NT i verden - nyhetsklipp

Nyhetsklippene er utdrag av artikler og innslag i nyhetsmedier

.- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -.

Samfunnsdebatten om kratflinjene i Hardanger

Teknisk Ukeblad, 12. august 2010Hardangerfjorden Foto: SondreB. http://www.flickr.com/photos/sondre/3748222547/ Under a creative commons-license
Statsminister Jens Stoltenberg løser ikke problemet i bergensområdet ved å legge ny kraftlinje, mener professor Jon Samseth, professor II ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. 

–  Kjernekraft i Bergensområdet er på sikt det mest fornuftige, sier professoren i et intervju.
Les hele intervjuet i Teknisk Ukeblad


Arktis: Mer forurensing når isen smelter

Isbjørn. Foto: Jenny Bytingsvik/NTNUABC News, 06. august 2010
I et intervju med den australske journalisten Mark Tamhane, forteller professor Bjørn Munroe Jenssen fra Institutt for biologi om trusselen mot biologisk mangfold i Arktis.

Når klimaendringene får isen til å smelte, frigjøres mer av den forurensningen som har samlet seg i isen. Det truer det biologiske mangfoldet i Arktis ytterligere.
Les hele artikkelen på ABC News Australias hjemmesider


Hva skjer når arter dør ut?

Gråspurv. Illustrasjonsbilde. Foto: Dobak. http://www.flickr.com/photos/dobak/80458654/sizes/s/in/photostream/ Under a creative commons-licenseForskning.no, 04.august 2010
I følge FN dør om lag 50 arter ut hver dag. Men hvilke konsekvenser får det?

I følge Professor Bernt-Erik Sæther ved Senter for bevaringsbiologi og professor Eivin Røskaft ved Institutt for biologi, er vi er inne i en periode med den raskeste utryddelsen av arter vi noen gang har sett, og det er ingen tvil om at det er menneskeskapt.

Men hva slags følger får dette, og kan arter klare å tilpasse seg klimaendringer raskt nok slik at de overlever? Sæther har blant annet studert gråspurv for å prøve å finne svar på dette.
Les mer om trusselen mot biologisk mangfold i forskning.no og
i en utvidet artikkel i NTNUs forskningmagasin Gemini.


Blyfri elektronikk

Forskning.no, 14.juli 2010
Forskere fra Institutt for materialteknologi har funnet en ny metode som gjør det mulig å unngå giftige, blyholdige stoffer i elektroniske artikler.

Blyholdig materiale finnes i de fleste elektroniske gjenstander. Det brukes blant annet til å konvertere lydsignaler til elektriske signaler, f.eks i høytalere.
- Problemet med bly er at det er giftig, og kan forårsake alvorlige helse- og miljøskader hvis ikke elektronikken resirkuleres på forsvarlig vis.

Utfordringen har vært å finne et alternativt materiale til bly.
Nå ser det ut til at forskere ved NTNU har funnet en løsning på dette.
Les hele artikkelen på forskning.no


Leter etter sjeldne arter

Bille. Illustrasjonsfoto. Foto: Laszlo-foto. http://www.flickr.com/photos/laszlo-photo/241218844/sizes/s/in/photostream/ Under a creative commons-license04. juli 2010
Lurer du på hva biologer gjør på fritiden?

Sju tidligere studiekamerater fra Institutt for biologi har brukt en uke av ferien til å leite etter sjeldne biller i Gudbrandsdalen. Her fant de en type bille man trodde var utdødd her til lands.

Kameratene er medlemmer av Norsk Entonologisk Forening (NEF), og det er det sjuende året på rad at de bruker ferien på å reise rundt for å lete etter sjeldne arter.
Les mer om billefunnet i avisa Gudbrandsdølen


Manet: Fra problem til ressurs

Manet. Illustrasjonsbilde. Foto: jimg944. www.flickr.com/photos/jimg944/3445637175/ Under a creative commons-licenseDet er påvist en økende mengde maneter- både langs norskekysten og i andre havområder. Forskere ved Insitutt for biologi har i ti år forsket på en dyphavsmanet som nå har etablert seg i store mengder i deler av Trondheimsfjorden.

Adresseavisen 26.04.2010

Manet: Fra problem til ressurs

Manet. Illustrasjonsbilde. Foto: jimg944. www.flickr.com/photos/jimg944/3445637175/ Under a creative commons-licenseDet er påvist en økende mengde maneter- både langs norskekysten og i andre havområder. Forskere ved Insitutt for biologi har i ti år forsket på en dyphavsmanet som nå har etablert seg i store mengder i deler av Trondheimsfjorden.

Det er påvist en økende mengde maneter- både langs norskekysten og i andre havområder. I Adresseavisen i dag kan man lese at NTNUs forskningsfartøy "R/V Gunnerus" fanget inn et helt tonn kronmaneter I løpet av ti minutters tråling i Beistadfjorden.

Maneter kan være både konsumenter og konkurrenter til fiskelarver og fiskeyngel, og kan da bidra til å redusere fiskebestander og skape problemer for havbruksnæringen. På den annen side kan inneholder maneter kollagen som er en godt betalt råvare for bl.a. farmasi og næringsmiddelindustri.

Professor Jarle Mørk ved Insitutt for biologi leder et forskningsprosjekt som i ti år i hovedsak har studert dyphavsmanetet Periphylla periphylla. Mørk og hans SINTEF-kollega Arnt-Ivar Kverndal sier til Adresseavisen at de tror miljøproblemet med maneten kan løses ved at den utnyttes som ressurs.
Les mer om prosjektet - og se video - i artikkel i Trønderavisa 27.04.2010
Les mer om forskere ved NTNU som studerer havets ressurser


Skal videreutvikle europeisk nanoelektronikk

Arne Brataas. Foto: Søvi W. Normannsen / UniversitetsavisaNTNU har fått det prestisjefulle oppdraget å lede et EU-prosjekt som skal bidra til europeisk nanoelektronikk. Professor Arne Brataas ved Institutt for fysikk koordinerer prosjektet.

Universitetsavisa 23.04.2010

Skal videreutvikle europeisk nanoelektronikk

Arne Brataas. Foto: Søvi W. Normannsen / UniversitetsavisaNTNU har fått det prestisjefulle oppdraget å lede et EU-prosjekt som skal bidra til europeisk nanoelektronikk. Professor Arne Brataas ved Institutt for fysikk koordinerer prosjektet.

