Arkiv 2010

I det EU-støttede prosjektet skal Senter for bevaringsbiologi (CCB) samarbeide med forskere over hele verden for å se på mange forskjellige arter - alt fra albatrosser i Sørishavet til sommerfugler i jungelen- og om og hvordan de takler endringer i miljøet.

Kvalitetsstempel
- Det at vi har fått denne tildelingen er fantastisk. Det går ikke an å si noe annet. Det er et virkelig kvalitetsstempel. Det som er vektlagt i bedømmelsen er det sterke tverrfaglige samspillet vi har ved NTNU mellom biologer og matrmatikere,
sier leder for CCB, biologiprofessor Bernt-Erik Sæther.

EU-stipendet "Advanced Research Grant" til prosjekter som skal drive banebrytende forskning, og noe av det unike ved CCBs forskningsprosjekt er at de skal kombinere evolusjon og økologi på en måte som ikke er gjort tidligere.
- Vi skal kvantifisere Darwin, sier Sæther.

Økt virksomhet
De 20 millionene som kommer fra ERC vil bidra til å øke virksomheten ved Senter for bevaringsbiologi (CCB) i årene som kommer.

CCB er det andre miljøet vet NTNU som får tildelt et slikt ERC-stipend. Tidligere denne måneden kom beskjeden om at May-Britt Moser fra Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU fikk tildelt stipendet, i godt selskap med fire forskere ved Universitetet i Oslo, og en ved Universitetet i Bergen.

Les mer om ERC-stipendmottagerne på Forskningsrådets hjemmeside.
Les mer om CCB på deres nettsider.
 

Under forskningsprogrammet Fri prosjektstøtte (FRIPRO) gir Forskninsgrådet støtte til den frie, grunnleggende forskningen, som sikrer nasjonal kunnskapsberedskap i møtet med fremtidens utfordringer for næringsliv og samfunn. FRIPRO er en åpen konkurransearena som favner alle fag. Vitenskapelig kvalitet er fremste kriterium for tildeling.

Spinn og ladning i nye materialer
Under FRIPRO finnes flere ulike underkategorier, deriblant FRINAT hvor prosjekter innen matematikk og naturvitenskap støttes. I år mottok forskningsrådet 121 søknader, men ga støtte til kun 10. Et av disse er prosjektet "Spin-and charge flow in hybrid structures of unconventional superconductors and other novel materials" som skal gjennomføres ved Institutt for fysikk.

Prosjektet skal studere transport av spinn og ladning i strukturer av ukonvensjonelle superledere i kombinasjon med magnetiske materialer og ukonvensjonelle metaller.

- I tillegg til den grunnleggende fysikken som skal undersøkes, er dette en type problemstillinger som har stort potensiale for å lede til anvendelser innen nanoteknologi, ved at viktige funksjonaliteter som superledning og magnetisme kombineres, forteller Sudbø.

Prosjektet, som vil gjennomføres avførsteamanuensis Jacob Linder og professor Asle Sudbø, vil i utgangspunktet gå over 3 år og har fått ca 6 millioner kroner i støtte.

Selvoptimaliserende strategier
Blant prosjekter innenfor teknologiske fag (FRITEK) fikk prosjektet "Control implementation of optimal operation of process plants" støtte. Det skal gjennomføres ved Institutt for kjemisk prosessteknologi.

Prosjektet ligger i grenseområdet mellom prosess, kybernetikk og optimalisiering, og går ut på å finne "selvoptimaliserende" strategier på en systematisk måte.
- Konkret bruker vi det i forbindelse med optimal drift av prosessanlegg, som kjemiske prosesser og raffinerier, men det kan brukes mye mer generelt. Et eksempel på en selvoptimalsierende strategi er en maratonløper som prøver å ha konstant puls, forteller professor Sigurd Skogestad.

Han søkte forsknigsrådet om 8.2 millioner kroner  til to PhD-stipendiater og én postdoc for å gjennomføre prosjektet.

Hva spurven kan fortelle?
Professor Bernt-Erik Sæther og hans kolleger ved CCB – Senter for bevaringsbiologi- har fått innvilget sin søknad om 14 millioner kroner til prosjektet "Causes and consequences of fluctuating selection in a stochastic environment" som løper fra 2011 til 2014. I prosjektet skal de studere spurv for å se hvordan og hvor fort arter er i stand til å tilpasse seg endringer i naturen. 
 

Fra 4000 til 2 bakterier
I sitt forskningsprosjekt isolerte Hanne Jørgensen og hennes kolleger bakterier fra sedimenter fra ulik dybde, pluss de øverste vannlagene i Trondheimsfjorden. Etter å ha isolert og testet 4000 mulig antibiotikaproduserende bakterier, satt de tilslutt igjen med to bakterietyper som de valgte å studere nærmere.

I artikkelen som ga Jørgensen FUGE Midt-Norge prisen, og hvor hun var førsteforfatter, viser forskerne hvordan de undersøkte produksjonen av antibiotikamolekylene i bakterienes celler.

Fra sopp- til kreftbehandling
Antibiotikumet ble testet for å se om det hemmet vekst av soppceller og parallellt ble antibiotikumet også testet mot kreftceller ved Universitetet i Bergen.

Resultatene viste god effekt mot kreftcellene og antibiotikumet ble derfor vurdert til å være en mulig kandidat for en fremtidig utvikling av en kreftmedisin. Studien av hvordan bakterien lager antibiotikumet danner grunnlaget for å kunne modifisere strukturen til antibiotikumet og på den måten bedre de krefthemmende egenskapene.

Prosjektet var et samarbeid mellom Institutt for bioteknologi ved NTNU, SINTEF Materialer og kjemi og Institutt for biomedisin ved UiB.

Bakgrunn for pristildelingen
I begrunnelsen for Hanne Jørgensens innstilling til prisen heter det blant annet:
- Hanne Jørgensen has developed into a mature scientist with independent point of view and a great potential for working on very diverse subjects encompassing molecular genetics and biochemistry.

- During her PhD project Hanne, besides other things, has made a major contribution to deciphering a complicated and unique mechanisms behind initiation of the biosynthesis of the cytotoxic macrolactam.

Les forskningsartikkelen som er publisert i The Journal of Chemistry & Biology

FUGE Midt-Norge
FUGE er et stort satsingsområde hos NFR, og står for FUnksjonell GEnomforskning. FUnksjonell GEnomforskning er forkskning på gener, genomer (organismers arvestoff) og genenes produkter.

FUGE Midt-Norge koordinerer den funksjonelle genomforskningen i Midt-Norge. I regionen er det en rekke forskningsprosjekter som er knyttet opp mot FUGE, og foreningen deler årlig ut en pris for god forskning blant disse prosjektene.

Les mer om FUGE på forskningsrådets hjemmesider

NTNU er med i et konsortium med partnere fra Island, Sverige, Norge (UMB og NTNU) og Danmark. Dette konsortiet har søkt – og fått - midler fra Nordisk ministerråd til å utvikle et nordisk masterprogram i sjømatkvalitet (Aquatic food production - safety and quality).

