Arkiv 2009

Prosjektene som har fått innvilget søknaden skal se på følgende problemstillinger:

• Hvordan jakt påvirker den genetiske dynamikken i elgbestanden (v/ Bernt Erik Sæther, Institutt for biologi)
   
• Hvordan forholdet mellom form og størrelse på kroppsdeler hos ulike plante- og dyrearter utvikles (v/ Christophe Pelabon, Institutt for biologi)
   
• Kan saltkraft med energioverføring fra salt-ioner gjøres effektivt? (v/ Signe Kjelstrup, Institutt for kjemi)
   
• Elektroners spinn og transport av elektrisk ladning i nye materialer (v/ Jacob Linder, Institutt for fysikk)
   
• Er det mulig å gjøre solceller mer effektive ved hjelp av alger? (v/ Gabriella Tranell, Institutt for materialteknologi)
   
• Uvikling av nye, miljøvennlige materialer innen IKT (v/ Mari-Ann Einarsrud, Institutt for materialteknologi)

FRIPRO er en åpen konkurransearena som favner alle fag. Vitenskapelig kvalitet er fremste kriterium for tildeling. FRIPRO støtter den frie, grunnleggende forskingen, som sikrer nasjonal kunnskapsberedskap i møtet med fremtidens utfordringer for næringsliv og samfunn.

Les mer på Norges forskningsråds hjemmesider

På vegne av NTNU fikk NT-fakultetet midler fra Norges Forskningsråd (NFR) til gjennomføringen av Researchers’ Night 2009. I etterkant av arrangementet ble det derfor utformet en omfattende evalueringsrapport som ble sendt til NFR.

Den 26. og 27 november gjennomførte NFR et felles evalueringsmøte av Forskningsdagene 2009. Mange spennende aktiviteter ble gjennomført rundt i landet i forbindelse med Forskningsdagene i år. Her ble forskning formidlet gjennom mange ulike og kreative arrangementer.

Bredt tilbud
Årets Researchers’ Night ved NTNU registrerte ca. 970 besøkende. De kunne velge blant åtte forelesninger, 24 aktiviteter og stands, og 6 lab-ekskursjoner.

- Takket være en kjempeinnsats fra alle bidragsytere ble årets forskernatt vellykket, og vi har fått gode tilbakemeldinger fra flere hold. Skal vi gjennomføre et tilsvarende arrangement til neste år er det likevel viktig at vi gjennomgår det vi har gjort i år, for å se hva som kan endres og gjøres enda bedre ved et eventuelt arrangement neste år, sier prosjektlederne Marianne Sjøholtstrand og Fredrik Steineke ved NTNU.

Neste år
På vegne av NTNU vil NT-fakultetet søke støtte fra NFR til et Researchers’ Night også i 2010. Hvis søknaden innvilges vil arrangementet bli gjennomført fredag 24. september 2010, på åpningsdagen for Forskningsdagene.

• Researchers’ Night 2009 - rapport (pdf)
• Researchers' Night-nettsider

Dagens oppdrettslaks er resultatet av 30 år med selektering og spesialfôr, og i like mange år har det skjedd rømning av oppdrettsfisk. Hvordan har dette påvirket villaksen?

Ved å bruke nedfrosset og 30 år gammel melke samt rogn fra laks i ulike vassdrag, gjenskaper forskerne 150 laksefamilier som skal vokse opp under like forhold. Forskerne skal så studere forskjeller i utseende og gener mellom vill- og oppdrettslaks, og dermed konsekvenser av at oppdrettsfisk rømmer.

I Aftenposten-artikkelen kommenteres forskningsprosjektet av Maren Esmark, leder av naturvernavdelingen i WWF Norge. Hun er overbevist om at rømt fisk påvirker villfisken i større grad enn man til nå har regnet med, og synes forskningen som nå pågår ved NTNU er svært spennende.

Professor Ole Kristian Berg ved institutt for biologi gjennomfører forskningsprosjektet sammen med stipendiat Øyvind Solem.
Les mer om forskning som skjer ved Institutt for biologi...

Totalt 16 bedrifter, fra GE Healthcare til Norske Skog, deltar i Samarbeidsforum. Målet er at næringslivet og universitetet i fellesskap skal bidra til økt søkning til høyere utdanning innenfor naturvitenskap og teknologi generelt, og til fakultetets studieprogrammer spesielt.