Prosjektet Macalo - Magneto Caloritronics - ligger helt i forskningsfronten og finansieres gjennom EUs 7. rammeprogram. Blant partnerne finner vi de ledende miljøene på nanoelektronikk i Europa.

- Det gir oss anledning til å bedrive avansert grunnforskning med god tilgang på avansert teknologisk utstyr, erfaring og innsikt. Det gjør oss i stand til å flytte grenser for hva som er mulig å oppnå, hva som er mulig å observere, sier Brataas til Universitetsavisa.

Prosjektet skal utnytte elektroners spinn til å lage elektroniske kretser som er mye mindre, bruker mindre energi og har større lagringskapasitet enn det som finnes i dag. Det vil få betydning for mange elektroniske lagringsmedier, samt forbedre trådløs kommunikasjon.

EU mener Macalo kan få stor betydning for europeisk nanoelektronikkindustri.

Les mer om prosjektet i Universitetsavisa


NTNU prises for forebyggende veiledning av førsteårsstudenter

Tina Karoline Warhuus og Ilan Dehli Villanger fra ForVei-prosjektet sammen med statsråd Tora Aasland. Foto: NOKUTUniversitetsavisa 20.04.2010
Det begynte som en pilot for å minske stress og prestasjonangst, og øke trivsel og mestring blant studenter ved Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, våren 2007. Nå har ForVei fått pris av NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

”Det har vært mindre fokus på forebyggende arbeid av denne art i Norge og prosjektet er i så måte nyskapende .. NTNU har på en fremragende måte lyktes med å tilby et lavterskelstilbud om forebyggende veiledning til førsteårsstudenter.” sier NOKUT om tildelingen.
Les hele saken i Universitetsavisa


22.04.2010
"Fanget i nettet. Historien om hvordan alt henger sammen"
- sendes direkte på NRK P2-Akademiet
Illustrasjonsbilde/FOTOI forbindelse med programserien P2- Akademiet skal Professor Eivind Almaas holde et 30-minutters foredrag på NRK P2 førstkommende lørdag. Foredraget har tittelen "Fanget i nettet. Historien om hvordan alt henger sammen."

  • Alle morgenfugler kan høre foredraget på P2, lørdag 24. april kl. 07:03
  • Reprisen sendes tirsdag 27. april, kl. 21:30

(Programmet vil også bli gjort tilgjengelig som podcast.)

NRK2: CSI-Trondheim, den virkelige rettsmedisinen

Illustrasjonsbilde/FOTOLørdag 17. april klokka 16:30 på NRK2/kunnskapskanalen kan du se Researchers' Night for voksne som ble arrangert på Avant Garden i Trondheim, fredag 25. september i 2009. Tema er CSI:Trondheim, den virkelige rettsmedisinen.

15.04.2010

NRK2: CSI-Trondheim, den virkelige rettsmedisinen

Illustrasjonsbilde/FOTOLørdag 17. april klokka 16:30 på NRK2/kunnskapskanalen kan du se Researchers' Night for voksne som ble arrangert på Avant Garden i Trondheim, fredag 25. september i 2009. Tema er CSI:Trondheim, den virkelige rettsmedisinen.

Du får møte professor Bjørn Alsberg fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi som forteller om sitt kamera som kan gjøre det usynlige synlig i etterforskning, og professor Helge Klungland fra Det medisinske fakultet (DMF) som gir en kort innføring i hva DNA egentlig kan avsløre. Til slutt forteller professor Ivar Skjåk Nordrum fra DMF om sin arbeidsdag som rettsmedisiner.

Krim og jazz
Kriminelt gode jazzmusikere fra Institutt for musikk tonesetter programmet med musikk av Charles Mingus. Musikerne er Eirik Hegdal (saksofon), Truls Rønning (trommer), førsteamanuensis Øyvind Brandtsegg (vibrafon) og kunststipendiat Michael Duch (kontrabass).

Kveldens konferansier er Lisa Olstad som jobber på Informasjonsavdelingen ved NTNU og er journalist i Gemini og forskning.no .

Programmet er produsert av Det medisinske fakultet.
NRK sine programsider


Nordlys. Illustrasjonsbilde. Foto: chatting jason http://www.flickr.com/photos/chattingjason/324203397/sizes/s/in/photostream/NRK Trøndelag, 06.04.2010
Kraftig økning i solaktivitet gir mye nordlys
Den siste tiden har det vært observert fantastisk nordlys flere steder i landet. Det er lenge siden sist. - Om noen år vil nordlyset bli et vanlig syn, sier fysikkprofessor Jan Myrheim til NRK Trøndelag.

Nordlyset dannes når store mengde elektriske partikler med stor hastighet kommer inn mot jordas atmosfære langs magnetfeltet. - Elektronene kollidere da med atomer i jordatmosfæren og lyset oppstår, forteller Myrheim.
Les hele artikkelen på NRK Trøndelags nettsider

Venter på å få forske

Likkledet i Torino har vært gjenstand for debatt i århundrer: Hvor gammelt er det, hvordan ble avtrykket laget, og er det faktisk Jesu likklede? Professor Tor-Henning Iversen fra Institutt for biologi er en av dem som ønsker å forske på dette.

VG, 05.04.2009

Venter på å få forske

Likkledet i Torino har vært gjenstand for debatt i århundrer: Hvor gammelt er det, hvordan ble avtrykket laget, og er det faktisk Jesu likklede? Professor Tor-Henning Iversen fra Institutt for biologi er en av dem som ønsker å forske på dette.

Iversen og hans kolleger ønsker å analysere luften i glassmonteret der likkledet oppbevares. En liten bit med materiale skal legges inn i monteret og trekke til seg substanser som kledet har avgitt.

Har ventet i 9 år
Men det er ikke lett å si om forskningsprosjektet vil bli gjennomført. Allerede i 2001 ble det sendt inn søknad fra NTNU om å få gjennomføre undersøkelsene, men svaret har latt vente på seg.

- Vi har purret mange ganger, men har blitt bedt om å vente fordi Paven har det siste ordet, forteller professor Iversen til VG. - Nå ønsker vi enten et ja eller et nei, sier professor Iversen, som skal samarbeide med kollega Jens Rohlofs om likklede-prosjektet.

Beklager
I følge VG beklager Bruno Barberis, direktør ved likkledets forskningssenter, at det har tatt tid å svare de norske forskerne. Han bekrefter at det norske prosjektet fortsatt er blant de mest interessante, men at Paven må godkjenne det.

