SPOR - Nytt fra fortiden

Er du interessert i arkeologi og kulturhistorie, kan SPOR føre deg inn i en spennende verden der arkeologiske utgravinger, nye oppdagelser og siste nytt innenfor arkeologien legges fram.

SPOR gis ut av NTNU Vitenskapsmuseet og Museumsforlaget, og kommer ut to ganger pr. år.


Last ned og les SPOR

SPOR nr. 1-2017

I år er det hundre år siden det første samiske landsmøtet i Trondheim. Det har vært hundre år med kamp for demokrati, rettferdighet og mangfold. Jubileet, Tråånte 2017, har et mål om å markere og formidle kunnskap om samene, samisk kultur og samisk historie i et hundreårsperspektiv. Arrangementer, utstillinger og foredrag over hele byen er med på å markere bredden i samisk kultur. Selv arrangerer vi utstillingen «Hvem eier historien?» her på NTNU Vitenskapsmuseet, et samarbeid med Saemien Sijte, Rørosmuseet og Gudbrandsdalsmusea avd. Lesja.

SPOR nr. 2-2016

SPOR fyller 30 år i år, og dette markerer vi med en liten tidsreise tilbake til «fødselsåret» 1986. Den første redaktøren av bladet, Kari Støren Binns, har vært så vennlig å skrive en artikkel om oppstartsprosessen. Her får vi lese om bakgrunnen for at vi fikk et populærvitenskapelig blad på NTNU Vitenskapsmuseet. Vi får også et innblikk i hvor mye arbeid det var å lage et slikt produkt i tiden før datamaskiner og redigeringsprogram. I anledning jubileet gjengir vi noen av artiklene som sto på trykk i det aller første bladet, hvor temaet var «Den første bosetting». Dette blir et gjensyn med 30 år gammel arkeologi, og vi har valgt å gjengi artiklene i sin opprinnelige form og farge. Mulighetene for layout og bildemateriale har utviklet seg mye i løpet av denne tiden, men artiklenes innhold er like aktuelt den dag i dag.

SPOR nr. 1-2016

Alt har en ende, så også arbeidslivet. Vår kjære redaktør gjennom 25 år, Aud Beverfjord, har nå gått av med pensjon. Det er på sin plass å takke for en fabelaktig innsats, som har resultert i mange flotte blader, med svært interessant stoff og debatter. Det er store sko som nå skal fylles når jeg tar over som redaktør for bladet.

SPOR går videre, og temaene fra forhistorien har ingen ende. Nok en gang har vi greid å fylle et blad med mye godt stoff. NTNU Vitenskapsmuseet har en mangefasettert virksomhet, noe vi får se gjennom en rekke av artiklene i dette nummeret.

Last ned som pdf

SPOR nr. 2-2015

For folk flest kan arkeologien fortone seg som en forunderlig port til fortiden, og slik er det faktisk. Arkeologien har to viktige fordeler. Den har en uvurderlig evne til å kunne gå tilbake til de fjerneste tider og områder av menneskets tilværelse, og – den kan trenge gjennom fortidens slør og tegne et bilde av det som lenge har vært skjult og begravd. De konkrete fragmentene kan settes sammen og til en begripelig gjengivelse av fortiden, noe ingen annen humanistisk
vitenskap kan.

Last ned som pdf

SPOR nr. 1-2015

Tidsaspektet gjør arkeologien til en helt spesiell vitenskap. Mennesket har vandret på jorden i en ufattelig lang tidsperiode. Hvordan kommer vi de som levde lenge før vår tid så nær at deres liv og levnet kan avdekkes for oss i dag? Er det mulig å få tilgang til fortidsmenneskets tanker og ideer, deres gjøremål og samhandling seg imellom og med sine naboer? Vi må vel svare «ja», for på tross av det lange tidsspennet deler vi likevel på mange vis en del av arven etter dem.

 

Last ned som pdf

SPOR nr. 2-2014

Forside SPORForsidebildet denne gang viser et sjeldent arkeologisk funn: GULL. Menneskets holdning til gull er merkelig. Subjektivt sett er gull bare et metall som ikke har liv i seg selv, men gir kanskje heller en udefinerbar emosjon. Men det vel heller er ikke den kjemiske sammensetningen som viktig for oss, eller at det er svært sjeldent og vanskelig å få tak i. Gullets kvalitet må være at det skinner, og at det er bestandig.

 

Last ned som PDF.

