til å
strutte av stadig mer antenner, sonder og teknologisk utstyr.
CTD-sonde
Blant annet er en såkalt CTD-sonde innkjøpt med midler fra forskningsråd og
stasjonens sparepenger. Vel en halv million kroner koster nyvinningen.
Istedenfor å hente vann opp fra de forskjellige havdyp, kan instrumentet
gjøre jobben kontinuerlig på vegen ned i vannmassene. CTD-sonden
(conductivity, temperature and depth) sender syv meldinger i sekundet, og
gjør analysene etterhvert som den beveger seg nedover på forskjellige dyp.
Ekspertise
- Problemet på sjøen er at mister du noe av utstyret i vannet, så er det
vanligvis borte for alltid. Sånn sett er det en ulempe med det nye kostbart
utstyret. I tillegg blir vi forskere stadig mer avhengige av elektronisk
ekspertise, sier Sneli.
Vannmassenes beskaffenhet i den enormt store og dype Trondheimsfjorden vet
forskerne ved "Biologen" alt om. Eller, det skulle man ihvertfall tro etter
at de nå har gjort månedlige tokt helt siden 1962. Skiftninger i temperatur
og saltinnhold har vært målt helt siden før århundreårsskiftet. I dag måles
temperatur, salt, oksygen og planktoninnhold på i alt 45 målepunkter. Alt
mellom de dypeste dyp og havoverflata er studert inngående, men ennå vet
man på langt nær nok, skal vi tro førsteamanuensis Sneli.
- Før trodde man ikke det var noen vits med slike langtidsserier, at noen
få målinger ga nok kunnskap. I dag vet vi at dette arbeidet har stor
betydning, blant annet for å overvåke gytinga hos viktige fiskebestander.
Det er mye liv i havet som øyet ikke ser. Her mikroliv fra
henholdsvis 500 (t.v) og null meters dyp ved Røberg i Trondheimsfjorden.
Klimasvingninger i dypet
Sneli og kollegaene har påvist at gjennomsnittstemperaturen i
Trondheimsfjordbassenget har markerte 7-9 års svingninger med en endring på
hele fem grader på 75 meters dyp. De ser ikke bort fra at enda større
fluktasjoner kan påvises i framtida.
- Det vi har påvist er egentlig ganske skummelt. Livet skal leve, og de
årene organismene ikke trives, så vil de enten dø eller forsvinne, sier
Sneli.
- Er det klimaforandringene dere ser også i havet?
- Forskerne ser ting på forskjellig vis. Noen sier det blir en ny istid på
land, andre ørken. Med havet vet vi ikke ennå, fordi vi ikke har målt lenge
nok, men vi nå at Norskehavet er varmere enn før og har trøbbel med
dannelsen av såkalt dypvann. Strømmen går derfor ikke fra Norskehavet til
Grønnlandshavet, men har snudd og går motsatt veg. Dette bekymrer forskerne
og kan ha betydning for fiskebestandene i Barentshavet, sier
instituttbestyreren som årlig sender fagfolkene på oppdrag til de
forskjelligste steder på verdenshavene.
"Trollet"
På Trondheimsfjorden ser alt imidlertid ut som fryd og gammen. Harry Borten
har gjort unna måleserien ved den nyetablerte stasjonen "Trollet" utenfor
Munkholmen, og går så det suser videre ut mot dypvannserien utenfor Røberg
ved Stadsbygd. Fjorden ligger maiblank som et speil, men drøyt 500 meter
under baugen er det liv selv på det mørkeste dypet.
- I gørr som dette bader du altså, sier Herbjørn Hansen og viser fram
yrende plante- og dyreliv fra henholdsvis bunnvann og overflata.
Forskningsteknikeren og maskinisten har en fortid som yrkesfisker i
Barentshavet og Lofoten, men nå er det mikroskopiske saker han får ut fra
trålposen, det vil si planktonhåven. Etter en dødelig dose formalin
ekspeders de videre for nærmere bestemmelse og analyse på lab'en ved
"Biologen".
"Harry Borthen" er Trondhjem Biologiske stasjons forskningsfartøy,
og strutter av teknologisk utstyr.
Innomhus foregår også det meste av forskningen på fisk ved Biologisk
stasjon. Ved hjelp av genforskning er det blant annet slått fast at
Trondheimsfjorden har en egen sildestamme, og torsken i fjorden er en av
verdens mest undersøkte. Men mens silda er unik i den forstand at den er en
av norskekystens mest isolerte og tilbringer hele sitt liv i fjorden, så
vandrer torsken i noen grad mellom fjord- og kystområder.
Marine forskere slipper snart å hente sjøvann til lab'en. Denne
gedigne CTD-sonden er en av de nye instrumentene som gjør jobben på dypet.
- Den mest fornuftige forvaltning av marine ressurser skjer helst på
populasjonsnivå. Derfor er det så nødvendig å kunne identifisere
bestandene, sier professor Jarle Mork.
Genetikeren sjekker fiskegener i laben på samme måte som mange krimsaker
blir løst, det vil si med en fingerprint-analyse av arvematerialet DNA. De
siste tre årene har han samlet materiale fra over 20.000 individer, altså
ikke forbrytere, men fisk.
- Resultater fra vår forskning har blant annet ført til en bedre
internasjonal forvaltning av fiskearten kolmule. Nå skal vi igang med et
EU-prosjekt på lysing, torsk og sypike, sier Mork og peker på et omfattende
analyseprogram på verdensatlaset. For mens Biologiske stasjon i startfasen
for snart hundre år siden var høyst lokalt engasjert, så er innsatsen nå på
mange områder internasjonal.
Trondhjem biologiske stasjon ligger vakkert til i Trolla-bergene i utkanten
av byen.
FOTO: ATLE KJÆRVIK
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: www-admin@www.ntnu.no
Last modified:02:21:49 1996-06-27
