• Flodhesten hentes fra Vitenskapsmuseets lager på Dora. Som alle kan se, er den snart gått helt i oppløsning, og et omfattende restaureringsarbeid skal "redde" den. Flodhesten hentes fra Vitenskapsmuseets lager på Dora. Som alle kan se, er den snart gått helt i oppløsning, og et omfattende restaureringsarbeid skal "redde" den.

     

  • Her syes det med ståltråd og det spakles inn nytt, kunstig skinn.

    Her syes det med ståltråd og det spakles inn nytt, kunstig skinn.

  • Her freses struktur inn i det kunstige skinnet.

    Her freses struktur inn i det kunstige skinnet.

  • For at flodhesten skal stå stødig, monterte vi kraftig armeringsjern inn i beina på den. Legg merke til at hele dyret nå er grunnet med lys farge.

    For at flodhesten skal stå stødig, monterte vi kraftig armeringsjern inn i beina på den. Legg merke til at hele dyret nå er grunnet med lys farge.

  • For å gjenskape dyrets riktige farge ble det brukt airbrushing, som gir godt resultat.

    For å gjenskape dyrets riktige farge ble det brukt airbrushing, som gir godt resultat.

  • Ulike detaljer på dyret må få rett farge.

    Ulike detaljer på dyret må få rett farge.

  • Monica Stokke modellerer sokkel.

    Monica Stokke modellerer sokkel.

  • Ferdig restaurert flodhest på vei ut fra taksidermist-verkstedet.

    Ferdig restaurert flodhest på vei ut fra taksidermist-verkstedet.

  •  Flodhesten er på plass i NTNUs varebil på vei tilbake til magasinet på Dora.

     Flodhesten er på plass i NTNUs varebil på vei tilbake til magasinet på Dora.

Restaurering av utstoppet flodhest

NTNU Vitenskapsmuseet har en stor samling utstoppede dyr. Disse brukes i forskning og utstillingsvirksomhet. Det finnes også sjeldne eller truete dyrearter i samlingen, og Vitenskapsmuseet har et viktig ansvar for å ivareta disse.

Her er det en flodhest fra 1897 fra Zululand i Sør-Afrika som får en sårt tiltrengt restaurering. Den har vært utstoppet med utdaterte metoder og materialer, som halm, leire, gips og betong. Det har resultert i at flodhesten sprekker og "går i oppløsning".

For å stoppe dette erstattes deler av dyret med moderne støpemidler som reduserer ytterligere uttørking og krymping. Deler av skinnet blir også bløtt opp og strammet opp på kryssfinerplater som settes inn i dyret. Hvis deler av skinnet er borte, erstattes det ved å modellere inn en struktur som ser ut som skinnet til dyret. Deretter blir hele dyret grunnet med en lys farge, for så å airbrushes med dyrets riktige farger.

Gamle preparater står ofte på en enkel treplate, og da lages en ny, terrengformet sokkel som likner dyrets naturlige miljø. Under hele prosessen brukes gode referansebilder slik at dyret skal se så riktig ut som mulig. Fra første til siste bilde i denne serien er det lagt ned 256 timer med restaurering!

Av: Per Gätzschmann, taksidermist og overingeniør ved NTNU Vitenskapsmuseet. En taksidermist preparerer og utstopper dyr, og konserverer biologisk materiale for vitenskapelige samlinger.
Foto: Per Gätzschmann og Monica Stokke, NTNU Vitenskapsmuseet.