14.12.2011
Kidane Fanta Gebremariam forsker i det fascinerende og tverrfaglige spennet mellom kjemi og kunst. Han bruker kjemiske metoder for å skaffe mer kunnskap om kunstskatter i hjemlandet Etiopia. Arbeidet hans vil bli en viktig kilde til økt informasjon om, og bevaring av en del av Etiopias kulturarv.
14.12.2011
Kidane Fanta Gebremariam forsker i det fascinerende og tverrfaglige spennet mellom kjemi og kunst. Han bruker kjemiske metoder for å skaffe mer kunnskap om kunstskatter i hjemlandet Etiopia. Arbeidet hans vil bli en viktig kilde til økt informasjon om, og bevaring av en del av Etiopias kulturarv.
– Jeg hadde gode lærere på skolen, forteller Kidane, og spesielt én av dem åpnet øynene mine for at alt rundt oss består av kjemi. Han inspirerte meg til å se verden fra et kjemisk perspektiv. Da vi etter hvert begynte med laboratorieforsøk ble jeg bare mer og mer fascinert av kjemien.
I Etiopia på den tiden var det langt fra noen selvfølge å få ta høyere utdanning, men med utrolig hardt arbeid og gode evner var Kidane heldig og fikk plass ved universitetet. Han var ikke i tvil om at det var kjemi han ville studere. Etter å ha studert, jobbet som lærer i skole og universitet, instituttstyrer og dekan kom han til Norge og Institutt for kjemi gjennom et NUFU-prosjekt. Med hjelp fra sin veileder Lise Kvittingen og Florin Banica begynte han å forske i skjæringspunktet mellom kjemi og kunst.
Samler informasjon om kunstskatter
Rundt om i Etiopia henger det uvurderlige kunstskatter i form av malerier, illuminerte manuskripter og veggmalerier. Kidanes feltarbeid består i å reise rundt til ulike steder i landet og samle datamateriale fra bilder spredt over en tidsepoke på nærmere 800 år.
Ved hjelp av en håndholdt røntgen-fluorescensanalysator får han informasjon om de kjemiske sammensetningene til pigmentene og mineralene som er brukt til å lage fargene som bildene er malt med. Han samler også inn mikroskopiske prøver av selve pigmentene for videre kjemiske analyser i laboratorier på NTNU.
Viktig identifikasjon av materialer
Målet er å identifisere grunning, pigmenter bindemidler og ferniss, og ulike teknikker som har blitt brukt i utformingen av bildene. Ved en slik identifikasjon vil også opphavssted, endring i den kjemiske sammensetningen over tid av materialene, effekten av miljø og menneskelig påvirkning kunne identifiseres. Dette vil blant annet være en viktig kilde for kunsthistorikere, og konservatorer som arbeider med bevaring og eventuell restaurering av bildene.
Bredt bidrag
– Kjemiske studier av disse bildene kan fylle et informasjonsgap. Jeg håper forskningen kan komme til nytte ikke bare for Etiopia, men også innen internasjonal kunsthistorie, sier Kidane.
Arbeidet til Kidane forener naturvitenskap, teknologi, kunst og humaniora og er på en slik måte et brobyggingsarbeid. Arbeidet bidrar til den etiopiske kulturarven gjennom dokumentasjonen av tradisjonelle materialer, teknologier og kunnskap om utviklingsmetoder i etiopisk maltertradisjon. Analytiske teknikker som brukes i dette studiet kan selvfølgelig anvendes på kulturskatter andre steder, og Kidane er derfor også involvert i studier av helleristninger i Norge i samarbeid med VM. En viktig del av Kidanes arbeid er formidling av resultatene til et bredt publikum, det være seg i Etiopia eller Norge.
Regjeringen lanserte i dag en ny nasjonal strategi for bioteknologi, og bevilger 175 millioner kroner årlig til forskning. Instituttleder Kjetil Rasmussen ved Institutt for bioteknologi regner med at regjeringens nye strategi bringer gode muligheter for NTNUs fagmiljøer innenfor bioteknologi.
Regjeringen lanserte i dag en ny nasjonal strategi for bioteknologi, og bevilger 175 millioner kroner årlig til forskning. Instituttleder Kjetil Rasmussen ved Institutt for bioteknologi regner med at regjeringens nye strategi bringer gode muligheter for NTNUs fagmiljøer innenfor bioteknologi.
Strategien peker ut retningen for den norske satsingen på bioteknologi fram mot 2020. Regjeringens strategi har som mål at bioteknologi skal tas i bruk for å styrke nasjonal verdiskaping, helse og ivareta miljøet. Strategien understreker at Norge må ha en betydelig bredde av bioteknologirelaterte fagmiljøer for å kunne absorbere nyvinninger og møte nye utfordringer som teknologiutviklingen stiller nasjonen overfor.
Regjeringen har valgt ut fire innsatsområder der bioteknologi kan bidra til å møte samfunnsutfordringer og hvor Norge har nasjonale fortrinn. De fire tematiske områder er:
I tillegg satser regjerningen på fire tverrgående innsatsområder; bioteknologi og samfunn, internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, samt kompetanse og infrastruktur.
Muligheter for NTNU
– Fagmiljøene ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap og teknologi har store muligheter innenfor alle områdene, både tematiske og tverrgående. Vi må rette oppmerksomheten mot de områdene hvor vi har størst forutsetning for å lykkes, slik at vi oppnår gode resultater, sier instituttleder Kjetil Rasmussen.
Fagmiljøene i mikrobiell bioteknologi og biopolymer fikk nylig toppkarakter fra internasjonale eksperter i forbindelse med den siste biofagevalueringen.
– Sammen med SINTEF har vi en grunnleggende og solid kompetanse og infrastruktur innenfor bioteknologi. Det gode forskningssamarbeidet mellom NTNU og SINTEF, og den forskningen vi utfører, er i tråd med regjeringens strategi, legger Rasmussen til.
Gjøkens taktikk er å sniklegge egg i andre arters reir, og så stikke av fra foreldreansvaret. En ny bok av Arne Moksnes, Eivin Røskaft og Bård Gunnar Stokke, gir en grundig og underholdende framstilling av samspillet mellom gjøken og de artene som må leve med konsekvensene av dens forplantningsatferd.
Gjøkens taktikk er å sniklegge egg i andre arters reir, og så stikke av fra foreldreansvaret. En ny bok av Arne Moksnes, Eivin Røskaft og Bård Gunnar Stokke, gir en grundig og underholdende framstilling av samspillet mellom gjøken og de artene som må leve med konsekvensene av dens forplantningsatferd.
Boken heter "Gjøkens forunderlige verden: Historien om gjøken og vitenskapen". Den er midt i blinken for alle ornitologer og andre naturinteresserte, men passer også for fagbiologer, skriver Tapir akademisk forlag.
Leseren får et fascinerende innblikk i det evige "våpenkappløpet" mellom gjøken og dens mange vertsarter, med ulike narrespillsstrategier i virksomhet. Boka inneholder nye avsløringer om gjøkens hemmeligheter.
Forfatterne, som alle tre er knyttet til Institutt for biologi ved NTNU har i en årrekke arbeidet med studier av parasittisme i fugleverdenen og er internasjonalt kjente eksperter innen fagfeltet.
28.11.2011
Kjemikunnskap står helt sentralt når professor Kjell Wiik skal utvikle keramiske materialer som blant annet egner seg til miljøvennlig energiteknologi.
28.11.2011
Kjemikunnskap står helt sentralt når professor Kjell Wiik skal utvikle keramiske materialer som blant annet egner seg til miljøvennlig energiteknologi.
Ved Institutt for materialteknologi er Kjell Wiik en del av et stort og faglig sterkt team som jobber med uorganisk kjemi og keramer.
– Noe forenklet kan man si at uorganisk kjemi er det som blir igjen når vi trekker fra den organiske delen av kjemien. Organisk kjemi beskrives gjerne som karbonets kjemi, men mange forbindelser som det er naturlig å inkludere i uorganisk kjemi omfatter også karbon, så det er ikke nødvendigvis en god måte å skille mellom de to fagområdene. Jeg og mange andre som jobber med uorganisk kjemi vinkler gjerne aktiviteten vår ut fra at vi jobber med materialer, forklarer Kjell.
Keramer
Kjell Wiik jobber i hovedsak med utvikling av keramiske materialer, med stort fokus på blant annet materialenes elektriske egenskaper. Keramer er harde materialer sammenlignet med for eksempel metaller, og tåler svært høye temperaturer.
– En ikke uvesentlig utfordring knyttet til keramer er sprøbrudd karakter. En viktig del av materialutviklingen går ut på å framstille homogene og velstrukturerte materialer uten defekter som kan forringe både mekaniske og elektriske egenskaper. Keramenes egenskaper bestemmes av elementene de er satt sammen av. I utgangspunktet har vi alle elementene i den periodiske tabellen til å "leke oss med" når vi skal designe et materiale med ønskede egenskaper, sier Kjell.
Mange av materialsyntesene begynner med å løse opp de aktuelle elementene i en vannbasert væskefase. Via ulike prosesser kombinert med oppvarming kommer man så fram til pulveret som vil være basis for framstilling av det konkrete materialet.
– For å framstille homogene keramer så fri for defekter som mulig, så er det helt avgjørende å være i stand til å opprettholde det ønskede forhold mellom elementene på atomærnivå gjennom hele den sammensatte prosessen fra væskeløsning til ferdig materiale. Utstrakte kjemikunnskaper forutsettes for å lykkes, og framstilling av keramiske materialer er en disiplin som med tydelighet viser nytten av fundamental kompetanse innen kjemi, sier Kjell.
CerPoTech
På bakgrunn av forskningen på keramer har Kjell Wiik, sammen med sine to professorkolleger Tor Grande og Mari-Ann Einarsrud, stiftet selskapet CerPoTech, som står for Ceramic Powder Technology AS. Selskapet har spesialisert seg på å levere "skreddersydde" keramiske pulvere til et voksende internasjonalt marked.
Grønn energiteknologi
Keramer har et stort potensiale innenfor miljø- og klimavennlig teknologi. I forskningsgruppen som Wiik er en del av jobbes det blant annet med å utvikle brenselceller sammensatt av keramiske komponenter. Brenselsceller produserer elektrisk energi og kan sammenliknes med et batteri hvor reaktantene som skaper energien, for eksempel naturgass og luft, tilføres kontinuerlig.
– En av mine hovedaktiviteter for tiden er å lage keramiske membraner som kan brukes til å fremstille ren oksygen på en mindre energikrevende måte enn den som er vanlig i dag. Slike materialer vil være nyttig i alle prosesser hvor det kreves tilgang på ren oksygen; i alt fra fra anvendelser i sykehussammenheng, via miljøvennlige forbrenningsprosesser til produksjon av nyttige kjemikalier basert på naturgass, sier Wiik. Rent oksygen produseres i dag hovedsakelig ved en energikrevende prosess som omfatter nedkjøling og destillasjon av luft.