Nordisk samarbeid
Studieprogrammet er ett av seks valgt ut av Nordisk ministerråd under det fellesnordiske studieprogrammet Nordic Master Program. De nordiske samarbeidspartnerne bidrar her med hver sin gren av faglig ekspertise innenfor utdanningens kjerneområder, slik at de sammen kan tilby en masterutdanning på høyeste nivå.

Unikt masterprogram
Det nye masterprogrammet skal fokusere på produksjon av sjømat (oppdrett, fiskeri) og etterfølgende foredling og distribusjon.

- Programmet er unikt fordi det kun retter seg mot sjømat, og fordi det kombinerer både det som skjer før og etter høsting/slakting. Det inkluderer også foredling og distribusjon med kvalitetsaspekter og trygghet, sier professor Turid Rustad ved Institutt for bioteknologi.

Rustads forskningsgruppe er én av to grupper ved NTNU som vil bidra i utviklingen og gjennomføringen av masterprogrammet.

Råstoff og nærinsgmiddelteknologi
Forskningsgruppen til Rustad ser spesielt på sammenhengen mellom kjemi/biokjemi relatert til marine råstoffer og kvalitet, og hva som skjer med råstoffet i foredlings- og lagringsprosesser.

På institutt for energi og prosessteknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi er spesialfeltet næringsmiddelteknologi innen kjøling, frysing, og tørking.

Undervisningen i masterprogrammet vil foregå både med felles samlinger og videoundervisning, og skal være klart for opptak i 2012.

Les mer om de fellesnordiske masterprogrammene
 

Karotenoider er fargestoffer fra planter, bær og frukt. Generelt er det slik at jo høyere karotenoidnivå det er i planten, jo sterkere farge har den.

Karotenoider fungerer som antioksidanter og beskytter cellene i kroppen vår mot såkalt frie radikaler. Det er stoffer som kroppen fint klarer å håndtere opp til et visst nivå, men blir det for mye av dem kan de skade cellene våre, og føre til sykdommer som kreft og hjertesykdommer.

Syke og friske gener
Forskningsgruppen ved Institutt for kjemi har utviklet en spesiell kompetanse på vannoppløselige karotenoider. Karotenoider er ikke vannoppløselige i naturen, og det er derfor kroppen vår ikke tar opp store mengder av det fra maten vi spiser.

Ved å manipulere karotenoidene slik at de blir vannoppløselige, studerer forskningsgruppen deres antioksidantiske egenskaper. Blant annet forsker de på hvordan karotenoid-molekyler kan brukes når egenskaper fra et friskt gen skal overføres til et sykt gen ved for eksempel kreftbehandling. Her er det avgjørende at karotenoidet er vannoppløselige.

Flere veier til mål
Forskningsgrupper fra hele verden jobber med denne problemstillingen, og bare ved Fakultet for naturvitenskap er det to ulike grupper som forsker på dette – forskningsgruppen på Institutt for kjemi og en gruppe på Institutt for fysikk.

Gruppene bruker forskjellige metoder for å få egenskapene (DNA) fra den friske cellen til å overta ersatte egenskapene i den syke cellen. Forskningsgruppen på Institutt for kjemi bruker karotenoidenes antioksidantiske egenskaper til å gjøre dette. Hvilke metoder som vil føre til suksess er fortsatt et ubesvart spørsmål. 

Tredelt forskning
Antioksidantgruppens forskning er tredelt, gruppen i Trondheim gjør karotenoid-molekylene vannoppløselige, som blir in vitro testet ved Weill Cornell Universitet Qatar Branch og in vivo testet ved Stevens Institute i New York. Forskningen får økonomisk støtte Qatar Science Foundation.

Ny artikkel
Antioksidantgruppen har nylig publisert en artikkel i European Journal of Chemistry som tidsskriftet har plukket ut spesielt og betegnet som “exciting”.  Det spesielle her er at PhD-kandidaten Christer Øpstad i artikkelen påviser at visse karotenoider ikke bare kan virke som antioksidanter men også som antireduktanter, dvs. at de kan være farlig under spesielle omstendigheter. Les hele artikkelen her.

Les mer om antioksidantgruppen på deres hjemmesider.
 

Forskningsrådets program eVitenskap – Infrastruktur, teori og anvendelser (eVITA) handler om utvikling av nye arbeidsformer og forskningsmetoder med basis i nødvendig elektronisk infrastruktur for å håndtere store mengder digitale data.

Kunstig evolusjon
Professor Bjørn K. Alsberg ved Institutt for kjemi har sammen med kjemikollega Vidar Remi Jensen på Kjemisk Institutt ved Universitetet i Bergen fått 8,3 millioner kroner til gjennomføring av prosjektet  "A method for automated de novo optimisation of functional transition-metal complexes".

Prosjektet går ut på å lage en metode for automatisk generering av molekylstrukturer i en datamaskin ved hjelp av kunstig evolusjon. Teknologien
forskerne planlegger å utvikle kan brukes innen mange ulike kjemiske områder - som utvikling av industrielle katalysatorer, nye materialer og farmasøytiske forbindelser.

Finner optimale metallegenskaper
Professor Randi Holmestad ved Institutt for fysikk har fått 4,8 mill kkr
til prosjektet "Multiscale modelling of hardening precipitate interfaces in alloy design".

Målet med prosjektet er å utvikle modeller, fra atomistisk til makroskopisk beskrivelse, som forklarer hvordan grenseflatene mellom partikler og hovedmateriale i aluminiumslegeringer utvikler seg under industriell framstilling. Prosjektet er i hovedsak en 3 års forskerstilling ved NTNU. Det skal gjennomføres i samarbeid med SINTEF.

- Metallindustrien har i stadig økende grad behov for å tilpasse materialers egenskaper.  Ved hjelp av datamodeller vi skal utvikle, kan optimale løsninger oppdages mye raskere enn ved hjelp av dagens metoder for testing og fremstilling, forteller Holmestad.

Les mer om programmet eVITA på forskningsrådets hjemmesider.


 

Lettmetaller for ren energi
Tidligere i år signerte NTNU tre Joint Research Center-avtaler med kinesiske universitetet. To avtaler er med Shanghai Jiao Tong University (SJTU) om energi og materialer. Den tredje er med Chongqing University om lettmetaller.

Det ene senteret SJTU og NTNU skal samarbeide om, har lettmetall for ren energi som forskningsfelt. Forskerne her skal bl.a. jobbe med ny batteriteknologi, hydrogenteknologi og materialutvikling for lettere og sikrere el-biler. Hans Jørgen Roven ved Institutt for materialteknologi er hovedmannen bak samarbeidsavtalen.

Støtte fra begge kanter
Til oppstart og initiering av forprosjekter ved senteret er det nå innvilget en halv million kroner fra forskningsrådet. Like oppmuntrende er det at det kinesiske forskningsrådet NSFC finansierer et tilsvarende beløp.

