• Rogn Sorbus aucuparia. Småbladene er frie, endesmåbladene har samme form som de andre. Vokser i hele landet. Rognebærene kan henge på lenge utover høsten.

    Rogn Sorbus aucuparia. Småbladene er frie, endesmåbladene har samme form som de andre. Vokser i hele landet. Rognebærene kan henge på lenge utover høsten.

     

  • Rogn Sorbus aucuparia kan vokse nesten over alt, selv i bergsprekker på værharde steder.

    Rogn Sorbus aucuparia kan vokse nesten over alt, selv i bergsprekker på værharde steder.

  • Rognasal Sorbus hybrida. Ett til to av de nederste par småbladene er frie, resten er sammenvokst. Vokser i kyststrøk fra Vestfold til Vesterålen.

    Rognasal Sorbus hybrida. Ett til to av de nederste par småbladene er frie, resten er sammenvokst. Vokser i kyststrøk fra Vestfold til Vesterålen.

  • Svensk asal Sorbus intermedia. Avlangt, helt blad med avrundede fliker i kanten. Viltvoksende i Østfold, ellers mye plantet og finnes stadig oftere forvillet.

    Svensk asal Sorbus intermedia. Avlangt, helt blad med avrundede fliker i kanten. Viltvoksende i Østfold, ellers mye plantet og finnes stadig oftere forvillet.

  • Bergasal Sorbus rupicola. Avlangt, helt blad, tett hvithåret på undersiden. Vokser i kyst- og dalstrøk fra Østfold til Helgeland.

    Bergasal Sorbus rupicola. Avlangt, helt blad, tett hvithåret på undersiden. Vokser i  kyst- og dalstrøk fra Østfold til Helgeland.

  • Fagerrogn Sorbus meinichii. Småbladene er frie, men endesmåbladet er trekantet. Vokser i kyststrøk fra Østfold til Sunnmøre.

    Fagerrogn Sorbus meinichii. Småbladene er frie, men endesmåbladet er trekantet. Vokser i kyststrøk fra Østfold til Sunnmøre.

  • Hvitrogn Sorbus koehneana har hvite, små blomster og hvite frukter med rosa skjær. Bladene er fint oppdelt, med mange frie småblad. Fra Kina.

    Hvitrogn Sorbus koehneana har hvite, små blomster og hvite frukter med rosa skjær. Bladene er fint oppdelt, med mange frie småblad. Fra Kina.

  • Kashmirrogn Sobus cashmiriana har også hvite frukter og findelte blad. Den er imidlertid større enn hvitrogn i alle plantedeler. Fra Kashmir.

    Kashmirrogn Sobus cashmiriana har også hvite frukter og findelte blad. Den er imidlertid større enn hvitrogn i alle plantedeler. Fra Kashmir.

  • Blomstene til kashmirrogn Sobus cashmiriana skiller seg fra de andre rogne-artene som er presentert her ved at blomstene ikke er rent kremhvite, men har et rosa skjær. Dette gjelder et knippe arter i slekta Sorbus.

    Blomstene til kashmirrogn Sobus cashmiriana skiller seg fra de andre rogne-artene som er presentert her ved at blomstene ikke er rent kremhvite, men har et rosa skjær. Dette gjelder et knippe arter i slekta Sorbus.

  • De åpne, kremhvite blomstene hos rogn tilbyr nektar til insekter på næringssøk. Det er særlig fluer og biller som besøker blomsterklasene, og under næringsjakten blir pollen fraktet fra tre til tre og avsatt på andre blomster.

    De åpne, kremhvite blomstene hos rogn tilbyr nektar til insekter på næringssøk. Det er særlig fluer og biller som besøker blomsterklasene, og under næringsjakten blir pollen fraktet fra tre til tre og avsatt på andre blomster.

Det kjente uttrykket er knyttet til rognas flotte klaser med oransjerøde bær om høsten. Faktisk er de egentlig ikke bær, snarere epler i miniatyr.  Minieplene inneholder vanligvis tre frø. Selv om de er sure, er rognebæra til nytte og glede både for folk til mat og pryd, og for sidensvans, trost og kråkefugler som har føde langt utover høsten og vinteren.

Den vanlige rogna Sorbus aucuparia er viltvoksende i hele landet fra havnivå til bjørkeskogen mot fjellet. Rogn tåler det barske været ytterst på kysten, og kan stå knudrete og vindblåst på holmer langt ut i havgapet.

Planteslekta Sorbus omfatter imidlertid mange arter, og her vises et knippe av disse. Noen er viltvoksende i Norge, andre kommer fra fjernere strøk og blir plantet til pryd her i landet. Kjennetegnet for slekta er riktblomstrende, kremhvite kvaster på våren og tette klaser av bærepler i hvitt, rosa, rødt eller oransje på høsten. Bladformen varierer mellom artene, og er viktig for å skille dem fra hverandre.

Flere arter rogn og asal er plantet i Ringve botaniske hage. Gårdsnavnet Ringve er trolig avledet av «reynviðr», som betyr «rogneskogen», så rogn er Ringves tre.

Tekst: Eli Fremstad, førsteamanuensis emerita i botanikk ved NTNU Vitenskapsmuseet, og Vibekke Vange, daglig leder Ringve botaniske hage.
Foto: Eli Fremstad, Ane S. Guldahl og Fred Jüssi.