Ukentlig hele neste år vil byens befolkning kunne fråtse i ekskursjoner, byvandringer og forelesninger over en rekke populærvitenskapelige tema. Arrangører er Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i samarbeid med Stiftelsen Tusenårsjubiléet, NTNU og en rekke frivillige organisasjoner.
- Rammen rundt programmet er å belyse den mangfoldige naturen langs elva og elvas rolle for Trondheim by, historisk og i dag, forteller prosjektleder Bjørn Sæther som er fulltidsengasjert for å koordinere arrangementene.
- Målet med prosjektet er å formidle kunnskap til de "fornuftige ustuderede", sier Sæther og tar i bruk et uttrykk biskop Johan Ernst Gunnerus selv brukte da han formulerte Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs formålsparagraf på 1700-tallet. Gunnerus grunnla, sammen med rektor Gerhard Schøning og etatsråd Peter Friderich Suhm, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1760.
Prosjektlederen har nå tatt tak i Selskabets formålsparagraf som blant annet slår fast viktigheten av å utbre kjennskap til vitenskapen for allmennheten.
Sæther mener at prosjektet "Byen elven og kunnskapen" fyller en nisje som de vitenskapelige aktørene i byen selv i for dårlig grad dekker; populærvitenskapelig kunnskapsformidling.
- Med prosjektet sikter vi forøvrig ikke bare mot jubileumsåret 1997. Vi har også en ambisjon om å kunne påvirke kunnskapsformidlings-interessen i det vitenskapelige miljøet i Trondheim, sier den engasjerte prosjektlederen.
-- Ikke alle er kjent med at det hadde bodd folk i Trondheimsområdet i over 1000 år før Olav Tryggvason grunnla byen i 997. Rester av skipsbyggingsaktivitet funnet under gravninger i Kjøpmannsgata vitner om dette, sier Sæther. Mer om våre forfedre kan man tilegne seg under forelesningen og byvandringen med temaet "Byen før byen".
- Ekskursjonen "Vinterfugl i elva" utdyper Nidelva som overvintringsplass for fugl, og Sjøfartsmuséets forelesning "Trondheim, sukker og slaver" vil avsløre at oppbyggingen av industrien i Trondheim er delfinansiert av slavehandelen i Afrika.
- Sukkerhandelsruten gikk nemlig fra Norge - innom Afrika for å hente slaver - til Vest-India. Her ble slavene byttet i sukker som ble fraktet til blant annet Trondheim og kjøpt opp av trønderske handelsmenn, forklarer Sæther.
Kåseriet "Barn i middelalderen" tar for seg bevarte lektradisjoner og demonstrerer barneleker fra blant annet 1600-tallet.
Biosensorer er levende organismer som fungerer som varselur. For eksempel kan man lese av forurensningsinnholdet i vann ved å se på blåskjell og knottlarver. I lufta gjør lav-vegetasjon på trærne samme sensoriske jobben.
- Hvordan man leser forurensningsgraden på trær, kan byens befolkning lære på byvandringen "terrestriske biosensorer", forteller Sæther, som forøvrig er botaniker av utdannelse.
Forelesningen "Trondheim som kaperby" vil nok også avdekke ukjent kunnskap for mange.
Under Napoleonstida var sjørøveri legalisert fra kongelig hold.
- Denne biten med historie er antagelig holdt skjult ettersom byens beste handelsfamilier var involvert i aktiviteten, resonnerer Sæther.
"Byen, elven og kunnskapen" har også kunstneriske innslag fra blant annet Musikkvitenskapelig institutt på Dragvoll. Professor Ola Kai Ledang jobber med å bygge opp en musikalsk kavalkade som skal strekke seg over hele 1997. Ulike musikkformer gjennom tidene i kronologisk rekkefølge er konseptet, som starter med bronselur på nyåret, tar for seg blant annet gregoriansk musikk og Trondheims komponister de siste århundrene, og ender opp i dagens musikalske genre ved utgangen av året.
- De kommunale selskapene Trondheim Havn og Trondheim Energiverk er også betydelige aktører i prosjektet, sier Sæther og forklarer sammenhengen med at elvas funksjon som havn nok er grunnen til at byen ble lagt der den idag ligger.
Energiverket på sin side er den største bruker av vassdaget. Selskapene vil bidra med omvisninger og forelesninger.
For å fremme kunnskapsformidlingen i Trondheim, mener Sæther det er viktig å få ulike institusjoner og fagfolk til å jobbe sammen og overskride faggrensene.
- Dette kan virke positivt på fantasi og kreativitet og åpne nye dører, sier han.
Han skisserer også flere erfaringer som kan høstes av arrangementet:
- Prosjektet gir oss en mulighet til å få rede på hva det faktisk koster å drive kunnskapsformidling - samt hvordan det er å få fagfolk til å delta i kunnskapsformidling.
- Dette er nok til å gjennomføre prosjektet på sparebluss, sier han, men håper imidlertid at flere forespurte sponsorer trår til, slik at prosjektet får litt større handlefrihet.
NET