Hans Jørgen Roven har jobbet lenge med NTNUs samarbeid med Kina. Han er svært glad for støtten fra Forskningsrådet.

– Dette setter oss i stand til å videreutvikle samarbeidet og komme i gang med nye prosjekter innenfor våre respektive lands prioriteringer. Den utlovte finansieringen fra kinesisk side er svært interessant i og med den vanskelige politiske situasjonen som har oppstått i forbindelse med utdelingen av årets fredspris, sier han.

C0₂-fangst og solceller
Gabriella Tranell ved Instiutt for materialteknolog og hennes forskningsgruppe, skal sammen med fire samarbeidspartnere se på forskning og utvikling av solcellematerialer, og har fått støtte til dette prosjektet.

I tillegg har Forskningsrådet gitt Signe Kjelstrup ved Institutt for kjemi 100.000 kr i støtte til å fortsette et samarbeid med en kinesisk forsker som ser på muligheter for lagring av C0₂ på havbunnen.

Les mer om NTNUs Kina-samarbeid i Universitetsavisa

Underholdning og ny viten
Det var et flott arrangement hvor alle de ti kandidatene gjorde en flott jobb i å presentere sin fagfelt på en forståelig måte. Det ble presentert forskning på alt fra familievold i sen-antikken til DNA-forskning - det var god underholdning samtidig som publikum lærte noe nytt for hver kandidat.

Membranforskning og vibrerende rør
Fakultet for naturvitenskap og teknologi ble representert ved stipendiat Inger Lise Alsvik fra Institutt for kjemisk prosessteknologi. Hun fortalte om sin forskning på membraner i saltkraftverk.

Vinner av konkurransen ble tilslutt Ida Aglen fra Centre for Ships and Ocean Structures (CeSOS) som fortalte om sine studier av vibrerende rør på havbunnen.

Les mer om Forsker Grand Prix

Bygger opp om Norges miljøsatsing
- ECCSEL-prosjektet bygger opp om regjeringens miljøsatsing og er anerkjent som et av de viktigste europeiske prosjektene knyttet til forskningsinfrastruktur i årene fremover, sa Tora Aasland da hun overbrakte de gode nyhetene.

Ansvarlige for felleseuropeisk satsing
NTNU i samarbeid med SINTEF har fått koordineringsansvar for den felleseuropeiske innsatsen for oppbygging av forskningslaboratorier som skal levere ny teknologi for fangst og lagring av CO₂, European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure (ECCSEL).

Her skapes fremtidens teknologiske klimaløsninger. Europa, med Norge i spissen, skal bruke over 80 millioner euro på ECCSEL de kommende årene.

Forskningsinfrastruktur ved NTNU/SINTEF
Prosjektene ESFRI1/ESFRI2 går på rehabilitering av Kjemihall, Kjemiblokk samt Varmeteknisk Laboratorium ved NTNU så disse laboratoriene blir topp moderne. Målet er å kunne plassere ECCSEL forsøksutstyr/rigger her, og legge til rette for å ta i mot besøk av forskere og studenter fra hele verden slik at de kan gjøre forskning sammen med våre fagmiljøer.

De 40 millionene som nå ble tildelt fra regjeringen vil brukes til å pusse om Kjemihall C.
Les mer i pressemelding fra NTNU
Les mer i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

May-Britt Hägg har gjennom mange år arbeidet med teknologiske løsninger knyttet til rensing av gass. Gjennom sin forskning har hun vært førende i utviklingen av en ny karbonmembran for rensing av bl.a.metangass, med sikte på å oppgradere biometangass til drivstoffkvalitet.

Teknologien imiterer naturens egen separasjons-metode slik den fungerer i nyrer og lunger, og gjør det mulig å skille gassene uten bruk av kjemikalier eller andre forurensende stoffer. Karbonmembranen kombinerer høy seleksjonsgrad med høy produktivitet, noe som gir lave kostnader ved gassproduksjon.

Les mer om prisutdelingen på Midtnordenkomitéens hjemmesider.

Sprer kunnskap
- Med Biologiløypa ønsker vi å spre kunnskap om biologi og befeste fagets posisjon som et realfag, og så vil vi at elevene skal ha det gøy, sier Sigrid Lindmo ved Institutt for biologi.

Og evalueringene etter fjorårets Biolgiløype viser at det lykkes:
Tilbakemeldingene fra lærerne som besøkte Biologiløypa i 2009 var veldig positive. De var fornøyd med både det faglige innholdet og organiseringen. Flere av lærerne ga uttrykk for at de selv hadde lært mye ved å følge elevene rundt, og at de ønsker Biologiløypa som en årlig foreteelse.

Og på spørsmålet om Biologiløypa har gitt elevene inspirasjon til å lære mer om biologi, svarer 74 prosent av elevene ”enig”, ”helt enig” eller ”svært enig”.

Nysgjerrige på realfag
– I Norge tar mange jenter og gutter tradisjonelle yrkesvalg. Vi ønsker å vise jenter hvor mye spennende de faktisk kan velge mellom, sier Nina Kotte, en av arrangørene for Jenteprosjektet Ada.– Dette er det største antallet påmeldte vi har hatt til et rent jente-arrangement, og det er svært gledelig sier Kotte.

Målet med samlingen er å rekruttere flere jenter til sivilingeniør- og realfagsstudier med lav jenteandel. NTNU dekker reise, kost og losji for jentene.

Forventninger og mestring
Etter en fellesdag den 25. oktober, hvor jentene bl.a. fikk oppleve fysiker og vitenshower Andreas Wahl, ble jentene fordelt på de tre teknologifakultetene.

- Jeg har lyst til å skremme dere litt for at virkeligheten skal stemme med de forventningene dere får, sa Ilan Dehli Villanger fra Studentservice til de jentene som var kommet for å bli bedre kjent med NT-fakultetet. Ilan er opptatt av studenters mestringsfølelse, og presenterte blant annet prosjektet ForVei.

- Dere vil oppleve stor frihet, men det vil faktisk bli ganske krevende. Dere går tross alt  på universitetet for å lære ting dere ikke kan, sa Ilan.
Han forberedte jentene på overgangen til studietilværelsen, og ga råd og tips om studieteknikk og forventningsstyring.

Spennende jobbmuligheter
Jorunn Albertsen, seniorforsker i Statoil, fortalte litt om sine studievalg og hvordan hun endte opp med å studere materialteknologi og siden begynte sin jobb i Statoil.

Etter presentasjonene ble jentene tatt med på ulike laboratorier for å se forskning og undervisning i praksis

Tilsynet ble foretatt hos Institutt for biologi, Institutt for materialteknologi og Institutt for kjemi, samt Driftsavdelingen. De fleste påleggene gjelder krav om bedre sikkerhetsrutiner.

Tiltak settes i verk
Noen tiltak som imøtekommer disse påleggene er allerede igangsatt og resten igangsettes i løpet av kort tid. Organisasjons- og informasjonsdirektør Trond Singsaas understreker at universitetet ikke går på akkord med sikkerheten til sine ansatte og studenter. Han har, sammen med øvrig ledelse, gitt denne saken høy prioritet.