- Sannsynligvis får vi et svar etter den offentlige visningen av likkledet. Da begynner organiseringen av forskergruppene som kommer fra ulike land. Jeg håper ikke nordmennene trekker seg. Analysene de skal gjøre er viktige, sier Barberis.


Foto: Lise Åserud / SCANPIX Hjernevask eller ikke?
Programserien Hjernevask på NRK har startet en stor debatt om forskningsformidling, forskning og om menneskets natur og adferd. Flere forskere ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi deltar i debatten.
Les professor Eivin Røskafts kronikk i Dagbladet 18.03
Les professor Trond Amundsens kronikk i Aftenposten 12.03


Isolatorer leder spinn

Scientific American, 11.03.2010
Japanske forskere har oppdaget at materialer som ikke leder elektrisk strøm, likevel kan lede elektriske signaler. I en artikkel i Scientific American kommenterer fysikkprofessor Arne Brataas disse funnene.


Blåstrupe angriper gjøkunge. Foto: Per H. Olsen / NTNUForskning.no, 11.03.2010
Gjøken har det tøft
Som kjent legger gjøken sine egg i andres reder. Det at gjøken er så avhengig av andre for å bringe sine gener videre, gjør den spesielt sårbar for industrialisering og klimaendringer.

– Gjøkens strategi, å narre andre til å fostre opp sine unger, er en vanskelig strategi å utvikle. Den har bare oppstått seks ganger i fugleverdenen, og finnes bare hos én prosent av verdens fuglearter, forteller Bård Stokke fra Institutt for biologi. Han deltar i en forskergruppen som skal skaffe ny kunnskap om gjøken.
Les mer på forskning.no


Forskning.no, 10.03.2010
Ny elektronkunnskap kan gi økt regnekraft
Jacob Linder ved Insitutt for fysikk har sett på hva som skjer når elektroner i to helt spesielle materialer møtes. Han oppdaget at elektronene i skjæringspunktet mellom de to materialene får nye egenskaper. Disse egenskapene kan bidra til store forbedringer av dagens superdatamaskiner.


Oljeutslipp i nord gir ikke større skader enn i sør

Professor i biologi, Egil Sakshaug er uenig i en rapport fra Direktoratet for naturforvaltning. Han diskuterte oljeboring i nord på et møte i regi av Kunnskapsbyen.

Adresseavisen, 04.02.2010

Oljeutslipp i nord gir ikke større skader enn i sør

Professor i biologi, Egil Sakshaug er uenig i en rapport fra Direktoratet for naturforvaltning. Han diskuterte oljeboring i nord på et møte i regi av Kunnskapsbyen.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) offentliggjorde nylig en rapport som peker på at et oljeutslipp i nord vil gjøre større skade enn et tilsvarende utslipp i sør. Livet i havet er mer sårbart jo lenger nord man kommer, mener DN.

Åpent møte om oljeboring i nord
Biologiprofessor Egil Sakshaug er derimot uenig. Han er marinbiolog med lang fartstid, og har deltatt i flere forskningsprosjekter i blant annet nordområdene. Sakshaug er også redaktør for en nylig utgitt fagbok om Barentshavet. I går kveld deltok han på et åpent måte om oljeboring i nord. I en artikkel i Adresseavisen i dag, refereres det fra møtet.

Selv om Sakshaug er enig med DN i at man må være på vakt, sier han følgende:
- Organismene som lever i økosystemet i nord er tilpasset forholdene, og tåler ikke mindre av ytre påkjenninger enn organismer som lever lenger sør. Et økosystem blir ikke mer sårbart bare fordi det er kaldt. Debatten om oljeboring i nord er preget av svartmaling.

Forskningsformidling
På gårsdagens arrangement, med tittelen "Svanemerket oljeboring i Lofoten?" fortalte tre professorer NTNU hva fagfolk i dag vet om teknologiske metoder og muligheter, risikomomenter og biologiske konsekvenser knyttet til oljeboring.

Arrangementet er en del av "Kunnskapsbyen" - populærvitenskapelige arrangementer i regi av NTNU, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), NTNU Vitenskapsmuseet og NTNUs informasjonsavdeling.

Kunnskapsbyen har som mål å skape interesse for forskning og formidle kunnskap som kan få flest mulig mennesker til å oppleve gleden ved å vite. Vi presenterer både forskningsresultater, tradisjonskunnskap og debatter om aktuelle temaer.
Se andre arrangementer i Kunnskapskalenderen.


Illustrasjonsbilde/FOTOTrønder-Avisa, 02.03.2010
Har trønderne gullgener?
Hva er det som gjør at trøndere bidrar med så mange gull i OL? Professor Atle Bones ved Institutt for biologi mener genene kan være en del av svaret.
Les mer om genenes mulige effekt på OL-resultatet


Foto: Institutt for biologi

Forskning.no, 28.02.2010
Nattsvermerens hjerne gir svar

Stipendiatene Bjarte Bye Løfaldli og Pål Kvello ved Institutt for biolgoi studerer nattsvermerhjerner. Ved hjelp av avansert mikrokirurgi lærer de om nattsvermeres luktesans, hukommelse og smakssans.

I tillegg til at det på sikt vil kunne si noe om hvordan den menneskelige hjernen fungerer, kan det fortelle dem hvorfor nattsvermere ødelegger bomullsmarker for over 14 milliarder kroner årlig.
Les mer om det fascinerende forskningsprosjektet i Forskning.no


24.02.2010
Publikasjon i anerkjent fysikktidsskrift
Forskeren Jacob Linder ved Institutt for fysikk har nettopp fått antatt en artikkel i det prestisjetunge fysikk-tidsskriftet: Physical Review Letters. Artikkelen fikk også spesiell omtale på hjemmesidene til American Physical Society (APS): "Physics: spotlighting exceptional research".

Artikkelen er et samarbeid mellom Norge og noen av de aller mest høyprofilerte fysikkteoretikerne i Japan. I tillegg til at det gir bidrag til fundamental forståelse innen kvantefysikk, kan funnene til Linder og hans kolleger være viktige for videre utvikling av kvantedatamaskiner.
Les hele artikkelen "Unconventional Superconductivity on a Topological Insulator"


SÅ lite skiller oss fra sjimpansene

Ill: Edwin Hadley, University of Illinois at Urbana-ChampagnVG, 20.02.2010
SÅ lite skiller oss fra sjimpansene
Mer enn 97 prosent av menneskets genmateriale er identisk med sjimpansens. Hvorfor er vi da så ulike? - Professor Eivind Almaas fra Institutt for bioteknologi har brukt nettverksteori for å finne svaret.