Kompetanse, sommerjobber og støtte
Bedriftene bidrar med kompetanse, sommerjobber til studenter, økonomisk og praktisk støtte til blant annet arrangementer som Treforedlingsdagen, Kjemi- og Materialdagen og ulike bedriftspresentasjoner i regi av linjeforeningene.

Prosjekter ved instituttene
I tillegg til ulike rekrutteringsaktiviteter i regi av Samarbeidsforum, støtter forumet også prosjekter ved instituttene, som Fysikk-, Kjemi- og Biologiløypa samt prosjektet ForVei, som jobber aktivt for å redusere frafallet av studenter

Rekrutteringsaktiviteter i 2009
På årsmøtet, som ble avholdt i uke 43, ble blant annet følgende rekrutteringsaktiviteter i 2009 gjennomgått:

• Utdanningsmesser våren 2009
• Forskningstorget og Researchers’ Night 2009
• Klassebesøk i videregående skoler og skolebesøk til universitetet
• Jentedagen 2009
• Ulike tiltak for eksisterende studenter – som undervisningsstøtte

Fornøyde med årets innsats
- Vi er svært fornøyde med årets innsats, og kommer til å fortsette mange av aktivitetene til neste år. Uten hjelp fra våre industrielle samarbeidspartnere hadde vi aldri oppnådd de resultatene vi har fått, sier leder for forumet, Fredrik Steineke.

Les mer om Samarbeidsforum

Referat fra årsmøtet finner du her

Det er sivilingeniørstudentene ved Industriell Kjemi og Bioteknologi; og Nanoteknologi som står for arrangementet, i samarbeid med studentene ved realfagsstudiene biologi, bioteknologi, kjemi og biomatematikk.

Relevant for de fleste
- Arrangementet er relevant for studenter fra de aller fleste studieretningene ved fakultetet, forteller leder for Kjemidagen, Christopher Dirdal.

-I tillegg til bedriftsbesøkene har vi invitert alle instituttene til å stille med stands. Det er særlig studentene i 1. og 2. klasse som ønsker mer informasjon om instituttene før de skal velge studieretning.

Les mer på Kjemidagens hjemmeside

Forskningsrådet skal bevilge 220 millioner kroner til storskala forskningsinfrastruktur og vitenskapelige databaser og samlinger.

– At hele tre prosjekter gikk videre er imponerende god uttelling med tanke på den harde konkurransen, sier dekanus Bjørn Hafskjold.

I alt 18 søknader går videre, hvorav ti er forprosjekter. Av prosjekter NT-fakultetet er involvert i er følgende:

• Norwegian Micro- and Nano-Fabrication Facilities
• The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy
• Forprosjekt om norsk deltagelse i MAX IV (et storskala synkrotronanlegg som utvikles i Sverige)

Ikke i mål enda
- Dette er tre svært spennende prosjekter, sier Hafskjold. - Det er gjort et svært godt arbeid med søknadene. Det er en tøff runde prosjektene nå skal inn i. Det er ikke plass til mer enn to-tre prosjekter totalt, og jeg håper prosjektene står sterkt i den videre konkurransen.

Vil føre forskningen et langt stykke videre
- De eventuelle bevilgningene vil føre forskningen på utvalgte områdene et langt skritt fremover. Samtidig er jeg glad for alle søknadene fra Trondheim som går videre. De kan styrke det nasjonale samarbeidet, avslutter Hafskjold

Strenge krav
Midlene fra Forskningsrådet vil gå til prosjekter som søker midler til databaser og storskala forskningsinfrastruktur som hele laboratorier eller store utstyrsenheter. Kravet til infrastrukturen er som følger:

• Den skal være av bred nasjonal interesse
• Den skal legge grunnlaget for verdensledende forskning
• Den skal gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer

Les mer på Forskningsrådets hjemmesider

Grong fikk NTNUs og SINTEFs teknologipris 2009 for ideen og arbeidet med å kombinere innsikt innen sammenføyningsteknologi og metallurgi. Det har han gjort på en slik måte at de unike egenskapene til aluminium også kan utnyttes maksimalt i lastbærende konstruksjoner etter sammenføyning. Teknologien er original og ulik all kjent sammenføyningsteknologi rettet mot aluminium og kan potensielt bidra til en betydelig verdiskapning i Norge.