 

SPOR nr. 1-2014

Forside SPOREtter hvert som vi beveger oss i vårt eget livsløp undres mange av oss over hvordan menneskene levde før. Å studere fortiden gir oss en forestilling om hvordan våre forfedre levde, bodde og – døde. Hvordan forholdt de seg til omgivelsenes utfordringer? I løpet av 1800- og 1900-tallet har arkeologene ikke bare foretatt spektakulære utgravninger, de har også, med bakgrunn i alle de gjenstander som i århundrer og årtusener har ligget skjult under overflaten, fortalt mange fascinerende historier som er knyttet til de enkelte funn. Etter konservatorenes og forskernes gjennomgang av dette materialet er det i siste instans utstillinger og publikasjoner som kan vise verden hvordan tingene var laget, hvordan de ble brukt og i hvilke sammenhenger. Gjenstander i seg selv er ikke «døde» – men gir mangfoldig kunnskap og informasjon som ettertiden kan fryde seg over.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2013

SPOR nr. 2-2013 coverMennesket er et modig vesen. Det lærer historien oss. Mennesket har aldri nølt med å rette blikket mot ukjente fronter for deretter å la føttene følge etter. Steinaldermennesket vandret lange distanser og streifet omkring over vidstrakte landområder. Og slik kom de også etter hvert opp til våre nordlige breddegrader. Denne vandringen fortsatte mennesket med. Går vi fremover i historien henimot Kristi fødsel, er det forbløffende for oss nordboere å se for seg den vilje og styrke som lå bak da goterne la ut på den lange vandringen, med hele huslyden, helt ned til Svartehavet. En imponerende strekning på over 3000 kilometer. Og mange fulgte etter på kryss og tvers av kontinentet. Når vi i dag reiser med fly over Europa, og legger denne avstanden bak oss på få timer, bør vi ha in mente det slit og den kraft som skulle til for å tilbakelegge denne distansen med barn og husdyr i følget – og med et utall alvorlige hindringer på veien.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2013

Forside SPOR 1 2013Det er ingen tvil om at en reise mellom norskekysten og De britiske øyer var både langvarig og risikofylt i vikingtiden. Og selv om de hadde gode skip og en betydelig kunnskap om vær, vind, havstrømmer og himmellegemer, var de sjøfarende i stor grad prisgitt elementenes luner. Det er derfor fascinerende at vi i dag kan se omfanget av den ferdselen som tross de mange utfordringer og farer likevel har funnet sted. Dette nummer av SPOR peker blant annet på et halvt tusen artefakter av ulike slag fra De britiske øyene, funnet i vikingtidens hjemlige graver. «Suvenirer» fra et fremmed land som i kraft av sin annerledeshet bidrog til å styrke og øke eierens posisjon og status.


Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2012

Forside SPOR 2-2012Nye funn, forskning og moderne analysemetoder velter kontinuerlig teorier omkull og gir plass for nye. Dette gjør arkeologien til et fagfelt som er mer spennende enn noensinne. Faget bidrar til å lage et sannere og stadig mer helhetlig bilde av fortiden. Men på tross av en stadig økende innsikt, må vi forsone oss med at det er vanskelig å trenge inn i fortidsmenneskets tenkemåte.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2012

Forside SPOR 1-2012Orienten er et ord som tradisjonelt har lokket frem forestillinger om en spennende verden full av eventyrlige opplevelser. De siste tiårs hendelser, blant annet i Afghanistan, har imidlertid forstyrret bildet. Konflikter, krig og ødeleggelser har overskygget minnet om den intellektuelle og kulturelle rikdom, som vi i Vesten har lært og dratt nytte av opp gjennom historien.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2011

Forsiden Spor 2-2011.Fortiden lar seg sjelden på en enkel måte fravriste sine ofte dypt begravde – og i varierende grad bevarte – hemmeligheter. Det vi finner er som oftest stykkevis og delt, men det gir likevel et visst grunnlag slik at vi kan danne oss et inntrykk av tidligere tider.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2011

Forside Spor nr 1-2011Innenfor arkeologien, som i mange andre fagområder, er det ofte slik at jo mer du finner ut av, jo mer utvider horisonten seg. Potensialet for egenutvikling og kunnskapstilegnelse blir dermed uendelig. Jo lenger inn i kunnskapens hus vi kommer, jo flere dører og rom åpenbarer seg, i mange tilfeller inn til andre fagområders «hus».

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2010

Forside Spor 2-2010.Begrepet «jubileum» har sin opprinnelse i det bibelske jubelåret som ifølge tredje Mosebok skulle feires hvert femtiende år. Når NTNU Vitenskapsmuseet i år feirer sitt 250-årsjubileum er det altså inne i sitt femte jubelår.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2010

Forside Spor 1-2010Begrepet «askefast» har vært mye brukt i det siste i forbindelse med Eyjafjallajøkulls utbrudd. Når det gjelder ofrene for tidligere vulkaners nykker, f.eks. innbyggerne i Pompeii i år 79, kommer begrepet virkelig til sin rett.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2009

Forside SPOR 2-2009Det var ikke tilfeldig at et raritetskabinett var noe av det første Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab gikk inn for, ettersom raritetskabinett, observatorium, laboratorium og bibliotek var ansett som svært viktige når man skulle grunnlegge et akademi.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2009

Forside 1-2009Arkeologiens betydning for folk flest er ikke alltid åpenbar. Men for de fleste preges likevel forholdet til forhistorien av at det alltid er noe som aldri slutter å overraske og begeistre.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2008

Noen av verdenshistoriens minste mynter er faktisk norske. De har en vekt på kun opptil 0,06 og var preget bare på en side. Men verdi hadde de. De ble trolig betegnet som sylfr (sølv), eller kanskje penning. Disse myntene er noen av de mest utbredte funn, men kunnskapen om dem er forholdsvis liten. Forfatteren av Verdens minste mynter forsøker å gi svar på en rekke spørsmål: Hvor ble myntene produsert, hva var de verdt og hva de betyr forskjellige enkeltsymbolene og bokstavene.
Last ned som PDF.

