NTNU Vitenskapsmuseets forskningsområder:

Taksonomi, systematikk, og evolusjonær historie

Biosystematikk er læren om mangfold, gjennom beskrivelse av biodiversitet og forståelse av prosesser som fører til evolusjonære endringer. Dette innebærer å sette navn på arter, utlede slektskap mellom organismer, forstå hvordan artsdannelse skjer og utlede historien til alle levende vesener på jorda.

Kontaktperson: Hans Stenøien.

Prosjekter

Evolusjon og slektskap hos Nereididae (Annelida, Polychaeta)

Flerbørstemark i familien Nereididae er en stor gruppe børstemark med 700 kjente arter fordelt på 45 slekter. Slektskapet er dårlig kjent, både for mange av artene og mellom grupper av arter. Målet er å få mer kunnskap om evolusjonær utvikling og slektskap til artene i familien, gjennom studier av evolusjon av morfologiske og molekylære karakterer. For å få rem mer kunnskap jobber vi med flere mindre prosjekter som sammen skal bidra til å nå hovedmålet.

  • Kontaktperson: Torkild Bakken
  • Samarbeidspartnere: Robin Wilson (Museums Victoria, Australia), Chris Glasby (Darwin, Australia) and Cinthya Santos (Universidade Federal Fluminense, Brazil).
  • Prosjektperiode: 1999 – pågående.

Nakensnegler i Norge - biologisk mangfold

Nakensnegler var ikke studert systematisk i Norge på over 60 år før vi startet vårt prosjekt. Vi ser på diversitet av arter og deres utbredelse i norske farvann totalt kjenner vi til omlag 100. Flere taksonomiske problemer er kjent, og prosjektet tar for seg avgrensing og beskrivelse av arter. Vi bruker DNA strekkoding for å kartlegge alle artene i norsk fauna, som et utgangspunkt for videre taksonomisk forskning.

  • Kontaktperson: Torkild Bakken (prosjektleder)
  • Samarbeidspartnere: Jussi Evertsen (Guri Kunna High School), Bernard Picton (National Museum of Northern Ireland), Alexander Martynov (Zoological Museum, University of Moscow).
  • Prosjektperiode: 1997 – pågående.

Biologisk mangfold hos flerbørstemark (Polychaeta) i norske farvann

Flerbørstemark er en av de dominerende organismegruppene i sedimenter på havbunnen. I norske farvann er det kjent mer enn 700 arter, og mange uoppdagete. Hovedmålet med prosjektet er å bidra med ny kunnskap om biologisk mangfold av flerbørstemark fra kyst til dyphav. Taksonomiske utfordringer og arter med uklar status med tanke på navnebruk og identitet søkes løst med bruk av morfologisk identifikasjon og beskrivelse og DNA strekkoding. Arters utbredelse og mekanismer for dette er viktige elementer i ny kunnskap.

  • Kontaktperson: Torkild Bakken (prosjektleder)
  • Samarbeidspartnere: Jon Anders Kongsrud (Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen), Eivind Oug (NIVA).
  • Prosjektperiode: 2009 – pågående.
  • Finansiering: Prosjektet har hatt støtte fra Artsprosjektet og Norsk dypvannsprogram, i tillegg til NTNU, UiB og NIVA.

Utvidet prosjektnettside

Norwegian Barcode of Life – Det norske nettverket for DNA strekkoding (NorBOL)

Alle organismer har et egenartet arvestoff (DNA). En liten bit av arvestoffet kan derfor brukes til å gjenkjenne ulike dyr, planter og sopp. Denne lille biten kalles en DNA-strekkode og består av fire ulike byggesteiner som har en mer eller mindre unik rekkefølge og sammensetning for ulike arter.

