Fakultetets virksomhet har stor spennvidde fra naturvitenskapelig grunnforskning i biologi, fysikk og kjemi til grunnleggende og anvendte problemstillinger innen bio-, material- og prosessteknologi.
Fakultetets fagprofil er påvirket av nasjonale satsninger innenfor nanoteknologi, nye materialer, funksjonell genomforskning og bioteknologi generelt. Blant fakultetets spesielt sterke fagområder kan nevnes; lettmetaller; prosessteknikk, prosessanalyse, katalyse; bevaringsbiologi; kondenserte mediers fysikk og beregningsvitenskap. Fakultetet har en rekke samarbeidspartnere innen industri og forvaltning, med SINTEF, og med mange internasjonale forskningsmiljøer blant annet i form av EU-prosjekter.
Fakultetets strategiske hovedsatsninger er:
Fakultetets prioriteringer er i godt samsvar med NTNUs tematiske satsingsområder.
Fakultetet har doktorgradsutdanning innen alle våre fagområder, og utdanner 50-60 kandidater hvert år. Vi tilbyr følgende sju ph.d-programmer:
Kiselalger har en helt unik evne til å utnytte solenergi. Forklaringen ligger i måten skallet er bygd opp på. Ved å kopiere denne skallstrukturen jobber forskerne med å utvikle materialer som kan gi langt mer effektive solceller enn dagens silisiumbaserte solceller.
Kiselalger har en helt unik evne til å utnytte solenergi. Forklaringen ligger i måten skallet er bygd opp på. Ved å kopiere denne skallstrukturen jobber forskerne med å utvikle materialer som kan gi langt mer effektive solceller enn dagens silisiumbaserte solceller.
Materialteknologer, biologer, kjemikere og bioteknologer ved NTNU og SINTEF samarbeider i prosjektet «Solbiopta». I prosjektet brukes nanoteknologi for å lage kopier av skallet til de bitte små, encellede kiselalgene. Skallet har en svært komplisert struktur, med porer og mønstre som tar opp lys uten å slippe noe ut igjen.
Kopiene av algeskallet lages i ulike materialer, der i blant gull, som fordampes i en tynn film på skallenes overflate. Klarer forskerne å utvikle materialer med samme optiske egenskapene som algeskallet, vil disse kunne revolusjonere fremtidens solcelleteknologi.
Forskningsprosjektet ledes av førsteamanuensis Gabriella Tranell ved Institutt for materialteknologi.
Les mer om prosjektet:
NTNUs forskningsfartøy Gunnerus brukes til forskning på havbruk og marine miljøer, og er stadig på tokt. Denne gang sto kronemanetjakt i Trondheimsfjorden på programmet.
NTNUs forskningsfartøy Gunnerus brukes til forskning på havbruk og marine miljøer, og er stadig på tokt. Denne gang sto kronemanetjakt i Trondheimsfjorden på programmet.
NRK var med da biologiprofessor Jarle Mork sammen med to masterstudenter og Torkild Bakken fra Vitenskapsmuseet, var på kronemanetjakt i Trondheimsfjorden.
Les mer på NRK Trøndelags nettsider.
Det er påvist en økende mengde maneter- både langs norskekysten og i andre havområder. Jarle Mørk og hans kolleger ved Insitutt for biologi har i ti år forsket på en dyphavsmanet som nå har etablert seg i store mengder i deler av Trondheimsfjorden.
Les mer om marin vitenskap ved Institutt for biologi.
NTNU NanoLab har nå vært gjennom sitt første driftsår, og har nådd målet om å doble bruken av fasilitetene. Bruken av NanoLabs renrom har økt fra 6000 timer i 2010 til 12700 i 2011.
NTNU NanoLab har nå vært gjennom sitt første driftsår, og har nådd målet om å doble bruken av fasilitetene. Bruken av NanoLabs renrom har økt fra 6000 timer i 2010 til 12700 i 2011.
NanoLab skal koordinere og fremme nanoteknologisk forskning og være et møtested for nano-forskere med røtter innenfor elektronikk, fysikk, materialteknologi, kjemi, biologi og medisinsk teknologi ved NTNU.
– Det er gjort store investeringer i NanoLab, og det er viktig å få mest mulig forskning ut av de investeringene, sier Kay Gastinger, leder av NTNU NanoLab, til Universitetsavisa.
Økningen i timetallet skjer fordi brukerne kjøper flere timer. Gastinger er opptatt av å få økt både antallet brukere og timer ytterligere. Innen 2015 skal aktiviteten i renrommet dobles en gang til.
Halvparten studenter
Halvparten av brukerne av NanoLab er studenter.
- Vi har hatt studenter her som i løpet av seks måneder har vært med på å lage publiserbare resultater, sier Kay Gastinger til Dagens Næringsliv.
NTNU sitt studieprogram i nanoteknologi er svært populært, og er for tiden det studieprogrammet med høyest opptakskrav for primærsøkere.
Les mer om NTNU Nanolab i norske medier:
14.12.2011
Kidane Fanta Gebremariam forsker i det fascinerende og tverrfaglige spennet mellom kjemi og kunst. Han bruker kjemiske metoder for å skaffe mer kunnskap om kunstskatter i hjemlandet Etiopia. Arbeidet hans vil bli en viktig kilde til økt informasjon om, og bevaring av en del av Etiopias kulturarv.
14.12.2011
Kidane Fanta Gebremariam forsker i det fascinerende og tverrfaglige spennet mellom kjemi og kunst. Han bruker kjemiske metoder for å skaffe mer kunnskap om kunstskatter i hjemlandet Etiopia. Arbeidet hans vil bli en viktig kilde til økt informasjon om, og bevaring av en del av Etiopias kulturarv.
– Jeg hadde gode lærere på skolen, forteller Kidane, og spesielt én av dem åpnet øynene mine for at alt rundt oss består av kjemi. Han inspirerte meg til å se verden fra et kjemisk perspektiv. Da vi etter hvert begynte med laboratorieforsøk ble jeg bare mer og mer fascinert av kjemien.
I Etiopia på den tiden var det langt fra noen selvfølge å få ta høyere utdanning, men med utrolig hardt arbeid og gode evner var Kidane heldig og fikk plass ved universitetet. Han var ikke i tvil om at det var kjemi han ville studere. Etter å ha studert, jobbet som lærer i skole og universitet, instituttstyrer og dekan kom han til Norge og Institutt for kjemi gjennom et NUFU-prosjekt. Med hjelp fra sin veileder Lise Kvittingen og Florin Banica begynte han å forske i skjæringspunktet mellom kjemi og kunst.
