Schrødingers katt på NRK sendte to innslag om NTNUs forskning i sitt program 14. mars.

Anna Lewin, forsker ved institutt for bioteknologi, forteller om sin forskning om mikroorganismer i olje. I prorammet leter hun etter DNA i det sorte gullet.

I programmet blir i tillegg Helge Weman og Björn-Ove Fimland ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon intervjuet i MBE-labbet på IET, samtidlig som postdoc Dong-Chul Kim demonstrerer fremstilling av grafén i NTNU NanoLab.

Programmet innholder også et innslag om Thomas Tidemann som får hjelp med å få vekk sin taleangst i en forelesersal i Realfagbygget.

Se innslaget om oljebakterier, mikroorganismer i olje

Se innslaget om nanotråder i grafén

Energieffektiv løsning
NTNU har hatt samarbeid med SINTEF og Hydro enda siden 70-tallet og arbeider nå med et NFR-prosjekt om å ta frem overflatebehandlet aluminium som tåler korrosjon godt. Her har resirkulert aluminium en sentral rolle. Kemal Nisancioglu forklarer den store fordelen, "Resirkulert aluminium bruker kun fem prosent av energien som ved fremstilling av primær aluminium fra råmaterialet bauksitt", sier han.

Lange tradisjoner
Hydro i Holmestrand har gamle tradisjoner ved produksjon og lakkering av valset aluminium. Her eier bedriften også et anlegg for produksjon av legeringer basert på resirkulert aluminium. Produksjonen er på denne måten integrert fra støping til lakkert produkt. Dette gir mulighet for nøye kontroll av hvert prosesseringstrinn og produksjon av platemateriale med høy overflatekvalitet både når det gjelder korrosjonsmotstand og estetisk utseende.

Unik forskning gir flotte bygginger
Forskningen på NTNU og SINTEF, med hjelp av økonomisk støtte fra Forskningsrådet, har vært til stor hjelp for utvikling av denne kompetansen. Nisancioglu har lang erfaring innenfor karakterisering og modifisering av aluminiums overflateegenskaper. Denne kompetansen er mye avhengig av avansert utsyr og høykvalifiserte forskere som betjener utstyret ved NT-fakultetet og SINTEF Materialer og kjemi. "Den synergien mellom ekspertise innenfor elektrokjemi, materialvitenskap og karakterisering av overflater som NTNU og SINTEF tilbyr er unik internasjonalt. Her kan man kontrollere hastigheten til reaksjoner ved korrosjon, rense overflaten fra sporelementer, karakterisere atom-oppløsning og få frem bærekraftig aluminium overflater", forteller han.

Slik overflatebehandling før aluminium lakkeres gjør at det kan brukes som kledning av bygginger for å gi et flott utseende uten bekymringer for korrosjon.

Sofistikert utstyr på NTNU
NTNU har også tatt i bruk plasmateknologi i utstyr som universitetet har utviklet. Leiv Kolbeinsen viser opp en plasmafyrt roterovn bygd på NTNU som er den eneste i Norge. I denne maskinen lager man silisiumkarbid som er en av verdens hardeste materialer. Materialet brukes i slipemiddel og sandpapir og kan også brukes som ledd i produksjonen av solceller. I denne maskinen hadde det vært mulig å produsere jern forteller Kolbeinsen. «Det hadde gått raskt men ikke vært så økonomisk. Det produseres mye jern i verden og det er alt for billig for at dette skulle være lønnsomt», sier ham.

Økonomisk utfordring
Utfordringen med annen produksjon av jern enn ved bruk av masovn er nettopp økonomisk. Kolbeinsen forklarer at masovnsprosessen er kontinuerlig med begrenset vedlikehold. Jernproduksjon basert på plasmateknologi er ikke noe nytt i følge Kolbeinsen. Det som ikke er prøvd før er det industrielle bruket grunnet den begrensede muligheten for lønnsomhet.

IronArc er testet hos ScanArc i pilotskala og bedriften planerer å etablere et demonstrasjonsanlegg som har potensiale å produsere 40.000 tonn jern per år. Hvor lønnsom slik jernproduksjon kan bli kan bare tiden vise.

