Nobelprisvinnerne Moser og Moser

Tidslinje: Fra doktorgrad til nobelpris

 

Moser og Moser med Nobelmedaljen

 

1995

Forsvarer hver sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo og tilbringer noen måneder med John O’Keefe som mentor ved University College London, der de lærer å ta opp stedscellenes oppførsel i hippocampus.

1996

Flytter til Trondheim da NTNU tilbyr begge to hver sin stilling som førsteamanuensis i biologisk psykologi.

1997

Edvard Moser og May-Britt Moser arbeider ved Psykologisk institutt ved NTNU. 

Moser og Moser ved Psykologisk institutt 1997

Bildet er tatt i anledning et intervju i forskningsmagasinet Gemini. I intervjuet heter det blant annet at «Til nå har forskerne trodd at man kunne klare seg med en mindre del av hjernen for å huske det man tidligere har lært. De nye rotteforsøkene gir motsatt resultat. May-Britt Moser synes kontroversielle resultater er spennende, men påpeker at mye arbeid gjenstår.»


1998

Edvard Moser blir professor i nevrovitenskap ved NTNU.

Moser og Moser 1998

Basseng med rotter som brukes til studier av hukommelse (i kjelleren på tidligere Lade campus). Fra venstre: Førsteamanuensis May-Britt Moser fra Institutt for psykologi, professor Hanna Mustaparta fra tidligere Institutt for zoologi, professor Arne Valberg fra Insitutt for fysikk og professor Edvard Moser fra Psykologisk institutt.


2000

May-Britt Moser blir professor i nevrovitenskap ved NTNU.

May-Britt Moser og Edvard Moser mottar sine første prosjektmidler fra EU for Network analysis of hippocampal memory processing (NAPPY), hvor de er prosjektkoordinatorer. Prosjektet inneholder planene for forskningen som etter hvert blir så suksessrik.


2001

Nevrologer får sitt eget senter for tverrfaglig forskning ved det nye laboratoriesenteret for nevrovitenskap.

May-Britt Moser, Edvard Moser, Hanna Mustaparta, Tore Syversen, Ursula Sonnewald, Tor Jørgen Almaas. Foto.

Fra venstre: Psykolog May-Britt Moser, psykolog Edvard Moser, zoolog Hanna Mustaparta, lege Tore Syversen, lege Ursula Sonnewald, zoolog Tor Jørgen Almaas.


2002

Forskergruppen rundt Moserparet har vokst i antall og nådd et fremragende nivå. Senter for hukommelsesbiologi som 10-årig forskningsprogram etableres med støtte fra Norges forskningsråd.

V.H. Brun, M.K. Otnass, S. Molden, H.A. Steffenach, M.P. Witter, M.-B. Moser, E.I. Moser (2002): Place Cells and Place Recognition Maintained by Direct Entorhinal-Hippocampal Circuitry. Science, 296, 2243–2246.

Edvard Moser, Peder Emstad og Torgeir Moan. Foto.

The Centre for the Biology of Memory (Senter for hukommelsesbiologi) med direktør Edvard Moser (midten) sammen med direktørene for de to andre etalberte sentrene for fremragende forskning. Til venstre Peder Emstad (Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems, Q2S) og til høyre Torgeir Moan (Centre for Ships and Ocean Structures, CeSOS).


2004

M. Fyhn, S. Molden, M.P. Witter, E.I. Moser, M.-B. Moser (2004): Spatial Representation in the Entorhinal Cortex. Science, 305, 1258–1264.

S. Leutgeb, J.K. Leutgeb, A. Treves, M.-B. Moser, E.I. Moser (2004): Distinct Ensemble Codes in Hippocampal Areas CA3 and CA1. Science, 305, 1295–1298.


2005

Gjør gjennombrudd internasjonalt med oppdagelsen av nervecellene i hjernen som kalles gitterceller. Disse cellene er viktige for stedsans og orienteringsevne.

2006

F. Sargolini, M. Fyhn, T. Hafting, B.L. McNaughton, M.P. Witter, M.-B. Moser, E.I. Moser (2006): Conjunctive Representation of Position, Direction, and Velocity in Entorhinal Cortex. Science, 312, 758–762.


2007

Kavli Foundation finansierer opprettelsen av Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU.

Med utnevnelsen til Kavli-institutt følger internasjonal anerkjennelse, fellesskap med de øvrige Kavli-instituttene over hele verden og permanent finansiering. Flere stillinger blir finansiert og Menno P. Witter tar med seg hele forskningsstaben sin og aksepterer tilbud om fulltidsstillinger ved instituttet, noe som styrker den anatomiske kompetansen i teamet.

M. Fyhn, T. Hafting, A. Treves, M.-B. Moser, E.I. Moser (2007): Hippocampal remapping and grid realignment in entorhinal cortex. Nature, 446, 190–194.