Påleggene
Varslene om pålegg gjelder blant annet skriftlig kartlegging og risikovurdering av kjemisk helsefare samt handlingsplan, utbedring av fysiske arbeidsmiljøfaktorer, rutiner for helseundersøkelse og etablering av bedriftshelsetjeneste. Videre blir det varslet pålegg om rutiner for dokumentasjon av kjemikaliehåndtering og bedre rutiner for internkontroll og avviksmeldinger.
Nærmere detaljer kan leses i den komplette tilsynsrapporten (pdf).

NTNU har nå tre uker på å kommentere innholdet i rapporten.

Også positive tilbakemeldinger
Arbeidstilsynet understreker i sin rapport at det utføres mye positivt HMS-arbeid ved NTNU. Blant annet trekkes det fram at NTNU gjennomfører årlige HMS-/vernerunder ved alle enheter og at alle nyansatte og førsteårsstudenter i laboratoriene tilbys en grunnopplæring i HMS. I rapporten trekkes spesielt Institutt for materialteknologi fram som et godt eksempel for andre enheter.

På bakgrunn av funnene, ber Arbeidstilsynet NTNU om å gjennomgå status også ved andre enheter.

I følge Forskning.no har det lenge vært kjent at det er mer forurensning og at det samler seg opp større mengder tungmetaller på Sørlandet enn i resten av landet. Dette skyldes atmosfærisk langtransport fra resten av Europa hvor tungmetallene faller ned sammen med sur nedbør.

– Mange tungmetaller lagres i lever og nyre, forteller Marit Nordløkken til forskning.no.
- Jeg finner særlig mye kadmium, som har egenskapen at den lagrer seg i kroppen, både hos mennesker og dyr. Metallet er ikke akutt giftig, men mengden øker med alderen og kan på sikt framkalle helseproblemer og sykdom, forklarer hun.

Mengden av spesielt kadmium er faktisk så stor at en bør tenke seg om før en spiser store mengder leverpostei og nyrepai fra slike dyr.
Les hele artikkelen på forskning.no

Konseptet som overbeviste juryen besto av fire fremtidsrettede energiløsninger basert på allerede eksisterende teknologi.
Les mer i Adresseavisen

Tidligere i år ble det også lansert en jubileumsbok.
Les mer om "Fysikk i Trondheim gjennom 100 år"

Stands og foredrag
Arrangementet består av stands og ulike foredrag. Fesil Sunergy er en av bedriftene som deltok med en stand.

- Vi er her for å informere om bedriften, også til potensielle arbeidstakere selv om vi ikke har noen direkte planer om rekruttering i nærmest framtid, forteller Rannveig Kvande fra Fesil Sunergy (bildet).

- Vi har møtt engasjerte studenter her, og de stille gode spørsmål. Blant annet vil de ha tips om valg av dag i forhold til å jobbe hos oss i fremtiden, sier Kvande.

Fornøyde arrangører
Initiativtakerne og arrangører av Matieraldagen er studenter ved Institutt for materialteknologi.
- Studentene gjør en flott jobb. Nytt av året er at de også gjør en ekstra innsats overfor HiST-studenter som også er invitert hit i dag, sier instituttleder Arne Petter Ratvik.

- Vi er veldig fornøyde med arrangementet, oppsummerer Bodil Drange Pedersen (bildet), student ved Institutt for materialteknologi.

- Det er interesserte og engasjerte deltagere, og gode foredrag.
Rockeringkonkurransen er også en suksess, avslutter hun.

Materialteknologi
Materialteknologi er et relativt omfattende område som starter med framstilling av materialer fra råvarer, til bearbeiding av materialer til den form som kreves for spesifikke anvendelser. NTNU er det eneste universitetet i Norge som utdanner sivilingeniører (Master i Teknologi) med kunnskaper innen materialteknologi og materialvitenskap.
Les mer på hjemmesidene til Institutt for materialteknologi

Statsbudsjettet inneholder heller ikke mer penger til laboratorierenovering og felles forskningsinfrastruktur. NTNU får derimot midler til 145 nye studieplasser og oppstartsmidler til nytt vitensenter. Samtidig får den forskerdrevne forskningen en økning på 60 millioner kroner, mens utdanningsforskning får 65 millioner kroner.
Les NTNUs kommentarer til statsbudsjettet.
Les mer i Universitetsavisa

Professor Martin Ystenes fra Institutt for materialteknologi var en av forskerne som bidro med aktiviteter denne kvelden. Han sto for "Knallforelesning - med fare for professorens liv", der alle setene raskt ble fylt av forventingsfulle ungdommer. Knallgass, tørr is, flytende nitrogen og vesker som skiftet farge "av seg selv" vakte jubel og latter.

Les mer om "Knall forskernatt i Trondheim" på forskning.no
Se bilder og få en stemningsrapport fra kvelden på arrangementets nettside

Målet med arrangementet er å få flere jenter til å søke seg til realfag- eller sivilingeniørstudier ved NTNU - med spesiell fokus på de studieprogrammene ved NTNU som har lavest jenteandel. Ved Fakultetet for naturvitenskap og teknologi gjelder dette bachelorprogram fysikk,  sivilingeniørutdanningene fysikk og matematikk, og materialteknologi.

Invitasjoner ble sendt til over 200 videregående skoler i hele landet
- og da søknadsfristen gikk ut ved midnatt i natt, hadde 710 jenter søkt om å få delta. Arrangementskomiteen er svært glad for at så mange jenter ønsker å besøke NTNU. 710 jenter utgjør en ganske betydelig andel av jenter som tar Matematikk R2 på videregående skole.

275 jenter vil få tilbud om plass ved Jentedagen på NTNU, fordelt på IVT-, IME- og NT-fakultetet. Jentene som deltar vil blant annet få informasjon om alle realfag- og sivlilingeniørstudier NTNU tilbyr gjennom ulike stands, omvisning på campus, samt festmiddag og underholdning mandag kveld. Les mer om Jentedagen 2010 ved NTNU...

I NTNU-laget er blant andre Torsteing G. Skarsgard med. Han gjør dette som en del av sin masteroppgave i Industriell kjemi og bioteknologi. I Shell Eco Marathon-prosjektet er han ansvarlig for brenselcella, den delen som lager strøm til motoren ved hjelp av hydrogen og oksygen.
Les mer om studentenes rekordbil

Welcome to Trondheim 23-26 June. Department of Physics will host the Conference on Computational Physics 2010. This is the main conference in this field and it is held every third year in Europe. This is an excellent opportunity to find out what is computational physics from the masters and Gods of the field themselves. Contact: Alex Hansen
More on Conference on Computational Physics 2010 ...