Ill: Edwin Hadley, University of Illinois at Urbana-ChampagnVG, 20.02.2010
SÅ lite skiller oss fra sjimpansene
Mer enn 97 prosent av menneskets genmateriale er identisk med sjimpansens. Hvorfor er vi da så ulike? - Professor Eivind Almaas fra Institutt for bioteknologi har brukt nettverksteori for å finne svaret.

Almaas har vært med i en norsk-amerikansk studie som har sett på forskellen i utvalgte sjimpanse- og menneskegener. Studien viser at selv om mennesker og sjimpanser genetiske sett er nesten helt like, skyldes den store forskjellen at menneskenes gener er flinkere til å danne nettverk.
Les hele artikkelen i VG
Les hele forskningsartikkelen på fagtidsskriftet PNAS' nettside


NTNU har verdensledende fysikkmiljøer

 På initiativ fra Norges Forskningsråd er kvaliteten på norske fysikkmiljøer gransket av en internasjonal komité. Gruppen konkluderer med at enkelte av gruppene er verdensledende på sine felt. To av disse tilhører Institutt for fysikk ved NTNU.

Norges Forskningsråd, 17.02.2010

NTNU har verdensledende fysikkmiljøer

 På initiativ fra Norges Forskningsråd er kvaliteten på norske fysikkmiljøer gransket av en internasjonal komité. Gruppen konkluderer med at enkelte av gruppene er verdensledende på sine felt. To av disse tilhører Institutt for fysikk ved NTNU.

45 forskningsgrupper er evaluert i denne omgang. Av disse fikk to fagområder ved Insitutt for fysikk ved NTNU stempelet "excellent":

Komiteen mener gruppene har en internasjonalt ledende rolle og at de gjennomfører original forskning som publiseres i de beste internasjonale tidsskriftene. Produktiviteten er høy, og aktiviteten er relevant for internasjonal forskning og for det norske samfunnet. I tillegg foreligger klare og overbevisende strategiske planer.

Utfordringer
Samtidig påpeker komitéen at instituttet er splittet opp i for mange grupper og at det er for lite kontakt med andre forskningsmiljøer. I tillegg understreker komitéen viktigheten av effektiv strategisk planlegging og klare prioriteringer for alle fagområådene ved instituttet.

Bakgrunn for evalueringen
Alle miljøer, primært innenfor grunnleggende forskning, evalueres jevnlig. Det er ti år siden forrige gang fagfeltet fysikk ble evaluert.

Formålet med fagevalueringen er å foreta en kritisk gjennomgang av forskningen innen fysikkfagene i et internasjonalt perspektiv, og å få internasjonal tilbakemelding på hvordan norsk forskning skal møte utfordringene framover.

Les mer om evalueringen på Forskningsrådets hjemmeside


Undervannsroboter studerer livet i ishavet

Manet. Illustrasjonsfoto. Foto: jimg944. www.flickr.com/photos/jimg944/3445637175/ Under a creative commons-licenseDet er mye mer liv i iskalde og mørke havdyp enn det forskerne trodde. Professor Geir Johsen fra Institutt for biologi er med i et forskningsprosjekt som har avslørt et yrende liv i havdypet utenfor Svalbard.

Aftenposten, 15.02.2010

Undervannsroboter studerer livet i ishavet

Manet. Illustrasjonsfoto. Foto: jimg944. www.flickr.com/photos/jimg944/3445637175/ Under a creative commons-licenseDet er mye mer liv i iskalde og mørke havdyp enn det forskerne trodde. Professor Geir Johsen fra Institutt for biologi er med i et forskningsprosjekt som har avslørt et yrende liv i havdypet utenfor Svalbard.

«Svart hav» har lenge vært betegnelsen på det nordlige Barentshavet vinterstid. De fleste har tatt det for gitt at all biologisk aktivitet er på et minimum i polarnatten som strekker seg fra november til mars i Arktis. Disse teoriene er nå langt på vei motbeviste.

I en artikkel i Aftenposten i dag, forteller professor Geir Johsen fra Institutt for biologi om funnene de har gjort ved hjelp av undervannsroboter. Robotene har i januar fulgt livet i Kongsfjorden på Svalbard, og har avslørt et yrende liv i havdypet.

Morgendagens miljøovervåkere
– Her var mye dyreplankton og mye liv gjennom hele vannsøylen fra overflate til bunn, forteller Johnsen til Aftenposten. Han påpeker at de nye undervannsrobotene er morgendagens miljøovervåkere og kartleggere.

I samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard har han vært over en måned på Svalbard for å teste ut robotene. Nå drar han til Australia for å gjennomføre tilsvarende pilotprosjekter der.

Internasjonalt forskningsprosjekt
Forskningsprosjektet Johnsen er en del av heter NORUS-programmet. Dette er et internasjonalt forskningsbasert program for høyere utdanning, som ser på hvordan klimaendringer påvirker livet i Arktis.
Les mer om NORUS


Foto: Pernille Langeland /NTNUNRK Midtnytt 12.02.2010
Næringsministeren besøkte NTNU NanoLab
- Nanoteknologi er en revolusjon vi må være med på, sa næringsministeren under besøket. Han fortalte også at næringsdepartementet har besluttet å lage en nasjonal strategi for nanoteknologi.
Les mer om besøket på NRK Trøndelags nettsider

NTNU NanoLab er en tverrfakultær, strategisk satsning som skal koordinere og fremme nanoteknologisk forskning ved NTNU. Denne satsingen foregår i nært samarbeid med SINTEF. Fakultet for Naturvitenskap og teknologi er vertsfakultet for laben. Les mer om NTNU NanoLab

 


Hallingdølen, 11.02.2010
Én dråpe er nok
NTNU-studenter har som mål å slå alle tidligere rekorder i den internasjonale konkurransen Shell Eco Marathon. Her konkurreres det om å lage en bil som kjører så langt som mulig på en energiekvivalent tilsvarende én liter bensin.