IRONARC - Ny metode for jernutvinning kan halvere CO2-utslipp (Artikkel i TU)

TV innslaget handler om meteorradaren og hva denne brukes til. Her vil det bli intervjuer med våre fysikere Roos de Wit , Rob Hibbins og Patric Espy som forteller om hva de forsker på her ved Institutt for fysikk og den nye radarstasjonen.
Les mer om forskningsgruppen; Atmosphere and environmental physics

Omtale av innslaget

Stjerneskuddene vi ser på nattehimmelen, kan være nøkkelen til bedre værvarsel. Høyt oppe i atmosfæren skjer det ting som har stor betydning for været på bakken. Problemet er at det har vært vanskelig å finne ut hva som skjer så høyt oppe. Men hver dag bombarderes jorda av tonnevis med støv som tar fyr når de suser gjennom atmosfæren. Analysene av disse stjerneskuddene kan gi viktig informasjon som meteorologene kan få bruk for i framtida.

Schrödingers Katt er et populærvitenskapelig fjernsynsprogram på NRK1. Programleder Eldrid Borgan og Per Olav Alvestad tar deg inn i vitenskapens og forskningens verden. 

Aktuelt om asteroider og meteorer i dagens NRK nettsier (NRK.no, 15.02.2013)

• I kveld passerer asteroiden unormalt nært jorda
• Ingenting å være redd for
• Rundt 950 mennesker skadd i meteorregn over Russland
• Meteorregn skapte panikk i Russland (yr.no)

Vi har i år fulgt tett på utdanningsmesser rundt i landet, og her er studentenes siste messerapport for i år – direkte fra Oslo. Les årets siste messerapport direkte fra Oslo ...

Kommende sivilingeniører?
Tre jenter som tatt turen fra Oslo er Julie Bergheim Graff fra Fagerborg VGS, Maren Mynarek og Kathrine Sellevoll, begge fra Berg VGS. Maren og Kathrine ble inspirert til å delta av en av sine lærere. "Vår matematikklærer oppfordret oss til å ta turen til Trondheim. Hun fikk sin eksamen fra NTNU", forteller Maren Mynarek.

Maren og Kathrine tok med sin venninne Julie på turen til Trondheim. "Jeg er særlig interessert i å se alle forskjellige stands fra studieprogrammene i morgen", sier Julie Bergheim Graff. "Vi vurderer alle tre å bli sivilingeniører" legger Kathrine Sellevoll til.

Ønsker flere jenter til teknologifag 
NTNU arrangerer jentedagen 7.-8. februar i et samarbeid mellom NT-, IME- og IVT-fakultetet. Hensikten med initiativet er å øke antallet jenter i studieprogram innenfor teknologi der det tradisjonelt er få jenter blant studentene. Eksempelvis har det innenfor datafag til tide vært kun 10 prosent jenter.

Av 450 søkere har NTNU valgt ut 250 jenter fra hele landet. Et 40-talls NTNU-studenter og seks prosjektledere arbeider med arrangementet.

Inspirasjon og selvtillit
Studieveiledere Kristin Omre og Brit Wenche Meland er prosjektledere fra NT-fakultetet. "Vi vil inspirere jentene til å velge studieprogram innenfor teknologi, gi dem selvtillit og troen på at har de karakteren for å komme inn på et studieprogram innenfor teknologi så har de alle forutsettinger for å klare studiene" sier Kristin Omre.

Jentedagen i 2011 ga gode resultater. "60 prosent av jentene som deltok på jentedagen valgte å studere ved NTNU" forteller Brit Wenche Meland.

Viktig investering
NTNU satser omtrent 850.000 kr på arrangementet. Jentene får betalt reise, opphold, lunsj og middag på Prinsen hotell på torsdag kveld.

Ekstern lenke fra Jobbnorge.no

Ved hjelp av et stort mikroskop fotograferer Bjørnar små organismer. Algen på vinnerbildet er cirka 50 mikrometer stor: det er litt tynnere enn et menneskehår.

- Dette er interessant fordi det er så mye ukjent inni de små organismene. Det er en ny verden. Det kan sammenlignes med å undersøke ekstremt dype hav. Man vet aldri hva man finner, men jeg blir nysgjerrig på å se om jeg finner noe nytt og interessant som på sikt kan gi nytte for folk flest, sier Sporheim til Adresseavisen.

Les artikkelen i Adresseavisen om Sporheims fantastiske bilder

Dette er en tre døgn gammel spire av vårskrinneblom. Planten på bildet er to millimeter lang. Bildet er tatt i et avansert mikroskop, som ved hjelp av lasere får frem pigmenter og fargestoff (fluoriserende protein) i planten.