For at identifisering av arter med DNA-strekkoder skal fungere, må det finnes et bibliotek med strekkodene til kjente arter. Dette biblioteket bygges nå gjennom verdens største internasjonale biomangfoldprosjekt. I Norge blir arbeidet ledet av den nasjonale forskningsinfrastrukturen NorBOL – «Norwegian Barcode of Life Network». NorBOL er et samarbeid mellom 17 institusjoner fra hele landet og koordineres av NTNU Vitenskapsmuseet.

Les mer om NorBOL her: www.norbol.org

Kontaktperson: Torbjørn Ekrem

Delfinansiering: Norges forskningsråd (FORINFRA), Artsdatabanken (Artsprosjektet)

Varighet: (2013 - )

 

Lenke til prosjektsiden: http://www.norbol.org/

Det evolusjonære slektskapet til fjærmygg i tribus Tanytarsini

Noen slekter er svært artsrike og hyppige mens andre er sjeldne og artsfattige. Enkelte slekter har en begrenset geografisk utbredelse, mens andre finnes over hele kloden. Noen slekter har helt spesielle adaptive tilpasninger til det miljøet de lever i, mens andre er generalister.

Slekten Pontomyia er for eksempel utelukkende marin og de voksne lever på vannoverflaten der de bruker vingene som årer. Et av hovedmålene i prosjektet er å analysere utviklingen av tilpasninger og biogeografiske mønstre i lys av det mest sannsynlige evolusjonære slektskapet.

Ved å benytte flere molekylære markører med rett mengde variasjon, vil en kunne få et bedre datagrunnlag for produksjon av statistisk holdbare hypoteser og realistiske slektskapstrær. Sentrale spørsmål er:

  • Hva er det mest sannsynlige slektskapsforholdet mellom slekter i Tanytarsini?
  • Kan geografisk utbredelse og miljøtilpasninger forklares med slektskap?

 

Kontaktpersoner: Professor Torbjørn Ekrem, Forsker Elisabeth Stur

Samarbeidspartnere: Erik Boström, NTNU Vitenskapsmuseet; Wojciech Giłka, Universitetet i Gdansk; Endre Willassen, Universitetsmuseet i Bergen

Varighet: Pågående

Finansiering: NTNU

DNA-strekkoding av fjærmygg (Diptera: Chironomidae)

Deler av det mitokondrielle genet COI er svært anvendelig til identifisering og avgrensning av fjærmyggarter samt til å assosiere larver og pupper med voksne individer av samme art.

Sammen med kolleger ved Biodiversity Institute of Ontario, University of Guelph jobber vi med å utvikle et DNA-bibliotek av COI-sekvenser fra fjærmygg, hovedsakelig fra den nordlige halvkule. Disse såkalte DNA-strekkodene blir gjort tilgjengelig gjennom Barcode of Life Data Systems (BOLD). Sentrale problemstillinger er:

  • Hvor store genetiske forskjeller er det mellom ulike fjærmyggarter?
  • Hvor stor sammenheng er det mellom morfologi og genetiske likheter i DNA-strekkode-data?

 

Kontaktpersoner: Professor Torbjørn Ekrem, Forsker Elisabeth Stur

Samarbeidspartnere: Biodiversity Institute of Ontario (University of Guelph, Canada); PhD-student Xiaolong Lin (NTNU Vitenskapsmuseet)

Varighet: Pågående

Finansiering: NTNU, NorBOL

Bjørnedyr i norske skoger

Bjørnedyr er fascinerende, mikroskopiske og kryptiske dyr som finnes i en mengde ulike økosystemer. De er plassert i en egen rekke i livets tre og er kjent for sin evne til å overleve ekstreme miljøforhold i sitt dehydrerte hvilestadium. Kunnskapen om norske bjørnedyr og deres mangfold, utbredelse og økologiske rolle i norske skoger er imidlertid ikke dokumentert. Med dette prosjektet ønsker vi å undersøke bjørnedyrmangfoldet tilknyttet ulike skogstyper og substrat i Norge, og blant annet besvare spørsmålene:

  • Er artssammensetningen av bjørnedyr avhengig av substrat og/eller skogstype?
  • Påvirker hogst bjørnedyrdiversiteten?
  • Er miljøstrekkoding en effektiv måte å dokumentere bjørnedyrs mangfold og utbredelse i skog på?