I NTNU-laget er blant andre Torsteing G. Skarsgard med. Han gjør dette som en del av sin masteroppgave i Industriell kjemi og bioteknologi. I Shell Eco Marathon-prosjektet er han ansvarlig for brenselcella, den delen som lager strøm til motoren ved hjelp av hydrogen og oksygen.
Les mer om studentenes rekordbil


Marin bioprospektering som ny industri

Illustrasjonsbilde: tare i Trondheimsfjorden. Foto: Mentz Indergaard/NTNUProfessor Kurt I. Draget fra Institutt for bioteknolgi forteller i et intervju med Aftenposten i dag om hvordan alginat fra alger kan bidra til å forbedre hverdagen for pasienter med Cystisk Fibrose.

Aftenposten, 05.02.2010

Marin bioprospektering som ny industri

Illustrasjonsbilde: tare i Trondheimsfjorden. Foto: Mentz Indergaard/NTNUProfessor Kurt I. Draget fra Institutt for bioteknolgi forteller i et intervju med Aftenposten i dag om hvordan alginat fra alger kan bidra til å forbedre hverdagen for pasienter med Cystisk Fibrose.

Over hele verden oppstår det en ny type industri for utvikling av medisiner, kosttilskudd og en lang rekke andre produkter basert på marine organismer. Marin bioprospektering er et stort politisk satsingsområde.

Fra forskning til produkt
I et intervju med Aftenposten i dag, forteller professor Kurt I. Draget fra Institutt for bioteknologi om alginatforskning. Draget og hans forskningsgruppe studerer hvordan alginat fra alger kan løse opp slim hos pasienter med den alvorlige lungesykdommen Cystisk Fibrose.

De har kommet så langt i sin forskning at de har lisensiert prosjektet ut i kommersiell utvikling. Et firma som delvis er basert på denne teknologien, Algipharma AS, skal nå i gang med en fase II-studie med pasienter.

Nasjonal satsing
Regjeringen vil ha en langsiktig satsing på området marin bioprospektering, og har satt av ca. 60 millioner kroner for 2009 og 2010. I dag møtes forsknings- og næringslivsmiljøene og andre interessenter til et åpent oppstartsmøte for utveksling av informasjon og dialog om muligheter og erfaringer på området.
Les mer om Forskningsrådets satsing på marin bioprospektering


Forsker på skatter fra havet

Alginatkapsler. Alginatet er fluorescensmerket (grønn farge). En kapsel er 500 mikrometer i diameter. Foto: Yrr Mørch/NTNUI forbindelse med FN-konferansen om biologisk mangfold i Trondheim i dag, forteller tre forskere fra Institutt for bioteknologi om sin forskning til Adresseavisen. Deres forskning kan hjelpe mange mennesker til et bedre liv.

Adresseavisen, 05.02.2010

Forsker på skatter fra havet

Alginatkapsler. Alginatet er fluorescensmerket (grønn farge). En kapsel er 500 mikrometer i diameter. Foto: Yrr Mørch/NTNUI forbindelse med FN-konferansen om biologisk mangfold i Trondheim i dag, forteller tre forskere fra Institutt for bioteknologi om sin forskning til Adresseavisen. Deres forskning kan hjelpe mange mennesker til et bedre liv.

Ved NTNUs institutt for bioteknologi leter forskerne etter nye egenskaper og bruksområder for stoffer fra marine organismer. I laboratoriene studerer forskerne blant annet alginat fra tare, kitosan frareke- og krabbeskall og gelatin fra fiskeskinn.

Samfunnsnyttig forskning
I en artikkel i Adresseavisen i dag forteller forskerne Invgild Haug, Berit L. Strand og Sabina P. Strand om sin forskning. I prosjektene de deltar i skreddersys kjente marine stoffer til bruk ved blant annet medisinsk behandling.

- Dette er samfunnsnyttig forskning som på sikt kan gi en stor økonomisk gevinst, og som kan hjelpe mange mennesker til et lettere liv, sier forskerne til Adresseavisen.

Prisbelønt bruk av fiskegelatin
Ingvild Haug er med på å skape industri av gelatin fra tosk, hyse, sei og lyr. Haug forteller til Adresseavisen at hun har funnet fram til metoder som gjør at fiskegelatin kan skreddersys til bruk i hudkremer, medisinkapsler og andre produkter. I 2008 ble hun prisbelønt.

Internasjonal omtale
Berit L. Strands forskning har fått internasjonal omtale fordi den gir håp om bedre behandling av type-1 diabetes. Hun studerer hvordan knøttsmå kapsler laget av alginat kan brukes i behandlingen.

Krabbeskall som ressurs
Sabina Strand forsker på bruk av kitosan fra krabbeskall i genterapi. - Av kitosan lager vi nanopartikler. Hensikten er at de skal fungere som en slags transportør. De friske genene «pakkes» inn i nanopartikler som hjelper til med å levere genene dit man ønsker i kroppen, sier forskeren.

Les mer om forskning på biopolymer ved Institutt for bioteknologi


Foto: Heart of red. Darwin Bell. http://www.flickr.com/photos/darwinbell/ Under a creative commons-licenseUnder Dusken, 24.01.2010
Egen popularitet og partnervalg

I sin masteroppgave i etologi ved Institutt for biologi, brukte Lars Benesta speed-dater som grunnlag for datainnsamling. Han ønsket å finne svar på om egen popularitet gjenspeiler hvor kresen man blir i sitt partnervalg.


Illustrasjonsfoto. Photo: Peruisay. http://www.flickr.com/photos/rzganoza/ Under a creative commons-licenseAdresseavisen, 16.01.2010
Salt, is, snø og vann
Om vinteren kommer ofte salt, is, snø og vann i kontakt med hverandre - men hvilke kjemiske prosesser er det som skjer da? I en "verdt å vite"-spalte i Uke-Adressa forteller kjemiprofessor Martin Ystenes hva som skjer når veier og skispor saltes.

Ystenes beskriver også et is-eksperiment: - Hvis man blander like deler is, vann og salt, får man en kuldeblanding der temperaturen kjapt synker til minus 21,2 grader celsius. Uansett hvor du er og ved hvilken temperatur eksperimentet starter, vil du få den samme temperaturen, forteller Ystenes.
Verdt å vite-spalten er laget i samarbeid med NTNU Skolelaboratoriet.


Foto: Alan Vernon. http://www.flickr.com/photos/alanvernon/ Under a creative commons licenseA-magasinet, 08.01.2010
Skal forske på konsekvenser av elgjakt
A-magasinet refererer i dag til professor Bernt-Erik Sæthers forskningsprosjekt på konsekvenser av elgjakt.