Samler informasjon om kunstskatter
Rundt om i Etiopia henger det uvurderlige kunstskatter i form av malerier, illuminerte manuskripter og veggmalerier. Kidanes feltarbeid består i å reise rundt til ulike steder i landet og samle datamateriale fra bilder spredt over en tidsepoke på nærmere 800 år.
Ved hjelp av en håndholdt røntgen-fluorescensanalysator får han informasjon om de kjemiske sammensetningene til pigmentene og mineralene som er brukt til å lage fargene som bildene er malt med. Han samler også inn mikroskopiske prøver av selve pigmentene for videre kjemiske analyser i laboratorier på NTNU.
Viktig identifikasjon av materialer
Målet er å identifisere grunning, pigmenter bindemidler og ferniss, og ulike teknikker som har blitt brukt i utformingen av bildene. Ved en slik identifikasjon vil også opphavssted, endring i den kjemiske sammensetningen over tid av materialene, effekten av miljø og menneskelig påvirkning kunne identifiseres. Dette vil blant annet være en viktig kilde for kunsthistorikere, og konservatorer som arbeider med bevaring og eventuell restaurering av bildene.
Bredt bidrag
– Kjemiske studier av disse bildene kan fylle et informasjonsgap. Jeg håper forskningen kan komme til nytte ikke bare for Etiopia, men også innen internasjonal kunsthistorie, sier Kidane.
Arbeidet til Kidane forener naturvitenskap, teknologi, kunst og humaniora og er på en slik måte et brobyggingsarbeid. Arbeidet bidrar til den etiopiske kulturarven gjennom dokumentasjonen av tradisjonelle materialer, teknologier og kunnskap om utviklingsmetoder i etiopisk maltertradisjon. Analytiske teknikker som brukes i dette studiet kan selvfølgelig anvendes på kulturskatter andre steder, og Kidane er derfor også involvert i studier av helleristninger i Norge i samarbeid med VM. En viktig del av Kidanes arbeid er formidling av resultatene til et bredt publikum, det være seg i Etiopia eller Norge.
Regjeringen lanserte i dag en ny nasjonal strategi for bioteknologi, og bevilger 175 millioner kroner årlig til forskning. Instituttleder Kjetil Rasmussen ved Institutt for bioteknologi regner med at regjeringens nye strategi bringer gode muligheter for NTNUs fagmiljøer innenfor bioteknologi.
Regjeringen lanserte i dag en ny nasjonal strategi for bioteknologi, og bevilger 175 millioner kroner årlig til forskning. Instituttleder Kjetil Rasmussen ved Institutt for bioteknologi regner med at regjeringens nye strategi bringer gode muligheter for NTNUs fagmiljøer innenfor bioteknologi.
Strategien peker ut retningen for den norske satsingen på bioteknologi fram mot 2020. Regjeringens strategi har som mål at bioteknologi skal tas i bruk for å styrke nasjonal verdiskaping, helse og ivareta miljøet. Strategien understreker at Norge må ha en betydelig bredde av bioteknologirelaterte fagmiljøer for å kunne absorbere nyvinninger og møte nye utfordringer som teknologiutviklingen stiller nasjonen overfor.
Regjeringen har valgt ut fire innsatsområder der bioteknologi kan bidra til å møte samfunnsutfordringer og hvor Norge har nasjonale fortrinn. De fire tematiske områder er:
I tillegg satser regjerningen på fire tverrgående innsatsområder; bioteknologi og samfunn, internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, samt kompetanse og infrastruktur.
Muligheter for NTNU
– Fagmiljøene ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap og teknologi har store muligheter innenfor alle områdene, både tematiske og tverrgående. Vi må rette oppmerksomheten mot de områdene hvor vi har størst forutsetning for å lykkes, slik at vi oppnår gode resultater, sier instituttleder Kjetil Rasmussen.
Fagmiljøene i mikrobiell bioteknologi og biopolymer fikk nylig toppkarakter fra internasjonale eksperter i forbindelse med den siste biofagevalueringen.
– Sammen med SINTEF har vi en grunnleggende og solid kompetanse og infrastruktur innenfor bioteknologi. Det gode forskningssamarbeidet mellom NTNU og SINTEF, og den forskningen vi utfører, er i tråd med regjeringens strategi, legger Rasmussen til.
28.11.2011
Kjemikunnskap står helt sentralt når professor Kjell Wiik skal utvikle keramiske materialer som blant annet egner seg til miljøvennlig energiteknologi.
28.11.2011
Kjemikunnskap står helt sentralt når professor Kjell Wiik skal utvikle keramiske materialer som blant annet egner seg til miljøvennlig energiteknologi.
Ved Institutt for materialteknologi er Kjell Wiik en del av et stort og faglig sterkt team som jobber med uorganisk kjemi og keramer.
– Noe forenklet kan man si at uorganisk kjemi er det som blir igjen når vi trekker fra den organiske delen av kjemien. Organisk kjemi beskrives gjerne som karbonets kjemi, men mange forbindelser som det er naturlig å inkludere i uorganisk kjemi omfatter også karbon, så det er ikke nødvendigvis en god måte å skille mellom de to fagområdene. Jeg og mange andre som jobber med uorganisk kjemi vinkler gjerne aktiviteten vår ut fra at vi jobber med materialer, forklarer Kjell.
Keramer
Kjell Wiik jobber i hovedsak med utvikling av keramiske materialer, med stort fokus på blant annet materialenes elektriske egenskaper. Keramer er harde materialer sammenlignet med for eksempel metaller, og tåler svært høye temperaturer.
– En ikke uvesentlig utfordring knyttet til keramer er sprøbrudd karakter. En viktig del av materialutviklingen går ut på å framstille homogene og velstrukturerte materialer uten defekter som kan forringe både mekaniske og elektriske egenskaper. Keramenes egenskaper bestemmes av elementene de er satt sammen av. I utgangspunktet har vi alle elementene i den periodiske tabellen til å "leke oss med" når vi skal designe et materiale med ønskede egenskaper, sier Kjell.
Mange av materialsyntesene begynner med å løse opp de aktuelle elementene i en vannbasert væskefase. Via ulike prosesser kombinert med oppvarming kommer man så fram til pulveret som vil være basis for framstilling av det konkrete materialet.
