Verneområder i blant annet kystlynghei, slåtteeng og edelløvskog har kvaliteter som er avhengige av menneskelig påvirkning som brenning, slått og hogst. Slike områder kombinerer naturkvaliteter og kulturhistorie og har stor interesse for publikum. Nødvendige skjøtselstiltak i verneområder innebærer imidlertid vesentlige inngrep, og spor av publikums tråkk kan være godt synlige, også flere tiår etterpå. Dette er noen av grunnene til behovet for å kartlegge effektene av skjøtsel og publikums bruk av verneområder.

Forskeren Trond Arnesen har sett på følgene av menneskelig påvirkning i Sølendet naturreservat i Røros. Dette naturreservatet består hovedsakelig av gamle slåttemyrer og slåtteenger som er blitt ryddet for kratt siden det ble vernet i 1974. I dag slås eng og myr med tohjulstraktor. Reservatet har to naturstier for publikum. Botanisk avdeling ved Vitenskapsmuseet i Trondheim har drevet forskning på bruken av Sølendet i mer enn 25 år. Arnesens doktorgradsarbeid er en del av denne forskningen. Han har disputert for graden dr. scient. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.

Bålflekker synlige i lang tid
Arnesen har undersøkt gjengroing av 36 bålflekker etter brenning av skjøtselsavfall (slåttegras og kvist fra rydding). To-tre år etter brenningen var bålflekkene vanligvis dekket med moser, som pestbråtemose, ugrasvegmose og tvaremose. Senere kom vanlige arter fra omgivelsene inn ved hjelp av frø eller utløpere. Overlevende frø i jordsmonnet spilte liten rolle, men i bål på fuktig mark kunne blant annet marigras og myrsnelle overleve med underjordiske skudd. Etter 20 år skilte vegetasjonen i brannflekkene seg fremdeles tydelig fra omgivelsene.

Moderat påvirkning gir også følger
Effektene av tråkk på plantelivet i to naturstier ble også undersøkt over en periode på opp mot 15 år. I rikmyr førte selv en moderat påvirkning til dype, vegetasjonsløse furer. Planter med underjordiske utløpere (duskull og myrsnelle) var mest tolerante. Selv 15 år etter siste tråkk var det tydelige spor i myra. Effekten var svakere i fuktig eng- og lavdominert hei, mens tørr, lavvokst eng var mest tolerant. Lavvokste planter og planter med underjordiske reserver, særlig en del grasarter, var generelt mest tolerante.

Ny kunnskap
Arnesens forskning gir økt kunnskap om effekten av skjøtselstiltak på plantearter og plantesamfunn i vernede områder. Avhandlingen vil ha betydning for forvaltningen av slike områder med henblikk på skjøtsel og publikumstilgjengelighet i vernede kulturlandskaper. Den viser også hva det betyr for plantearter og plantesamfunn i vernede områder at publikum benytter områdene. Avhandlingen gir videre kunnskap om plantearters og plantesamfunns toleranse overfor påvirkning, og om deres evne til å ta seg igjen etter påvirkningen.

Doktorgraden
Avhandlingen har tittelen “Vegetasjonsdynamikk etter tråkkpåvirkning og brenning i gammel slåttemark på Sølendet, Midt-Norge”. Forskningsprosjektet er utført ved Institutt for naturhistorie ved Vitenskapsmuseet, NTNU, med professor Asbjørn Moen om hovedveileder. Studiet har vært administrert av Botanisk institutt, NTNU. Prosjektet har mottatt støtte fra Norges forskningsråd og Høgskolen i Sør-Trøndelag, men har hovedsakelig vært finansiert av Vitenskapsmuseet, NTNU.

Trond Arnesen (44) er fra Trondheim og ble utdannet cand. scient. i botanikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Trondheim, i 1989. Han er ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærerutdanning.
 
 

NTNU   Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Teknisk ansvarlig: web@adm.ntnu.no