Les mer om forskningsprosjektet i studentavisa Under Dusken

Tilsammen 25 foredrag gir et bredt og unikt bilde av utviklingen av kjemifagene ved NTNU og NTNUs forløpere (AVH/NTH), samtidig som aktuell forskning og fremtidsrettede utfordringer innen fagområdet presenteres. Her er det også en unik mulighet til å møte tidligere studiekamerater og kolleger.
Se programmet for arrangementet og meld deg på her

Skatten vi snakker om er enorme hvite tepper med sildeegg på havets bunn. I en spektakulær naturdokumentar er målet å gi innsikt og begeistring for det viktige gyteområdet, og for sildas vandringer og økologiske rolle som livsgrunnlag for fisk, fugl og pattedyr langs kysten vår.
Les den spennende prosjektbeskrivelsen om "Havets sølv"...

F/F Gunnerus forlot Trondheim havn i tett snøvær onsdag, 3. mars 2010, klokken var såvidt passert 08.00. Kapasiteten om bord var utnyttet maksimalt med 25 personer, hvorav 18 studenter, en veileder,en ROV-pilot, en museumsrepresentant og fartøyets besetning på fire mann. Les mer om flymotorsøket i Trondheimsfjorden...

Ved NTNUs institutt for bioteknologi leter forskerne etter nye egenskaper og bruksområder for stoffer fra marine organismer. I laboratoriene studerer forskerne blant annet alginat fra tare, kitosan frareke- og krabbeskall og gelatin fra fiskeskinn.

Samfunnsnyttig forskning
I en artikkel i Adresseavisen i dag forteller forskerne Invgild Haug, Berit L. Strand og Sabina P. Strand om sin forskning. I prosjektene de deltar i skreddersys kjente marine stoffer til bruk ved blant annet medisinsk behandling.

- Dette er samfunnsnyttig forskning som på sikt kan gi en stor økonomisk gevinst, og som kan hjelpe mange mennesker til et lettere liv, sier forskerne til Adresseavisen.

Prisbelønt bruk av fiskegelatin
Ingvild Haug er med på å skape industri av gelatin fra tosk, hyse, sei og lyr. Haug forteller til Adresseavisen at hun har funnet fram til metoder som gjør at fiskegelatin kan skreddersys til bruk i hudkremer, medisinkapsler og andre produkter. I 2008 ble hun prisbelønt.

Internasjonal omtale
Berit L. Strands forskning har fått internasjonal omtale fordi den gir håp om bedre behandling av type-1 diabetes. Hun studerer hvordan knøttsmå kapsler laget av alginat kan brukes i behandlingen.

Krabbeskall som ressurs
Sabina Strand forsker på bruk av kitosan fra krabbeskall i genterapi. - Av kitosan lager vi nanopartikler. Hensikten er at de skal fungere som en slags transportør. De friske genene «pakkes» inn i nanopartikler som hjelper til med å levere genene dit man ønsker i kroppen, sier forskeren.

Les mer om forskning på biopolymer ved Institutt for bioteknologi

Forskerne samarbeider med SINTEF Energi og det franske selskapet Air Liquide, og har spesielt konsentrert seg om den delen av kraftverk hvor luft separeres til oksygen og nitrogen ved hjelp av destillasjon.

Forbedret destillasjonsprosess
Per dags dato har ikke denne prosessen en energieffektivitet som er større enn ca. 50 prosent. Forskerne ved Institutt for kjemi har nå fått 5 millioner kroner fra EU for å lage en ny design for destillasjonskolonnen. De håper at destillasjonseffektiviteten kan økes med så mye som 20-30 prosent ved hjelp av det nye designet.
Les mer om EU-prosjektet DECARBit

– Gjøkens strategi, å narre andre til å fostre opp sine unger, er en vanskelig strategi å utvikle. Den har bare oppstått seks ganger i fugleverdenen, og finnes bare hos én prosent av verdens fuglearter, forteller Bård Stokke fra Institutt for biologi. Han deltar i en forskergruppen som skal skaffe ny kunnskap om gjøken.
Les mer på forskning.no

Professor Evind Almaas fra Institutt for bioteknologi holder denne uken et foredrag ved Universitetet i Stavanger. Han tar utgangspunkt i en ny oppdagelse i genmaterialet som kan forklare ulikheter i hjernene til ulike arter. Les mer om foredraget

Les hele artikkelen om det overraskende funnet her

Les mer om Jacob Linder fikk pris for sin forskning ...

Det er påvist en økende mengde maneter- både langs norskekysten og i andre havområder. I Adresseavisen i dag kan man lese at NTNUs forskningsfartøy "R/V Gunnerus" fanget inn et helt tonn kronmaneter I løpet av ti minutters tråling i Beistadfjorden.

Maneter kan være både konsumenter og konkurrenter til fiskelarver og fiskeyngel, og kan da bidra til å redusere fiskebestander og skape problemer for havbruksnæringen. På den annen side kan inneholder maneter kollagen som er en godt betalt råvare for bl.a. farmasi og næringsmiddelindustri.

Professor Jarle Mørk ved Insitutt for biologi leder et forskningsprosjekt som i ti år i hovedsak har studert dyphavsmanetet Periphylla periphylla. Mørk og hans SINTEF-kollega Arnt-Ivar Kverndal sier til Adresseavisen at de tror miljøproblemet med maneten kan løses ved at den utnyttes som ressurs.
Les mer om prosjektet - og se video - i artikkel i Trønderavisa 27.04.2010
Les mer om forskere ved NTNU som studerer havets ressurser

Over hele verden oppstår det en ny type industri for utvikling av medisiner, kosttilskudd og en lang rekke andre produkter basert på marine organismer. Marin bioprospektering er et stort politisk satsingsområde.

Fra forskning til produkt
I et intervju med Aftenposten i dag, forteller professor Kurt I. Draget fra Institutt for bioteknologi om alginatforskning. Draget og hans forskningsgruppe studerer hvordan alginat fra alger kan løse opp slim hos pasienter med den alvorlige lungesykdommen Cystisk Fibrose.

De har kommet så langt i sin forskning at de har lisensiert prosjektet ut i kommersiell utvikling. Et firma som delvis er basert på denne teknologien, Algipharma AS, skal nå i gang med en fase II-studie med pasienter.

Nasjonal satsing
Regjeringen vil ha en langsiktig satsing på området marin bioprospektering, og har satt av ca. 60 millioner kroner for 2009 og 2010. I dag møtes forsknings- og næringslivsmiljøene og andre interessenter til et åpent oppstartsmøte for utveksling av informasjon og dialog om muligheter og erfaringer på området.
Les mer om Forskningsrådets satsing på marin bioprospektering

I tillegg til at det på sikt vil kunne si noe om hvordan den menneskelige hjernen fungerer, kan det fortelle dem hvorfor nattsvermere ødelegger bomullsmarker for over 14 milliarder kroner årlig.
Les mer om det fascinerende forskningsprosjektet i Forskning.no

Du får møte professor Bjørn Alsberg fra Fakultet for naturvitenskap og teknologi som forteller om sitt kamera som kan gjøre det usynlige synlig i etterforskning, og professor Helge Klungland fra Det medisinske fakultet (DMF) som gir en kort innføring i hva DNA egentlig kan avsløre. Til slutt forteller professor Ivar Skjåk Nordrum fra DMF om sin arbeidsdag som rettsmedisiner.