Hovedinteresse for elektronikk
Da Kjell Wiik var ung var det teknologi og elektronikk som var hovedinteressen, og i utgangspunktet hadde han ønske om å begynne på elektro-linjen ved Norges Tekniske Høgskole (NTH). Noen manglende poeng og tilfeldigheter førte ham imidlertid til Bergavdelingen ved NTH, hvor han fullførte grunnutdanningen innen prosessmetallurgi, en studieretning som hadde mange likhetstrekk med kjemistudiene.
Da Wiik skulle ta doktorgraden begynte han ved kjemiavdelingen ved NTH. I forbindelse med doktorgraden forsket han på fremstilling av silisium, som er et av de viktigste materialene i dagens solceller. Fremstilling av silisium kan sies å være godt plantet i disiplinen uorganisk kjemi og siden selve framstillingsprosessen forgår ved meget høye temperaturer er det heller ikke uvanlig å betegne dette som høytemperaturkjemi.
– Nå har jeg på mange måter kommet tilbake til teknologi og elektronikk, som jeg brant for da jeg var yngre. Den gangen ante jeg ikke hvor viktig kjemi kunne være i forbindelse med utvikling av avanserte materialer, sier Wiik.
FUGE Midt-Norgeprisen for god forskning innen bioteknologi gikk i år til Ishita Ahuja, postdoktor ved Institutt for biologi ved NTNU.
FUGE Midt-Norgeprisen for god forskning innen bioteknologi gikk i år til Ishita Ahuja, postdoktor ved Institutt for biologi ved NTNU.
Bakgrunn for tildelingen av prisen er hennes publikasjon "Plant Molecular Stress Responses Face Climate Change", publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Trends in Plant Science, i desember 2010.
Planters reaksjoner på klimaendringer
Publikasjonen viser hvordan bioteknologi kan brukes for å lage modeller for hvordan planter reagerer på miljøendringer som klimaendringer. Artikkelen har i følge nettmålinger vært blant de mest leste artiklene i dette tidsskriftet det siste året. På mindre enn ett år har publikasjonen blitt sitert seks ganger.
Trond Viggo delte ut prisen
Prisen ble delt ut av konferansier Trond Viggo Torgersen, under FUGE-arrangementet "Livets design og teknologiens muligheter", 9. november. FUGE Midt-Norgeprisen består av 50 000 kroner til forskning og et kunstverk til eget eie.
FUGE Midt-Norge arbeider for å samordne og videreutvikle aktiviteten innen funksjonell genomforskning på regionalt nivå. FUGE Midt-Norge har representanter fra ulike fagmiljø ved NTNU, SINTEF, St. Olavs Hospital HF, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og næringslivet.
Fagmiljøer i biologi og bioteknologi ved NTNU rangers i toppklasse i følge en evaluering av norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning.
Fagmiljøer i biologi og bioteknologi ved NTNU rangers i toppklasse i følge en evaluering av norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning.
Over 60 internasjonale fageksperter har i løpet av 2011 evaluert norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning, i det som har vært den største fagevalueringen i Forskningsrådets regi noensinne. Nærmere 400 forskningsgrupper er evaluert og rapporten er lagt ut i dag.
Fire av fagmiljøene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi rangeres som fremragende i evalueringsrapporten. Det gjelder Senter for bevaringsbiologi (CCB) og miljøtoksikologi ved institutt for biologi og mikrobiell bioteknologi og biopolymer ved institutt for bioteknologi.
Bevaringsbiologi og miljøtoksikologi
Instituttleder Bjørn Munro Jenssen er godt fornøyd med at to av fagmiljøene ved hans institutt er rangert som fremragende, og er stolt på instituttets vegne.
– Den gode rangeringen av Senter for bevaringsbiologi er et resultat av en langsiktig og målrettet satsing på området. Når det gjelder miljøtoksikologi har vi fulgt opp innspill vi fikk etter forrige gang miljøet ble evaluert, med gode resultater, sier Bjørn Munro Jenssen.
Senter for bevaringsbiologi har en betydelig kvantitativ ekspertise. Senteret retter oppmerksomheten mot menneskeskapte miljøendringer og innhøsting, og hvilke konsekvenser det kan ha på populasjoners levedyktighet, størrelse og sammensetning. Senteret ser også på faktorer som påvirker evolusjonære reaksjoner på miljøendringer.
Fagmiljøet innenfor miljøtoksikologi har en vitenskapelig stab som regnes som internasjonalt ledende innenfor sine disipliner. Rapporten vektlegger forskernes synlighet både nasjonalt og internasjonalt. Forskningen har høy innflytelse og beskjeftiger seg med miljøspørsmål knyttet til hvilken påvirkning menneskeskapt forurensing har på dyreliv, klimaendringer og forskning i polarområdene.
I tillegg har Institutt for biologi flere fagmiljøer som ble rangert som svært gode.
– Det er mange som skal takkes for de gode resultatene. Vi har svært mange dyktige medarbeidere og studenter ved instituttet som skal ha sin del av æren, sier Munro Jenssen.
Mikrobiell bioteknologi og biopolymer
Faggruppene i mikrobiell bioteknologi og biopolymer vurderes som ekstremt profesjonelle, og rapporten karakteriserer forskningen som spennende og banebrytende. Begge faggruppene ligger på et svært høyt nivå når det gjelder vitenskapelig publisering.
Faggruppene roses for det nære samspillet de har mellom grunnforskning og anvendt forskning. Blant annet trekkes forskning på alginat frem som et område faggruppene står sterkt på, særlig med hensyn til anvendt forskning.
– Institutt for bioteknologi er en av de fremste ved NTNU innen innovasjon og nyskapning, sier instituttleder Kjetil Rasmussen.
Faggruppene i bioteknologi ved NTNU er nært knyttet til SINTEF sin faggruppe i bioteknologi, og gruppene er derfor vurdert sammen. Den gode synergien mellom SINTEF og NTNU understrekes i rapporten.
– Vi sitter akkurat nå og lager handlingsplaner for forskning, og evalueringen gir gode indikasjoner om hva vi bør satse på fremover. Samarbeidet med SINTEF er helt klart noe vi prioriterer høyt, understreker Rasmussen.
Fornøyd dekanus
Også Bjørn Hafskjold, Dekanus ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) er meget godt fornøyd med resultatene av evalueringene.
– Med dette har til sammen 12 av de 28 faggruppene og enhetene ved NT, som har blitt evaluert i regi av Norges forskningsråd de siste årene, blitt vurdert enten som fremragende eller som svært gode. Evalueringene i kjemi og fysikk, som kom i henholdsvis 2009 og 2010 ble også utført av internasjonale eksperter, så vi mener vi nå har et godt og uavhengig grunnlag for å si at vi er internasjonalt fremragende, sier Hafskjold.
Nina Klausen, HMS-koordinator ved Institutt for kjemi, har fått tildelt NTNUs Arbeidsmiljøpris. Klausen fikk prisen for sin fremragende innsats for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for studenter og ansatte, etter Arbeidstilsynets tilsynsbesøk i fjor.
Nina Klausen, HMS-koordinator ved Institutt for kjemi, har fått tildelt NTNUs Arbeidsmiljøpris. Klausen fikk prisen for sin fremragende innsats for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for studenter og ansatte, etter Arbeidstilsynets tilsynsbesøk i fjor.
Da NTNU fikk pålegg om utbedringer fra Arbeidstilsynet i 2010, viste Klausen seg som en viktig ressurs for instituttet. Hun var den som i praksis tok store deler av jobben med å gjennomføre de endringene som måtte til for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.
– De ansatte ved instituttet opplever en større trygghet ved å være der, takket være Nina Klausen. Hun har måttet stå for både populære og upopulære avgjørelser, men hun har stått i stormen. Hun har gjort en kjempeinnsats og det er det mange av hennes kolleger som ser, sier HMS-sjef ved NTNU Anne-Beth Holte.
Holte sitter i Arbeidsmiljøutvalget, som beslutter prisen. Prisen ble delt ut av Rektor under NTNU-festen 11.11.11. Prisen markeres med et diplom og et reisestipend på 10 000 kroner.
Lang fartstid
– Hele Institutt for kjemi har jobbet hardt i denne prosessen, og skal ha sin del av æren for prisen, sier Nina Klausen selv.
Klausen begynte som HMS-koordinator ved Institutt for kjemi i 2009, men har mange års fartstid som avdelingsingeniør ved instituttet. Hun begynte å jobbe ved Institutt for uorganisk kjemi i 1996, som ble en del av Institutt for kjemi i 1999 etter instituttsammenslåingen.
Før Klausen begynte som HMS-koordinator hadde hun to perioder som hovedverneombud på Fakultet for naturvitenskap og teknologi. I tillegg har hun vært verneombud ved Institutt for kjemi i flere perioder.
NTNU arrangerte Jentedagen 2011, 3. og 4. november. Til Jentedagen inviteres jenter fra videregående skoler som kan tenke seg å søke på universitetets sivilingeniør- og realfagsstudier.
NTNU arrangerte Jentedagen 2011, 3. og 4. november. Til Jentedagen inviteres jenter fra videregående skoler som kan tenke seg å søke på universitetets sivilingeniør- og realfagsstudier.
NTNU har arrangert Jentedagen hvert år siden 2005. Arrangementet gir jentene en smakebit på hvordan det er å være teknologi- og realfagstudent. Jentene får blant annet informasjon om studiene, omvisninger og laboratoriebesøk.
Fysikk, miljøvennlig teknologi og vitenshow
75 av de 250 besøkende på årets Jentedag fikk et særlig innblikk i fagfeltene fysikk, matematikk og materialteknologi, under det gruppevise programmet 3. november.
– Disse jentene fikk blant annet presentert myter og fakta om teoretisk fysikk, et innblikk i solcelle- og brenselscelleteknologi, og de fikk selv prøve seg på å fange partikler med optisk pinsett, forteller studieveileder June Larsen, ved NT.
I tillegg fikk alle deltakerne på Jentedagen med seg et vitenshow med fysiker Andreas Wahl.
Masterstudent Armend Håti på biofysikklabben forklarer jentene hvordan de kan fange partikler med optisk pinsett. Foto: Kristina Jones
Samarbeid mellom teknologifakultetene
Jentedagen er et samarbeidsprosjekt mellom NTNUs tre teknologi-fakultet; NT, IVT og IME. Målet med Jentedagen er å rekruttere flere jenter til sivilingeniør- og realfagsstudier med lav jenteandel.
– Ved NT har vi en relativt lav andel av jenter på bachelor i fysikk, sivilingeniørstudiet i materialteknologi og sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk, sier Larsen.
Les mer om Jentedagen:
På seminaret ga professor Sigurd Skogestad, fra Institutt for kjemisk prosessteknologi, deltagerne et tilbakeblikk i hvordan han tok initiativet til å etablere Samarbeidsforum i 2001.
På seminaret ga professor Sigurd Skogestad, fra Institutt for kjemisk prosessteknologi, deltagerne et tilbakeblikk i hvordan han tok initiativet til å etablere Samarbeidsforum i 2001.