Abonnement og adresseendring

Museumsforlagets nettside

Museumsforlaget
Trenerys gate 9
7042 Trondheim
E-post: post@museumsforlaget.no
Telefon: 47 47 87 47


Kjøp SPOR

Nyere SPOR kan kjøpes i utvalgte Narvesen-utsalg, i Museumsbutikken Gunnerus eller ved å kontakte Museumsforlaget.


SPOR i skolen

SPOR – Nytt fra fortiden er et tidsskrift som kan gjøre undervisningen i skolen ekstra interessant, både for lærer og elev på alle trinn. Her finnes stoff som kan benyttes innenfor flere fagområder; blant annet kan historie og teknologi forenes i mange spennende, utradisjonelle og utviklende prosjekter.

Svært mange av artiklene som er skrevet i ulike nummer av SPOR egner seg godt til undervisning – både på det teoretiske og det praktiske plan. Det er mange emner som ganske sikkert vil fange elevenes interesse.
 

SPOR nr. 1-2008

Arkeologiske «sannheter» er i mange tilfeller basert på fragmentisk viten, og slik vil det forbli i overskuelig fremtid. Dette betyr ikke at vi skal unnlate å tolke eller trekke konklusjoner, det er jo dette som gjør arkeologien levende og brukbar for oss. Det er imidlertid viktig å utvise stor ydmykhet overfor den viten vi ikke har, og som ligger og venter på å bli avdekket. Nye funn bekrefter ofte tidligere teorier, men rett som det er, gjøres oppdagelser som forskyver tidslinjer, avgjør pågående diskusjoner eller peker i helt nye retninger, geografisk, kronologisk, samfunnsmessig.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2007

Arkeologien har i betydelig grad bidratt til å kaste et forklarende lys over tiden før den skrevne historien. Mange spørsmål knyttet til forhistoriske forhold er besvart. Blant annet tyder arkeologiske funn på at mange festtradisjoner i hedensk tid ikke var så ulike de vi har i dag. Tar vi skriftlige kilder til hjelp, får vi i alle fall fra vikingtid et ganske klart bilde av hva som krevdes av verten i gildestua når det kom høvedsfolk til gårds. Artikkelen Jól før jul omtaler flere gjenstander som er gode indikatorer på hvordan den store festen midtvinters ble feiret før kristningen av landet, blant annet drikkehorn laget av horn fra kveg. Hornene ble skrapt innvendig, slipt og pusset på utsiden og gjerne dekorert med utsøkte beslag: et høvelig drikkeredskap.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2007

Den kunnskap om fortiden som vitenskapen har kunnet frembringe
i løpet av de siste hundre år er enorm. Sammenlignet med hva man
visste for bare en mannsalder siden, er det imponerende. Det som
dessuten er av stor betydning, er at vi i dag har muligheten til å nå ut
til langt flere mennesker, slik at fortidskunnskap blir en felles kulturarv,
– og SPOR har et ønske om å bidra i denne prosessen.
Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2006

De fleste arkeologiske funn er absolutt ikke spektakulære. Tilsynelatende er det gjerne beskjedne gjenstander som hentes opp etter tusener av år i den mørke mold. Men når en uanselig rustklump kommer under behandling hos konservatoren og deretter blir inngående studert, snudd og vendt på av forskeren, kommer ofte en mangfoldig og fengslende verden til syne. I dette nummeret av Spor kan vi blant annet vise til et funn, der utgangspunket er et par plankebiter funnet i en myr i Sømna i Nordland en sommerdag i 1931. Ved nærmere studie av plankene viser det seg altså at dette er rester etter Nordens eldste plankebygde båt. Dessuten kan plankene fremvise finurlige, tekniske detaljer som avslører hvordan de ble sammenføyd til en ypperlig, flytende farkost!
Last ned som PDF.