Krim og jazz
Kriminelt gode jazzmusikere fra Institutt for musikk tonesetter programmet med musikk av Charles Mingus. Musikerne er Eirik Hegdal (saksofon), Truls Rønning (trommer), førsteamanuensis Øyvind Brandtsegg (vibrafon) og kunststipendiat Michael Duch (kontrabass).

Kveldens konferansier er Lisa Olstad som jobber på Informasjonsavdelingen ved NTNU og er journalist i Gemini og forskning.no .

Programmet er produsert av Det medisinske fakultet.
NRK sine programsider

45 forskningsgrupper er evaluert i denne omgang. Av disse fikk to fagområder ved Insitutt for fysikk ved NTNU stempelet "excellent":

• Biofysikk og medisinsk teknologi
• Teoretisk faststoff-fysikk

Komiteen mener gruppene har en internasjonalt ledende rolle og at de gjennomfører original forskning som publiseres i de beste internasjonale tidsskriftene. Produktiviteten er høy, og aktiviteten er relevant for internasjonal forskning og for det norske samfunnet. I tillegg foreligger klare og overbevisende strategiske planer.

Utfordringer
Samtidig påpeker komitéen at instituttet er splittet opp i for mange grupper og at det er for lite kontakt med andre forskningsmiljøer. I tillegg understreker komitéen viktigheten av effektiv strategisk planlegging og klare prioriteringer for alle fagområådene ved instituttet.

Bakgrunn for evalueringen
Alle miljøer, primært innenfor grunnleggende forskning, evalueres jevnlig. Det er ti år siden forrige gang fagfeltet fysikk ble evaluert.

Formålet med fagevalueringen er å foreta en kritisk gjennomgang av forskningen innen fysikkfagene i et internasjonalt perspektiv, og å få internasjonal tilbakemelding på hvordan norsk forskning skal møte utfordringene framover.

Les mer om evalueringen på Forskningsrådets hjemmeside

”Det har vært mindre fokus på forebyggende arbeid av denne art i Norge og prosjektet er i så måte nyskapende .. NTNU har på en fremragende måte lyktes med å tilby et lavterskelstilbud om forebyggende veiledning til førsteårsstudenter.” sier NOKUT om tildelingen.
Les hele saken i Universitetsavisa

Elin Harboe Albertsen fikk prisen fordi hun har markert seg som en betydningsfull ressurs innen helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved sitt institutt. Hun vist initiativ og kreativitet i forhold til å finne nye måter å formidle HMS-budskapet på, blant annet gjennom HMS-filmen "Sikkerhet på laboratoriet". Filmen har også vært utgangspunkt for e-læring om HMS.
Se filmen og les mer om arbeidet med HMS ved NTNU

Les hele artikkelen på forskning.no

NTNU NanoLab er en tverrfakultær, strategisk satsning som skal koordinere og fremme nanoteknologisk forskning ved NTNU. Denne satsingen foregår i nært samarbeid med SINTEF. Fakultet for Naturvitenskap og teknologi er vertsfakultet for laben. Les mer om NTNU NanoLab

Direktoratet for naturforvaltning (DN) offentliggjorde nylig en rapport som peker på at et oljeutslipp i nord vil gjøre større skade enn et tilsvarende utslipp i sør. Livet i havet er mer sårbart jo lenger nord man kommer, mener DN.

Åpent møte om oljeboring i nord
Biologiprofessor Egil Sakshaug er derimot uenig. Han er marinbiolog med lang fartstid, og har deltatt i flere forskningsprosjekter i blant annet nordområdene. Sakshaug er også redaktør for en nylig utgitt fagbok om Barentshavet. I går kveld deltok han på et åpent måte om oljeboring i nord. I en artikkel i Adresseavisen i dag, refereres det fra møtet.

Selv om Sakshaug er enig med DN i at man må være på vakt, sier han følgende:
- Organismene som lever i økosystemet i nord er tilpasset forholdene, og tåler ikke mindre av ytre påkjenninger enn organismer som lever lenger sør. Et økosystem blir ikke mer sårbart bare fordi det er kaldt. Debatten om oljeboring i nord er preget av svartmaling.

Forskningsformidling
På gårsdagens arrangement, med tittelen "Svanemerket oljeboring i Lofoten?" fortalte tre professorer NTNU hva fagfolk i dag vet om teknologiske metoder og muligheter, risikomomenter og biologiske konsekvenser knyttet til oljeboring.

Arrangementet er en del av "Kunnskapsbyen" - populærvitenskapelige arrangementer i regi av NTNU, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), NTNU Vitenskapsmuseet og NTNUs informasjonsavdeling.

Kunnskapsbyen har som mål å skape interesse for forskning og formidle kunnskap som kan få flest mulig mennesker til å oppleve gleden ved å vite. Vi presenterer både forskningsresultater, tradisjonskunnskap og debatter om aktuelle temaer.
Se andre arrangementer i Kunnskapskalenderen.

I kronikken ser Espelund på bruken av symboler i utviklingen av skriftpspråk og i samfunnet generelt, og trekker paralleller til bruken av kjemiske symboler.
Les Arne Espelunds kronikk her

NTNU og HUNT Biobank får 80 millioner til å utvikle forskningsbiobanker og sykehusbiobanker i hele Norge til én nasjonal infrastruktur. Samtidig får fagfeltet mikroteknologi og nanoteknologi, med NTNU i spissen, 65 millioner kroner fra Forskningsrådet til å modernisere det vitenskaplige utstyret og til å etablere en nasjonal infrastruktur sammen med SINTEF MiNaLab, UiO og Høgskolen i Vestfold.

Les mer om anskaffelsen av nanoteknologisk utstyr.
Les mer om opprustingen av biobankene.

Samarbeid om landsdekkende pollenvarsel
Astma- og Allergiforbundet etablerte en lokal pollenvarslingstjeneste allerede i 1975. De ble oppmerksomme på Ramfjords forskning på pollen, og inngikk etter hvert et samarbeid med ham om en landsdekkende varsling.

Ramfjord og en annen pollenanalytiker analyserer prøver fra pollenfeller spredt over hele Norge. Basert på analyser av prøvene, erfaringsbakgrunn fra tidligere sesonger og de ferskeste værprognosene, utarbeides regionale pollenvarsler.

Aktuelt tema
Du finner Ramfjords daglige pollenvarsler i rikspresse og –media gjennom hele pollensesongen.
Se også www.pollenvarslingen.no og www.naaf.no

Artikkelen er et samarbeid mellom Norge og noen av de aller mest høyprofilerte fysikkteoretikerne i Japan. I tillegg til at det gir bidrag til fundamental forståelse innen kvantefysikk, kan funnene til Linder og hans kolleger være viktige for videre utvikling av kvantedatamaskiner.
Les hele artikkelen "Unconventional Superconductivity on a Topological Insulator"

Les mer om årets utdanningsmesser og rapporten fra Oslo Spektrum...