Medlemsbedriftene Borregaard, GE-Healthcare og FESIL presenterte hva som skal til for å være innovativ, drive avansert produksjon og utvikle nye produkter i verdensklasse.
Hva "trigger" interessen hos ungdom?
Lektor i fysikk Andreas Wahl – Vitenwahl, som tidligere har jobbet som rekrutteringsstudent i Samarbeidsforum, holdte et inspirerende innlegg om hva som "trigger" interessen for naturvitenskap og teknologi hos ungdom.
10 års tilbakeblikk
Det ble gitt et historisk tilbakeblikk over aktiviteter og resultater i Samarbeidsforum gjennom 10 år, samt en oversikt over arbeidet i Samarbeidsforum i 2011. Seminaret ble avsluttet med et innlegg av dekanus Bjørn Hafskjold om NT- fakultetets nye strategi.
10-årsfeiringen ble avsluttet med festmiddag på Rica Nidelven Hotel med deltakere fra medlemsbedriftene, fakultetsledelsen, instituttene, studentene og andre som har bidratt til at Samarbeidsforum er der det er i dag. Under middagen ble førstekonsulent Marianne Sjøholtstrand tildelt Samarbeidsforumets hederspris for fremragende innsats for Samarbeidsforum og NT-fakultetet gjennom 10 år.
01.11.2011
01.11.2011
Phil Scott har vært tilknyttet Institutt for fysikk ved NTNU som professor II siden 2008. Sitt daglige virke hadde han som professor ved Universitetet i Leeds, hvor han også var leder for Centre for Studies in Science and Mathematics Education. Scott hadde internasjonal annerkjennelse for sitt bidrag til fagdisiplinen fysikkdidaktikk, som omhandler kunnskap om læring og undervisning i fysikk.
– Ved NTNU har Scott bidratt til å bygge opp forskerutdanningen i naturvitenskapenes didaktikk i form av doktorgradskurs og veiledning. I tillegg har han hatt seminarer for våre lektorstudenter, masterstudenter og praktiserende lærere, sier Berit Bungum, kollega og førsteamanuensis ved Institutt for fysikk, NTNU.
Scott satt i styringsgruppen for NorSEd, Nordisk forskernettverk i naturfagdidaktikk. I 2010 og 2011 hadde han i samarbeid med Bungum ansvar for et NorSEd-kurs for PhD-studenter, om læringsmetoder i fysikk, i regi av NTNU. Kurset hadde deltagere fra alle nordiske land.
– Med dette kurset har Scott vært med på å sette NTNU på kartet innenfor fagdidaktisk forskning i internasjonal sammenheng. Vi savner ham dypt, men er takknemlig for hans bidrag, sier Bungum.
The Bragg Medal
The Bragg Medal har vært utdelt av Institute of Physics siden 1967. Institute of Physics jobber med å fremme fysikkfaget til allmenhetens beste. Medaljen er oppkalt etter Sir Lawrence Bragg, som fikk Nobelprisen i fysikk i 1915, og var internasjonalt kjent for sin popularisering av fysikkfaget.
The Bragg Medal gis til personer som har bidratt betydelig til kunnskap om læring og undervisning i fysikk og rekruttering til fysikkfaget. Medaljen er fulgt av en pris på 1000 britiske pund.
Prosjektet NORTEM – The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy, har fått bevilget 58 millioner kroner fra forskningsrådet til innkjøp av transmisjonselektronmikroskop (TEM). Forskningsrådet har bevilget til sammen 400 millioner kroner til nye investeringer i forskningsutstyr i dag, fordelt på 11 prosjekter.
Prosjektet NORTEM – The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy, har fått bevilget 58 millioner kroner fra forskningsrådet til innkjøp av transmisjonselektronmikroskop (TEM). Forskningsrådet har bevilget til sammen 400 millioner kroner til nye investeringer i forskningsutstyr i dag, fordelt på 11 prosjekter.
NORTEM er et nasjonalt konsortium mellom SINTEF, NTNU og Universitetet i Oslo. Professor Randi Holmestad ved Institutt for fysikk, NTNU, er prosjektleder for NORTEM. Utstyret vil bli lokalisert på Gløshaugen i Trondheim og i Forskningsparken i Oslo.
Materialegenskaper på atomnivå
Transmisjonselektronmikroskopet (TEM) er materialforskerens fremste verktøy for å studere materialers egenskaper på atomnivå. Mikroskopet brukes til å bestemme sammenhengen mellom materialers struktur og deres egenskaper, og er et uunnværlig hjelpemiddel ved materialutvikling.
Verdi for næringsutvikling
Infrastrukturen vil legge til rette for forskning med høy verdi for næringsutvikling innenfor for eksempel solenergi, aluminium, petroleum og annen prosessindustri. Dette er svært viktige næringer for Norge der norsk industri ligger langt framme internasjonalt.
Mer om tildelingen:
I forbindelse med 10 års feiringen inviterer Samarbeidsforum til industriseminar og årsmøte 1. november på NTNU. På seminaret vil flere av medlemsbedriftene presentere spennende utviklingsprosjekter og vise at norsk kompetanse er verdensledende innen flere fagområder.
I forbindelse med 10 års feiringen inviterer Samarbeidsforum til industriseminar og årsmøte 1. november på NTNU. På seminaret vil flere av medlemsbedriftene presentere spennende utviklingsprosjekter og vise at norsk kompetanse er verdensledende innen flere fagområder.
Tid til ettertanke
Hva påvirker dagens ungdom til å søke høyere teknologisk utdanning og hva har Samarbeidsforum oppnådd i 2011? Ulike aktiviteter vil bli gjennomgått. Dekanus ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Bjørn Hafskjold, vil presentere NT-fakultetets nye strategi og hvordan dette kan gi merverdi for samarbeidet med medlemsbedriftene.
Tid: Tirsdag 1. november, kl. 10.00 til 15.00
Sted: Auditoriet 5.etg. hos Papir og Fiberinstituttet, Høgskoleringen 6b, Trondheim
Kjemidagen 2011 blir arrangert i Realfagbygget på NTNU 2. november.
Mange av Samarbeidsforumets medlemsbedrifter vil være med på Kjemidagen 2011 hvor Jotun AS er hovedsponsor.
18.10.2011
18.10.2011
Nye metoder for karbonfangst kan bli et teknologisk gjennombrudd i arbeidet med å forhindre global oppvarming. Membranteknologi er et svært aktuelt alternativ til kjemiske metoder for karbonfangst fordi metoden både er energieffektiv og ikke inneholder kjemikalier som kan skade miljøet.
NTNU har utviklet denne spesielle polymermembranen gjennom mange år. Membranens svært gode evne til å separere ut CO2, kombinert at NTNU allerede har greid å gå fra liten skala i laboratoriet til demonstrasjonsskala med denne piloten, gjør at NTNU nå anerkjennes å ligge i tet i Europa på denne teknologien.
EU-prosjekt
Pilotanlegget er en del av et stort EU-prosjekt, NanoGLOWA (Nanomaterials against Global Warming). Til sammen 25 partnere deltar i EU-prosjektet. May-Britt Hägg har ledet to av prosjektets de fem arbeidspakker.
– Vi har vurdert fem ulike typer membraner, to av dem utviklet ved NTNU. En av disse blir nå brukt i demonstrasjonsanlegget i Portugal, sier Hägg.
To mulige piloter i Norge
EU-prosjektet vil sannsynligvis bli fulgt opp av to piloter i Norge, en i Brevik med ECRA (The European Cement Research Academy), og en på Mongstad med Statoil. Begge prosjektene er i søknadsfasen hos Gassnova, statens foretak for CO2-håndtering.
Både Statoil, som er NTNUs mangeårige samarbeidspartner innen membranteknologi, og Norcem i Brevik, som NTNU nå går i kompaniskap med, er invitert til åpningen av anlegget i Portugal sammen med NTNU.
Les også om saken i Adresseavisen, 18.10.2011
04.10.2011
Hobæk var en av 21 studenter som i vår kunne besmykke seg med tittelen Master i nanoteknologi ved NTNU.
04.10.2011
Hobæk var en av 21 studenter som i vår kunne besmykke seg med tittelen Master i nanoteknologi ved NTNU.
Hobæk er fornøyd med den tverrfaglige bakgrunnen studiet har gitt ham.
– Faget gir muligheter til å jobbe på tvers av fagområder som tidligere var mer adskilte, og vi har fått en god trening i å tenke nyskapende, sier han.
Prøvekaniner
Hobæk vedgår at det har føltes litt spesielt å tilhøre det aller første nanoteknologikullet.
– Det har nok til tider vært en ekstra utfordring å være prøvekaniner, samtidig som vi har fått en unik mulighet til å påvirke studiets fremtidige utvikling, forklarer han.
Det første kullet har også fått den enestående muligheten til å legge føringer for utviklingen av nanoteknologistudentenes egen linjeforening, Timini.
Fortsetter med PhD
Hobæk er i gang med PhD ved Danmarks Tekniske Universitet, som en av mange fra kullet sitt som har fortsatt med doktorgrad. Selv om flere av hans medstudenter har fått tilbud om jobb i næringslivet, ligger det fortsatt en utfordring i å gjøre faget mer kjent, mener han:
– For mange av dagens industribedrifter er nanoteknologi litt ukjent, og ikke alle vet hvordan de kan dra nytte av en nanoteknologistudent. Derfor kan det være utfordrende å finne en jobb relatert til fagområdet, om man ikke ønsker å gå videre med doktorgrad, sier Hobæk.
Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU, satte ny besøksrekord da over 1200 ungdommer besøkte Realfagbygget sist fredag.
I tillegg var hele 150 NTNU-ansatte i sving denne kvelden, sammen med tre eksterne bidragsytere: NRK, Vinjes ambulansetjeneste og Statoil. Målet for kvelden var å gi ungdommene en kveld smekkfull av opplevelser, gjennom aktiviteter knyttet til forskning og vitenskap.
Researchers' Night – ungdommens forskernatt ved NTNU, satte ny besøksrekord da over 1200 ungdommer besøkte Realfagbygget sist fredag.
I tillegg var hele 150 NTNU-ansatte i sving denne kvelden, sammen med tre eksterne bidragsytere: NRK, Vinjes ambulansetjeneste og Statoil. Målet for kvelden var å gi ungdommene en kveld smekkfull av opplevelser, gjennom aktiviteter knyttet til forskning og vitenskap.
På årets program sto alt fra kjemiske tester med banan, sprø språkvitere og slangeroboter, til medisinske proteser, stressmestring og eksplosive forelesninger.
Dette ble en kveld fylt med forskningsrelaterte aktiviteter med kvalitet, variert innhold og stor bredde. Vi møtte interesserte og engasjerte ungdommer over alt! Alle aktivitetene opplevde fullt trykk, hvor alle stands, forelesninger og lab-eksursjonener var svært godt besøkt.