 

SPOR nr. 1-2006

Fortiden er som en Sareptas krukke, den er uutømmelig. Stadig dukker det opp fantastiske spor som forbauser og bergtar oss. Gjenstander gjenspeiler det som en gang var levende liv – i et stort, evig foranderlig puslespill. SPOR kan bare gi leserne innblikk i en mikroskopisk del av fortidens verden.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2005

Det er ikke alltid så enkelt å få en mental nærhet til de menneskene som levde for flere tusen år siden. Gjennom arkeologisk materiale, som blant annet skjeletter, redskaper og stolpehull etter bygninger, kan arkeologene fremskaffe mengder  av kunnskap fra forhistorisk tid. Men disse kildene snakker ikke til oss slik en nedskrevet tekst gjør, selv om vi får vite hvordan de  begravde sine døde, hvordan de bygde båter og  hus og hvilke redskaper de utviklet til sine ulike gjøremål. Vi kan få ytterlige kunnskap om det fysiske mennesket både gjennom andre vitenskaper, gjennom stadig nye funn og nye metoder, men «det mentale fortidsmennesket» er det langt vanskeligere å komme nærmere. Likevel skaper arkeologien mulighet for at vi kan danne oss ulike forestillinger om disse menneskene, deres verdier og tenkemåter og hvilken motivasjon som lå til grunn for deres handlinger.
Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2005

Når man står overfor en arkeologisk utgravning gjøres det faglige vurderinger og erfaringsbasert skjønn for å optimalisere muligheten til nye funn og ny viten. Vi skal likevel ikke underslå at det av og til synes som om man også bør ha en viss porsjon flaks. Et  fascinerende eksempel på dette er et funn fra en heller like ved elva Rauma i Romsdalen. Det ble det avdekket tre vakre fiskekroker av bein, to av dem svært uvanlige her til lands, – alle trolig fra bronsealderen. Kanskje ikke så merkelig at man finner fiskekroker her, ved en av landets beste lakseelver som nok også var en fiskerik elv i forhistorisk tid. Likevel er det  en sterk opplevelse når man står med et håndlaget redskap, som har ligget gjemt og glemt i bortimot tre tusen år.
Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2004

Det er ikke alltid så enkelt å få en mental nærhet til de menneskene som levde for flere tusen år siden. Gjennom arkeologisk materiale, som blant annet, skjeletter, redskaper og stolpehull etter bygninger, kan arkeologene fremskaffe mengder av kunnskap fra forhistorisk tid. Men disse kildene snakker ikke til oss slik en nedskrevet tekst gjør, selv om vi får vite hvordan de begravde sine døde, hvordan de bygde båter og hus og hvilke redskaper de utviklet til sine ulike gjøremål. Vi kan få ytterligere kunnskap om det fysiske mennesket både gjennom andre vitenskaper, gjennom stadig nye funn og nye metoder, men  «det mentale fortidsmennesket» er det langt vanskeligere å komme nærmere. Likevel skaper arkeologien mulighet for at vi kan danne oss ulike forestillinger om disse menneskene, deres verdier og tenkemåter og hvilken motivasjon som lå til grunn for deres handlinger.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2004

Kunnskap om fortiden er viktig for de fleste av oss. Innsikt i fortidens liv og levnet er verdifull på mange vis. Vi verdsetter ikke bare vår egen arv, men også andres. Skjønt, når det gjelder fortiden, kan vi vel egentlig ikke snakke om vår arv. Fortiden tilhører oss alle, og derfor er i prinsippet den kinesiske mur, restene av palasset i Babylon og de egyptiske pyramider også nordmenns kulturarv, på samme måte som de forhistoriske boplasser, gravanlegg og stavkirker som befinner seg på norsk jord, tilhører folk i resten av verden. I tillegg kan viten om fortiden være med på å forklare hvorfor verden er slik den er. Brukt riktig kan derfor kunnskap om fortiden hjelpe oss til å gjøre kloke valg, både for oss som lever i dag og forhåpentligvis for fremtidige generasjoner.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2003

Som forsidebilde har vi nok en gang valgt pilspisser fra Oppdals-fjellene. Denne høsten har pilspisser og pilskaft - det ene funnet flottere enn den andre - så og si strømmet inn til Vitenskapsmuseet. De godt bevarte pilspissene, de eldste ca. 1500 år gamle, er funnet i nærheten eller på snøfonner. Og trolig har fjelloppsynsmann Tord Bretten opplevd sin mest spennende høst i fjellet. I Nye funn forteller han selv om pileventyret.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2003

De fleste av oss har vel en oppfatning av Vitenskapsmuseet i Trondheim som et gammelt og høyverdig sted. Men hva var egentlig bakgrunnen for tilblivelsen av denne institusjonen, og hvilken rolle har den spilt fra den ble grunnlagt i 1760 og fram til i dag? Spørsmålet lar seg ikke besvare i en håndvending, men i dette nummeret av Spor forsøker vi å gi leserne et utsnitt av denne tradisjonsrike institusjonens lange virksomhet. Axel Christophersen tar oss med tilbake til 1700-tallets Trondheim, da tiden var preget av pietisme og konservatisme, og sjelens udødelighet var et sentralt tema. Likevel var det på denne tid at de intellektuelle satte kunnskap og folkeopplysning på dagsordenen, og man begynte å betvile Bibelen som vitenskapelig autoritet. Artikkelforfatteren tar oss med til Vitenskapsmuseets barndom, da biskop Johan Ernst Gunnerus grunnla det «lærde selskap».
Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2002

