• (Kjøttnype) Rosa dumalis. Forholdsvis store, avlange nyper med bred griffelåpning og lav, tett samling av grifler. Begerbladene på nypene står ut eller opp. Blad uten hår. Kjøttnype Rosa dumalis. Forholdsvis store, avlange nyper med bred griffelåpning og lav, tett samling av grifler. Begerbladene på nypene står ut eller opp. Blad uten hår. 

     
     
  • Rosa dumalis har kraftige, krumme torner. Dette er trolig den aller vanligste viltvoksende rosen i Trøndelag.Kjøttnype Rosa dumalis har kraftige, krumme torner. Dette er trolig den aller vanligste viltvoksende rosen i Trøndelag.
  • Rosa mollis. Nypene er forholdsvis små, avlange til runde, ofte med stilkete kjertler på overflaten. Begerbladene står opp. Bladene er hårete. Kjertler kan finnes også i kanten på kronbladne, i bladkant, mellom bladnerver, på nypestilk og på begerblad. Bustnype Rosa mollis. Nypene er forholdsvis små, avlange til runde, ofte med stilkete kjertler på overflaten. Begerbladene står opp. Bladene er hårete. Kjertler kan finnes også i kanten på kronbladne, i bladkant, mellom bladnerver, på nypestilk og på begerblad.
  • Rosa mollis har store, slanke og rette torner, som kan være litt bøyd ytterst i spissen.

    Bustnype Rosa mollis har store, slanke og rette torner, som kan være litt bøyd ytterst i spissen.

  • Rosa majalis. Små, runde, glatte nyper med begerblad som står opp; begerbladene har kjertler. Blad gjerne noe blågrønne, litt hårete på undersiden. Vokser også i skog og kratt langs vassdrag. Kanelrose Rosa majalis. Små, runde, glatte nyper med begerblad som står opp; begerbladene har kjertler. Blad gjerne noe blågrønne, litt hårete på undersiden. Vokser også i skog og kratt langs vassdrag.
  • Rosa majalis har nåltorner, særlig nederst på stammene, eller tynne, rette torner lenger opp.Kanelrose Rosa majalis har nåltorner, særlig nederst på stammene, eller tynne, rette torner lenger opp.
  • Rosa canina. Kan bli svært høy og kraftig. Nypene store (umodne på bildet), med trang griffelåpning, høy og smal griffelsamling. Begerbladene bøyes ned langs sidene på nypene. Grove, sterkt krummete torner. Blad uten hår. Ofte feilbestemt; i Trøndelag kjent med sikkerhet bare fra Frøya.

    Steinnype Rosa canina. Kan bli svært høy og kraftig. Nypene store (umodne på bildet), med trang griffelåpning, høy og smal griffelsamling. Begerbladene bøyes ned langs sidene på nypene. Grove, sterkt krummete torner. Blad uten hår. Ofte feilbestemt; i Trøndelag kjent med sikkerhet bare fra Frøya.

  • Rosa pimpinellifolia. Villrose i Sørvest-Norge, ellers dyrket og forvillet, men sjelden i Trøndelag. Kremhvite blomster og små, runde og svarte nyper med lange, svarte skaft. Smale, rette torner og nåltorner. Blad av små, nette småblad. Se den ved Ladestien i Trondheim ca. 100 m sørøst for Strandheim («Sponhuset»).

    Trollnype Rosa pimpinellifolia. Villrose i Sørvest-Norge, ellers dyrket og forvillet, men sjelden i Trøndelag. Kremhvite blomster og små, runde og svarte nyper med lange, svarte skaft. Smale, rette torner og nåltorner. Blad av små, nette småblad. Se den ved Ladestien i Trondheim ca. 100 m sørøst for Strandheim («Sponhuset»).

  • Rosa glauca. Kjennes lettest på de blågrønne bladene, ofte med rødfarge på nerver og bladstilk. Avlange nyper med anstrøk av brunt og smale begerblad som står opp. Tynne, rette eller litt bøyde torner. Dyrkes i hager og anlegg, finnes stadig oftere forvillet. Viltvoksende i Mellom-Europa.

    Duggrose Rosa glauca. Kjennes lettest på de blågrønne bladene, ofte med rødfarge på nerver og bladstilk. Avlange nyper med anstrøk av brunt og smale begerblad som står opp. Tynne, rette eller litt bøyde torner. Dyrkes i hager og anlegg, finnes stadig oftere forvillet. Viltvoksende i Mellom-Europa.

  • Rosa rugosa. Tykke, mørkegrønne blad med rynkete overflate. Store, litt flattrykte nyper med begerblad som står opp. Mye dyrket og ofte forvillet, spesielt i strandnære områder. Danner svære kratt og blir noen steder bekjempet. Står på den norske «svartelista» som art som truer norske naturtyper. Viltvoksende i Øst-Asia.Rynkerose Rosa rugosa. Tykke, mørkegrønne blad med rynkete overflate. Store, litt flattrykte nyper med begerblad som står opp.  Mye dyrket og ofte forvillet, spesielt i strandnære områder. Danner svære kratt og blir noen steder bekjempet. Står på den norske «svartelista» som art som truer norske naturtyper. Viltvoksende i Øst-Asia.
  • Rosa rugosa har hårete stengler som er tett besatt av rette torner med hår.Rynkerose Rosa rugosa har hårete stengler som er tett besatt av rette torner med hår.

De synes når de blomstrer, og når de står der med modne nyper. Men vet du hva de heter?

Her presenteres de tre vanligste villrosene i Trøndelag og én som er uvanlig, én søring som skiller seg ut, og to fremmede som er i spredning i naturen.

Villrosene er vanligst på steder som har rikelig med lys og godt drenert jord; ellers krever de ikke mye. De vokser enkeltvis, i grupper eller i veritable kratt som en blir hektet i, for alle er godt utrustet med torner. Det er mest villroser i lavlandsområder, som rundt fjordene og nederst i dalene. Her finnes de på strandnære berg, i bakker og skrenter, i kantsoner i kulturlandskapet, langs veier og stier, av og til gjenstående i beitemark og andre steder der det er lyst og åpent.

De fleste villrosene har rosa blomster. Blomstene er lite karakteristiske for artene, så villroser bestemmes best på nesten modne nyper og på tornene.

Nypene: se på form, farge, utformingen av det nokså flate partiet på toppen av nypene (diskus), størrelsen på åpningen i diskus der griflene kommer opp, formen på griffelsamlingen og om begerbladene står opp, ut eller er bøyd ned. For å se åpningen i diskus: napp bort griffelsamlingen.

Tornene er enten grove og krumme, eller nokså rette og står ut fra stengelen, eller de kan være tallrike og tynne, som nåler. Mens de kraftige tornene (krumme eller rette) kan vare i flere år, kan de tynne nålene bli slitt av raskere, særlig nederst på stammene.

Bladene (som alltid er finnete) er særpreget hos noen arter, bl.a. hos trollnype, duggrose og rynkerose. Ellers ser en etter hår og kjertler på ulike plantedeler for å skille roseartene fra hverandre.

Mer om roser i Trøndelag finnes i artikkelen «Roser Rosa i Trøndelag: En statusrapport» http://www.nbf-tla.org/Orebladet/Hefter/2008-1_ocr.pdf

 

Tekst og foto: Eli Fremstad, førsteamanuensis emerita i botanikk ved NTNU Vitenskapsmuseet.