– For å framstille homogene keramer så fri for defekter som mulig, så er det helt avgjørende å være i stand til å opprettholde det ønskede forhold mellom elementene på atomærnivå gjennom hele den sammensatte prosessen fra væskeløsning til ferdig materiale. Utstrakte kjemikunnskaper forutsettes for å lykkes, og framstilling av keramiske materialer er en disiplin som med tydelighet viser nytten av fundamental kompetanse innen kjemi, sier Kjell.
CerPoTech
På bakgrunn av forskningen på keramer har Kjell Wiik, sammen med sine to professorkolleger Tor Grande og Mari-Ann Einarsrud, stiftet selskapet CerPoTech, som står for Ceramic Powder Technology AS. Selskapet har spesialisert seg på å levere "skreddersydde" keramiske pulvere til et voksende internasjonalt marked.
Grønn energiteknologi
Keramer har et stort potensiale innenfor miljø- og klimavennlig teknologi. I forskningsgruppen som Wiik er en del av jobbes det blant annet med å utvikle brenselceller sammensatt av keramiske komponenter. Brenselsceller produserer elektrisk energi og kan sammenliknes med et batteri hvor reaktantene som skaper energien, for eksempel naturgass og luft, tilføres kontinuerlig.
– En av mine hovedaktiviteter for tiden er å lage keramiske membraner som kan brukes til å fremstille ren oksygen på en mindre energikrevende måte enn den som er vanlig i dag. Slike materialer vil være nyttig i alle prosesser hvor det kreves tilgang på ren oksygen; i alt fra fra anvendelser i sykehussammenheng, via miljøvennlige forbrenningsprosesser til produksjon av nyttige kjemikalier basert på naturgass, sier Wiik. Rent oksygen produseres i dag hovedsakelig ved en energikrevende prosess som omfatter nedkjøling og destillasjon av luft.
Hovedinteresse for elektronikk
Da Kjell Wiik var ung var det teknologi og elektronikk som var hovedinteressen, og i utgangspunktet hadde han ønske om å begynne på elektro-linjen ved Norges Tekniske Høgskole (NTH). Noen manglende poeng og tilfeldigheter førte ham imidlertid til Bergavdelingen ved NTH, hvor han fullførte grunnutdanningen innen prosessmetallurgi, en studieretning som hadde mange likhetstrekk med kjemistudiene.
Da Wiik skulle ta doktorgraden begynte han ved kjemiavdelingen ved NTH. I forbindelse med doktorgraden forsket han på fremstilling av silisium, som er et av de viktigste materialene i dagens solceller. Fremstilling av silisium kan sies å være godt plantet i disiplinen uorganisk kjemi og siden selve framstillingsprosessen forgår ved meget høye temperaturer er det heller ikke uvanlig å betegne dette som høytemperaturkjemi.
– Nå har jeg på mange måter kommet tilbake til teknologi og elektronikk, som jeg brant for da jeg var yngre. Den gangen ante jeg ikke hvor viktig kjemi kunne være i forbindelse med utvikling av avanserte materialer, sier Wiik.
FUGE Midt-Norgeprisen for god forskning innen bioteknologi gikk i år til Ishita Ahuja, postdoktor ved Institutt for biologi ved NTNU.
FUGE Midt-Norgeprisen for god forskning innen bioteknologi gikk i år til Ishita Ahuja, postdoktor ved Institutt for biologi ved NTNU.
Bakgrunn for tildelingen av prisen er hennes publikasjon "Plant Molecular Stress Responses Face Climate Change", publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Trends in Plant Science, i desember 2010.
Planters reaksjoner på klimaendringer
Publikasjonen viser hvordan bioteknologi kan brukes for å lage modeller for hvordan planter reagerer på miljøendringer som klimaendringer. Artikkelen har i følge nettmålinger vært blant de mest leste artiklene i dette tidsskriftet det siste året. På mindre enn ett år har publikasjonen blitt sitert seks ganger.
Trond Viggo delte ut prisen
Prisen ble delt ut av konferansier Trond Viggo Torgersen, under FUGE-arrangementet "Livets design og teknologiens muligheter", 9. november. FUGE Midt-Norgeprisen består av 50 000 kroner til forskning og et kunstverk til eget eie.
FUGE Midt-Norge arbeider for å samordne og videreutvikle aktiviteten innen funksjonell genomforskning på regionalt nivå. FUGE Midt-Norge har representanter fra ulike fagmiljø ved NTNU, SINTEF, St. Olavs Hospital HF, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og næringslivet.
Fagmiljøer i biologi og bioteknologi ved NTNU rangers i toppklasse i følge en evaluering av norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning.
Fagmiljøer i biologi og bioteknologi ved NTNU rangers i toppklasse i følge en evaluering av norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning.
Over 60 internasjonale fageksperter har i løpet av 2011 evaluert norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning, i det som har vært den største fagevalueringen i Forskningsrådets regi noensinne. Nærmere 400 forskningsgrupper er evaluert og rapporten er lagt ut i dag.
Fire av fagmiljøene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi rangeres som fremragende i evalueringsrapporten. Det gjelder Senter for bevaringsbiologi (CCB) og miljøtoksikologi ved institutt for biologi og mikrobiell bioteknologi og biopolymer ved institutt for bioteknologi.
Bevaringsbiologi og miljøtoksikologi
Instituttleder Bjørn Munro Jenssen er godt fornøyd med at to av fagmiljøene ved hans institutt er rangert som fremragende, og er stolt på instituttets vegne.
– Den gode rangeringen av Senter for bevaringsbiologi er et resultat av en langsiktig og målrettet satsing på området. Når det gjelder miljøtoksikologi har vi fulgt opp innspill vi fikk etter forrige gang miljøet ble evaluert, med gode resultater, sier Bjørn Munro Jenssen.
Senter for bevaringsbiologi har en betydelig kvantitativ ekspertise. Senteret retter oppmerksomheten mot menneskeskapte miljøendringer og innhøsting, og hvilke konsekvenser det kan ha på populasjoners levedyktighet, størrelse og sammensetning. Senteret ser også på faktorer som påvirker evolusjonære reaksjoner på miljøendringer.
Fagmiljøet innenfor miljøtoksikologi har en vitenskapelig stab som regnes som internasjonalt ledende innenfor sine disipliner. Rapporten vektlegger forskernes synlighet både nasjonalt og internasjonalt. Forskningen har høy innflytelse og beskjeftiger seg med miljøspørsmål knyttet til hvilken påvirkning menneskeskapt forurensing har på dyreliv, klimaendringer og forskning i polarområdene.