Edvard Moser, Fred Kavli og May-Britt Moser. Foto.

Edvard Moser, Fred Kavli og May-Britt Moser.


2008

May-Britt Moser og Edvard Moser tildeles den nordiske Fernströmprisen for fremragende medisinsk forsking.

T. Solstad, C.N. Boccara, E. Kropff, M.-B. Moser, E.I. Moser (2008): Representation of Geometric Borders in the Entorhinal Cortex. Science, 322, 1865–1868.


2009

Edvard Moser mottar EU-midler i form av ERC Advanced Grant til prosjektet Neural circuits for space representation in the mammalian cortex (CIRCUIT).

L.L. Colgin, T. Denninger, M. Fyhn, T. Hafting, T. Bonnevie, O. Jensen, M.-B. Moser, E.I. Moser (2009): Frequency of gamma oscillations routes flow of information in the hippocampus. Nature, 462, 353–357.  


2010

C.N. Boccara, F. Sargolini, V.H. Thoresen, T. Solstad, M.P. Witter, E.I. Moser, M.-B. Moser (2010): Grid cells in pre- and parasubiculum. Nat. Neurosci., 13, 987–994.


2011

May-Britt Moser mottar EU-midler i form av ERC Advanced Grant til prosjektet Neural mechanisms for memory retrieval (ENSEMBLE).

K. Jezek, E.J. Henriksen, A. Treves, E.I. Moser, M.-B. Moser (2011): Theta-paced flickering between place-cell maps in the hippocampus. Nature, 478, 246–249.


2012

Da støtten til Senter for Hukommelsesbiologi tar slutt, utnevner Norges forskningsråd et nytt Senter for fremragende forskning ved Kavli-instituttet, som skal motta støtte i perioden 2013–2022. Senter for nevrale nettverk er det nye navnet og May-Britt Moser er direktør, mens Edvard Moser er direktør for Kavli-instituttet.

H. Stensola, T. Stensola, T. Solstad, K. Frøland, M.-B. Moser, E.I. Moser (2012): The entorhinal grid map is discretized. Nature, 492, 72–78.

May-Britt Moser med kolleger.

Feiring av Senter for nevrale nettverk, det nye senteret for fremragende forskning ved Kavli-instituttet.


2013

Moserparet blir tildelt The Louisa Gross Horwitz Prize og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning.

S.J. Zhang, J. Ye, C. Miao, A. Tsao, I. Cerniauskas, D. Ledergerber, M.-B. Moser, E.I. Moser (2013): Optogenetic Dissection of Entorhinal-Hippocampal Functional Connectivity. Science 340 (6128), 232627.

May-Britt Moser, John O’Keefe, Edvard Moser. Foto.

Tildeling av prestisjefylte Louisa Gross Horwitz Prize 2013 ved Columbia University, New York, 16. januar 2014. Vinnerne May-Britt Moser, John O’Keefe og Edvard Moser.


2014

May-Britt Moser og Edvard Moser tildeles Karl Spencer Lashley Award og the Körber European Science Prize. May-Britt blir den første norske kvinnen som velges inn som «foreign associate» i det amerikanske vitenskapsadakamiet National Academy of Sciences. Edvard blir også valgt inn samme år.

Edvard Moser mottar forskningsmidler fra EU i form av ERC Advanced Grant for prosjektet Cortical maps for space (GRIDCODE).

K.M. Igarashi, L. Lu, L.L. Colgin, M.-B. Moser E.I. Moser (2014): Coordination of entorhinal–hippocampal ensemble activity during associative learning. Nature 510, 143–147.

E.I. Moser, Y. Roudi, M.P. Witter, C. Kentros, T. Bonhoeffe, M.-B. Moser (2014): Grid cells and cortical representation. Nature Reviews Neuroscience 15, 466–481. 

4. mars 2014: Statsminister Erna Solberg besøker laboratoriet for å finne ut mer om forskning på sansen og stedet for hukommelse i hjernen.

Statsminister Erna Solberg, rektor Gunnar Bovim, Moserne og kolleger i laboratoriet.

Statsminister Erna Solberg besøker laboratoriet.


2014, 6. oktober

May-Britt Moser og Edvard Moser tildeles Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med John O’Keefe. Prisen overrekkes under en seremoni i Stockholm 10. desember 2014.


Nobelpris til NTNU

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2014 går til hjerneforskerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved NTNU. De deler prisen med John O’Keefe ved University College London.

May-Britt og Edvard Moser oppdaget at den delen av hjernen som kalles entorhinal cortex har gitterceller. Disse cellene er hjernens koordinatsystem og beregner hvor langt og i hvilken retning du har beveget deg.