Det som først og fremst preger denne utgaven av Spor, er de storartede funnene som ble gjort under sommerens utgravninger ved Steinkjer i Nord-Trøndelag og Melhus i Sør-Trøndelag. Her har arkeologiske høydepunkter stått i kø. I gravhaugen i Sørlia, like sør for Steinkjer sentrum, ble det funnet ikke mindre enn fem begravelser - det er ikke alle forunt å delta ved en slik arkeologisk storfangst. Gjennom tekst og bilder kan vi følge spenningen «lag for lag» mens arkeologene graver seg ned og tilbake i tid. De etterfølgende studier av funnene vil forhåpentligvis kunne gi svar på mange av de spørsmål arkeologene har stilt underveis.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2002

Arkeologien kan fortelle oss mye om hvordan oldtidens folk levde. Men bak hver bit av ny kunnskap ligger det en mengde observasjoner i felt og utallige timer bak skrivebordet. For de fleste - bar som voksen - er det av stor interesse å få tilgang på denne kunnskapen. Derfor er det også av stor betydning at fagfolk formidler dette til allmennheten på en lettfattelig måte, og gjennom Spor vil vi gjerne bidra til at både leg og lær kan få tilgang på dette spennende stoffet.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2001

Sommeren 1992 begynte de arkeologiske utgravningene på Tjeldbergodden. I dette nummeret av Spor skal vi se nærmere på hva arkeologene kan fortelle om aktiviteten i området i I løpet  av de 9500 år det har bodd folk her.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2001

Tema i dette nummeret av Spor, er forholdet mellom dyr og mennesker. Mennesket, som biologisk sett er et dyr, er samtidig en av de mest velutviklede dyrearter sosialt sett med følelser som aggresjon og fiendtlighet, frykt og beundring. Slike følelser gjenspeiler seg i forholdet til andre dyrearter, og vi kan med blikket vendt bakover mot fortiden gjenfinne dem mange ulike kilder.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-2000

På de følgende sider skal vi først besøke ruinene av Steinvikholm slott, og gjenskape dette fordums imponerende byggverk, som erkebiskopen Olav Engelbrektsson satte opp på 1500-tallet, var den gang en moderne borg, med runde kanontårn, bygd for å forsvare land og tro. Steinvikholmen er igjen aktuell som en følge av utgravingene i Erkebispegården i Trondheim, og i denne utgaven av Spor presenteres en ny vurdering av erkebiskopens anlegg, og de dramatiske omstendighetene i denne avgjørende epoken.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-2000

Det ser ut til å være en levende interesse for middelalderen blant forskerne, og dette setter også spor i SPOR. Flere av artiklene i dette nummeret omhandler lementer fra middelalderen; Haltdalen stavkirke er en av dem.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1999

Arkeologien er den fremste kilde til vår tidlige historie. Vår fascinasjon over fortiden synes uuttømmelig. Vi er stadig på leting etter ny kunnskap. Den gir visdom, men også glede over å stadig oppdage noe nytt.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1999

I denne utgaven av SPOR vil dere se en fornyet layout. Vi har forsøkt å skape en mer innbydende forside og et mer leservennlig blad ved å gjøre sidene luftigere og ved å la bildene få økt betydning. Leserne vil også legge merke til at vi nå har fraveket den tidligere praksisen med temanummer - noe som tidligere begrenset bredden i innholdet. Nå står vi friere ved utvelgelsen av stoff, og leserne vil få raskere tilgang på det nye som skjer innen arkeologien i Midt-Norge. Dette tror vi vil gjøre bladet mer attraktivt hos forfatterne og mer spennende for leserne. De faste spaltene - som brevspalten, nytt på bokmarkedet, nye funn og 100-årsiden - vil fortsatt være der. En annen endring er at vi har forandret undertittelen på bladet. Dette er gjort for at vi foruten stoff fra Midt-Norge, også kan gi mer plass til stoff som omhandler samarbeidsprosjekter utenfor museumsdistriktet.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1998

Vårt engasjement for å frembringe mest mulig viten om de som levde før vår tid synes ikke å bli mindre med tiden. Og vi kan med god grunn spørre hvorfor det er slik? - Arkeologien har en viktig rolle i denne fortiden. Arkeologien beskjeftiger seg med forhistorien, og den har en viktig rolle for å belyse vår innsikt om denne fortiden. Forhistorien har betydning for oss.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1998

Kunst er en del av den menneskelige adferd, et slags kjennetegn på de å være menneske - dypt forankret i den menneskelige natur. Vi har en iboende trang til å etterligne den verden vi lever i, vi ønsker å bevare omgivelsene gjennom de bilder vi bevisst skaper gjennom kunsten. Dette synes å være grunnet i en genuin skapertrang. Når en flate ble fylt med ornamenter, var det instinktet som krevde at det tomme, døde rommet skulle besjeles i et kunstnerisk uttrykk. Den dekorative kunsten er et uttrykk for livskraft, og selve tilstedeværelsen av kunst bidrar til å skape glede og engasjement.
Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1997