I tillegg har Institutt for biologi flere fagmiljøer som ble rangert som svært gode.
– Det er mange som skal takkes for de gode resultatene. Vi har svært mange dyktige medarbeidere og studenter ved instituttet som skal ha sin del av æren, sier Munro Jenssen.
Mikrobiell bioteknologi og biopolymer
Faggruppene i mikrobiell bioteknologi og biopolymer vurderes som ekstremt profesjonelle, og rapporten karakteriserer forskningen som spennende og banebrytende. Begge faggruppene ligger på et svært høyt nivå når det gjelder vitenskapelig publisering.
Faggruppene roses for det nære samspillet de har mellom grunnforskning og anvendt forskning. Blant annet trekkes forskning på alginat frem som et område faggruppene står sterkt på, særlig med hensyn til anvendt forskning.
– Institutt for bioteknologi er en av de fremste ved NTNU innen innovasjon og nyskapning, sier instituttleder Kjetil Rasmussen.
Faggruppene i bioteknologi ved NTNU er nært knyttet til SINTEF sin faggruppe i bioteknologi, og gruppene er derfor vurdert sammen. Den gode synergien mellom SINTEF og NTNU understrekes i rapporten.
– Vi sitter akkurat nå og lager handlingsplaner for forskning, og evalueringen gir gode indikasjoner om hva vi bør satse på fremover. Samarbeidet med SINTEF er helt klart noe vi prioriterer høyt, understreker Rasmussen.
Fornøyd dekanus
Også Bjørn Hafskjold, Dekanus ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) er meget godt fornøyd med resultatene av evalueringene.
– Med dette har til sammen 12 av de 28 faggruppene og enhetene ved NT, som har blitt evaluert i regi av Norges forskningsråd de siste årene, blitt vurdert enten som fremragende eller som svært gode. Evalueringene i kjemi og fysikk, som kom i henholdsvis 2009 og 2010 ble også utført av internasjonale eksperter, så vi mener vi nå har et godt og uavhengig grunnlag for å si at vi er internasjonalt fremragende, sier Hafskjold.
18.10.2011
18.10.2011
Nye metoder for karbonfangst kan bli et teknologisk gjennombrudd i arbeidet med å forhindre global oppvarming. Membranteknologi er et svært aktuelt alternativ til kjemiske metoder for karbonfangst fordi metoden både er energieffektiv og ikke inneholder kjemikalier som kan skade miljøet.
NTNU har utviklet denne spesielle polymermembranen gjennom mange år. Membranens svært gode evne til å separere ut CO2, kombinert at NTNU allerede har greid å gå fra liten skala i laboratoriet til demonstrasjonsskala med denne piloten, gjør at NTNU nå anerkjennes å ligge i tet i Europa på denne teknologien.
EU-prosjekt
Pilotanlegget er en del av et stort EU-prosjekt, NanoGLOWA (Nanomaterials against Global Warming). Til sammen 25 partnere deltar i EU-prosjektet. May-Britt Hägg har ledet to av prosjektets de fem arbeidspakker.
– Vi har vurdert fem ulike typer membraner, to av dem utviklet ved NTNU. En av disse blir nå brukt i demonstrasjonsanlegget i Portugal, sier Hägg.
To mulige piloter i Norge
EU-prosjektet vil sannsynligvis bli fulgt opp av to piloter i Norge, en i Brevik med ECRA (The European Cement Research Academy), og en på Mongstad med Statoil. Begge prosjektene er i søknadsfasen hos Gassnova, statens foretak for CO2-håndtering.
Både Statoil, som er NTNUs mangeårige samarbeidspartner innen membranteknologi, og Norcem i Brevik, som NTNU nå går i kompaniskap med, er invitert til åpningen av anlegget i Portugal sammen med NTNU.
Les også om saken i Adresseavisen, 18.10.2011
Kjemisk omdannelse under polarsolen
– Kvikksølv finnes i mesteparten av troposfæren, i elementær form og i konsentrasjoner som ikke er direkte farlig for oss mennesker. Men ved polar soloppgang om våren, i det sola treffer de kalde snø- og isoverflatene, har man oppdaget at det skjer det en helt spesiell oksideringsprosess, forklarer Torunn.
– Denne kjemiske reaksjonen omdanner det elementære kvikksølvet i atmosfæren til reaktive kvikksølvforbindelser, som til forskjell fra elementært kvikksølv, har stor evne til å avsettes på snø og isoverflater. Reaktive kvikksølvforbindelser kan være forløpere til det giftige metylkvikksølvet som tas opp i næringskjeden gjennom organismer i havet, legger hun til.
I arktiske strøk er det blant annet påvist høye konsentrasjoner av kvikksølv i marine dyr øverst i næringskjeden, slik som sel og hvalross. Torunn undersøker om oksideringsprosessen kan være en av årsakene til disse høye konsentrasjonene.
For å finne ut mer om kvikksølvets syklus i naturen bruker Torunn og hennes kolleger et automatisk måleinstrument, som måler nivåer av ulike fraksjoner av kvikksølv i lufta gjennom hele året. Slik kan de finne ut hvor mye som dannes og hvor mye som sprer seg videre i naturen over tid.
Naturinteressert
Det var blant annet hennes interesse for naturen og de prosessene som skjer der som gjorde at Torunn startet med kjemistudier ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) i 1981.
– Egentlig var det biolog jeg hadde tenkt å bli, men for å bli det måtte jeg begynne med å ta noen kjemifag. Dermed fant jeg ut at kjemi, og da særlig naturmiljøkjemi, var mye artigere, forteller Torunn.
Etter å ha tatt hovedfag i naturmiljøkjemi begynte Torunn å jobbe i miljøvernavdelinga hos fylkesmannen i Oppland. Senere ble hun doktorgradsstipendiat ved NILU – Norsk institutt for luftforskning, hvor hun fortsatte som forsker etter å ha fullført doktorgraden. Ved NILU forsket hun blant annet på atmosfæriske avsetninger av tungmetaller i nedbør og moser, i tillegg til kvikksølv i Arktis.
Torunn Berg har vært professor ved Institutt ved kjemi ved NTNU siden 2006.
Havet er vesken som dekker 70 % av jordoverflaten, og det var her, gjennom en rekke kjemiske prosesser, at liv ble til. Marinkjemiker Murat Van Ardelan forsker på havets kjemi.