I Norge er interessen for realfag fortsatt lav blant unge. Dette gjelder spesielt for jentene. Det er ikke lett å se nytteverdien av realfagene når du går på ungdomsskolen eller i videregående. Realfag blir gjerne sett på som puggefag, med tørre tall og milelange regnestykker. Det er viktig å synliggjøre at disse fagene kan være spennende og at de har stor betydning for samfunnet.

Med brosjyren, REALiTETEN, som er utarbeidet ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, ønsker vi å skape interesse for realfag tidlig, spesielt blant jenter.

Klarer vi å skape nysgjerrighet og synliggjøre utdannings- og yrkesmuligheter innenfor realfag, teknologi og forskning allerede i ungdomsskolen, kan dette påvirke søkningen til realfagene i videregående skole. Her gjøres de første viktige valgene!

Vi tror at innholdet og fortellingene i brosjyren kan vise noen spennende muligheter jenter har om de velger realfag i skolen. Her finnes det ingen "skrekkhistorier" om hva som skjer om de ikke velger realfag i skolen, men historiene til noen jenter som har gjort disse valgene.

Brosjyren kan bestilles på NTNUs bestillingsnettside >>

Ystenes beskriver også et is-eksperiment: - Hvis man blander like deler is, vann og salt, får man en kuldeblanding der temperaturen kjapt synker til minus 21,2 grader celsius. Uansett hvor du er og ved hvilken temperatur eksperimentet starter, vil du få den samme temperaturen, forteller Ystenes.
Verdt å vite-spalten er laget i samarbeid med NTNU Skolelaboratoriet.

DNA-prøver til forskningsprosjektet skal tas av elgbestanden på øya Vega i Nordland, og NRK Nordland har også laget en sak om forskningsprosjektet. Les NRK Nordlands sak om elgprosjektet her .

Prosjektet Macalo - Magneto Caloritronics - ligger helt i forskningsfronten og finansieres gjennom EUs 7. rammeprogram. Blant partnerne finner vi de ledende miljøene på nanoelektronikk i Europa.

- Det gir oss anledning til å bedrive avansert grunnforskning med god tilgang på avansert teknologisk utstyr, erfaring og innsikt. Det gjør oss i stand til å flytte grenser for hva som er mulig å oppnå, hva som er mulig å observere, sier Brataas til Universitetsavisa.

Prosjektet skal utnytte elektroners spinn til å lage elektroniske kretser som er mye mindre, bruker mindre energi og har større lagringskapasitet enn det som finnes i dag. Det vil få betydning for mange elektroniske lagringsmedier, samt forbedre trådløs kommunikasjon.

EU mener Macalo kan få stor betydning for europeisk nanoelektronikkindustri.

Les mer om prosjektet i Universitetsavisa

Barna fikk først en kort innføring i HMS på laboratoriet, og snart sto barna med labbriller og i fotside labfrakker og fulgte oppmerksomt med på alt som ble vist. Da barna selv fikk måle opp og helle to væsker (Borax og PVA) fra ulike reagensrør og blande til de fikk et fargerikt slim med glitter, jublet de henrykt. Å lage knallgass med elektrolyse av vann var et annet forsøk som ble demonstrert av studenter, og flere av barna medvirket til et flott smell helt til slutt. I tillegg fikk de lage kunstig snø som de kunne ta med seg hjem i en liten pose.

Målet med besøket var å vekke nysgjerrighet og skape engasjement for realfagene så tidlig som mulig. Fjæraskogen barnehage har en bevisst satsing på realfag, og besøket på NT-fakultetet er en del av den årlige realfagsuka deres.

- Dette synes vi er veldig positivt. En barnehage som har realfagsuke i sin rammeplan er ganske sjeldent. Vi ønsket å bidra til satsingen deres med et besøk ved NTNU slik at de fikk muligheten til å utføre forsøk i et ekte laboratorium. Barna var utrolig flinke og de oppførte seg helt eksemplarisk, sier Sjøholtstrand.

Opplegget barna fikk være med på her ved fakultetet er basert på erfaringer fra konseptet Minil@ab. Dette er et prosjekt og en stand uatbeidet for skolebarn til bruk på Forskningstorget som Marianne Sjøholtstrand har stått i spissen for.

Almaas har vært med i en norsk-amerikansk studie som har sett på forskellen i utvalgte sjimpanse- og menneskegener. Studien viser at selv om mennesker og sjimpanser genetiske sett er nesten helt like, skyldes den store forskjellen at menneskenes gener er flinkere til å danne nettverk.
Les hele artikkelen i VG
Les hele forskningsartikkelen på fagtidsskriftet PNAS' nettside

«Svart hav» har lenge vært betegnelsen på det nordlige Barentshavet vinterstid. De fleste har tatt det for gitt at all biologisk aktivitet er på et minimum i polarnatten som strekker seg fra november til mars i Arktis. Disse teoriene er nå langt på vei motbeviste.

I en artikkel i Aftenposten i dag, forteller professor Geir Johsen fra Institutt for biologi om funnene de har gjort ved hjelp av undervannsroboter. Robotene har i januar fulgt livet i Kongsfjorden på Svalbard, og har avslørt et yrende liv i havdypet.

Morgendagens miljøovervåkere
– Her var mye dyreplankton og mye liv gjennom hele vannsøylen fra overflate til bunn, forteller Johnsen til Aftenposten. Han påpeker at de nye undervannsrobotene er morgendagens miljøovervåkere og kartleggere.

I samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard har han vært over en måned på Svalbard for å teste ut robotene. Nå drar han til Australia for å gjennomføre tilsvarende pilotprosjekter der.

Internasjonalt forskningsprosjekt
Forskningsprosjektet Johnsen er en del av heter NORUS-programmet. Dette er et internasjonalt forskningsbasert program for høyere utdanning, som ser på hvordan klimaendringer påvirker livet i Arktis.
Les mer om NORUS

Filmen "Nanoteknologi – løsninger for energi og miljø" er laget i samarbeid med Forskningsrådet. Den er i hovedsak rettet mot elever i videregående skole, og viser hvordan nanoteknologi kan brukes i energisektorene. Filmen inneholder også en kort presentasjon av NTNU Nanolab.
Les mer på Forskningsrådets hjemmeside
Se filmen på www.nanoskolen.no

I år deltar NTNU på ni messer rundt i landet. NTNU stiller med totalt 36 studenter fra alle fakultet, som blir fordelt på fire ulike messteam hvor hvert team har ansvar for 2-3 messer hver. NT-fakultetet stiller med fem dyktige rekrutteringsstudenter med bakgrunn fra både sivilingeniør- og realfagstudiene.

Vi kommer til å følge nøye med på årets messer og vil legge ut fortløpende stemningsrapporter fra hver enkelt utdanningsmesse på Samarbeidsforumets nettside - så følg med!

