- Prosjektet er avhengig av at vi får istand et samarbeid med fakultetene på Gløshaugen, forteller rektor Knut Dagfinn Nilsen. - Foreløpig har vi hatt en del uformelle kontakter, og vi har diskutert forskjellige løsninger. Én mulighet er å opprette fadderordninger. For eksempel kan vi tenke oss at hvert klassetrinn oppretter kontakt og besøksordninger med bestemte fakulteter. Første klassetrinn kunne f. eks. starte med Fak. for kjemi- og biologi. Andre klassetrinn kunne gå videre til Fak. for fysikk, informatikk og matematikk osv. En annen løsning er å la et fakultet "adoptere" en førsteklasse og følge dem gjennom alle klassetrinnene.
Som et ledd i prosjektet tenker lærerstaben å innrede verkstedkroker på skolen, for praktisk arbeid, eksperimentering og fordypning. Krokene skal tilrettelegge for f. eks. skriving, lesing, matematikk og data. - Her skorter det først og fremst på penger til utstyr, forteller Nilsen. - Da skolen åpnet høsten 1995 søkte vi om penger til datautstyr til bl.a. undervisningsformål, men dette ble avslått. Vi håper at et eventuelt samarbeidsprosjekt med NTNU også kan hjelpe oss i så måte. Gammelt datautstyr som skal skiftes ut vil i mange tilfeller være fullt brukbart til våre formål. Vi setter oss gjerne på "arvelisten", sier Nilsen, og håper dette også kan omfatte utrangert laboratorie- og undervisningsinstrumenter.
Formålet med den sterke fokuseringen på forskning og vitenskap er todelt. Den nye grunnskolereformen gir tydelige signaler om at det skal legges mer vekt på naturfagene. For det andre har skolen ansvar for å lære barna om nærmiljøet. - Fakultetene på Gløshaugen er en betydelig del av vårt nærmiljø, fremhever Nilsen. - Men i dag framstår de som en ansamling med store hus som svært få har noe forhold til. Dette må vi rette på. NTNU har mye å hente ved å gå inn i et samarbeid med oss. Tenk på hva 300 entusiastiske elever med et nært kjennskap til universitetsmiljøet på Gløshaugen vil kunne utrette som ambassadører og lokale guider for NTNU?
SR