Havet er vesken som dekker 70 % av jordoverflaten, og det var her, gjennom en rekke kjemiske prosesser, at liv ble til. Marinkjemiker Murat Van Ardelan forsker på havets kjemi.
Murat Van Ardelan ved Institutt for kjemi er en av de få marinkjemikerne vi har i Norge. Han jobber tett sammen med marinbiologer og forskere innenfor fysisk oseanografi, for å forstå sammenhengene mellom livet i havet og de kjemiske prosessene som finner sted der.
– Sammenliknet med livet på land, er det en mye tettere kjemisk sammenheng mellom det biologiske livet i havet og variasjoner i de fysiske og kjemiske prosessene i sjøvannet.
Marin kjemi er helt sentralt for å forstå hvilken påvirking det kjemiske miljøet i havet har på biologiske prosesser, og her er det fortsatt mye kunnskap å hente, sier Murat.
Allerede som ung gutt, da han vokste opp i fjellområdene i Tyrkia, utviklet Murat Van Ardelan en fasinasjon både for kjemi og for det marine.
– Min tante drev med naturmedisin, og kjente til hvordan man kunne bruke ulike planter og mineraler til medisinsk bruk. Fasinasjonen for det hun drev med er nok noe av bakgrunnen for min kjemiinteresse, innrømmer han.
Da Murat gikk på ungdomsskolen og leste han bøker om sjøtoktene til de norske oppdagerne Nansen og Amundsen. Slik fikk han også en interesse for havet, i tillegg til en nysgjerrighet for Norge. Dette engasjementet førte til at han etter hvert valgte å fortsette sine studier i kjemi ved Institute of Marine Sciences ved Middle East Technical University i Tyrkia, før han havnet som forsker ved NTNU.
CO2 forsurer havet
Ved Institutt for kjemi studerer Murat blant annet hvordan CO2 påvirker marint liv.
– I tillegg til global oppvarming fører økt CO2 i atmosfæren til at havet forsures, noe som gir dårligere levekår for mange organismer, forklarer han.
På oppdrag for Statoil forsker Murat på konsekvenser av CO2-lagring på havbunnen olje og gassuttak i Nordsjøen.
– Selv om CO2-lagring på havbunnen ser ut til å være en god måte å redusere CO2-utslipp i atmosfæren, er det viktig med kunnskap om hvilke konsekvenser det vil ha for marint liv dersom gassen skulle lekke ut i sjøvannet.
Jern – en forutsetning for liv
Et annet kjemisk komponent i sjøvann Murat forsker på er jern.
– Havområder med lavt jernnivå gir dårligere levekår for marint liv, forklarer han. Alt liv er helt avhengig av fotosyntesen som omdanner næringssalter, lys og CO2, til energi og oksygen nederst i næringskjeden. Fotosyntesen avhengig av jern for at denne prosessen settes i gang.
– Siden alger og annet liv bidrar til å binde opp CO2, kan forskning på hvordan jerninnholdet i havet påvirker algevekst bli nyttig med hensyn til å utvikle metoder for å binde opp en større del av det CO2 som slippes ut i atmosfæren. Men først behøver vi mye mer kunnskap om konsekvensene ved å pumpe store mengder jern ut i havet, påpeker Murat.
Murat har siden 2004 vært med på å utføre storskala eksperimenter hvor man beriker havområder med jern på kunstig vis. I tillegg har han jobbet med å studere prosesser hvor naturen selv tilfører mer jern, blant annet i Antarktis.
20.06.2011
Ved Institutt for bioteknologi forskes det på bruk av nanopartikler laget av stoffer fra rekeskall. Disse skal brukes til å frakte medisiner inn i cellene som er viktig for hørselen vår.
20.06.2011
Ved Institutt for bioteknologi forskes det på bruk av nanopartikler laget av stoffer fra rekeskall. Disse skal brukes til å frakte medisiner inn i cellene som er viktig for hørselen vår.
Normal hørsel avhenger av friske og raske hårceller i det indre øret. Genterapi kan bremse tap av hårceller og fremme vekst av ødelagte hårceller.
Medisinbærere
I genterapi blir genmedisin fraktet av en bærer inn til cellene for å korrigere ødelagte gener. Bæreren må beskytte medisinen og hjelpe medisinen gjennom membraner, hinner som beskytter celler og områder.
Sabina Strand ved Institutt for bioteknologi samarbeider med Karolinska Universitet på å bruke kitosanpartikler fra rekeskall som medisinbærer.
Mulig alternativ til implantat
– Genterapi kan bli et alternativ til å operere inn cochleaimplantat på døve og tungt hørselshemmede, sier Sabina Strand til NTNUs forskningsmagasin Gemini.
Så langt er kitosanen kun testet på marsvin. Om det vil fungere på mennesker gjenstår å se.
Les mer om dette og andre forskningsnyheter fra NTNU i Gemini
Hennes forskning gir ny kunnskap som på sikt kommer til nytte for folk flest. Anna Synnøve Røstad ved Institutt for bioteknologi forsker på de bakteriene som gir oss miljøvennlig biogass fra råstoffer som husdyrgjødsel, avfall og kloakkslam
Hennes forskning gir ny kunnskap som på sikt kommer til nytte for folk flest. Anna Synnøve Røstad ved Institutt for bioteknologi forsker på de bakteriene som gir oss miljøvennlig biogass fra råstoffer som husdyrgjødsel, avfall og kloakkslam
Fascinerende molekylbyggesett
- Jeg har alltid syntes at kjemi var spennende. Noe av det artigste jeg visste var å holde på med molekylbyggesettet i kjemitimene, forteller Anna Synnøve. Likevel var det lege, og ikke kjemiker hun opprinnelig hadde tenkt å bli.
Det var ikke før hun fikk høre av en i bofellesskapet sitt om hvor spennende det var på kjemistudiet at hun skiftet mening for godt. Da la hun legeplanene på hylla, tok opp nødvendige fag som privatist, begynte på sivilingeniørstudiet i kjemi og bioteknologi, og har ikke angret en dag siden.
Nå er Anna Synnøve stipendiat ved Institutt for bioteknologi, og forsker på biogass. Hun studerer de bakteriene som omdanner råstoffer som husdyrgjødsel, avfall og kloakkslam til metan.
Biogass kan utnyttes til produksjon av strøm, varme og drivstoff, og gir en forbrenning som er renere enn de fleste alternative energikilder. Husdyrgjødsel utgjør 42 prosent av det samlede energipotensialet for biogass i Norge.