Årets Researchers' Night har vært det aller største i løpet av de syv årene NTNU har holdt arrangementet, både når det gjelder besøkstall, antall aktiviteter og antall bidragsytere fra NTNU.
Populære forelesere
Salen var stappfull begge gangene da den tradisjonelle og svært populære knallforelesningen til Martin Ystenes ble holdt.
I år fikk dessuten Researchers' Night besøk av programlederne i "Ikke gjør dette hjemme", Per Olav Alvestad og Rune Nilson. De viste klipp og fortalte historier fra innspillingen av det populære NRK-programmet, til stor latter og begeistring fra salen.
Beste aktivitet
Elever ved Nesbru videregående skole fikk oppgaven med å kåre kveldens beste aktivitet. Valget falt på "Svevetog og kjemi", som ansatte og studenter ved Institutt for materialteknologi sto bak.
Fargesprakende finale
Kvelden ble avsluttet med et storslått fyrverkeri, i regi av NTNU sin egen pyrogruppe; Pyrogruppa Eksplosiv.
Dere kan lese mer om årets program, se bilder, artikler og mediaomtale fra arrangementet på våre nettsider.
13.09.2011
Eirik Eik Svanes fullførte sivilingeniørutdanningen i fysikk og matematikk med strålende resultater. Nå har han fått pris som beste avgangsstudent ved sivilingeniørutdanningen til NTNU.
13.09.2011
Eirik Eik Svanes fullførte sivilingeniørutdanningen i fysikk og matematikk med strålende resultater. Nå har han fått pris som beste avgangsstudent ved sivilingeniørutdanningen til NTNU.
|
 |
|
Prisen tildeles av NTNU-stiftelsen Ragnar og Winnie Mathisens høgskolefond, hvor en del av midlene er øremerket beste avgangsstudent ved sivilingeniør- eller sivilarkitektutdanningen. |
|
Glad for studievalget
– Ved NTNU fikk jeg utforsket interessen min for fysikk og matte til det fulle, og fant ut at jeg hadde valgt helt rett, både når det gjelder fag og studiested, sier Svanes til Universitetsavisa.
Etter fullført mastergrad innenfor fysikk og matematikk ved NTNU i 2010 reiste Svanes til Universitetet i Oxford for å ta doktorgrad. |
08.09.2011
08.09.2011
Det vil si at 1/5 av de som starter på en sivilingeniørutdanning, stryker i Matematikk I i første semester. Dette gjør at mange førsteårsstudenter blir frustrerte, noe som igjen innvirker på frafallet.
Mattetiltak virker
Samarbeidsforum har gjennom mange år tilbudt førsteårsstudenter ved NT- fakultetet ekstra «mattehjelp» i høstsemesteret. Statistikk over mange år viser at tiltaket har redusert strykprosenten i faget Matematikk I for sivilingeniørutdanningen ved fakultetet. Strykprosenten i 2010 viser at for tre av fire studieprogram ligger strykprosenten langt under gjennomsnittet på 20%, mens ett studieprogram ligger litt over gjennomsnittet.
Tilbud om utvidet mattehjelp, høsten 2011
For å redusere strykprosenten ytterligere, tilbyr Samarbeidsforum utvidet «mattehjelp» i høst. Hver onsdag fra uke 37 til uke 47 arrangerer Samarbeidsforum «matteverksted» hvor studentene kan få hjelp med oppgaveløsninger, matematikkspørsmål osv.
I tillegg vil studentene få tilbud om ekstra matematikkhjelp før eksamen:
Dette er et populært tiltak blant studentene. Målet vårt er å redusere frafallet under studietiden ytterligere. Norsk industri og næringsliv trenger dyktige medarbeidere med sivilingeniør- og realfagkompetanse fremover, og da må frafallet reduseres til et minimum.
Kjemisk omdannelse under polarsolen
– Kvikksølv finnes i mesteparten av troposfæren, i elementær form og i konsentrasjoner som ikke er direkte farlig for oss mennesker. Men ved polar soloppgang om våren, i det sola treffer de kalde snø- og isoverflatene, har man oppdaget at det skjer det en helt spesiell oksideringsprosess, forklarer Torunn.
– Denne kjemiske reaksjonen omdanner det elementære kvikksølvet i atmosfæren til reaktive kvikksølvforbindelser, som til forskjell fra elementært kvikksølv, har stor evne til å avsettes på snø og isoverflater. Reaktive kvikksølvforbindelser kan være forløpere til det giftige metylkvikksølvet som tas opp i næringskjeden gjennom organismer i havet, legger hun til.
I arktiske strøk er det blant annet påvist høye konsentrasjoner av kvikksølv i marine dyr øverst i næringskjeden, slik som sel og hvalross. Torunn undersøker om oksideringsprosessen kan være en av årsakene til disse høye konsentrasjonene.
For å finne ut mer om kvikksølvets syklus i naturen bruker Torunn og hennes kolleger et automatisk måleinstrument, som måler nivåer av ulike fraksjoner av kvikksølv i lufta gjennom hele året. Slik kan de finne ut hvor mye som dannes og hvor mye som sprer seg videre i naturen over tid.
Naturinteressert
Det var blant annet hennes interesse for naturen og de prosessene som skjer der som gjorde at Torunn startet med kjemistudier ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) i 1981.
– Egentlig var det biolog jeg hadde tenkt å bli, men for å bli det måtte jeg begynne med å ta noen kjemifag. Dermed fant jeg ut at kjemi, og da særlig naturmiljøkjemi, var mye artigere, forteller Torunn.
Etter å ha tatt hovedfag i naturmiljøkjemi begynte Torunn å jobbe i miljøvernavdelinga hos fylkesmannen i Oppland. Senere ble hun doktorgradsstipendiat ved NILU – Norsk institutt for luftforskning, hvor hun fortsatte som forsker etter å ha fullført doktorgraden. Ved NILU forsket hun blant annet på atmosfæriske avsetninger av tungmetaller i nedbør og moser, i tillegg til kvikksølv i Arktis.
Torunn Berg har vært professor ved Institutt ved kjemi ved NTNU siden 2006.
Som tidligere år arrangerer NT-fakultetet, i samarbeid med IME- og IVT-fakultetet, Jentedag. 250 jenter fra videregående skoler over hele landet får 3.-4. november mulighet til å oppleve NTNU.
Som tidligere år arrangerer NT-fakultetet, i samarbeid med IME- og IVT-fakultetet, Jentedag. 250 jenter fra videregående skoler over hele landet får 3.-4. november mulighet til å oppleve NTNU.
Jentene som blir invitert, vil blant annet få informasjon om teknologi- og realfagsstudiene vi tilbyr, med særlig fokus på studieprogram med lav jenteandel. Det vil også bli omvisninger på campus, samt middag og underholdning.
NTNU dekker reise, overnatting og mat. Les mer på Jentedagens nettsider.
Researchers' Night 2011, ungdommens forskernatt ved NTNU, ble fulltegnet med 1200 ungdommer i løpet av åtte minutter.
Det er syvende år på rad NTNU arrangerer Researchers' Night, som i år går av stabelen fredag 23. september.
Researchers' Night 2011, ungdommens forskernatt ved NTNU, ble fulltegnet med 1200 ungdommer i løpet av åtte minutter.
Det er syvende år på rad NTNU arrangerer Researchers' Night, som i år går av stabelen fredag 23. september.
– Vi åpnet påmeldingen til arrangementet på våre nettsider i dag klokken 11, og allerede etter tre minutter hadde vi 650 påmeldte. Det tok ikke mer enn åtte minutter før arrangementet ble fulltegnet med elever fra mer enn 20 skoler i Trøndelag, forteller Marianne Sjøholtstrand, prosjektleder for Researchers' Night ved NTNU. I tillegg står nesten 500 på venteliste for å delta på arrangementet.
– Dette er litt av en NTNU-dugnad, hvor 150 NTNU-ansatte og cirka 18 studenter stiller opp en fredags kveld, i tillegg til et par eksterne og viktige aktører som Statoil og Vinjes ambulansetjeneste, sier Sjøholtstrand.
Større enn noen sinne
Researchers' Night ved NTNU har vært det største Researchers' Night-arrangementet i Norge gjennom flere år. Denne kvelden åpner NTNU dørene for påmeldte elever og lærere fra videregående skoler og folkehøyskoler, til en opplevelsesrik fredagskveld med ulike forskningsrelaterte aktiviteter.
– Med hele 40 ulike aktiviteter; syv forelesninger, 30 stands og tre lab-ekskursjoner blir årets arrangement større enn noen sinne, sier Sjøholtstrand.
Researchers' Night støttes økonomisk av Norges forskningsråd, EU og NTNU.
23. august åpnet næringsminister Trond Giske AUR-lab, NTNU sitt nye senter for anvendt forskning innen undervannsrobotikk.
23. august åpnet næringsminister Trond Giske AUR-lab, NTNU sitt nye senter for anvendt forskning innen undervannsrobotikk.
Applied Underwater Robotics Laboratory (AUR-Lab) åpner for samarbeid på tvers av forskningsmiljøer blant annet innen reguleringsteknikk, marinbiologi, marinarkeologi, elektro og telekommunikasjon og undervannsteknikk.
Ved NT-fakultetet har professorene Geir Johnsen og Yngvar Olsen fra Institutt for biologi vært sentrale i etableringen av senteret.
>>Les mer om åpningen av AUR-lab i Universitetsavisa
Læreboken Fysikkdidaktikk er skrevet for lærere og lærerstudenter i fysikk. Boken er den første utgivelsen på norsk viet til tema. Berit Bungum og Jonas Persson ved Institutt for fysikk, NTNU, er blant forfatterne av boken.
Læreboken Fysikkdidaktikk er skrevet for lærere og lærerstudenter i fysikk. Boken er den første utgivelsen på norsk viet til tema. Berit Bungum og Jonas Persson ved Institutt for fysikk, NTNU, er blant forfatterne av boken.
"Friday Dance" ble laget i forbindelse med Forsker Grand Prix ved NTNU i 2010. Den trekkes nå frem i en artikkel på nrk.no som et eksempel på nytteverdien av denne type internvideoer. Markedsføringsekspert Tor Blindheim hevder ovenfor NRK at slike videoer blant annet kan være med på å skape samhold i organisasjonen.
Du kan se NTNUs «Friday Dance» og lese intervju med kvinnen bak videoen, NTs kommunikasjonsrådgiver Pernille Langeland, på nrk.no.
Havet er vesken som dekker 70 % av jordoverflaten, og det var her, gjennom en rekke kjemiske prosesser, at liv ble til. Marinkjemiker Murat Van Ardelan forsker på havets kjemi.
Havet er vesken som dekker 70 % av jordoverflaten, og det var her, gjennom en rekke kjemiske prosesser, at liv ble til. Marinkjemiker Murat Van Ardelan forsker på havets kjemi.
Murat Van Ardelan ved Institutt for kjemi er en av de få marinkjemikerne vi har i Norge. Han jobber tett sammen med marinbiologer og forskere innenfor fysisk oseanografi, for å forstå sammenhengene mellom livet i havet og de kjemiske prosessene som finner sted der.