I dagens samfunn skjer det raske endringer på mange områder. Da er det viktig med kontinuitet og bredde i overføringen av kunnskap mellom generasjonene. Vår kulturarv er en bærer av kunnskap, og det er av stor betydning at vi nyttiggjør oss den erfaring og innsikt som ligger i den. Dette er noe vi kan observere, granske og analysere.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1997

Når vi løfter fortiden opp i lyset, er det arkeologiens mål å opprette kontakt med en svunnen tid. Gjennom gjenstandene kan arkeologien vise hva vår historie omfatter - bruddstykker av en lang rekke hendelser som fører fram til nåtid. Og slik er fortiden noe som angår oss alle.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1996

De fleste av oss tilhører en eller annen form for ideologisk fellesskap. For dagens individ kan dette dreie seg om aktuelle tema som miljøpolitikk, innvandringspolitikk og rettigheter for de svakere grupper i samfunnet?

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1996

Et moderne industrianlegg har regnskapsoversikter som viser hvor mye man produserer, hvor mange penger man tjener og hvem konsumenten er. Når vi skal forsøke å skaffe oss kunnskap om den forhistoriske «industrien», har vi som oftest få eller ingen skriftlige kilder som oppgir hvor mange økser av jern man laget pr dag eller hvor mange klebersteinsgryter en båtlast inneholdt. Gjennom arkeologiske metoder er produksjon for omsetning ofte vanskelig å påvise. Det er ikke før vi kommer over i middelalderen at skriftlige kilder, sammen med arkeologiske kilder, bidrar med mer konkret kunnskap.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1995

«Kjetil Jemte, sønn til Ånund jarl fra Sparbu, drog øst over Kjølen, en mengde mennesker fulgte ham, og de hadde buskap med seg. De ryddet skogene og bygde store bygder, der heter det Jamtland siden.» Dette er Snorre Sturlusons versjon av hvordan Jämtland ble bebygd. Om det bodde folk i dette området fra før nevnes ikke, men det var rikelig med ubebodd mark for den som rømte fra ufred og herjinger.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1995

Landskapet vi omgir oss med har en lang historie. Både fast fjell og løsmasser har vært gjennom mange omskiftninger i sin utvikling - og endringer pågår stadig. Ulike bergarter er blitt foldet, presset sammen og forskjøvet, og isbreer har omformet landet gjennom en serie av istider og hevet og senket landområder. For omkring 13000 år siden slapp isen igjen sakte men sikkert sitt favntak, og stadig større arealer av norskekysten ble isfrie. Like etter at iskappen trakk seg tilbake vandret de første dyrene inn i landet. - Og deretter kom menneskene. Etter titusener av år der landet var blitt formet av geologiske påvirkninger, møter vi steinaldermannen i «historiens tidligste grålys». Men i det lange tidsrommet før den første nordmann satte sin fot i dette nordlige territoriet, er det ennå mye som ligger skjult. Gjennom forskning i ulike fagdisipliner blir likevel stadig mer viten tilgjengelig.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1994

Tidene har ikke bare vært preget av fredelig arbeid og samhandling blant folk. Kamp og konflikt har også alltid vært en del av livet. Og det er god grunn til å spørre om fenomenet kamp, i tillegg til å være styrt av sinne og aggresjon, er utøvd for lyst eller nytte. Det kan synes som om sverdslag er et nødvendig onde - eller er det også snakk om en manndomsprøve?

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1994

I visse henseender er mennesket bundet av uforandelige lover. Måten man innordner seg i en livsform sammen med andre, synes også å være noe allment - uavhengig av tid. Bare unntaksvis finner vi at mennesket lever alene i en eremitt-tilværelse. Vi søker sammen som flokkdyr. Men for at et samliv med flere individer skal kunne fungere, er det en naturlov som går ut på at man må opprette regler som alle må forholde seg til. En jungel av normer, lover og forordninger, både skrevne og uskrevne, regulerer samspillet mellom de ulike deler av samfunnet og forholdet mellom menneskene, tilsynelatende ned til den minste detalj. Ofte kan man ha en følelse av å bli overstyrt, og enkeltindividet settes på en hard prøve når det skal innordne seg de konvensjonelle regler. Deler av samfunnet binder menneskene sammen på ulikt vis gjennom politisk eller religiøs posisjon, slektsskap, aldersgrupperinger osv. Det oppstår gjerne et avhengighetsforhold som blir en livsnødvendighet.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1993

Overgrodde, anonyme landskap kan skjule de mest spennende spor etter vårt eldste jordbruk - de første tegn på menneskenes manipulering med naturen. Det er underlig at omtrent hvor vi enn trår i utmark eller innmark i dagens landskap, ligger et forhistorisk arkiv gjemt like under føttene våre. Mye av dette har nettopp å gjøre med håndteringen av jordsmonnet - m.a.o. jordbruksaktiviteter. Forutsetningen for kulturell utvikling er et samspill mellom menneske og natur - der naturen setter avgjørende grenser for livsbetingelsene, men der mennesket kan utnytte de mulighetene naturen gir.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1993