Likevel blir bare en ubetydelig del av gjødselen utnyttet til biogassproduksjon i dag. Etablering av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel vil gi en dobbel klimaeffekt ved at det også bidrar til å redusere dagens metanutslipp fra landbruket
Bakterier gjør jobben
Teknologien for småskala biogassanlegg er ennå på et tidlig stadium, og Anna Synnøve håper at hennes forskning kan bidra til at det opprettes flere og bedre biogassanlegg.
I biogassreaktorene er det bakterier som omdanner råstoffene til metan. Anna Synnøve forsker på metoder for å identifisere bakteriene som finnes i reaktorene og for å se hvordan ulike bakterietyper grupperer seg.
- Jo mer kunnskap vi har om bakteriene som jobber i biogasstanken, jo lettere kan vi optimalisere prosessen slik at bakteriene får best mulig levekår, avslutter hun.
Hva skjer med masse og temperatur akkurat i det punktet hvor en blanding går fra én fase til en annen, som den gjør f.eks i en destillasjonsprosess?
Kirill Glavatskiy ved Institutt for kjemi har studert dette nærmere, og for sin doktorgradsavhandling ble han tildelt the Ilya Prigogine Prize of Thermodynamics.
Hva skjer med masse og temperatur akkurat i det punktet hvor en blanding går fra én fase til en annen, som den gjør f.eks i en destillasjonsprosess?
Kirill Glavatskiy ved Institutt for kjemi har studert dette nærmere, og for sin doktorgradsavhandling ble han tildelt the Ilya Prigogine Prize of Thermodynamics.
I industrien brukes destillasjonsprosesser blant annet til å få rene stoff fra blandinger som vanligvis eksisterer i naturen. Grunnen til at det er mulig å skille stoffer fra hverandre på denne måten, er at stoffene i væskeform omgjøres til damp når de varmes opp til kokepunktet. Fordi kokepunktet oppstår ved forskjellige temperaturer, er det mulig å skille dampen fra de ulike stoffene.
I arbeidet med sin doktorgradsavhandling har Kirill Glavatskiy studert hva som skjer i overgangen når en blanding som består av flere komponenter går fra én fase (flytende fase) til en annen (damp).
Kirill har studert hvordan temperaturen forandrer seg på ulike punkter akkurat i det der to fasene endres og hvordan det påvirker strøm av varme og stoff i den regionen.
Kunnskap om dette er viktig for å kunne forbedre systemer som baserer seg på endring av temperatur og energiformer – som nettopp destillasjonsprosessen i industrien.
Termodynamikkpris
For avhandlingen ble Krill tildelt the Ilya Prigogine Prize of Thermodynamics i konkurranse med stipendiater fra hele verden.
Institutt for bioteknologi er involvert i et norsk-islandsk samarbeidsprosjekt hvor målet er å finne ut hvordan lettsaltede produkter fra oppdrettstorsk bør behandles før vi får det på middagsbordet.
Institutt for bioteknologi er involvert i et norsk-islandsk samarbeidsprosjekt hvor målet er å finne ut hvordan lettsaltede produkter fra oppdrettstorsk bør behandles før vi får det på middagsbordet.
Markedet for lettsaltede produkter av oppdrettstorsk øker stadig, men kvaliteten på den fisken du kjøper i fiskedisken, avhenger av hvordan den fiskekjøttet er blitt behandlet etter slakting.
Fisken skal beholde riktig saltprosent og vannmengde etter eventuell frysing og tining – uten å bli dvask eller tørr, og produkter av oppdrettstorsk må selvsagt holde samme standard som produkter av villtorsk.
Oppdrettstorsk må saltes annerledes
For å få samme kvalitet i lettsaltede produkter av oppdrettstorsk må fiskeribransjen utvikle nye metoder for å salte fisken riktig. For oppdrettstorsken oppfører seg helt annerledes enn villtorsken når den blir behandlet.
Professor Turid Rustad ved Institutt for bioteknologi har veiledet islandske Maria Gudjonsdottir. I doktorgradsarbeidet sitt har Gudjonsdottir tatt i bruk kjernemagnetisk ressonans (NMR) for å undersøke fisken.
Ny metode
– NMR-spektroskopi gir informasjon om hvor bevegelige vannmolekylene er, det vil si hvor fast eller løst de binder seg til muskelfibrene. Dette har konsekvenser for hvor mye vann – og dermed salt – fisken vil lekke. Det har igjen betydning for vekt og kvalitet, forteller Rustad til forskning.no.
I følge forskning.no følger den islandske fiskerinæringa forskernes arbeid med stor interesse, og Rustad mener at også norsk hvitfisknæring bør være interessert.
– Vi vet nå at NMR er svært godt egnet i videre prosesser med å optimalisere behandling av oppdrettstorsken, sier hun.
Les hele artikkelen på forskning.no
Vassilia Partali har studert og forsket på kjemi i 40 år. Hun er professor ved Institutt for kjemi, og forsker på de fargestoffene fra planter, bær og frukt som kan bidra til å helbrede syke celler.
Starten på Vassilias forhold til kjemi begynte da hun besøkte onkelens kjemilaboratorium. – Jeg var vel cirka 10 år, og ble grenseløst fascinert av alle glassene og fargene, forteller hun. Fascinasjonen bidro til at hun valgte å studere kjemi – noe som førte henne først til Sveits, og så etter hvert til Norge.
Vassilia Partali har studert og forsket på kjemi i 40 år. Hun er professor ved Institutt for kjemi, og forsker på de fargestoffene fra planter, bær og frukt som kan bidra til å helbrede syke celler.
Starten på Vassilias forhold til kjemi begynte da hun besøkte onkelens kjemilaboratorium. – Jeg var vel cirka 10 år, og ble grenseløst fascinert av alle glassene og fargene, forteller hun. Fascinasjonen bidro til at hun valgte å studere kjemi – noe som førte henne først til Sveits, og så etter hvert til Norge.
Helbredende fargestoffer
Nå er hun professor ved Institutt for kjemi, og leder en forskningsgruppe som studerer de antioksidantiske egenskapene til karotenioder – fargestoffer fra planter, bær og frukt.
Karotenoider fungerer som antioksidanter og beskytter cellene i kroppen vår mot såkalt frie radikaler. Det er stoffer som kroppen fint klarer å håndtere opp til et visst nivå, men blir det for mye av dem kan de skade cellene våre, og føre til sykdommer som kreft og hjertesykdommer.