Technoport er et samarbeid mellom store forskningsinstitusjoner med base i Trondheim – blant andre Statoil, NTNU, SINTEF og Telenor.

Les mer om Technoport Awards

Kostnaden for bygging og utrustning av laboratoriet så langt er ca 200 millioner kroner. NTNU har til nå dekket ca 75 prosent av disse kostnadene, men andre aktører – Forskningsrådet og SINTEF og Kunnskapsdepartementet – har også gitt betydelige bidrag.

Statssekretær Åsa Elvik forestår den offisielle åpningen under et heldagsarrangement på Gløshaugen tirsdag 12. mai. Begivenheten markeres med gjesteforelesere fra blant annet TU Delft og University of Edinburgh. I forbindelse med åpningen, arrangeres også NTNU av NanoLabs fjerde brukermøte, 13.-14. mai. Se program for dagen: Programme NL Opening and Usermeeting

Unikt laboratorium
Laboratoriet er konstruert for å være tilnærmet fritt for støv og vibrasjoner, samt tilpasset fremtidige krav til utrustning. Det er lagt til rette for tverrfaglig forskning langs ulike faglige akser. – Dette gjør laboratoriet unikt i Norge i dag, sier styreleder for NTNU NanoLab, Bjørn Torger Stokke.

Laboratoriet er planlagt for å kunne ivareta nasjonale behov innenfor nanoteknologi, og er utviklet i samarbeide med SINTEF. Forskerne får i en felles fasilitet mulighet til å lage helt nye strukturer og materialer som forventes å ha stor samfunnsmessig betydning. NTNU er også svært opptatt av at forskningen foretas innenfor trygge rammer i laboratoriet, og at staben utvikler samfunnsperspektivet i bred forstand når de involverer seg innenfor dette fagområdet.

Støv- og vibrasjonsfritt
I laboratoriet skal det fremstilles og karakteriseres materialer og komponenter ved ultrahøy presisjon og små dimensjoner for å kunne få frem nye egenskaper. Dette krever at støv blir fjernet og vibrasjoner blir dempet for ikke å påvirke fremstillings- og avbildingsprosessene.

– Bygningsteknisk er dette også en milepæl ved NTNU, sier daglig leder Erik Wahlstrøm. Laboratoriet er i ferd med å bli utstyrt med noe av de mest moderne utstyret som finnes for å kunne fremstille miniatyriserte strukturer. Ved hjelp av elektron- og ionestråler kan det lages små strukturer med stor presisjon. Avhengig av sammensetning kan disse anvendes i forsking med mange formål: Innenfor fornybar energi, vil laboratoriet kunne brukes til å lage mer effektive solceller, katalysatorer som gir renere prosesser, membraner som vil kunne separere CO₂, og mye annet.

Andre eksempler er sensorer innenfor biomedisin, informasjonslagring som ikke er avhengig av strømtilførsel, informasjonslagring som ikke er påvirket av sterke magnetfelt, kimer for vekst av fiber i nanometer området som også kan sende ut lys.

MemfoACT (in English)
Biogas is brought about by the fermentation of organic materials such as animal manure and organic waste and is therefore a carbon neutral and renewable source of energy. Utilising biogas, either as vehicle fuel or in the natural gas grid, is both an efficient method of waste management and a way to reduce the emission of greenhouse gases. For biogas to be used as fuel it must first be upgraded by removing carbon dioxide and other contaminants. Professor May-Britt Hägg and her team at the MEMFO R&D group have developed a carbon membrane which is in many cases able to outperform other gas separation technologies and in 2008 the company MemfoACT was established in cooperation between the inventors and NTNU Technology Transfer to further develop and commercialise the technology.

More info on MemfoACT:

Innovator
"Innovator 09" og Startstøtte-konkurransen er kommet i stand som følge av et partnerskap som er inngått mellom NTNU og SpareBank 1 SMN. Målet er å skape flere arbeidsplasser og mer forretning av ideer som kommer fra forskningsmiljøene og næringslivet. Partnerne ønsker å bidra til næringsutvikling og verdiskaping i regionen, samt å styrke landsdelens plass innen den nye globale økonomien, ressurs- og kunnskapsmessig.

Les mer om Innovator 2009 og de andre prisvinnerne her: