Utvikler metallfrie katalysatorer
Et nytt forskningsprosjekt som NTNU har fått koordinatoransvar for utvikler karbonmaterialer som skal erstatte edelmetaller i dagens katalysatorer. EU har bevilget 4 millioner euro til prosjektet, som skal bidra til å gjøre europeisk prosessindustri mer konkurransedyktig.
Utvikler metallfrie katalysatorer
Et nytt forskningsprosjekt som NTNU har fått koordinatoransvar for utvikler karbonmaterialer som skal erstatte edelmetaller i dagens katalysatorer. EU har bevilget 4 millioner euro til prosjektet, som skal bidra til å gjøre europeisk prosessindustri mer konkurransedyktig.
Ni europeiske forskningsinstitusjoner og teknologibedrifter bidrar med ulik ekspertise i FREECATS - Doped carbon nanostructures as metal-free catalysts. Professor Magnus Rønning i katalysegruppa ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU, er prosjektleder for det treårige prosjektet.
Billigere og renere prosessindustri
En av de store bruksområdene for edelmetaller som platina er i katalysatorer. Katalysatorer påvirker hastigheten til kjemiske reaksjoner, og de brukes blant annet hyppig i prosessindustrien. Samtidig er edelmetaller en råvare som nesten ikke finnes naturlig tilgjengelig i Europa.
– Metallfrie materialer med like gode katalysatoregenskaper som edelmetaller finnes ikke i fra naturens side, derfor jobber i FREECATS med å utvikle nye materialer. Ved hjelp av nanoteknologi bygger vi karbonmaterialer på atomnivå som kan binde opp eller omdanne stoffer på den måten vi ønsker, sier Magnus Rønning.
Metallfrie katalysatorer basert på karbon vil kunne gjøre Europa mindre avhengig av å importere edelmetaller. De har også miljøfordeler ved at de har en høyere selektivitet, det vi si at de er mer pålitelige med hensyn til å utføre ønskede reaksjoner. Det gir mindre sjanse for at det oppstår avfallsprodukter som skader miljøet.
Satser på brenselsceller, olefiner og vannrensing
FREECATS har valgt å rette oppmerksomheten mot tre bruksområder hvor metallfrie katalysatorer kan erstatte metallbaserte katalysatorer; i brenselscelle-teknologi, i produksjon av olefiner og i vannrensing.
Du kan lese mer om FREECATS i Teknisk Ukeblad 24.05.2012, og på AlfaalphaGalileo
CCB til andre kvalifiseringsrunde
Det er beinhard kamp mellom de fremste forskningsmiljøene i Norge om å få status som Senter for fremragende forskning (SFF) fra 2013. Senter for bevaringsbiologi (CCB) ved NTNU er blant de 29 søkerne som går videre etter prekvalifiseringen.
CCB til andre kvalifiseringsrunde
Det er beinhard kamp mellom de fremste forskningsmiljøene i Norge om å få status som Senter for fremragende forskning (SFF) fra 2013. Senter for bevaringsbiologi (CCB) ved NTNU er blant de 29 søkerne som går videre etter prekvalifiseringen.
SFF-ordningen opplevde denne gangen søknadsrekord med 139 mottatte søknader ved fristen i juni 2011.
Les mer på Norges forskningsråd sine hjemmesider.
Fiskedamer på sjekker’n
Hos tangkutlingen er stereotype kjønnsroller snudd på hodet. Når sommervarmen kommer er det hunnene som konkurrerer om hannens gunst. Hannene er hjemme-pappaer, og tar hånd om eggene fram til de klekker.
Fiskedamer på sjekker’n
Hos tangkutlingen er stereotype kjønnsroller snudd på hodet. Når sommervarmen kommer er det hunnene som konkurrerer om hannens gunst. Hannene er hjemme-pappaer, og tar hånd om eggene fram til de klekker.
Lise Cats Myhre, stipendiat ved Institutt for biologi, har overvåket sjekkearenaen til denne lille fiskearten det siste året. Hun har observert hvordan de sterkt oransjefargede hunnene tar initiativet til parring mens hannene er mer kresne og avvisende, i motsetning til det kjønnsrollemønsteret en ofte ellers finner i dyreverdenen.
– På et tidspunkt utpå sommeren så vi 26 kutlingdamer som sirklet rundt en hann og gjorde seg lekre, forteller Myhre til forskning.no.
Stadig flere av hannene dør utover våren og sommeren, mens hunnene er i stort flertall, og desperate etter å få paret seg.
Foto: Elisabeth Forsgren
Studerer dyrenes kjønnsroller
Myhre er med i en forskningsgruppe ved Institutt for biologi, «Animal Sex Roles», som studerer reproduksjon og kjønnsroller hos dyr. Gruppen er ledet av professor Trond Amundsen.
– Det er på tide å innse at dyrenes kjønnsroller ikke er fastlåst i et stereotypt mønster med paringskåte hanner og uvillige hunner, sier Amundsen til forskning.no.
Vil du vite mer om tangkutlingens sjekking?
- Les mer på Forskning.no, 02.05.2012: Frustrerte fiskefruer
- Hør Trond Amundsen fortelle om tangkutlingen i radioprogrammet Ekko på NRK P2, 02.05.2012
Flere søker realfag
I år er antall søkere med NTNU som førstevalg flere enn noensinne, viser årets tall fra Samordna opptak. Det er særlig realfagene som trekker. NTNU har 275 flere realfagsøkere i år enn i 2011.
Flere søker realfag
I år er antall søkere med NTNU som førstevalg flere enn noensinne, viser årets tall fra Samordna opptak. Det er særlig realfagene som trekker. NTNU har 275 flere realfagsøkere i år enn i 2011.
– Jeg føler at ungdommen nå har svart på det vi har etterspurt i flere år, nemlig at nå må man studere realfag på universitetet, fordi det er en viktig retning videre for samfunnet, sier Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU, til NRK.no.
Vellykkede rekrutteringstiltak
NTNU har over flere år gjennomført tiltak for å rekruttere flere søkere til realfagene, blant annet ved å arrangere Reseachers' Night og Jentedagen, og gjennom å delta på utdanningsmesser.
Dekanus ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi Bjørn Hafskjold forteller om universitetets rekrutteringskampanjer på NRK Midtnytt 23.04.2012.
Studentprosjekt vinner tur til Rio
Et studentlag fra NTNU har laget et enkelt og kommersielt levedyktig system for å gjøre vann til is uten å bruke elektrisitet. Under Technoport 2012 vant de muligheten til å presentere prosjektet på FNs miljøtoppmøte i Rio de Janeiro i juni.
Studentprosjekt vinner tur til Rio
Et studentlag fra NTNU har laget et enkelt og kommersielt levedyktig system for å gjøre vann til is uten å bruke elektrisitet. Under Technoport 2012 vant de muligheten til å presentere prosjektet på FNs miljøtoppmøte i Rio de Janeiro i juni.
Masterstudentene Aleksander Kolstad fra Institutt for kjemi og Thomas Emdal Loland fra Institutt for materialteknologi er medlemmer av laget, som også består av Halfdan Knudsen og Erik Storaas fra Institutt for energi- og prosessteknikk.
Studentene konkurrerte med 16 andre studentlag fra NTNU for å få mulighet å reise til Rio-toppmøte og presentere sin idé. Konkurransen ble avholdt i forbindelse med klimakonferansen Technoport 2012 «Sharing possibilities».
Soldrevet isbitmaskin
Vinnerprosjektet har fått navnet "Solar driven ice maker". Denne soldrevne isbitmaskinen kan brukes for eksempel av fiskere å bevare fisk eller av leger for å bevare livsviktige medisiner og vaksiner.
Isbitmaskinen bruker en blanding av ammoniakk og kalsiumklorid, som er varmes opp av solen om dagen i en termos. Frysing skjer om natten når ammoniakken "fordamper" i et lukket system, og dermed trekkes varmen bort fra vannet, som fryser til i egne isbit-skuffer i termosen.
Les mer:
- Universitetsavisa 18.04.2012: Gjør vann til is
- NTNU pressemelding 18.04.2012: Twelve ice cubes and a trip to Rio
Gråspurv skal gi klimasvar
Hvor raskt tilpasser viltlevende arter seg klimaendringer? Forskere ved NTNUs Senter for bevaringsbiologi undersøker gråspurv på Vega for å finne svaret. Professor Bent-Erik Sæther og forsker Henrik Jensen forteller om forskningprosjektet i NRK-programmet Schrödingers katt.
Gråspurv skal gi klimasvar
Hvor raskt tilpasser viltlevende arter seg klimaendringer? Forskere ved NTNUs Senter for bevaringsbiologi undersøker gråspurv på Vega for å finne svaret. Professor Bent-Erik Sæther og forsker Henrik Jensen forteller om forskningprosjektet i NRK-programmet Schrödingers katt.
– I dag endrer klimaet seg svært fort. Mange hevder at dette ikke er et problem fordi evolusjonen går så raskt, andre hevder at det ikke går raskt nok. Det er dette vi vil prøve å finne svaret på i denne studien, seier Bernt-Erik Sæther ved Senter for Bevaringsbiologi til NRK Schrödingers katt.
Pris for banebrytende materialstudier
Materialteknolog Sverre Magnus Selbach har mottatt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris til yngre forskere innen naturvitenskap, for sine banebrytende studier av materialet vismutferrit. Materialet har blant annet stort potensiale for å gjøre datalagring tettere, raskere og sikrere.
Pris for banebrytende materialstudier
Materialteknolog Sverre Magnus Selbach har mottatt Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris til yngre forskere innen naturvitenskap, for sine banebrytende studier av materialet vismutferrit. Materialet har blant annet stort potensiale for å gjøre datalagring tettere, raskere og sikrere.
Selbach er ansatt som Post doktor ved Institutt for materialteknologi, hvor han i juli fortsetter som førsteamanuensis.
Effektiv datalagring
Selbachs forskingsfelt er i multiferroiske materialer, som er blant de mest lovende materialene for fremtidens datalagringsteknologi.
– Jeg har særlig forsket egenskapene til materialet vismutferritt, et stoff med formelen BiFeO3. Vismutferritt kan blant annet anvendes i minnebrikker, for å bidra til tettere, raskere og sikrere lagring av data, sier Selbach.
Databrikker må bestå av komponenter som både gjør det effektivt å lagre data og gjør at data raskt kan leses av.
– Ferroelektriske materialer gjør det mulig å lagre data tett, mens det er lettere å lese data lagret i ferromagnetiske materialer. Vismutferritt har den unike egenskapen at det er både ferroelektrisk og magnetisk, forklarer Selbach.
Fremstiller nanopartikler
Selbach har utviklet en metode for å fremstille materialet rent i svært små krystaller, helt nede på nanonivå.
– Et materiale endrer egenskaper når det blir mindre i størrelse. Jeg har undersøkt hvor små partikler det er mulig å lage av vismutferritt uten at de multiferroiske egenskapene forsvinner. Ved å fremstille stoffet som nanopartikler, kan vi få kunnskap om hvordan stoffets egenskaper kan utnyttes på nanoskala i elektronikk, forteller Selbach.
Et annet tema i forskningen hans har vært materialets kjemiske stabilitet, det vil si hvordan materialet reagerer når det kommer i kontakt med andre stoffer eller ved høye temperaturer. Denne kunnskapen er en forutsetning for å fremstille komponenter til elektronikk, der ulike materialer må være i kontakt med hverandre.
Lagarbeid
Selbach erkjenner at prisen er til stor inspirasjon for hans videre forskning. Samtidig understreker han at arbeidet han har fått prisen for ikke har vært et sololøp, og at samarbeidet med kolleger ved Institutt for materialteknologi har vært uvurderlig.
– Jeg vil særlig tekke frem professorene Tor Grande og Mari-Ann Einarsrud, i tillegg til professor Thomas Tybell fra Institutt for elektronikk og telekommunikasjon. De har vært mine veiledere under doktorgraden, og prisen er også en anerkjennelse til dem, sier Selbach.
Selbach er del av en stor og aktiv forskningsgruppe ved Institutt for materialteknologi, som jobber med uorganiske materialer og keramer.
– Forskerne i teamet har bred kompetanse på materialers grunnleggende egenskaper. Tradisjonelt har forskere innen ferroiske materialer bakgrunn fra fysikk, mens forskningsgruppen vår består primært av kjemikere. Vi har derfor brukt kunnskap og metoder fra helt andre deler av materialvitenskapen til å gjøre utradisjonelle studier av vismutferrits fundamentale egenskaper, sier Selbach.
Duenes underlige hoderykk
Hvorfor rykker hodet til dua seg frem og tilbake når den går? Eller gjør det egentlig det? Bård Gunnar Stokke ved Institutt for biologi forklarer for forskning.no hvordan duenes hoderykking er en illusjon.
Duenes underlige hoderykk
Hvorfor rykker hodet til dua seg frem og tilbake når den går? Eller gjør det egentlig det? Bård Gunnar Stokke ved Institutt for biologi forklarer for forskning.no hvordan duenes hoderykking er en illusjon.
– Det ser ut som de hele tiden beveger hodet frem og tilbake, men egentlig stopper de opp med hodet mens kroppen går fremover, forteller Stokke til forskning.no.
Siden duene har øyne plassert på siden av hodet er vanskeligere for dem å fokusere når kroppen flytter seg fremover. Derfor er det nyttig for duene å holde hodet stille mens de går, i følge Stokke.
Solceller etter naturens design
Kiselalger har en helt unik evne til å utnytte solenergi. Forklaringen ligger i måten skallet er bygd opp på. Ved å kopiere denne skallstrukturen jobber forskerne med å utvikle materialer som kan gi langt mer effektive solceller enn dagens silisiumbaserte solceller.
Solceller etter naturens design
Kiselalger har en helt unik evne til å utnytte solenergi. Forklaringen ligger i måten skallet er bygd opp på. Ved å kopiere denne skallstrukturen jobber forskerne med å utvikle materialer som kan gi langt mer effektive solceller enn dagens silisiumbaserte solceller.
Materialteknologer, biologer, kjemikere og bioteknologer ved NTNU og SINTEF samarbeider i prosjektet «Solbiopta». I prosjektet brukes nanoteknologi for å lage kopier av skallet til de bitte små, encellede kiselalgene. Skallet har en svært komplisert struktur, med porer og mønstre som tar opp lys uten å slippe noe ut igjen.
Kopiene av algeskallet lages i ulike materialer, der i blant gull, som fordampes i en tynn film på skallenes overflate. Klarer forskerne å utvikle materialer med samme optiske egenskapene som algeskallet, vil disse kunne revolusjonere fremtidens solcelleteknologi.
Forskningsprosjektet ledes av førsteamanuensis Gabriella Tranell ved Institutt for materialteknologi.
Les mer om prosjektet:
- NRK Vitenskap og teknologi, 04.02.2012: Alger kan gi geniale solceller
- Gemini, 14.11.2011: Lys framtid med alger
På manetjakt med F/F Gunnerus
NTNUs forskningsfartøy Gunnerus brukes til forskning på havbruk og marine miljøer, og er stadig på tokt. Denne gang sto kronemanetjakt i Trondheimsfjorden på programmet.
På manetjakt med F/F Gunnerus
NTNUs forskningsfartøy Gunnerus brukes til forskning på havbruk og marine miljøer, og er stadig på tokt. Denne gang sto kronemanetjakt i Trondheimsfjorden på programmet.
NRK var med da biologiprofessor Jarle Mork sammen med to masterstudenter og Torkild Bakken fra Vitenskapsmuseet, var på kronemanetjakt i Trondheimsfjorden.
Les mer på NRK Trøndelags nettsider.
Det er påvist en økende mengde maneter- både langs norskekysten og i andre havområder. Jarle Mørk og hans kolleger ved Insitutt for biologi har i ti år forsket på en dyphavsmanet som nå har etablert seg i store mengder i deler av Trondheimsfjorden.
Les mer om marin vitenskap ved Institutt for biologi.
Doblet bruken gjennom første driftsår
NTNU NanoLab har nå vært gjennom sitt første driftsår, og har nådd målet om å doble bruken av fasilitetene. Bruken av NanoLabs renrom har økt fra 6000 timer i 2010 til 12700 i 2011.
Doblet bruken gjennom første driftsår
NTNU NanoLab har nå vært gjennom sitt første driftsår, og har nådd målet om å doble bruken av fasilitetene. Bruken av NanoLabs renrom har økt fra 6000 timer i 2010 til 12700 i 2011.
NanoLab skal koordinere og fremme nanoteknologisk forskning og være et møtested for nano-forskere med røtter innenfor elektronikk, fysikk, materialteknologi, kjemi, biologi og medisinsk teknologi ved NTNU.
– Det er gjort store investeringer i NanoLab, og det er viktig å få mest mulig forskning ut av de investeringene, sier Kay Gastinger, leder av NTNU NanoLab, til Universitetsavisa.
Økningen i timetallet skjer fordi brukerne kjøper flere timer. Gastinger er opptatt av å få økt både antallet brukere og timer ytterligere. Innen 2015 skal aktiviteten i renrommet dobles en gang til.
Halvparten studenter
Halvparten av brukerne av NanoLab er studenter.
- Vi har hatt studenter her som i løpet av seks måneder har vært med på å lage publiserbare resultater, sier Kay Gastinger til Dagens Næringsliv.
NTNU sitt studieprogram i nanoteknologi er svært populært, og er for tiden det studieprogrammet med høyest opptakskrav for primærsøkere.
Les mer om NTNU Nanolab i norske medier:
- Dagens Næringsliv 25.01.12: Lar studenter forske i lab til kvart milliard
- Universitetsavisa 19.01.12: Doblet bruken - og jakter flere inntekter
- Teknisk Ukeblad 16.11.11: Støvfri jakt på naturens byggesteiner
Årets utdanningsmesser nærmer seg slutten
NTNU har hittil besøkt utdanningsmessene i Halden, Stavanger, Sandefjord, Lillestrøm, Ålesund, Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Bergen. Nå står Oslo for tur...
Flere års erfaring med deltagelse på disse messene viser at dette er en viktig arena for rekruttering av ungdom til høyere utdanning, og til naturvitenskap og teknologi spesielt.
Årets utdanningsmesser nærmer seg slutten
NTNU har hittil besøkt utdanningsmessene i Halden, Stavanger, Sandefjord, Lillestrøm, Ålesund, Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Bergen. Nå står Oslo for tur...
Flere års erfaring med deltagelse på disse messene viser at dette er en viktig arena for rekruttering av ungdom til høyere utdanning, og til naturvitenskap og teknologi spesielt.
I år deltar NTNU på ti messer rundt i landet, hvor Halden var årets nyhet! Studentrepresentantene kommer fra alle fakulteter ved NTNU. De har gjennomført en messeskole før nyårets turnering, og er blitt fordelt på fire ulike messeteam. Hvert team har ansvar for 2-3 messer hver. NTNUs stand er nøye forberedt og fungerer godt!
NT-fakultetet stiller med fem dyktige rekrutteringsstudenter med bakgrunn fra både sivilingeniør- og realfagstudiene.
Messeoversikt 2012:
- Halden: 5. og 6. januar
- Stavanger: 9. og 10. januar
- Sandefjord: 12. og 13. januar
- Lillestrøm: 17. til 19. januar
- Tromsø: 26. og 27. januar
- Ålesund: 30. og 31.januar
- Trondheim: 2. og 3. februar
- Kristiansand: 6. og 7. februar
- Bergen: tors 9. og 10. februar
- Oslo: 14. til 16. februar
Kjemi for småfolk
Farget snø, glitterslim og knallforelesning sto på programmet da førskolegruppen ved Fjæraskogen barnehage besøkte Realfagbygget torsdag 12. januar.
Kjemi for småfolk
Farget snø, glitterslim og knallforelesning sto på programmet da førskolegruppen ved Fjæraskogen barnehage besøkte Realfagbygget torsdag 12. januar.
NT har fått besøk av barn fra Fjæraskogen siden 2007, i forbindelse med at barnehagen arrangerer Realfagsuka hver januar måned. Målet er å vekke nysgjerrighet og interesse for realfag og teknologi hos barna på et så tidlig tidspunkt som mulig. Les mer om Kjemi for småfolk og se bildene fra besøket ...
Åpne foredrag ved fakultetet
Ved fakultetet holdes det ulike seminarer og foredrag som er åpne for interesserte fra andre fagmiljøer og for personer utenfor NTNU.
Se oversikt over åpne foredrag