Sæther, som kommer fra Institutt for biologi, skal blant annet studere hvilken innvirkning det har på elgbestanden at det er de største elgoksene som blir felt i jaktsesongen.

DNA-prøver til forskningsprosjektet skal tas av elgbestanden på øya Vega i Nordland, og NRK Nordland har også laget en sak om forskningsprosjektet. Les NRK Nordlands sak om elgprosjektet her .


Arne Espelund. Bilde brukt med tilltatelse fra Espelund.Adresseavisen, 02.01.2010
Om skrivekunst og kjemisymboler
I en kronikk i Adresseavisen skriver professor emeritus Arne Espelund fra Institutt for materialteknologi om skrivekunst og kjemisymboler.

I kronikken ser Espelund på bruken av symboler i utviklingen av skriftpspråk og i samfunnet generelt, og trekker paralleller til bruken av kjemiske symboler.
Les Arne Espelunds kronikk her


Illustrasjonsfoto. Foto: Per Harald Olsen /NTNUForskning.no, 23.12.2009
Fugleforskning: Stor familie gir vakrere hunner
I dyreriket er det ofte hannene som er de mest fargesprakende. En undersøkelse ledet av førsteamanuensis Dustin Rubinstein ved Columbia University i New York, USA, viser hvordan sosiale mønstre kan forklare utvikling av fargeprakt hos hunner.

- Vi har begynt å ta tak i noe som vitenskapen har oversett i 150 år og som Darwin dessverre hjalp oss med å overse, kommenterer professor Trond Amundsen fra Institutt for biologi.
Les hele artikkelen i forskning.no


Foto: NTNU Info/Geir Mogen

Adresseavisen, 01.12.2009
Utvikler medisin mot kroniske betennelser

I en artikkel i Adresseavisen i dag forteller professor Berit Johansen ved Institutt for biologi om veien fra laboratioriet til egen bedrift. Hennes forskning har lagt grunnlag for en medisin mot kroniske betennelser, og i 2005 startet hun legemiddelselskapet Avexxin. Selskapet jobber nå med å utvikle et legemiddel mot psoriasis.

Nyskaping og innovasjon er en del av NTNUs virksomhetsområder.
Les mer om nyskaping ved NTNU.


Gjenoppretter ur-oppdrettslaksen

I en artikkel i Aftenposten beskrives et forskningsprosjekt ved Institutt for biologi. Her gjenskapes 30 år gammel oppdrettslaks og villaks for å se på effektene av rømt oppdrettslaks over tid.

Aftenposten, 29.11.2009

Gjenoppretter ur-oppdrettslaksen

I en artikkel i Aftenposten beskrives et forskningsprosjekt ved Institutt for biologi. Her gjenskapes 30 år gammel oppdrettslaks og villaks for å se på effektene av rømt oppdrettslaks over tid.

Dagens oppdrettslaks er resultatet av 30 år med selektering og spesialfôr, og i like mange år har det skjedd rømning av oppdrettsfisk. Hvordan har dette påvirket villaksen?

Ved å bruke nedfrosset og 30 år gammel melke samt rogn fra laks i ulike vassdrag, gjenskaper forskerne 150 laksefamilier som skal vokse opp under like forhold. Forskerne skal så studere forskjeller i utseende og gener mellom vill- og oppdrettslaks, og dermed konsekvenser av at oppdrettsfisk rømmer.

I Aftenposten-artikkelen kommenteres forskningsprosjektet av Maren Esmark, leder av naturvernavdelingen i WWF Norge. Hun er overbevist om at rømt fisk påvirker villfisken i større grad enn man til nå har regnet med, og synes forskningen som nå pågår ved NTNU er svært spennende.

Professor Ole Kristian Berg ved institutt for biologi gjennomfører forskningsprosjektet sammen med stipendiat Øyvind Solem.
Les mer om forskning som skjer ved Institutt for biologi...

Illustrasjonsfoto. Foto: Jenny Bytingsvik, NTNUBladet Forskning, 25.11.2009
Hva vet vi om klimaendringene?
Bladet Forskning har spurt fem fagfolk som alle arbeider med forskning relatert til klimaendringene, om hva vi i dag vet og ikke vet om klimaendringene.
Ph.D.-stipendiat Jenny Bytingsvik fra Institutt for biologi er én av fagfolkene som svarer. Hun er en del av fagmiljøet for fysiologi og marin vitenskap på instituttet
.
- Det vi som økotoksikologer er bekymret for, er hvorvidt ulike arter vil klare å tilpasse seg, sier Bytingsvik i artikkelen.
Les hele artikkelen i bladet Forskning


10.11.2009
Mikro- og nanobobler transporterer medisin
Forskere ved NTNU og Sintef ser på hvordan mikro- og nanobobler kan transportere medisiner inn i kroppen. Boblene sprenges ved hjelp av ultralyd.
Les om mikroboblene i Adresseavisen


Det var i skogen vi lærte å gå

Et stort internasjonalt forskerteam har denne uka presentert vår nye stammor Ardi i full bredde etter år med forskning. Professor Arne Moksnes og Trond Amundsen fra Institutt for biologi kommenterer forskningsresultatene i en artikkel på forskning.no

Illustrasjonsbilde/FOTO

Våre forfedre og formødre kan ha tatt de første skritt på to bein i skogen. 4,4 millioner år gamle Ardi levde i et åpent skoglandskap i det nordøstlige Etiopia.

Professor i biologi ved NTNU, Arne Moksnes, advarer mot å trekke for klare konklusjoner om avstamming. Hans professorkollega ved NTNU, Trond Amundsen, kommenterer på den genetiske likheten mellom mennesker og sjimpanser.

Les hele artikkelen i forskning.no Publisert 02.10.2009


Til topps i fysikk og kjemi

Per Anders Eskås (17) og Bertil Lassesen Ekern (17) er Østlandets beste oppgaveløsere i fysikk og kjemi. Nå skal de opp i landsfinalen

Rektor Anton Bueie er stolt av guttene.

- Jeg er veldig fornøyd med elevene, og de må være veldig flinke for å vinne en slik konkurranse, skryter Bueie om elevene som begge tar sikte på en sivilingeniørutdannelse på NTNU etter videregående.