Livet etter døden! At vi alle, etter det jordiske livsløp, skal over i noe annet, er et ufravikelig faktum, der vi ender opp med spørsmålet: Hva venter oss ved livsgrensen? - Mennesker fra ulike kulturer har skapt sine egne myter og forestillinger om den eskatologiske tilværelse, men ingen kan med sikkerhet vite svaret. Vi behandler våre avdøde med omhu, slik vi tror det vil tjene dem best i det hinsidige, kanskje nettopp fordi vi vet at samme skjebne - døden - også venter oss. Når vi bereder en gravferd og en grav, er det av betydning å skape et rituale som blir en ufravikelig skikk, knyttet til den enkeltes religiøse tro, med et mer eller mindre bevisst ønske om selv å bli behandlet på samme måte av våre etterkommere. Dette ritualet har flere funksjoner - det skal blant annet si noe om den dødes posisjon i det levende live, og det skal fortelle omgivelsene noe om den gjenværende slekt.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1992

Den uendelighet som ligger utenfor menneskets kjente bevegelsesområder har fra tidenes morgen gitt rom for fabler om en verden der all verdens makter, både onde og gode, hadde sitt domene i en mørk og tåkete verden uten kjente konturer som kunne gi trygghet. I begynnelsen av det 13. århundre fremstilte Saxo Grammaticus landet nord for Norge som «et land bebodd av jotner og riser». Han skrev at det «ligger et land, ukjent av navn og leie, uten menneskekultur, men rikt på folk av uhyre selsomhet. Da seilasen der er meget usikker, er det få som har hatt en lykkelig tilbakereise av dem som våget seg dit». For dagens mennesker vitner dette om en redsel for det ukjente i «landet bortenfor». Men forhistorien forteller oss at denne angsten for det ukjente ikke hindret dem i å utfordre det fremmede. Nye steder ble utforsket, på nye steder ble det satt opp bosted, flere mennesker kom til og tok naturens gaver i bruk.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1992

I vår fortid foregikk reisene både til lands og til vanns, til båt og til hest, men for sjøfarende var leden langs kysten den normale vei. Gjennom alle tider har dette vært vår hovedferdselsåre, som hovedsakelig går i nord-sydlig retning. Dette gir oss automatisk en følelse av at kontaktlinjene også stort sett går, og alltid har gått, i samme retning. Slik kommunikasjonssystemet har utviklet seg her til lands i moderne tid, er vi også blitt sterkt tilvendt en slik nord-sydgående tankegang. Alle de viktigste kommunikasjonslinjene går i denne retningen, og områdene både i øst og vest er - i alle fall for den alminnelige samfunnsborger - til en viss grad gjort utilgjengelig av politiske og transportteknologiske grunner.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1991

I vår kulturkrets har jakten og fangstens omfang og rolle gjennomgått store endringer. Likevel er ikke endringene større enn at man får en viss følelse av gjenkjennelse i fortidens fangstformer. - Jakt og fangst har gjennom årtusener utgjort en integrert del av menneskets adferd fordi dette var avgjørende for overlevelsesevnen. At jakten fikk en sentral plass innenfor både kult og kunst er derfor ikke til å undres over. - De fantastiske hulemaleriene i Altamira i Spania og i Dordofne i Frankrike, som vi så i forrige nummer av SPOR, er uttrykk for dette, like fullt som de kunstneriske hellemalingene vi finner her til lands.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1991

SPOR er nå inne i sin 6. årgang og i alt 11 nummer av bladet er kommet ut. I hele denne perioden har Kari Støren Binns vært redaktør. Hun har gitt SPOR en profil som har vist seg å ha livets rett. Redaksjonen har nå en ny sammensetning som består av én redaktør og tre fagredaktører. Undertegnede har tiltrådt som redaktør med Kari Støren Binns, Axel Christophersen og Lars F. Stenvik som fagredaktører. Med denne strukturen mener vi å ha gitt bladet en bredere plattform der man kan bygge videre på det grunnlaget som allerede er lagt.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 2-1990

Helt uten å reflektere over det har alle mennesker - til alle tider - hatt behov for å sette tilværelsen inn i et rammeverk - gi den et system, finne en sammenheng. Enhver ville kanskje blitt ganske forvirret dersom man fikk seg forelagt uomtvistelige vitenskapelige bevis for at alt kun var styrt av tilfeldighetens lover - intet annet. Dette behovet har gitt seg utslag både i ulike forskningsgrener og i et mangfold av religioner og trosretninger. Viktige drivkrefter i utviklingen av religiøse følelser og ytringsformer er også den angst og usikkerhet som er knyttet til livstruende situasjoner og eksistensielle spørsmål. Eksempelvis kan nevnes destruktive naturkrefter, fiender, sykdom, fødsel død og tilværelsen etter denne.

Last ned som PDF.