– Sammenliknet med livet på land, er det en mye tettere kjemisk sammenheng mellom det biologiske livet i havet og variasjoner i de fysiske og kjemiske prosessene i sjøvannet.
Marin kjemi er helt sentralt for å forstå hvilken påvirking det kjemiske miljøet i havet har på biologiske prosesser, og her er det fortsatt mye kunnskap å hente, sier Murat.
Allerede som ung gutt, da han vokste opp i fjellområdene i Tyrkia, utviklet Murat Van Ardelan en fasinasjon både for kjemi og for det marine.
– Min tante drev med naturmedisin, og kjente til hvordan man kunne bruke ulike planter og mineraler til medisinsk bruk. Fasinasjonen for det hun drev med er nok noe av bakgrunnen for min kjemiinteresse, innrømmer han.
Da Murat gikk på ungdomsskolen og leste han bøker om sjøtoktene til de norske oppdagerne Nansen og Amundsen. Slik fikk han også en interesse for havet, i tillegg til en nysgjerrighet for Norge. Dette engasjementet førte til at han etter hvert valgte å fortsette sine studier i kjemi ved Institute of Marine Sciences ved Middle East Technical University i Tyrkia, før han havnet som forsker ved NTNU.
CO2 forsurer havet
Ved Institutt for kjemi studerer Murat blant annet hvordan CO2 påvirker marint liv.
– I tillegg til global oppvarming fører økt CO2 i atmosfæren til at havet forsures, noe som gir dårligere levekår for mange organismer, forklarer han.
På oppdrag for Statoil forsker Murat på konsekvenser av CO2-lagring på havbunnen olje og gassuttak i Nordsjøen.
– Selv om CO2-lagring på havbunnen ser ut til å være en god måte å redusere CO2-utslipp i atmosfæren, er det viktig med kunnskap om hvilke konsekvenser det vil ha for marint liv dersom gassen skulle lekke ut i sjøvannet.
Jern – en forutsetning for liv
Et annet kjemisk komponent i sjøvann Murat forsker på er jern.
– Havområder med lavt jernnivå gir dårligere levekår for marint liv, forklarer han. Alt liv er helt avhengig av fotosyntesen som omdanner næringssalter, lys og CO2, til energi og oksygen nederst i næringskjeden. Fotosyntesen avhengig av jern for at denne prosessen settes i gang.
– Siden alger og annet liv bidrar til å binde opp CO2, kan forskning på hvordan jerninnholdet i havet påvirker algevekst bli nyttig med hensyn til å utvikle metoder for å binde opp en større del av det CO2 som slippes ut i atmosfæren. Men først behøver vi mye mer kunnskap om konsekvensene ved å pumpe store mengder jern ut i havet, påpeker Murat.
Murat har siden 2004 vært med på å utføre storskala eksperimenter hvor man beriker havområder med jern på kunstig vis. I tillegg har han jobbet med å studere prosesser hvor naturen selv tilfører mer jern, blant annet i Antarktis.
20.06.2011
Ved Institutt for bioteknologi forskes det på bruk av nanopartikler laget av stoffer fra rekeskall. Disse skal brukes til å frakte medisiner inn i cellene som er viktig for hørselen vår.
20.06.2011
Ved Institutt for bioteknologi forskes det på bruk av nanopartikler laget av stoffer fra rekeskall. Disse skal brukes til å frakte medisiner inn i cellene som er viktig for hørselen vår.
Normal hørsel avhenger av friske og raske hårceller i det indre øret. Genterapi kan bremse tap av hårceller og fremme vekst av ødelagte hårceller.
Medisinbærere
I genterapi blir genmedisin fraktet av en bærer inn til cellene for å korrigere ødelagte gener. Bæreren må beskytte medisinen og hjelpe medisinen gjennom membraner, hinner som beskytter celler og områder.
Sabina Strand ved Institutt for bioteknologi samarbeider med Karolinska Universitet på å bruke kitosanpartikler fra rekeskall som medisinbærer.
Mulig alternativ til implantat
– Genterapi kan bli et alternativ til å operere inn cochleaimplantat på døve og tungt hørselshemmede, sier Sabina Strand til NTNUs forskningsmagasin Gemini.
Så langt er kitosanen kun testet på marsvin. Om det vil fungere på mennesker gjenstår å se.
Les mer om dette og andre forskningsnyheter fra NTNU i Gemini
I forrige uke ble NorFab (Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility) åpnet av statsråd Tora Aasland. NorFab knytter sammen nanolaboratorier i Trondheim, Oslo og Horten, og ledes av NTNU NanoLab.
I forrige uke ble NorFab (Norwegian Micro- and Nanofabrication Facility) åpnet av statsråd Tora Aasland. NorFab knytter sammen nanolaboratorier i Trondheim, Oslo og Horten, og ledes av NTNU NanoLab.
Starten på en ny industri
Det har lenge vært knyttet store forventninger til resultater fra nanoteknologien. De fleste praktiske anvendelsene har så langt kommet innen elektronikk, genteknologi, kjemi og materialvitenskap. I stadig større grad skjer utviklingen på tvers av fag-grenser, ettersom forskerne designer nye stoffer og strukturer helt ned på atomnivå.
- Vi har en stor jobb foran oss med å lære å utnytte teknologien og skape en industri omkring den, sier avdelingsdirektør Kay Gastinger ved NTNU NanoLab.
Nasjonal infrastruktur
Takket være en støtte på 71 millioner kroner fra Norges forskningsråd er NorFab opprettet som en nasjonal infrastruktur for mikro- og nanofabrikasjon. Det er et uttalt mål at forskere, industrien og gründere skal samarbeide tett i NorFab.
De fire laboratoriene som knyttes sammen i NorFab er:
- I løpet av de neste ti år bør vi i hvert fall skape 20 nye bedrifter og utdanne 3000 studenter og forskere som kan faget, sier Gastinger.
Les mer i pressemelding fra NTNU
Les mer på NorFabs hjemmesider
Hennes forskning gir ny kunnskap som på sikt kommer til nytte for folk flest. Anna Synnøve Røstad ved Institutt for bioteknologi forsker på de bakteriene som gir oss miljøvennlig biogass fra råstoffer som husdyrgjødsel, avfall og kloakkslam
Hennes forskning gir ny kunnskap som på sikt kommer til nytte for folk flest. Anna Synnøve Røstad ved Institutt for bioteknologi forsker på de bakteriene som gir oss miljøvennlig biogass fra råstoffer som husdyrgjødsel, avfall og kloakkslam
Fascinerende molekylbyggesett
- Jeg har alltid syntes at kjemi var spennende. Noe av det artigste jeg visste var å holde på med molekylbyggesettet i kjemitimene, forteller Anna Synnøve. Likevel var det lege, og ikke kjemiker hun opprinnelig hadde tenkt å bli.
Det var ikke før hun fikk høre av en i bofellesskapet sitt om hvor spennende det var på kjemistudiet at hun skiftet mening for godt. Da la hun legeplanene på hylla, tok opp nødvendige fag som privatist, begynte på sivilingeniørstudiet i kjemi og bioteknologi, og har ikke angret en dag siden.
Nå er Anna Synnøve stipendiat ved Institutt for bioteknologi, og forsker på biogass. Hun studerer de bakteriene som omdanner råstoffer som husdyrgjødsel, avfall og kloakkslam til metan.
Biogass kan utnyttes til produksjon av strøm, varme og drivstoff, og gir en forbrenning som er renere enn de fleste alternative energikilder. Husdyrgjødsel utgjør 42 prosent av det samlede energipotensialet for biogass i Norge.
Likevel blir bare en ubetydelig del av gjødselen utnyttet til biogassproduksjon i dag. Etablering av biogassanlegg basert på husdyrgjødsel vil gi en dobbel klimaeffekt ved at det også bidrar til å redusere dagens metanutslipp fra landbruket
Bakterier gjør jobben
Teknologien for småskala biogassanlegg er ennå på et tidlig stadium, og Anna Synnøve håper at hennes forskning kan bidra til at det opprettes flere og bedre biogassanlegg.
I biogassreaktorene er det bakterier som omdanner råstoffene til metan. Anna Synnøve forsker på metoder for å identifisere bakteriene som finnes i reaktorene og for å se hvordan ulike bakterietyper grupperer seg.
- Jo mer kunnskap vi har om bakteriene som jobber i biogasstanken, jo lettere kan vi optimalisere prosessen slik at bakteriene får best mulig levekår, avslutter hun.
Hva skjer med masse og temperatur akkurat i det punktet hvor en blanding går fra én fase til en annen, som den gjør f.eks i en destillasjonsprosess?
Kirill Glavatskiy ved Institutt for kjemi har studert dette nærmere, og for sin doktorgradsavhandling ble han tildelt the Ilya Prigogine Prize of Thermodynamics.
Hva skjer med masse og temperatur akkurat i det punktet hvor en blanding går fra én fase til en annen, som den gjør f.eks i en destillasjonsprosess?
Kirill Glavatskiy ved Institutt for kjemi har studert dette nærmere, og for sin doktorgradsavhandling ble han tildelt the Ilya Prigogine Prize of Thermodynamics.
I industrien brukes destillasjonsprosesser blant annet til å få rene stoff fra blandinger som vanligvis eksisterer i naturen. Grunnen til at det er mulig å skille stoffer fra hverandre på denne måten, er at stoffene i væskeform omgjøres til damp når de varmes opp til kokepunktet. Fordi kokepunktet oppstår ved forskjellige temperaturer, er det mulig å skille dampen fra de ulike stoffene.
I arbeidet med sin doktorgradsavhandling har Kirill Glavatskiy studert hva som skjer i overgangen når en blanding som består av flere komponenter går fra én fase (flytende fase) til en annen (damp).
Kirill har studert hvordan temperaturen forandrer seg på ulike punkter akkurat i det der to fasene endres og hvordan det påvirker strøm av varme og stoff i den regionen.
Kunnskap om dette er viktig for å kunne forbedre systemer som baserer seg på endring av temperatur og energiformer – som nettopp destillasjonsprosessen i industrien.
Termodynamikkpris
For avhandlingen ble Krill tildelt the Ilya Prigogine Prize of Thermodynamics i konkurranse med stipendiater fra hele verden.
Institutt for bioteknologi er involvert i et norsk-islandsk samarbeidsprosjekt hvor målet er å finne ut hvordan lettsaltede produkter fra oppdrettstorsk bør behandles før vi får det på middagsbordet.
Institutt for bioteknologi er involvert i et norsk-islandsk samarbeidsprosjekt hvor målet er å finne ut hvordan lettsaltede produkter fra oppdrettstorsk bør behandles før vi får det på middagsbordet.
Markedet for lettsaltede produkter av oppdrettstorsk øker stadig, men kvaliteten på den fisken du kjøper i fiskedisken, avhenger av hvordan den fiskekjøttet er blitt behandlet etter slakting.