Publisert:
11.02. Budstikka.no


Manet

- Til Stig Ramstad og Steinar Ludvigsen: Maneten dere fant er en dypvannsmanet i familien Periphyllidae gen. Periphylla (kronemanet) som finnes i alle verdenshav bortsett fra Arktis. Den kan bli opptil 30 år gammel og lever på dybder ned til 7.000 meter. Svømmer opp til grunnere vann på natten og synker ned til dypet på dagen. Hilsen biologistudent ved NTNU.

Publisert:
11.02. Tidens Krav

Kontaktperson:
Professor Geir Johnsen, Institutt for biologi


Miljøvennlig drivstoff tåler ikke norsk vinter

Førsteamanuensis Størker Moe ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU er ikke overrasket over å høre at biodieselen frøs i vinterværet.

- Bruksmessig er dette kanskje hovedproblemet med biodiesel, sier han til adressa.no.

Trondheim bydrift har siden høsten 2008 hatt et prøveprosjekt der 10 kjøretøy har gått over til å bruke biodiesel fremfor det fossile brennstoffet petroleumsdiesel. 20 000 liter biodiesel ble innkjøpt.

Det meste gikk på skinner – helt til vinteren kom med 13 minusgrader den 11. desember. Da frøs drivstoffet i selve pumpen. Tirsdag og onsdag denne uken skjedde det på nytt, da ved temperaturer på rundt 10 minusgrader.

Publisert:
06.02. Adresseavisen

Kontaktperson:
Førsteamanuensis Størker Moe , Institutt for kjemisk prosessteknologi


Naturvitenskapen på Firdafestivalen

I dagane 7. - 15. februar inviterer Firda vidaregåande skule til Firdafestivalen 2009 i den nye Trivselshagen. Naturvitskapane er godt representert ved Eivind Haarr, tidlegare programleiar i "Schrödingers katt" og professor Kristian Fossheim, NTNU.

Publisert:
06.02. Fjordenes Tidende

Kontaktperson:
Professor Kristian Fossheim, Institutt for fysikk


Finner fram i utdanningsjungelen

Hans-Kristian, Kine og Anne vet hva de skal gjøre til neste år. På sikt er målet å bli henholdsvis økonom, lege og sivilingeniør.

Kine: — Jeg vil bli sivilingeniør innen fysikk og matematikk, og skal søke masterstudiet ved NTNU i Trondheim. Det er førstevalget mitt. Ved NTNU kan man ta et år i utlandet som en del av studiet.

Publisert:
06.02.09 Varingen

Kontaktperson:
Studieveileder Terje Olsen , fakultetsadministrasjonen


Romprosjekter trenger nordmenn

Lyst til å studere eller jobbe med rommet? Da bør du snakke med ESA.

Illustrasjonsbilde/FOTO

ESA mangler nordmenn både til sine mange studentordninger og som ansatte i romprosjektene. Nå besøker romorganisasjonen Norge og næringslivsdagene ved NTNU for å få tak i flere studenter og nyutdannete.

- Du trenger ikke være på slutten av studiene for å snakke med representantene fra ESA, sier Marianne Vinje Tantillo, seksjonssjef for forskning og romstasjon ved Norsk Romsenter.

- Det er mulig å ta både master- og doktorsgradsoppgaver hos ESA og du kan også delta på kortere forskningsprosjekter, av flere ulike typer, sier hun.

Publisert:
02.02. Norsk Romsenter

Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi


Skjøre bein og lite mat i rommet

Utfordringene står i kø for astronautene som skal til månen eller Mars. Beinskjørhet og mat er to av dem.

Illustrasjonsbilde/FOTO

En annen stor utfordring ved lange romferder er mat. Vann kan resirkuleres, men det kan ikke føde. På grunn av mangelen på plass og vekthensyn ved romferder, er det begrenset hvor mye mat som kan tas med. Fremtidens astronauter må nok dyrke deler av maten sin selv.

- Det er i utgangspunktet ingenting som tyder på at planter ikke vil spire i lav tyngdekraft, sier Tor-Henning Iversen, leder for Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim.

Han har dyrket planter ombord på romstasjonen i forskningsprosjektet Multigen-1 .

Publisert:
01.02. Forskning.no

Kontaktperson:
Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi


Jernvinna på Agder

Jernvinna på Agder - ny bok i rapportserien fra Vest-Agder fylkeskommune. I samarbeid med Kulturhistorisk museum i Oslo, har Vest-Agder fylkeskommune gitt ut en ny bok om jernvinna på Agder. Boken gir et kort omriss av jernvinna i Sør-Norge og om forskning på dette.

Publisert:
30.01. Vest-Agder fylkeskommune

Kontaktperson:
Professor Arne Espelund, Institutt for materialteknologi


Planter og grønn biologi

Behovet for energi øker. Verden drukner i CO2, regnskog hugges ned, biodiversitet er truet, klimaet er i endring og landbruket kjemper for å produsere nok mat til en raskt økende befolkning.

Planter og alger har alltid vært, og vil alltid være den viktigste ressursen for mennesker. Planter gir oss mat og medisiner, materialer og nytelsesmidler, natur og miljø og ikke minst oksygen til å puste i.

Publisert:
26.01. Nationen

Kontaktperson:
Professor Atle Bones, Institutt for biologi


En joker for fiskerinæringen

Plankton betyr «det som flyter med strømmen». Vi har to hovedtyper: planteplankton og dyreplankton. Ett av de viktigste dyreplankton i den norske marine næringskjede er Calanus finmarchicus. I vanlig folkelig tale blir den kalt raudåte.

Da NTNU drøftet mulige radikale nye prosjekter for fiskeriene omkring år 2000, var satsingen på fangst av raudåte ett av de mest revolusjonerende forslag. Professor Yngvar Olsen, som var en pådriver for Calanus-programmet, hevdet at det er et sunnhetstegn for fiskeriene om vi i større grad begynner å fiske på lavere nivå i næringskjeden.

Publisert:
23.01. Fiskaren
21.01. Fiskaren

Kontaktperson:
Professor Yngvar Olsen , Institutt for biologi


Coupled Heat and Mass Transfer during Crystallization of MgSO4¿7H2O on a Cooled Surface

Crystal growth of MgSO4 aqueous solution on a cooled surface has been studied theoretically and experimentally. The excess entropy production rate for heat and mass transport into, out of, and across the interface was used to define the fluxes and forces of the system.

Publisert:
22,01. Crystal Growth & Design

Kontakteprson:
Professor Signe Kjeldstrup , Institutt for kjemi.