 

Prosjektet skal også utvide det nylig påbegynte DNA-strekkodebiblioteket over norske bjørnedyr.

 

Kontaktpersoner: Professor Torbjørn Ekrem, Forsker Elisabeth Stur

Samarbeidspartnere: Roberto Guidetti (Universitetet i Modena og Reggio Emilia), Łukasz Kaczmarek (Adam Mickiewicz Universitetet i Poznań), K. Ingemar Jönsson (Högskolan i Kristianstad), Terje Meier (Oslo), Iver Gjerde (NIBIO), Kristian Hassel, Markus Majaneva, Tommy Prestø, Erik Boström, Aina Mærk Aspaas (alle NTNU Vitenskapsmuseet)

Varighet: (2017-2019)

Finansiering: Artsdatabanken (Artsprosjektet)

Artsavgrensning i fjærmyggslekten Cricotopus

Fjærmygg i den artsrike slekten Cricotopus er utbredt i alle verdensdeler unntatt Antarktis og har sine larvestadier i rennende og stillestående vann. Mange arter er vanskelig å skille på utseende og flere arter antas å være ukjent for vitenskapen. I tillegg tyder noen studier på at enkelte arter hybridiserer. I samarbeid med kolleger i USA og Japan ønsker vi å se nærmere på artsgrensene i sylvestris-gruppen og vil benytte molekylære og morfologiske data for å analysere artsmangfoldet.

Kontaktperson: Forsker Elisabeth Stur

Prosjektstatus: Pågående

 

Samarbeidspartnere: Professor Torbjørn Ekrem, Professor Susan Gresens (Towson University, Maryland), Forsker Natsuko Kondo (NIES, Tsukuba)

 

Finansiering: NTNU, Towson University, NIES

Et DNA strekkodebibliotek over akvatiske insekter i Midt-Norge

Insekter er den dominerende dyregruppen i ferskvann. Effektiv og nøyaktig bestemmelse av insektarter er viktig for miljøundersøkelser i slike økosystemer. Prosjektet vil i samarbeid med NorBOL etablere et DNA strekkodebibliotek for de fleste vannlevende insektarter i Midt-Norge slik at DNA-strekkoding kan benyttes til fremtidig identifisering av disse. Vi forventer å finne flere nye arter for Norge og vitenskapen, særlig i tovingefamiliene fjærmygg og sviknott.

Kontaktperson: Forsker Elisabeth Stur

Prosjektperiode: 2014-2017

Samarbeidspartnere: Forsker Art Borkent (Salmon Arms, British Colombia), Professor Torbjørn Ekrem, Førsteamanuensis Dag Dolmen, Forsker Gaute Kjærstad, Forsker Jon Kristian Skei (Biomangfold konsult), Førstelektor Vibekke Vange

 

Finansiering: Artsdatabanken, NTNU

Svalbards tovinger

Målet med dette prosjektet er å dokumentere hvilke arter fluer og mygg som finnes på Svalbard (inkludert Bjørnøya) og lage bestemmelsesnøkler for alle artene på øygruppen. I samarbeid med NorBOL vil vi også strekkode så mange arter som mulig. Begge vil være viktige verktøy for fremtidig overvåkning av den arktiske insektfaunaen og dens respons på klimaendringer. Prosjektet ledes av Geir Søli ved Naturhistorisk museum, Universitet i Oslo.