Fisken skal beholde riktig saltprosent og vannmengde etter eventuell frysing og tining – uten å bli dvask eller tørr, og produkter av oppdrettstorsk må selvsagt holde samme standard som produkter av villtorsk.
Oppdrettstorsk må saltes annerledes
For å få samme kvalitet i lettsaltede produkter av oppdrettstorsk må fiskeribransjen utvikle nye metoder for å salte fisken riktig. For oppdrettstorsken oppfører seg helt annerledes enn villtorsken når den blir behandlet.
Professor Turid Rustad ved Institutt for bioteknologi har veiledet islandske Maria Gudjonsdottir. I doktorgradsarbeidet sitt har Gudjonsdottir tatt i bruk kjernemagnetisk ressonans (NMR) for å undersøke fisken.
Ny metode
– NMR-spektroskopi gir informasjon om hvor bevegelige vannmolekylene er, det vil si hvor fast eller løst de binder seg til muskelfibrene. Dette har konsekvenser for hvor mye vann – og dermed salt – fisken vil lekke. Det har igjen betydning for vekt og kvalitet, forteller Rustad til forskning.no.
I følge forskning.no følger den islandske fiskerinæringa forskernes arbeid med stor interesse, og Rustad mener at også norsk hvitfisknæring bør være interessert.
– Vi vet nå at NMR er svært godt egnet i videre prosesser med å optimalisere behandling av oppdrettstorsken, sier hun.
Les hele artikkelen på forskning.no
En gladmelding fra Samordna Opptak:
- stor økning i søkertall til NTNU for høsten 2011.
Foreløpige opptakstall fra Samordna Opptak for 5-årig masterprogram og 3-årig bachelorprogram ved NTNU har en positiv trend.
En gladmelding fra Samordna Opptak:
- stor økning i søkertall til NTNU for høsten 2011.
Foreløpige opptakstall fra Samordna Opptak for 5-årig masterprogram og 3-årig bachelorprogram ved NTNU har en positiv trend.
Økt søknad til kjemi
Det som er meget oppmuntrende er at søkningen til kjemifagene igjen viser sterk oppgang når det gjelder primærsøkere. Sivilingeniørutdanning industriell kjemi og bioteknologi øker med 23,7% ( i fjor -24%), bachelorprogram kjemi har en økning på 21,6%, og årsstudiet biologi og kjemi økte med 13,3%.
Sivilingeniørutdanning fysikk og matematikk viser også en solid fremgang med hele 31%, mens sivilingeniørutdanning nanoteknologi går noe ned, men ved nanoteknologi er det i år hele 192 primærsøkere til 30 studieplasser. Dette studieprogrammet er igjen det vanskeligste teknologistudiet ved NTNU å komme inn på. Materialteknologi faller en del tilbake etter en solid fremgang i 2010.
Flere jenter søker til teknologifag
Konklusjonen er at NT-fakultetet fremdeles får flere dyktige søkere enn vi har studieplasser til. Spesielt gledelig er det med den store jentesøkningen. Aldri har flere jenter søkt seg til NTNU, og flere jenter enn tidligere søker nå til teknologifagene.
Gode realfagslærere er viktig!
Selv om vi har økt søkning blant gutter og jenter til sivilingeniørutdanningen- og realfagstudiene, er det antakeligvis ikke tilstrekkelig søkere for å dekke landets behov for teknologisk kompetanse fremover. Gode realfagslærere i ungdoms- og videregående skoler er helt avgjørende for elevers valg. Det er derfor gledelig at mange ungdommer nå ønsker å bli realfagslektor.
Dette kan være resultatet av hardt rekrutteringsarbeid over mange år, hvor blant annet Samarbeidsforum har støttet og bidratt i rekrutteringsarbeidet ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) i snart 10 år.
Samarbeidsforum har mange rekrutteringsstudenter som har arbeidet som gode NTNU-ambassadører. De har vært viktige studentrepresentanter ved blant annet klassebesøk, campusbesøk, Researchers' Night og utdanningsmesser. De har informert og inspirert ungdom i videregående skole til å satse på høyere utdanning innenfor naturvitenskap og teknologi. Kanskje ser vi resultater fra noe av dette arbeidet i årets søkertall?
Wilhelm Glomm er førsteamanuensis ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Han forsker på bionanoteknologi, og lager byggesett på molekylnivå. Byggesettene kan brukes til mye, blant annet i utviklingen av ny og mer effektiv medisinering.
Wilhelm Glomm er førsteamanuensis ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. Han forsker på bionanoteknologi, og lager byggesett på molekylnivå. Byggesettene kan brukes til mye, blant annet i utviklingen av ny og mer effektiv medisinering.
Fascinerende tospråklighet
- Det mest fascinerende ved realfag er hvordan noe kan beskrives med både vanlig språk og matematikk, sier Wilhelm.
Etter videregående måtte han ta valget mellom å studere musikk eller realfag. Det ble realfag, og etter hvert en dreining mot kjemifagene.
Kjemi åpnet dører
- Jeg så at det åpnet seg veldig mange muligheter ved å studere kjemi, og faget ble bare mer interessant jo mer jeg spesialiserte meg, forteller han.
Da Wilhelm startet på doktorgrad i USA begynte han å studere nanoteknologi rettet mot medisin. Med sin kjemibakgrunn fikk han deltatt i et bredt spenn av forskningen som pågikk: alt fra utvikling av cellekulturer til matematisk modellering.
Byggeklosser på nanonivå
Som ansatt ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU er det fremdeles bionanoteknologi Wilhelm forsker på.
Sammen med forskningsgruppen sin bruker han nanopartikler av gull og andre metaller for å lære mer om hvordan molekyler som polymerer og proteiner endrer egenskaper når de er festet på slike partikler.
Forskningsgruppen studerer hvordan gullpartiklene og molekylene fester seg til hverandre, hvor raskt det skjer og hvordan det endrer egenskapene til henholdsvis gullet og proteinene/polymerene.
Målrettet medisinering
Denne kunnskapen kan blant annet brukes i målrettet medisinering: Molekyler av et medikament kan puttes inn i proteinene som er festet til gullpartiklene, eller proteinet i seg selv kan være medisinen.
Når dette stoffet inntas av en pasient, kan man se når medikamentet har kommet til riktig sted i kroppen fordi gullpartiklene reflekterer eller absorberer lys avhengig av bølgelengden.
I tillegg kan gullpartiklene varmes opp, og mange proteiner reagere på varme. Hvis man varmer opp gullpartiklene ved hjelp av en laser når de er på rett sted i kroppen (f.eks i en svulst), vil proteinene eller polymerene folde seg ut og frigjøre medikamentet de bærer på.
- Det mest spennende med dette forskningsområdet er at helheten blir mer enn summen av delene, sier Wilhelm.
Skoleprosjektet Vektor er et nyoppstartet studentprosjekt som tar sikte på å forbedre matematikkunnskapene til elever ved 8. og 9. trinn i ungdomsskolen.
Vektorprogrammet er etablert av engasjerte NTNU-studenter fra linjeforeningen Nabla, som representerer studentene ved sivilingeniørutdanningen fysikk og matematikk ved NTNU. Pilotprosjektet ble gjennomført nå i mars ved Blussuvoll ungdomsskole, og ble en suksess. Studentene ved Nabla ønsker nå å utvide og videreføre Vektorprogrammet.
Skoleprosjektet Vektor er et nyoppstartet studentprosjekt som tar sikte på å forbedre matematikkunnskapene til elever ved 8. og 9. trinn i ungdomsskolen.
Vektorprogrammet er etablert av engasjerte NTNU-studenter fra linjeforeningen Nabla, som representerer studentene ved sivilingeniørutdanningen fysikk og matematikk ved NTNU. Pilotprosjektet ble gjennomført nå i mars ved Blussuvoll ungdomsskole, og ble en suksess. Studentene ved Nabla ønsker nå å utvide og videreføre Vektorprogrammet.
Vektorprogrammet tilbyr ungdomsskolene en mulighet til å få assistanse i matematikktimene fra realfagsstudenter som er under høyere utdanning. Studentene skal ta aktivt del i undervisningen, gjennom hjelp i forbindelse med oppgaveregning, sørge for at flere elever mottar hjelp i timen og bidra med andre oppgaver etter lærerens ønske. Vektorprogrammet har mottatt gode tilbakemeldinger etter pilotprosjektet. Til høsten ønsker de å utvide programmet med representanter fra sivilingeinørutdanning nanoteknologi og lektorutdanning for realfag ved NTNU. På sikt kan Vektorprogrammet utvides til andre utdanningsinstitusjoner i landet.
Bakgrunnen for prosjektet:
Den situasjonen som har oppstått innenfor realfagsrekrutteringen i Norge de siste årene ga grunnlaget for ideen om Vektorprogrammet. Det er mange som ikke velger realfag på videregående skoler på grunn av manglende matematikkforståelse. Linjeforeningen Nabla har inntrykk av at dette problemet kan skyldes for lite antall lærere, noe som igjen innebærer mangelfull oppfølging av den enkelte elev.
- Dette vil vi gjøre noe med! sier studenten Magnus Aarskaug Rud som er samarbeidskoordinator for Vektorprogrammet.
Mye tyder på at flere faller fra matematikkundervisningen allerede på ungdomsskolen. Dette vil derfor være et viktig satsingsområde dersom man ønsker at flere skal velge realfaglig utdanning.
- Det er et felles ansvar for utdanningsinstitusjonene å motivere elever til å velge realfag, her ønsker vi studenter å bidra, forteller de engasjerte studentene som står bak Vektorprogrammet: Gard Fostad Moe (leder), Magnus Aarskaug Rud, Beate Sildnes, Gunnhild Hardersen Presthus, Alexander Nævdal Sigurdsson, Johanna Austrheim, Svein Ollestad, Elisabeth Topnes og Anders Bjørnson.
Hva er studentenes rolle?
Studentene vil disponeres ut i fra den enkelte matematikklærer og elevgruppens behov. Vektorprogrammet vil føre en tett dialog med skolene for å sikre optimal gjennomførelse. Vektorprogrammet vil samtidig ha hovedfokus på studentenes ønsker, slik at arbeidsinnsatsen de bidrar med blir anerkjent. Studentenes rolle i undervisningen vil være som assistenter for eksisterende lærere.
Et av målene er også at studentene skal trives med jobben de utfører, få muligheten til å erfare læreryrket og på denne måten sørge for rekruttering også til dette yrket. Vektor vil bidra med en gjensidig gunstig situasjon for elever og studenter, der begge tjener på den andres deltakelse.
Diverse tiltak er allerede blitt satt i gang for å snu den negative utviklingen i forbindelse med realfagsrekrutteringen i Norge. Blant relaterte prosjekter finner man blant annet NTNU-prosjektet "Seire" som har blitt en del av det nasjonale Enter-programmet til Renatesenteret. Teach First Norway deler også samme målsetting som Vektor hva angår øking av interesse for realfag. Vektorprogrammet er et utfyllende prosjekt som skal supplere disse eksisterende tiltakene.