Forskere fortviler

Forskere ved NTNU fortviler over den manglende satsinga på grunnforskning. I fjor ble 90 prosent av søknadene til grunnforskning på biomedisin, avslått.

Klaus Bech sitter i fagkomiteen for biologi og biomedisin i Forskningsrådet, og de har så lite penger at de må si nei til nesten alle som søker.

- Det er synd, for det er god kvalitet på de norske søkerne, og mange som ikke får støtte er veldig gode, sier Bech.

Publisert:
22.01. NRK Trøndelag

Kontaktperson:
Professor Klaus Bech , Institutt for biologi


- Norge mister forskning i verdensklasse

Det sier instituttleder Hans Krokan ved NTNU i Trondheim. I likhet med forskningsdekan Sigbjørn Fossum ved UiO, ser de hvordan svært lovende medisinske forskningsprosjekter får avslag på støtte om penger.

Forskningsminister Tora Aasland møter Sigbjørn Fossum fra Universitetet i Oslo, Bjørn Hafskjold fra NTNU og administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén til diskusjon.

Publisert:
22.01. Norges forskningsråd
22.01. Uniforum
22.01 Aftenposten
22.01 NRK Radio

Kontaktperson:
Dekanus, professor Bjørn Hafskjold , NT fakultetet


NTNU og SINTEF får felleseuropeiske CO2-laboratorier

Aktuelle saker denne uken er NTNU og SINTEF får felleseuropeiske CO2-laboratorier og Europeiske kulturhovedsteder 2009. Du kan også lese om EU og gass, EU's energipolitikk og innføring av euro i Slovakia. Les hele nyhetsbrevet her

Publisert:
22.01. Aust-Agder fylkeskommune

Kontaktperson:
Professor Hallvard Svendsen , Institutt for kjemisk prosessteknologi


Norway to lead Euro 80m CCS programme

Five CO2 laboratories will be built in Norway as part of a major investment programme to investigate carbon capture and storage. A total of Euro 79.6m (730m Norway Kroner) is being invested in 15 joint venture laboratories across Europe.

Five CO2 laboratories will be built in Norway as part of a major investment programme to investigate carbon capture and storage. A total of Euro 79.6m (730m Norway Kroner) is being invested in 15 joint

Publisert:
21.01. Environmental Data Interactive Exchange

Kontaktperson:
Professor Hallvard Svendsen , Institutt for kjemisk prosessteknologi


Gass og mineraler

Norges forskningsråd (NFR) har satt i gang forskningsprosjektet Gassmat (gass til materialer) der hensikten er å finne ut om det økonomisk og miljømessig er lønnsomt å bruke norsk gass til å produsere materialer. Prosjektet ledes fra Sintef/NTNU.

Publisert:
22.01. Adresseavisen
22.01. Adresseavisen

Kontakt:
Professor Leiv Kolbeinsen , Institutt for materialteknologi


Tjeldbergodden kan få jernverk

På Tjeldbergodden kan det kome eit jernverk, dersom StatoilHydro og svenske LKAB får det som dei vil.

Dersom StatoilHydro og svenske LKAB blir samde, kan det bli jernverk på Tjeldbergodden i Aure. Professor Leiv Kolbeinsen ved NTNU i Trondheim har god tru på dette prosjektet. Han meiner gass i jern- og stålproduksjon kan bli viktig.

Publisert:
20.01. NRK Møre og Romsdal

Kontakt:
Professor Leiv Kolbeinsen , Institutt for materialteknologi


Lave kvikksølvfunn på Svalbard

Økt bruk av fossil brensel i verden fører ikke nødvendigvis til mer kvikksølvforurensing i arktiske områder, viser et forskningsprosjekt.

Forskere fra Norsk Polarinstitutt, Norsk institutt for luftforskning og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) i Trondheim har samarbeidet om prosjektet.

Publisert:
22.01. NILU
20.01. NRK Troms og finnmark
20.01. Nordlys
20.01. Siste.no
21.01. Finnmark dagblad
21.01. Sunnmørsposten
20.01. NRK Radio
20.01. NRK Radio

Kontaktperson:
Professor Torunn Berg , Institutt for kjemi

Trondheim to host five CO2 laboratories

Europe is to invest NOK 730 million in joint European laboratories for CO2 capture and storage – and will use almost a third of the total in Norway. NTNU and SINTEF will coordinate the international effort, which will involve building five CO2 laboratories in Trondheim.

Publisert:
17.01. V1 Magazine
16.01. Innovations Report
15.01. Science Bussiness
14.01. Environmental Research Web
13.01. Innovations Report Germany

Kontaktperson, professor Hallvard Svendsen , Institutt for kjemisk prosessteknologi

Trondheim ledende på CO2-forskning i Europa

Man er i dag kommet til et punkt hvor forskerne trenger kunnskap og unike laboratorier for å utvikle teknologi som gjør CO2-rensing lønnsom. Denne typen laboratorier finnes ikke i dag.

Europa skal få ni nye laboratorier for bekjempelse av CO2-utslipp. Fem av disse skal bygges i Trondheim. Sintef og NTNU er i førersetet når det gjelder forskning på renseteknologi for CO2. De to forskningsinstitusjonene NTNU og SINTEF har samtidig fått en ledende rolle i oppbyggingen av samtlige ni CO2-laboratorier som skal bygges i Europa.

Publisert
05.01. Aftenposten
06.01. Adresseavisen
05.01. Dagens Næringsliv
05.01. Adresseavisen
05.01. SINTEF
05.01. Adresseavisen
05.01. NRK Trøndelag

Kontaktperson:
Pprofessor Hallvard Svendsen , Institutt for kjemisk prosessteknologi

Doktorgrad på dynamikk i kvitkløverbestand

Stipendiat Line Johansen ved Institutt for biologi ved NTNU har nylig disputert med avhandlingen: "Exploring factors underlying dynamics in white clover (Trifolium repens L.) populations - clonal growth, population structure and spatial distribution".

Illustrasjonsbilde/FOTO

Johansen har gjennomført mye av feltarbeidet sitt ved Bioforsk Midt-Norge. Hun har i sitt dr.-grads arbeid både analysert hvordan kvitkløver endrer sin utbredelse i ulike grasbestander i tid og rom, og hvordan strukturen i kløverpopulasjonen påvirkes av vokseforholdene.

Publisert:
01.05.2009 - Bioforsk

Kontaktperson:
Professor Bård Pedersen , Institutt for biologi,

Medieklipp arkiv