Syke og friske gener
Karotenoider er ikke vannoppløselige i naturen, og det er derfor kroppen vår ikke tar opp store mengder av det fra maten vi spiser. Forskningsgruppen til Vassilia har utviklet en spesiell kompetanse på å manipulere karotenoider slik at de blir vannoppløselige, og forsker blant annet på hvordan karotenoidmolekyler kan brukes når egenskaper fra et friskt gen skal overføres til et sykt gen. For å bruke karotenoidmolekylene til dette formålet er det avgjørende at de løser seg opp i vann.
Kjemiker på heltid
- Det er fascinerende å jobbe på laben, og spesielt artig å jobbe med studenter: Å se dem utvikle seg fra å være usikre i begynnelsen til å bli mer og mer selvstendige, forteller Vassilia
- Jeg har en veldig givende jobb, men jeg er kjemiker på heltid – på godt og vondt. Jeg tar med meg faglige problemstillingene hjem og grubler videre på dem der, og ettersom mannen min også er kjemiker, så snakkes det mye kjemi over kjøkkenbordet.
Ragnvald Mathiesen ved Institutt for fysikk studerer hvordan mikrostrukturer formes og utvikles når metaller størkner fra en smeltet tilstand. Han bruker røntgen videomikroskopi for å få ny innsikt i prosessene.
Ragnvald Mathiesen ved Institutt for fysikk studerer hvordan mikrostrukturer formes og utvikles når metaller størkner fra en smeltet tilstand. Han bruker røntgen videomikroskopi for å få ny innsikt i prosessene.
- Metallstørkning involverer svært komplekse og sammensatte prosesser, hvor mikrostrukturene som formes og vokser frem er interessante eksempler på selvorganisering, sier Mathiesen.
I utgangspunktet blir alt metall på et eller annet tidspunkt smeltet og støpt, og størkningsmikrostrukturen er med på å definere metallets endelige egenskaper.
Studerer metallstørkning i sanntid
Tidligere har det ikke vært mulig å studere selve prosessforløpet og mikrostrukturfremveksten i sanntid. For å studere prosessene har man måttet bruke plastbaserte modellsystemer som under størkning danner mikrostrukturer tilsvarende de vi finner i metaller, og som lar seg gjennomlyse i et vanlig mikroskop.
Problemet med dise systemene er at de bare har gyldighet som gode modeller innenfor et begrenset område. I tillegg er utvalget av egnede modellsystemer lite, og bare tilgjengelig for enkelte typer mikrostrukturer.
Tverrfaglig samarbeid
Siden 1998 har Mathiesen samarbeidet med NTNU-kollega og professor Lars Arnberg ved Institutt for materialteknologi med å utvikle og anvende metoder som gjør det mulig å studere mikrostrukturdannelse og vekstforløp direkte i metaller ved hjelp av røntgenavbildning med video.
Så langt har selve eksperimentene blitt utført ved European Synchrotron Radiation Facility (ESRF), i Grenoble, Frankrike. For tiden installeres et nytt oppsett i Røntgensenteret ved NTNU som vil gjøre det mulig å gjennomføre denne typen studier også lokalt.
Nye metoder gir ny innsikt
Ved å bruk av metodene har Mathiesen og Arnberg kunnet bidra til ny kunnskap innefor en rekke grunnleggende størkingsprosesser og fenomener. Studiene har ved flere anledninger vist at eksisterende modeller og teorier har vært utilstrekkelige eller overforenklede.
Anerkjennelse
Selv om forskningsaktivitetene er grunnforskningsrettede og ikke har noe direkte industrielt fokus, foregår en stor del av arbeidet i internasjonale samarbeidsprosjekter hvor også industripartnere deltar og drar indirekte nytte av resultatene.
I 2006 fikk Mathiesen og Arnberg SINTEFs pris for fremragende forskning, og nå har Mathiesen også fått pris fra Jernkontoret – bransjeorganisasjonen til svensk stålindustri.
Les mer om Mathiesen og Arnbergs forskning på forskningsrådets hjemmesider
Professor Bernt-Erik Sæther og hans kolleger ved Centre for Conservation Biology har fått et av de høythengende stipendene fra det europeiske forskningsrådet (ERC) til prosjektet "Stochastic Population Biology in a Fluctuating Environment ".
Professor Bernt-Erik Sæther og hans kolleger ved Centre for Conservation Biology har fått et av de høythengende stipendene fra det europeiske forskningsrådet (ERC) til prosjektet "Stochastic Population Biology in a Fluctuating Environment ".
I det EU-støttede prosjektet skal Senter for bevaringsbiologi (CCB) samarbeide med forskere over hele verden for å se på mange forskjellige arter - alt fra albatrosser i Sørishavet til sommerfugler i jungelen- og om og hvordan de takler endringer i miljøet.
Kvalitetsstempel
- Det at vi har fått denne tildelingen er fantastisk. Det går ikke an å si noe annet. Det er et virkelig kvalitetsstempel. Det som er vektlagt i bedømmelsen er det sterke tverrfaglige samspillet vi har ved NTNU mellom biologer og matrmatikere,
sier leder for CCB, biologiprofessor Bernt-Erik Sæther.
EU-stipendet "Advanced Research Grant" til prosjekter som skal drive banebrytende forskning, og noe av det unike ved CCBs forskningsprosjekt er at de skal kombinere evolusjon og økologi på en måte som ikke er gjort tidligere.
- Vi skal kvantifisere Darwin, sier Sæther.
Økt virksomhet
De 20 millionene som kommer fra ERC vil bidra til å øke virksomheten ved Senter for bevaringsbiologi (CCB) i årene som kommer.
CCB er det andre miljøet vet NTNU som får tildelt et slikt ERC-stipend. Tidligere denne måneden kom beskjeden om at May-Britt Moser fra Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU fikk tildelt stipendet, i godt selskap med fire forskere ved Universitetet i Oslo, og en ved Universitetet i Bergen.
Les mer om ERC-stipendmottagerne på Forskningsrådets hjemmeside.
Les mer om CCB på deres nettsider.
Hva skjer med spinn og ladning når superledere møter magnetiske materialer? Hvordan drifter man prosessanlegg på en optimal måte, og hvordan kan spurv tilpasse seg endringer som skjer i naturen over tid?
Dette er prosjekter tilknyttet Fakultet for naturvitenskap og teknologi som har fått støtte fra forskningsrådets program Fri prosjektstøtte (FRIPRO).