Vassilia Partali har studert og forsket på kjemi i 40 år. Hun er professor ved Institutt for kjemi, og forsker på de fargestoffene fra planter, bær og frukt som kan bidra til å helbrede syke celler.
Starten på Vassilias forhold til kjemi begynte da hun besøkte onkelens kjemilaboratorium. – Jeg var vel cirka 10 år, og ble grenseløst fascinert av alle glassene og fargene, forteller hun. Fascinasjonen bidro til at hun valgte å studere kjemi – noe som førte henne først til Sveits, og så etter hvert til Norge.
Vassilia Partali har studert og forsket på kjemi i 40 år. Hun er professor ved Institutt for kjemi, og forsker på de fargestoffene fra planter, bær og frukt som kan bidra til å helbrede syke celler.
Starten på Vassilias forhold til kjemi begynte da hun besøkte onkelens kjemilaboratorium. – Jeg var vel cirka 10 år, og ble grenseløst fascinert av alle glassene og fargene, forteller hun. Fascinasjonen bidro til at hun valgte å studere kjemi – noe som førte henne først til Sveits, og så etter hvert til Norge.
Helbredende fargestoffer
Nå er hun professor ved Institutt for kjemi, og leder en forskningsgruppe som studerer de antioksidantiske egenskapene til karotenioder – fargestoffer fra planter, bær og frukt.
Karotenoider fungerer som antioksidanter og beskytter cellene i kroppen vår mot såkalt frie radikaler. Det er stoffer som kroppen fint klarer å håndtere opp til et visst nivå, men blir det for mye av dem kan de skade cellene våre, og føre til sykdommer som kreft og hjertesykdommer.
Syke og friske gener
Karotenoider er ikke vannoppløselige i naturen, og det er derfor kroppen vår ikke tar opp store mengder av det fra maten vi spiser. Forskningsgruppen til Vassilia har utviklet en spesiell kompetanse på å manipulere karotenoider slik at de blir vannoppløselige, og forsker blant annet på hvordan karotenoidmolekyler kan brukes når egenskaper fra et friskt gen skal overføres til et sykt gen. For å bruke karotenoidmolekylene til dette formålet er det avgjørende at de løser seg opp i vann.
Kjemiker på heltid
- Det er fascinerende å jobbe på laben, og spesielt artig å jobbe med studenter: Å se dem utvikle seg fra å være usikre i begynnelsen til å bli mer og mer selvstendige, forteller Vassilia
- Jeg har en veldig givende jobb, men jeg er kjemiker på heltid – på godt og vondt. Jeg tar med meg faglige problemstillingene hjem og grubler videre på dem der, og ettersom mannen min også er kjemiker, så snakkes det mye kjemi over kjøkkenbordet.
Professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, Hallvard Svendsen, mener Statoil tar feil om kreftfaren på Mongstad.
Professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, Hallvard Svendsen, mener Statoil tar feil om kreftfaren på Mongstad.
- Forrige gang Statoil fikk utsettelse var det nitrosaminer de var bekymret for. Det stoffet anser nå selskapet for håndterbart.
Denne gang er de bekymret for nitraminer – et stoff som anses som langt mindre farlig enn nitrosaminer, mener Svendsen.
Svendsen mener Mongstad bør gå som planlagt og har ifølge Stavanger Aftenblade støtte fra SINTEF og direktør for klimateknologi, Nils A. Røkke.
Les hele artikkelen i Stavanger Aftenblad her.
I anledning Kjemiåret 2011 vil vi gjennom små intervjuer presentere noen av kjemikerne som jobber ved ulike fagmiljøer ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT).
I anledning Kjemiåret 2011 vil vi gjennom små intervjuer presentere noen av kjemikerne som jobber ved ulike fagmiljøer ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT).
Et av målene med disse månedlige intervjuene er å vise bredden av kjemirelatert forskning og hvordan den kan være til nytte for samfunnet - og ikke minst vise menneskene bak forskningen!
Les de ulike Månedens kjemiker intervjuene fra februar til oktober...
Ragnvald Mathiesen ved Institutt for fysikk studerer hvordan mikrostrukturer formes og utvikles når metaller størkner fra en smeltet tilstand. Han bruker røntgen videomikroskopi for å få ny innsikt i prosessene.
Ragnvald Mathiesen ved Institutt for fysikk studerer hvordan mikrostrukturer formes og utvikles når metaller størkner fra en smeltet tilstand. Han bruker røntgen videomikroskopi for å få ny innsikt i prosessene.
- Metallstørkning involverer svært komplekse og sammensatte prosesser, hvor mikrostrukturene som formes og vokser frem er interessante eksempler på selvorganisering, sier Mathiesen.
I utgangspunktet blir alt metall på et eller annet tidspunkt smeltet og støpt, og størkningsmikrostrukturen er med på å definere metallets endelige egenskaper.
Studerer metallstørkning i sanntid
Tidligere har det ikke vært mulig å studere selve prosessforløpet og mikrostrukturfremveksten i sanntid. For å studere prosessene har man måttet bruke plastbaserte modellsystemer som under størkning danner mikrostrukturer tilsvarende de vi finner i metaller, og som lar seg gjennomlyse i et vanlig mikroskop.
Problemet med dise systemene er at de bare har gyldighet som gode modeller innenfor et begrenset område. I tillegg er utvalget av egnede modellsystemer lite, og bare tilgjengelig for enkelte typer mikrostrukturer.
Tverrfaglig samarbeid
Siden 1998 har Mathiesen samarbeidet med NTNU-kollega og professor Lars Arnberg ved Institutt for materialteknologi med å utvikle og anvende metoder som gjør det mulig å studere mikrostrukturdannelse og vekstforløp direkte i metaller ved hjelp av røntgenavbildning med video.
Så langt har selve eksperimentene blitt utført ved European Synchrotron Radiation Facility (ESRF), i Grenoble, Frankrike. For tiden installeres et nytt oppsett i Røntgensenteret ved NTNU som vil gjøre det mulig å gjennomføre denne typen studier også lokalt.
Nye metoder gir ny innsikt
Ved å bruk av metodene har Mathiesen og Arnberg kunnet bidra til ny kunnskap innefor en rekke grunnleggende størkingsprosesser og fenomener. Studiene har ved flere anledninger vist at eksisterende modeller og teorier har vært utilstrekkelige eller overforenklede.
Anerkjennelse
Selv om forskningsaktivitetene er grunnforskningsrettede og ikke har noe direkte industrielt fokus, foregår en stor del av arbeidet i internasjonale samarbeidsprosjekter hvor også industripartnere deltar og drar indirekte nytte av resultatene.
I 2006 fikk Mathiesen og Arnberg SINTEFs pris for fremragende forskning, og nå har Mathiesen også fått pris fra Jernkontoret – bransjeorganisasjonen til svensk stålindustri.
Les mer om Mathiesen og Arnbergs forskning på forskningsrådets hjemmesider
Sammen med Hydro skal forskere og ansatte ved Institutt for materialteknologi sikre flere utdannede fagfolk til det nye aluminiumsverket Qatalum i Qatar.
Sammen med Hydro skal forskere og ansatte ved Institutt for materialteknologi sikre flere utdannede fagfolk til det nye aluminiumsverket Qatalum i Qatar.
Qatalum er et av verdens største aluminiumsanlegg, og eies i fellesskap av Hydro og Qatar Petroleum. Som et ledd i utviklingen av Qatalum har Hydro forpliktet seg til å bidra til å rekruttere nasjonal arbeiskraft inn i fabrikken. - Noe som ikke nødvendigvis er like enkelt i et land som består av kun ca. 300.000 qatari. Resten av landets ca. 1,3 millioner innbyggere har ikke statsborgerskap i Qatar.
Lokal oppbygning av kompetanse
NTNU har i en årrekke samarbeidet med Hydro, og skal nå bidra til at det oppnås en lokal oppbygning av kompetanse i Qatar. Målet er i første omgang å bygge opp en utdanning på masternivå, for senere eventuelt å utvide dette til å bli en ph.d-utdanning innen aluminium og materialteknologi.
Fra avtale til konkret prosjekt
I november 2010 signerte derfor NTNU en samarbeidsavtale med Qatar University – noe som er NTNUs første samarbeidsavtale med et arabisk universitet.
Allerede nå, noen få måneder senere, har samarbeidsavtalen resultert i et konkret prosjekt som har fått støtte av Qatars forskningsråd. I dette prosjektet skal sju bachelorstudenter fra Qatar, hvorav tre qataris, utføre prosjektoppgaver knyttet til produksjon av aluminium og aluminiumsbaserte materialer for det internasjonale bilmarkedet.
Spennende samarbeidspartner
- Qatar er et svært spennende land å drive forskningssamarbeid med, sier Hans Jørgen Roven. Han er professor ved Institutt for materialteknologi og sentral i samarbeidsprosjektet.
- Det skjer en rivende utvikling her, og det er en sterk politisk vilje til å prøve ut ny teknologi og å gi økonmisk støtte til ulike forskningsprosjekter. I tillegg til forskning innen materialteknologi er det her et stort potensiale for samarbeid om forskning og innovasjon på mange områder mellom Qatar University og NTNU. Det er mange fellestrekk mellom Norge og Qatar til tross for store kulturforskjeller, avslutter Roven.
09.02.2011
Målet er å vise hvordan kjemien omgir oss i hverdagen, hvordan kjemi kan være et viktig verktøy for å løse de de store globale utfordringene og hvor spennende og kreativt kjemifaget kan være.
09.02.2011
Målet er å vise hvordan kjemien omgir oss i hverdagen, hvordan kjemi kan være et viktig verktøy for å løse de de store globale utfordringene og hvor spennende og kreativt kjemifaget kan være.
Fakultet for naturvitenskap og teknologi har mange kjemirelaterte fagområder, og vi vil bidra med informasjon og aktiviteter i løpet av hele 2011.
Les mer om Kjemiåret 2011 ved NTNU...
En metallurg og en filosof samarbeidet om å utgi bok med tekster av fysikeren Erwing Schrødinger. De håper å inspirere til mer tverrfalig samarbeid.
En metallurg og en filosof samarbeidet om å utgi bok med tekster av fysikeren Erwing Schrødinger. De håper å inspirere til mer tverrfalig samarbeid.
Erwing Schrødinger (1887-1961) regnes som en av grunnleggerne av den moderne fysikken. I 1935 lanserte han et tankeeksperiment med en katt i en lukket boks, noe som har gitt opphav til blant annet navnet på det populærvitenskapelige programmet "Schrødingers katt" på NRK.
Eksperimentet med katten ligger i krysninspunktet mellom filosofi og fysikk, og Schrødinger var interessert i filosofi og tverrfaglige sammenhenger i vitenskapen.
"Obligatorisk lesning" for universitetsansatte
- Alle som underviser på et universitet bør lese tekstene til Schrødinger, sier Nils Ryum, professor emeritus ved Institutt for materialteknologi.
Nå har han gjort tekstene enklere tilgjengelig for oss nordmenn.
Sammen med professorkollega og filosof Audun Øfsti utga han i desember 2010 en bok med to av Schrødingers populærvitenskapelige tekster, oversatt fra tysk, inkludert forord og kommentarer fra Øfsti og Ryum.
I tekstene forklarer Schrødinger hvordan man bør drive vitenskap. Blant annet sier han i teksten "Vitenskapen og humanismen":
- Hvis du ikke i det lange løp kan fortelle alle og enhver hva arbeid du har utført, har ditt arbeide vært uten verdi.
Inspirasjon til økt samarbeid
I dag hører fysikere og filosofer til adskilte akademiske miljøer, men i et intervju med Adresseavisen den 21. desember 2010 minner Øfsti om at de var nært knyttet sammen så sent som på 1800-tallet.
Både han og Ryum håper at arbeidet med denne boken kan inspirere til økt samarbeid på tvers av ulike fagmiljøer.
Professor Signe Kjelstrup ved Institutt for kjemi har sammen med fire andre gitt ut en lærebok om irreversibel termodynamikk for ingeniører.
Boken er skrevet med basis i undervisning på NTNU gjennom siste 20 år, samt undervisning i TU Delft og andre steder i verden, og får svært god omtale.
Professor Signe Kjelstrup ved Institutt for kjemi har sammen med fire andre gitt ut en lærebok om irreversibel termodynamikk for ingeniører.
Boken er skrevet med basis i undervisning på NTNU gjennom siste 20 år, samt undervisning i TU Delft og andre steder i verden, og får svært god omtale.
Teorien som gir det systematiske grunnlaget for å forstå energieffektivitet heter Irreversibel termodynamikk. I boken er denne teorien anvendt på kjemitekniske eksempler.
Det er første gang det er skrevet en slik lærebok for ingeniører.
- Vi har skrevet den fordi vi ønsker å bidra til en bedre utnyttelse av material og energiressursene, og boken gir et verktøy for dette, forteller Kjelstrup.
I sin anmeldelse av boken skriver Krzysztof J. Ptasinski, medlem av EGY Book Review Panel, blant annet det følgende:
- This book is one of most significant contributions in the field of modern engineering thermodynamics.
Boken som heter "Non-equilibrium thermodynamics for engineers" er utgitt av forlaget World Scientific.
16.02.2011
- NTNU leter nå etter de gode hodene i Oslo Spektrum...
NTNU har deltatt på ni messer rundt i landet. Den siste messen pågår akkurat nå - i Oslo Spektrum.
Vi har fulgt med på årets utdanningsmesser rundt i landet, og våre messerepresentanter har i tur og orden sendt oss statusrapporter fra hver av de ulike messebyene. Det meldes om generelt stor interesse for NTNUs studietilbud, og standen er godt besøkt.
16.02.2011
- NTNU leter nå etter de gode hodene i Oslo Spektrum...
NTNU har deltatt på ni messer rundt i landet. Den siste messen pågår akkurat nå - i Oslo Spektrum.
Vi har fulgt med på årets utdanningsmesser rundt i landet, og våre messerepresentanter har i tur og orden sendt oss statusrapporter fra hver av de ulike messebyene. Det meldes om generelt stor interesse for NTNUs studietilbud, og standen er godt besøkt.
Vi har nå mottatt årets siste messerapport, fra Oslo Spektrum: Pågangen har vært stor her i Oslo, spesielt på sivilingeniørlinjene og vi kommer nok til å se igjen flere av ansiktene i Trondheim og på NTNU til høsten.
Les mer om messen i Oslo og de andre utdanningsmessene ...
10.01.2011
I dag går startskuddet av for NTNUs deltagelse på årets utdanningsmesser, og messen foregår akkurat nå i Stavanger. Gjennom flere år har vi sett at deltagelsen på disse messene er en viktig arena for rekruttering av ungdom til høyere utdanning innenfor naturvitenskap og teknologi. NTNU stiller med sin faste hovedstand, både standstørrelse og bemanningsantallet har fungert fint på de ulike messene tidligere år.
10.01.2011
I dag går startskuddet av for NTNUs deltagelse på årets utdanningsmesser, og messen foregår akkurat nå i Stavanger. Gjennom flere år har vi sett at deltagelsen på disse messene er en viktig arena for rekruttering av ungdom til høyere utdanning innenfor naturvitenskap og teknologi. NTNU stiller med sin faste hovedstand, både standstørrelse og bemanningsantallet har fungert fint på de ulike messene tidligere år.
I år deltar NTNU på ni messer rundt i landet. NTNU stiller med ca. 35 studenter fra alle fakultet, som blir fordelt på fire ulike messteam hvor hvert team har ansvar for 2-3 messer hver. Størrelsen på teamet varierer ut fra messens og standens størrelse. Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet) stiller med fem dyktige rekrutteringsstudenter med bakgrunn fra sivilingeniør- eller realfagstudiene.
Vi kommer til å følge nøye med på årets messer, og vil som tidligere år, legge ut fortløpende stemningsrapporter fra hver enkelt utdanningsmesse på Samarbeidsforumets nettside - følg med! Les messerapporten...
Messeoversikt 2011
Han hadde en spennende jobb i SINTEF IKT hvor han de siste to årene har ledet et EU-prosjekt innen mikrooptikk, men var ikke et øyeblikk i tvil da han så jobbutlysningen:
- NTNU NanoLab er den mest attraktive arbeidsplassen i Norge akkurat nå, sier han.
Han hadde en spennende jobb i SINTEF IKT hvor han de siste to årene har ledet et EU-prosjekt innen mikrooptikk, men var ikke et øyeblikk i tvil da han så jobbutlysningen:
- NTNU NanoLab er den mest attraktive arbeidsplassen i Norge akkurat nå, sier han.
- NanoLab har ikke vært i drift i mer enn et og et halvt år, men allerede er det fantastisk mye spennende som skjer her. Det er både en ære og en utfordring å få lov til å lede denne satsingen, sier Gastinger.
Tilgjengelig for all nanoteknologisk forskning
NTNU NanoLab er en tverrfaglig satsing og skal fremme nanoteknologisk forsking ved NTNU. Laboratoriet er tilgjengelig for alle forskere som er aktive innenfor områder hvor nanoteknologi/nanovitenskap er viktig. Per i dag har laboratoriet 200 brukere, men det er kapasitet til flere.
- Noe av det første jeg vil ta tak i som leder er å jobbe for å øke bruken av laben. Vi skal blant annet besøke ulike institutter og informere om den tilgengelige forskningsinfrastrukturen som finnes her, og hvilke muligheter det gir.
Skal bli en av de beste i Europa
Deretter ønsker Gastinger å sette kursen videre ut i Europa.
- Jeg har ambisjoner om å etablere NTNU NanoLab som et internasjonalt anerkjent senter for nanoteknologisk forskning. Tverrfagligheten er vår store styrke, og den skal vi utnytte, sier han.
- Det finnes ikke mange laboratorier i verden hvor forskere fra ulike fagområder møtes på den måten som de gjør i NanoLab. Det er i skjæringspunktet mellom fagområder at den mest spennende utviklingen innen forskning vil skje framover.
Tverrfaglig satsning
NTNU NanoLab er et tverrfakultært initiativ med Fakultet for naturvitenskap og teknologi som vertsfakultet. Satsningen har således representanter fra NT- IME-, IVT- og Det Medisinske Fakultet i både styre og ledergruppe. På sikt skal også Det Humanistiske Fakultetet involveres.
Satsingsområdene for NanoLab framover er
- Nanokomponentteknologi – blant annet til bruk i ulike sensorer
- Nanoteknologi for grønn energi – blant annet CO2-fangst og solceller
- Bionanotekniologi – blant annet innen medisinsk diagnostikk
I tillegg til Gastinger er en laboratorieleder, fire ingeniører og en koordinator direkte tilknyttet laben. Gastinger tar over jobben etter konstituert leder Erik Wahlstrøm. Jobben som leder er en åremålsstilling på fire år.
Les mer om NanoLab på deres hjemmesider
Du kan også lese mer om NanoLabs nye leder i Universitetsavisa
05.01.2011
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) bistår med opplæring av rekrutteringselever fra Drammen videregående skole.
05.01.2011
Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) bistår med opplæring av rekrutteringselever fra Drammen videregående skole.
26 elever og tre lærere fra Drammen videregående skole er på et tredagers kurs ved NT-fakultetet denne uken. Hensikten med dette besøket er at elevene ved den nyetablerte forskerlinja ved Drammen vgs. ønsker å lære seg hvordan de kan gi informasjon videre og rekruttere ungdomsskoleelever til sin forskerlinje på samme måte som NTNU rekrutterer elever fra videregående skoler til sine studier. De skal kunne markedsføre realfag (naturvitenskap og teknologi) overfor ungdomsskolene, og på denne måten få flere ungdomsskoleelever til å interessere seg for realfag når de velger videregående skole. Samarbeidet mellom NT-fakultetet og Drammen vgs. skal på sikt gi flere søkere også til NTNU.
Det hele startet med at Drammen vgs. tok kontakt med NT-fakultetet via Samarbeidsforum, og resultatet er dette tredagers kurset ved NTNU.
Et flott opplæringsprogram
- Tanken bak kurset er at alle skal få opplæring i presentasjonsteknikk ved studieseksjonen på NTNU. I tillegg skal de lære noen fengende naturvitenskapelige forsøk, som de kan vise frem til sin målgruppe, forteller Anna Synnøve Ødegaard Røstad.
Anna Synnøve og Pål Ellingsen har vært ansvarlig for selve programmet disse dagene. Alle elevene skal lære ett kjemiforsøk, ett fysikkforsøk og noen matematikknøtter. I tillegg får elevene fra forskerlinja velge mellom fordypning i fysikk eller kjemi, hvor de også lærer noen nye forsøk. Det ble gjennomført to engasjerende forelesninger på første dag i programmet:
”Medisin fra teknologens ståsted” v/ Wilhelm Glomm, Førsteamanuensis ved Institutt for kjemisk prosessteknologi.
Wilhelm tok oss inn i legemidlenes hemmeligheter, hvor vi fikk en liten innsikt i både nye og gamle medisiner, medisinens egenskaper og virkemåte, polymere og multifunksjonelle gull nanopartikler.
Nå vet vi for eksempel at:
”..noe spennende…” v/ Sverre Magnus Selbach, Post doktor ved Institutt for materialteknologi. Sverre tok oss inn i materialenes verden, og vi fikk en innføring i materialenes historie og viktigheten av materialene, som vi har rundt oss – og inni oss, hele tiden.
Nå vet vi for eksempel at:
De tre lærerne som er med skal sørge for videreføring av disse forsøkene i kjemi- og fysikk undervisningen ved Drammen vgs. Før kurset startet fikk elever og lærere en innføring i sikkerhet på laboratoriet og se NTNUs HMS video. Lærerne har i tillegg fått opplæring i avfallshåndtering av kjemikalier.
 | |
|---|---|
 |  |
 | |
 | |
 | |
Tekst og foto: M. Sjøholtstrand
