REALiTETEN

Ungdom som skaffer seg realfaglig kompetanse, vil spille en viktig rolle i vårt ­moderne samfunn, mener Berit Bungum.

Nye materialer og ny teknologi innenfor medisin og bioteknologi gir muligheter vi til nå bare har drømt om. Samtidig skaper klimaendringene utfordringer, og behovet for nye energiformer som ikke skader miljøet øker.

Kunnskap i fysikk, kjemi, biologi og matematikk er viktige for at vi skal møte framtidas utfordringer og bidra til en positiv utvikling, mener Berit, som selv har studert fysikk. Og hun vet en hel del om betydningen realfaglig kunnskap har i samfunnet.

– Arbeidslivet tørster etter unge mennesker med bakgrunn i realfag. Og arbeidsmulighetene er enorme. Mens noen jobber i store bedrifter som StatoilHydro eller Elkem, fortsetter mange med forskning på et universitet, høgskoler eller i private forskningsinstitusjoner. Realister jobber også i offentlig sektor, som for eksempel på sykehus eller med forvaltning av naturressurser. Og for ikke å glemme: Skolen har et stort behov for nye lærere med realfaglig kompetanse, forteller Berit.

Det er nettopp i lærernes miljø Berit har beveget seg de siste årene. Hun har nemlig studert hvilken rolle teknologi har i undervisningen i den norske skolen. De to nye programfagene i videregående skole, «Geofag» og «Teknologi og forskningslære», tror hun vil bidra til å endre ungdoms oppfatning av realfag.

– Det er ikke så mange som er klar over at moderne teknologi bygger på realfag, men nå vil flere lære om dette på et tidlig tidspunkt, og det er bra, synes Berit. Men hun påpeker én viktig ting: – De nye programfagene er ikke noen snarvei! Kunnskap om de klassiske realfagene må ligge i bunnen.