Hva skjer med spinn og ladning når superledere møter magnetiske materialer? Hvordan drifter man prosessanlegg på en optimal måte, og hvordan kan spurv tilpasse seg endringer som skjer i naturen over tid?
Dette er prosjekter tilknyttet Fakultet for naturvitenskap og teknologi som har fått støtte fra forskningsrådets program Fri prosjektstøtte (FRIPRO).
Under forskningsprogrammet Fri prosjektstøtte (FRIPRO) gir Forskninsgrådet støtte til den frie, grunnleggende forskningen, som sikrer nasjonal kunnskapsberedskap i møtet med fremtidens utfordringer for næringsliv og samfunn. FRIPRO er en åpen konkurransearena som favner alle fag. Vitenskapelig kvalitet er fremste kriterium for tildeling.
Spinn og ladning i nye materialer
Under FRIPRO finnes flere ulike underkategorier, deriblant FRINAT hvor prosjekter innen matematikk og naturvitenskap støttes. I år mottok forskningsrådet 121 søknader, men ga støtte til kun 10. Et av disse er prosjektet "Spin-and charge flow in hybrid structures of unconventional superconductors and other novel materials" som skal gjennomføres ved Institutt for fysikk.
Prosjektet skal studere transport av spinn og ladning i strukturer av ukonvensjonelle superledere i kombinasjon med magnetiske materialer og ukonvensjonelle metaller.
- I tillegg til den grunnleggende fysikken som skal undersøkes, er dette en type problemstillinger som har stort potensiale for å lede til anvendelser innen nanoteknologi, ved at viktige funksjonaliteter som superledning og magnetisme kombineres, forteller Sudbø.
Prosjektet, som vil gjennomføres avførsteamanuensis Jacob Linder og professor Asle Sudbø, vil i utgangspunktet gå over 3 år og har fått ca 6 millioner kroner i støtte.
Selvoptimaliserende strategier
Blant prosjekter innenfor teknologiske fag (FRITEK) fikk prosjektet "Control implementation of optimal operation of process plants" støtte. Det skal gjennomføres ved Institutt for kjemisk prosessteknologi.
Prosjektet ligger i grenseområdet mellom prosess, kybernetikk og optimalisiering, og går ut på å finne "selvoptimaliserende" strategier på en systematisk måte.
- Konkret bruker vi det i forbindelse med optimal drift av prosessanlegg, som kjemiske prosesser og raffinerier, men det kan brukes mye mer generelt. Et eksempel på en selvoptimalsierende strategi er en maratonløper som prøver å ha konstant puls, forteller professor Sigurd Skogestad.
Han søkte forsknigsrådet om 8.2 millioner kroner til to PhD-stipendiater og én postdoc for å gjennomføre prosjektet.
Hva spurven kan fortelle?
Professor Bernt-Erik Sæther og hans kolleger ved CCB – Senter for bevaringsbiologi- har fått innvilget sin søknad om 14 millioner kroner til prosjektet "Causes and consequences of fluctuating selection in a stochastic environment" som løper fra 2011 til 2014. I prosjektet skal de studere spurv for å se hvordan og hvor fort arter er i stand til å tilpasse seg endringer i naturen.
Hanne Jørgensen ved Institutt for bioteknologi fikk årets FUGE Midt-Norge pris for sin forskning på antibiotikaproduserende bakterier fra Trondheimsfjorden.
Målet med forskningsprosjektet var opprinnelig å finne antibiotika som hjelper mot soppinfeksjoner, men forskerne endte med å finne antibiotika som potensielt kan brukes i kreftbehandling isteden.
Hanne Jørgensen ved Institutt for bioteknologi fikk årets FUGE Midt-Norge pris for sin forskning på antibiotikaproduserende bakterier fra Trondheimsfjorden.
Målet med forskningsprosjektet var opprinnelig å finne antibiotika som hjelper mot soppinfeksjoner, men forskerne endte med å finne antibiotika som potensielt kan brukes i kreftbehandling isteden.
Fra 4000 til 2 bakterier
I sitt forskningsprosjekt isolerte Hanne Jørgensen og hennes kolleger bakterier fra sedimenter fra ulik dybde, pluss de øverste vannlagene i Trondheimsfjorden. Etter å ha isolert og testet 4000 mulig antibiotikaproduserende bakterier, satt de tilslutt igjen med to bakterietyper som de valgte å studere nærmere.
I artikkelen som ga Jørgensen FUGE Midt-Norge prisen, og hvor hun var førsteforfatter, viser forskerne hvordan de undersøkte produksjonen av antibiotikamolekylene i bakterienes celler.
Fra sopp- til kreftbehandling
Antibiotikumet ble testet for å se om det hemmet vekst av soppceller og parallellt ble antibiotikumet også testet mot kreftceller ved Universitetet i Bergen.
Resultatene viste god effekt mot kreftcellene og antibiotikumet ble derfor vurdert til å være en mulig kandidat for en fremtidig utvikling av en kreftmedisin. Studien av hvordan bakterien lager antibiotikumet danner grunnlaget for å kunne modifisere strukturen til antibiotikumet og på den måten bedre de krefthemmende egenskapene.
Prosjektet var et samarbeid mellom Institutt for bioteknologi ved NTNU, SINTEF Materialer og kjemi og Institutt for biomedisin ved UiB.
Bakgrunn for pristildelingen
I begrunnelsen for Hanne Jørgensens innstilling til prisen heter det blant annet:
- Hanne Jørgensen has developed into a mature scientist with independent point of view and a great potential for working on very diverse subjects encompassing molecular genetics and biochemistry.
- During her PhD project Hanne, besides other things, has made a major contribution to deciphering a complicated and unique mechanisms behind initiation of the biosynthesis of the cytotoxic macrolactam.
Les forskningsartikkelen som er publisert i The Journal of Chemistry & Biology
FUGE Midt-Norge
FUGE er et stort satsingsområde hos NFR, og står for FUnksjonell GEnomforskning. FUnksjonell GEnomforskning er forkskning på gener, genomer (organismers arvestoff) og genenes produkter.
FUGE Midt-Norge koordinerer den funksjonelle genomforskningen i Midt-Norge. I regionen er det en rekke forskningsprosjekter som er knyttet opp mot FUGE, og foreningen deler årlig ut en pris for god forskning blant disse prosjektene.
Les mer om FUGE på forskningsrådets hjemmesider
