Svalbardkurset 2008

Utfordringer på mange nivå
Toktet gikk langs sør og vestsiden av Spitsbergen. Planen var å gå helt opp nord til Sjuøyane og så rundt hele Svalbard-øygruppen. Men mye og tykk is gjorde at det ikke var gjennomførbart i år. Etter mange år med isfritt farvann rundt Svalbard, tillot ikke isen i år at vi kom lenger nord enn Verlegenhuken, vestsiden av Spitsbergen og litt sør for Hinlopen. Det medførte at programmet måtte legges noe om. Men det skapte ingen reelle problemer for innholdet i kurset. Temaene ble dekket opp i fullt monn likevel. Vi seilte fra Longyearbyen til Kapp Thordsen og videre til Svea - Akseløya– Hornsund – Recherchefjorden- Kapp Linné/Isfjord Radio- Magdalenefjorden – Bockfjorden- Mushamna -Virgohamna - Ny-Ålesund - Grønfjorden – Barentsburg - Longyearbyen.

Om bord i M/S Kongsøy var vi 32 mennesker; 20 deltakere, 7 kursledere og forelesere og 5 var båtmannskapet. Selv om båten er hele 37 meter lang ble det ganske trangt med så mange mennesker om bord. Blant annet for å bespise alle var det nødvendig med 2 bordsettinger. Forlegningen var imidlertid en større utfordring. Det var noen flermannslugarer, men det største ”soverommet” var en banjer med 15 køyer – 3 i høyden. Her lå jentene, og det var en logistikkutfordring hver morgen med bare ett bad og en dusj for så mange. Det gikk likevel imponerende knirkefritt, og tidsskjema holdt i forhold til frokost og til å stille i rett tid på dekk for ilandstigning. Mannskapet var dessuten veldig trivelige og imøtekommende. Deres flotte sjømannskap og solide erfaring gjorde mye for trivselen, og for at vi fikk gjennomført alle planene vi hadde for kurset.

Fokus på norsk og internasjonal polarforskning
Fokuset i år var på det fjerde Internasjonale Polaråret (IPY). Målet var å gi deltakerne solid kunnskap om norsk og internasjonal forskningsaktivitet på Svalbard, før og nå. Det var en fantastisk opplevelse både å kunne kombinere opplevelsen av Svalbards natur og samtidig befare de mange lokalitetene hvor det foregår IPY forskning, og hvor mange av prosjektene ble demonstrert for oss. Vi besøkte også mange historiske lokaliteter med spor og kulturminner fra ulik pioneraktivitet, og fra tidligere polare forskningsår.

Polar forskning er krevende og kostbart både med hensyn til klima og logistikk. Innsamling av tilstrekkelig datagrunnlag forutsetter gjerne at flere land går sammen om å stille kompetanse og ressurser til rådighet. Slik satsning har det vært for alle de fire polarårene. Polarårene har dessuten vært verdensbegivenheter som har fått betydelig oppmerksomhet.

I IPY er det stor fokus på klimaforskning og effekter av klimaendringer både i nord og i sør. Klimaspørsmål var derfor en stor del av tematikken for Svalbardkurset også. I tillegg er det viktig for forståelsen og forvaltningen av Svalbard å formidle kunnskap om Svalbards natur og historie. Kurset gir også deltakerne kunnskap knyttet til utnyttelse av naturressurser, gruvevirksomhet og turisme, både i vår tid og i tidligere tider.

Stadig mer internasjonal forskning
I løpet av de siste 10–15 årene har Svalbard utviklet seg til å bli en av de fremste forskningsplattformene i Arktis, og tiltrekker seg stadig økende internasjonal interesse. Forskning har spilt en viktig rolle i utviklingen av Svalbards økonomi og samfunnsliv, og ikke minst for utbyggingen av en moderne infrastruktur. Under dette internasjonale polaråret har interessen for området økt ytterligere. Kurset fokuserte på og diskuterte en del sentrale spørsmål om hva det er som gjør Svalbard så attraktivt for forskning, og hvor viktig denne plattformen er for at Det internasjonale Polaråret skal bli en suksess. En annen side av dette er hvilke direkte og indirekte virkninger Polaråret har for Svalbards lokalsamfunn og miljø? Hvilke konsekvenser vil en eventuell ytterligere vekst i forskningsvirksomheten ha for øygruppen?

Hva skjer med polarforskningen framover
I oppsummeringen av kurset ble det lagt vekt på effekten av det fjerde IPY, både nå og framover, og vilkårene for framtidas polarforskning. Tilbakemeldingene fra deltakerne var ganske entydig. Når det er investert så mye midler i IPY, så er det viktig at aktiviteten opprettholdes også etter at selve Det Internasjonale Polaråret er avsluttet 1. mars 2009. De internasjonale nettverkene som har blitt etablert og forsterket gjennom IPY, blant annet de internasjonale prosjektene kurset har besøkt, er svært viktige å holde på også i framtida. Dette fordi polarforskning er noe mer enn en nasjonal aktivitet. Formidling av resultatene fra IPY prosjektene til allmennheten er en viktig strategi for å øke kunnskapen og holde interessen oppe i samfunnet, og spesielt hos politikerne. Det er også viktig med slik formidling for å inspirere unge til å bli forskere og velge polare forhold og Svalbard som sitt forskningsområde, enten det er biologi, samfunn, klima eller teknologi som interesserer dem mest.

Tekst Siri Bremdal