SPOR nr. 1-1990

Temaet for dette nummeret er vern og bevaring. Sammen med forskning og informasjon er det dette som er hovedoppgaven ved våre museer og samlinger, og egentlig er det ikke så rent lite vi foretar oss i denne sammenhengen. Vi har en kulturminnelov som sørger for bygnings- og fornminnevern. Vi har omkring 360 museer av forskjellige størrelser og kategorier som ivaretar levninger fra fortiden av ulike slag. Ut over dette har vi de utallige private samlinger og småmuseer i hus og uthus. - For ikke å snakke om alt hver enkelt av oss har liggende i kjeller og på loft. Vi fotograferer og noterer og memorerer.

Last ned som PDF.

SPOR nr.2-1989

Enhver tid skaper sitt karakteristiske landskap. Det teknologiske nivå og måten mennesket har utnyttet omgivelsene på har satt sitt preg på terrenget, omtrent som fingeravtrykk. De fleste spor er i større eller mindre grad visket bort og til dels dekket over av nyere aktiviteter. Kun tilfeldige fragmenter henger igjen her og der. Noen perioder og noen kulturformer har satt tydeligere spor etter seg enn andre. Det er et broget og uoversiktlig puslespill. Bitene ligger
som brokker av scenebilder som er blitt utspilt før vi trådte inn på arenaen.

Last ned som pdf

SPOR nr.1-1989

Til alle tider har vi hatt det i blodet at om vi trenger føde, råmateriale eller brensel, så kan vi høste fra utmarka det kroppen og kunnskapen makter å hente inn. Veien til utmarka er kort, hvor man enn måtte befinne seg her-i landet, og den er fri for alle. Dette gjelder likevel den generelle og allmenne bruk. Blir den for spesialisert og for hevdvunnen, kommer man til et punkt der man ikke lenger kan snakke om allemannseie - eller om utmark. Her er overgangen noe uklar - hva kan kalles utmark, og hva er utmark?

Last ned som pdf

SPOR nr.2-1988

- Det man ikke vet, har man ikke vondt av, heter det. Så lenge man ikke vet hva som finnes på den andre siden av gjerdet, er man fornøyd. Menneskene tilpasser seg de forhold de til enhver tid tror seg å være underlagt. Men behovene melder seg straks kunnskapen om nye muligheter oppstår. Når disse er erkjent, fortoner det seg som umulig å gjenvinne roen og harmonien som rådet da man befant seg i tilstanden av uskyldig uvitenhet.

 

Last ned som pdf

SPOR nr.1-1988

Behovet for å forflytte seg selv og sitt gods fra et sted til et annet har vært til stede blant menneskene fra tidenes morgen. Årsaken har alltid vært den samme - behov for kontakt og behov for tilgang på ressurser som ellers er mangelvare. Nysgjerrighet, oppdagertrang og søking etter bedre steder å værelflukt fra uholdbare situasjoner har også vært viktige drivkrefter.

 

 

Last ned som pdf

SPOR nr.2-1987

Denne gangen vil vi ta for oss de nære ting - spor etter menneskened virke for å tilfredsstille sine mest fundamentale behov, melig å stille sult of unngå frost og kulde. For å overleve har mennesket alltid måttet ta i bruk hjelpemidler - de mangler hår på kroppen og har et tarmsystem som ikke kan ta imot hva som helst av vegetabiler og animalsk føde.

 

 

Last ned som pdf

SPOR nr.1-1987

Mennesket er dovent av naturen. Om det øyner en mulighet til å slippe slit og anstrengelser og å unngå unødig tidsforbruk, så griper det sjansen. Men helst på en slik måte at det ikke får ubehagelige følger - i alle fall ikke i første omgang.

 

 

Last ned som pdf

SPOR nr.2-1986

I dette nummeret er hovedtemaet "gamle sentra". Sentra dannes, vokser, oppløses og forflyttes, det er en stadig virksom prosess som vi selv sitter midt oppe i. Plutselig oppstår det pending i ett område, avfolkning i et annet, uventet vekst i et tredje. Dette er ikke noe nytt fenomen. Betrakter vi det hele i et tidsperspektiv, kan vi kanskje lettere se hvilke krefter som styrer oss.

 

Last ned som pdf

SPOR nr.1-1986

Velkommen som leser av vart nye tidsskrift om mennesket i fortiden! Vi håper dette må bli et talerør for oss som til dagllg strever med å kaste lys over svunne tider og glemte handlinger, og at det også kan bli et nyttig forum for alle interesserte som ønsker å bidra med synspunkter, opplysninger og spørsmål omkring vår fortid. Vi ønsker å legge spesiell vekt på det som har skjedd innenfor vårt eget museumsdistrikt - dvs. Nord- og Sør-Trøndelag, nordre del av Møre og Romsdal og søndre del av Helgeland. Men dette vil ikke være til hinder for å skue videre utover. Ofte er det nødvendig for å forstå hva som har skjedd på det lokale plan. Vi kommer også til å bevege oss over en lang tidsskala - fra vår nyeste historie og bakover til den fjerneste fortid.

Last ned som pdf