Kontaktpersoner: Forsker Elisabeth Stur, Professor Torbjørn Ekrem

Prosjektperiode: 2012-2017

Samarbeidspartner: Førsteamanuensis Geir Søli (NHM, UiO)

 

Finansiering: Artsdatabanken, NTNU, UiO

En revisjon av nordiske arter i fjærmyggslekten Corynoneura

Artene i slekten Corynoneura er blant de minste fjærmyggene en kjenner til. De fleste artene blir ikke større enn 1-2 mm lange. I dette prosjektet revideres kjente arter og deres typer og nye arter for vitenskapen beskrives. Genetiske data og morfologi blir brukt til å analysere hvordan arter best kan skilles og DNA strekkoder blir brukt til å assosiere ulike livsstadier. Prosjektet utnytter material og data generert i tidligere Artsprosjekt og NorBOL-initiativ.

Kontaktperson: Forsker Elisabeth Stur

Prosjektperiode: 2015-2018

Samarbeidspartner: Dr. Sofia Wiedenbrug (München), Professor Torbjørn Ekrem

 

Finansiering: NTNU, privat.

Biodiversitet på 3 nivåer: kartlegging og strekkoding av skorpelaver og lavboende sopper i norske regnskoger

Norske regnskoger er rød-lista som truede (EN) habitater i Norge. Dette 3-årige prosjektet går ut på å kartlegge og DNA-strekkode lav og lavboende sopper i norske regnskoger, fra Rogaland til Troms. Det er hovedsakelig skorpeforma lav som vokser på trær som skal kartlegges samt sopper som vokser på lav. Denne diversiteten vil kartlegges på tre ulike nivåer ved hjelp av både etablerte og nye metoder.

Kontaktpersoner: Førsteamanuensis Mika Bendiksby (NTNU Vitenskapsmuseet)

Samarbeidspartnere: Andreas Frisch (NTNU Vitenskapsmuseet), Einar Timdal, Gunnhild Martinsen og Harald Bratli (Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo), Jon Klepsland (BioFokus), Per Gerhard Ihlen (Asplan Viak), og Mats Wedin (Naturhistoriska Riksmuseet, Stockholm). 

Varighet: 2017-2019

Finansiering: Artsdatabanken (Artsprosjektet)

Fylogeografi og arts-avgrensning på rød-lista arter med hoved-nedslagsfelt i “Trøndelags-elementet”

Biodiversitets estimater og rød-liste vurderinger vil bli feil dersom uoppdaget taksonomisk diversitet forblir uavdekket.  Dette prosjektet har som mål å avdekke innen-arts genetisk variasjon (kryptiske arter) i rød-lista arter av lav og karplanter ved å kombinere genomiske analyser (fylogeografi og arts-avgrensning) med utbredelsesmodellering. Både artsobservasjons-data og fysiske belegg vil bli brukt, samt relevant gammelt herbarie-materiale.

Kontaktpersoner: Førsteamanuensis Mika Bendiksby (NTNU Vitenskapsmuseet)

Samarbeidspartnere: Michael D. Martin, James Speed og Vibekke Vange (NTNU Vitenskapsmuseet), Einar Timdal og Rune Halvorsen (Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo) og Håkon Holien (NORD Universitet).

Varighet: 2012-

Finansiering: Artsdatabanken (Artsprosjektet) og NTNU Vitenskapsmuseet.

Molekylær-systematiske studier av underfamilie leppeblomster (Lamioideae)

Overordna mål med dette prosjektet har vært å belyse evolusjonært slektskap innen underfamilie leppeblomster (Lamioideae) ved bruk av ulike molekylære metoder. Målsettinger:

  • Avdekke fylogenetiske hovedgrupper i Lamioideae, avdekke disses interne slektskap og oppdatere klassifikasjonen i henhold til dette.
  • Rekonstruere den biogeografiske historien på ulike nivå i Lamioideae og relatere denne til klimatiske og geologiske hendelser.
  • Studere allopolyploid artsdannelse.

Kontaktpersoner: Førsteamanuensis Mika Bendiksby (NTNU Vitenskapsmuseet)

Varighet: 2002-

Finansiering: Norges Forskningsråd (prosjekt nr: 154145), Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo), og NTNU Vitenskapsmuseet.