Messeoversikt 2010

• Kristiansand (11. og 12. januar)
• Sandefjord (14. og 15. januar)
• Ålesund (25. og 26. januar
• Bergen (28. og 29. januar)
• Lillestrøm (19. 20. og 21. januar)
• Trondheim (3. og 4. februar)
• Stavanger (3. og 4. februar)
• Tromsø (8. og 9. februar)
• Oslo Spektrum (17. 18. og 19. februar)

Iversen og hans kolleger ønsker å analysere luften i glassmonteret der likkledet oppbevares. En liten bit med materiale skal legges inn i monteret og trekke til seg substanser som kledet har avgitt.

Har ventet i 9 år
Men det er ikke lett å si om forskningsprosjektet vil bli gjennomført. Allerede i 2001 ble det sendt inn søknad fra NTNU om å få gjennomføre undersøkelsene, men svaret har latt vente på seg.

- Vi har purret mange ganger, men har blitt bedt om å vente fordi Paven har det siste ordet, forteller professor Iversen til VG. - Nå ønsker vi enten et ja eller et nei, sier professor Iversen, som skal samarbeide med kollega Jens Rohlofs om likklede-prosjektet.

Beklager
I følge VG beklager Bruno Barberis, direktør ved likkledets forskningssenter, at det har tatt tid å svare de norske forskerne. Han bekrefter at det norske prosjektet fortsatt er blant de mest interessante, men at Paven må godkjenne det.

- Sannsynligvis får vi et svar etter den offentlige visningen av likkledet. Da begynner organiseringen av forskergruppene som kommer fra ulike land. Jeg håper ikke nordmennene trekker seg. Analysene de skal gjøre er viktige, sier Barberis.

15.-18. mars møtes miljøforskere fra hele verden på konferanse i Trondheim. Tema for konferansen er bærekraftig bevaring. Konferansen holdes i anledning Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs 250-års jubileum, og arrangeres av Senter for bevaringsbiologi ved NTNU.

I løpet av konferansen ble en av deltagerne, Professor Illka Hanski fra Universitetet i Helsinki, utnevnt til æresdoktor ved NTNU for sin forskningsinnsats innen økologi (bildet). Les mer om konferansen

NTNUs Technology Transfer Office (TTO) har støttet selskapet siden oppstarten. De har vært med på å hente inn totalt 25 millioner kroner i ny kapital til MemfoACT AS.
Les mer i Universitetsavisa

Fra naturgass til flytende diesel
Protia AS er en annen TTO-støttet spinn-off bedrift som har fått nye midler denne måneden. Selskapet har utviklet en revolusjonerende ny membranreaktor, som effektivt omdanner naturgass til flytende diesel.

Protia AS vant denne måneden 1 million kroner i DnB NORs prestisjefylte Innovasjonspris 2010. Teknologiplattformen i selskapet har sitt utgangspunkt i et patent som er eid i fellesskap av NTNU og UiO. Ved NTNU er det professorene Grande, Einarsud og Wiik ved Institutt for Materialteknologi som er involverte. Les mer om innovasjonsprisen på DnB NORs hjemmesider.

1200 påmeldt på 30 minutter
Interessen for arrangementet har vært enorm, og da påmeldingsnettsidene åpnet den 1. september sto lærere fra hele regionen klare til å melde på sine elever.

- Etter en halv time var vi oppe i 1200 påmeldte, og måtte stenge påmeldingsnettsiden. Vi er svært glade for den store interessen for arrangementet, og må bare beklage til de som ikke fikk plass og som nå står på venteliste, sier prosjektleder Marianne Sjøholtstrand.
Les mer om arrangementet og se programmet for kvelden.

Forskerne forteller om røyer på Bjørnøya som har utviklet helt spesielle måter å overleve på: Se hele TV-programmet her.

–  Kjernekraft i Bergensområdet er på sikt det mest fornuftige, sier professoren i et intervju.
Les hele intervjuet i Teknisk Ukeblad

 Kontaktperson: Professor Signe Kjelstrup, Institutt for kjemi.

Les mer om studiestart på www.ntnu.no/student/studiestart
og på nettsidene for Realstart og Teknostart

Når klimaendringene får isen til å smelte, frigjøres mer av den forurensningen som har samlet seg i isen. Det truer det biologiske mangfoldet i Arktis ytterligere.
Les hele artikkelen på ABC News Australias hjemmesider

Men hva slags følger får dette, og kan arter klare å tilpasse seg klimaendringer raskt nok slik at de overlever? Sæther har blant annet studert gråspurv for å prøve å finne svar på dette.
Les mer om trusselen mot biologisk mangfold i forskning.no og
i en utvidet artikkel i NTNUs forskningmagasin Gemini.

Førstegangssøkerne er de som kommer rett fra videregående og ikke fyller mer enn 21 år i opptaksåret.

Poengkravet for å komme inn på nanoteknologistudiet var i år 61,9 poeng.
- Her snakket vi et virkelig elitestudie, kommenterer Teknisk Ukeblad i en artikkel.
Av 900 søkere totalt, hvorav 193 hadde nanoteknologi som førstevalg, har 35 stykker blitt tilbudt plass og takket ja.

Nanoteknologi er studiet for de som ønsker å utforske og skape materialer helt nede på et atomært nivå, og som vil være med på å skape framtidas løsninger for bruk av nye materialer. Les mer om nanoteknologistudiet.
 

Torgeir Bryge Ødegården er nyutdannet sivilingeniør i teknisk fysikk fra NTNU, og tidligere sjef for UKA.
Han og 17 andre kandidater er valgt ut til å delta i utviklingsprogrammet "Teach First" som retter seg inn mot spesielt krevende skoler i Oslo.

Programmet starter med et intensivt sommerkurs i England, hvor kandidatene skal lære både å bli gode lærere og gode ledere i klasserommet. I høst skal kandidatene innta Oslo-skolene.
Les mer om Torgeirs Teach First-efaringer i bloggen hans
Les mer om Teach First

Kameratene er medlemmer av Norsk Entonologisk Forening (NEF), og det er det sjuende året på rad at de bruker ferien på å reise rundt for å lete etter sjeldne arter.
Les mer om billefunnet i avisa Gudbrandsdølen

Blyholdig materiale finnes i de fleste elektroniske gjenstander. Det brukes blant annet til å konvertere lydsignaler til elektriske signaler, f.eks i høytalere.
- Problemet med bly er at det er giftig, og kan forårsake alvorlige helse- og miljøskader hvis ikke elektronikken resirkuleres på forsvarlig vis.

Utfordringen har vært å finne et alternativt materiale til bly.
Nå ser det ut til at forskere ved NTNU har funnet en løsning på dette.
Les hele artikkelen på forskning.no

• Tid: Onsdag 30. juni kl. 11
• Sted: Suhmhuset, Vitenskapsmuseet

Fra kjønnet formering for 3 milliarder år siden til "Paradise Hotel": Boka gir en grundig framstilling av evolusjon som et grunnprinsipp i naturen.

- En bok for alle som fulgte ivrig med i vårens store debatt om "det store gapet" mellom naturvitenskapen og samfunnsvitenskapen!

Forfattere er Terje Bongard (NINA) og Eivin Røskaft (Institutt for biologi, NTNU).