• Apostel fra Horg (ca. 1240 – 1255)

    Apostelen fra Horg er sannsynligvis laget i Sør-Trøndelag. Den er et utmerket eksempel på unggotikken i Norge og påvirkningen fra engelsk gotikk som vi finner igjen i treskulpturer over hele landet på 1200 tallet. Legg merke til hvor pent og detaljert ansiktet er og at hodet og malingen er svært godt bevart sammenlignet med mange treskulpturer fra denne perioden. Middelalderens kirkekunst har sjeldent sine originale farger siden malingen ofte ble oppdatert eller fjernet, derfor kan det overraske at fargene er så klare og sterke som her. Apostelen er ikledd en tunika som, i likhet med håret og skjegget, originalt var forgylt. Over denne har han en rød kappe med en kontrasterende grønn innside. Utsiden av kappen er dekorert med blomster som opprinnelig var blankt sølv men har oksidert til svart. Hudfargen er rosa med mørkere felt i kinnene og øynene er blågrønne. Nedenfor knærne har beina blitt sagd av for at figuren skulle passe inn i et alterskap fra 1500-tallet kalt Horgskapet.

    Oda Austnes

  • Krusifiks fra Hov kirke i Soknedal (tidlig 1300-tall)

    I løpet av middelalderen ble frelsen et stadig mer sentralt tema i kirken, og den lidende Jesus var en viktig del av dette. Menigheten som besøkte kirken hadde sterke religiøse opplevelser. Når de så lidelsen Jesus opplevde, med tornekronen og blodet som rant fra naglene, kunne de reflektere over Jesu menneskelige natur.

    Store deler av den originale malingen er bevart. På selve Jesus er rødfargen spesielt tydelig i blodet som renner nedover pannen og fra naglene, men også på det intrikate rutemønsteret på lendekledet.

    Othelie Eriksen

  • Mikael fra Mosvik (ca.1240-1255)

    Skulpturen er laget i engelsk unggotisk stil og fremstiller erkeengelen Mikael som dreper dragen. Motivet er hentet fra bibelen hvor Mikael og hans engler fordrev djevelen i en drageskikkelse fra himmelen. Symbolikken bak motivet er det godes seier over det onde. Mikael er en av fire populære helgener som ofte fremstilles i kamp med drager eller uhyre, sammen med St. Olav, St. Georg og Sta. Margareta.

    Dragen har to hoder hvor ett sitter på halen, den har fugleføtter og fuglevinger. Dragetypen anphivena er et sjeldent brukt motiv som stammer fra gresk mytologi og dukker opp som dekor i engelske middelalderske bøker.

    Ingvild Klakken

     

  • Anna-selv-tredje fra Bjugn (tidlig 1500-tall)

    Anna var en svært populær helgen i Norge i senmiddelalderen. Ifølge gamle legender var hun moren til jomfru Maria og bestemoren til Jesus. Hun var skytshelgen for blant annet gravide, mødre og enker. Skulpturen fremstiller Anna sittende på en benk med Maria på fanget, som igjen har Jesusbarnet på sitt fang. Jesus holder et tekstbånd i hendene hvor det står skrevet ”Og et stort tegn viste seg på himmelen” fra Johannes’ åpenbaring 12.1. Kappen til Anna er kantet med en bønn: ”Hjelp Gud”, ”Hjelp Maria” og ”Hjelp Jesus fra Nasaret, jødenes konge”. Skulpturen er et svensk arbeidet fra Haaken Gullesons verksted. Den ble funnet på loftet i Bjugn kirke, men stammer trolig fra en eldre kirke på Nes i Bjugn.

    Siv Anita Engan

  • Rennebuportalen (ca. 1120-1150)

    Det fantes mange stavkirker i Trøndelag i middelalderen, men i dag finnes kun Haltdalen stavkirke bevart. Rennebuportalen er en av få bevarte inngangsportaler fra en av disse stavkirkene. Stavkirkeportalene var ofte rikt dekorert med en blanding av plante- og dyremotiver. Rennebuportalen er dekorert med forskjellige typer dyr og en ranke som henger nedover. Vi ser også akrobatiske løver som biter i hverandre og i ranken. Søylene er dekorert med forskjellige dragedyr. De fleste av dem er linnormer, en type drage som bare har to bein. På kapitelene øverst på søylene ser vi menneskeansikt med åpne munner som det kommer linnormer ut fra.

    Marte Haug Helland

  • Rennebuportalen (ca. 1120-1150)

    Det fantes mange stavkirker i Trøndelag i middelalderen, men i dag finnes kun Haltdalen stavkirke bevart. Rennebuportalen er en av få bevarte inngangsportaler fra en av disse stavkirkene. Stavkirkeportalene var ofte rikt dekorert med en blanding av plante- og dyremotiver. Rennebuportalen er dekorert med forskjellige typer dyr og en ranke som henger nedover. Vi ser også akrobatiske løver som biter i hverandre og i ranken. Søylene er dekorert med forskjellige dragedyr. De fleste av dem er linnormer, en type drage som bare har to bein. På kapitelene øverst på søylene ser vi menneskeansikt med åpne munner som det kommer linnormer ut fra.

    Marte Haug Helland

  • Krusifiks fra Austrått (1200-tallet)

    Krusifikset stammer fra kapellet til herregården Austrått på Ørlandet i Sør-Trøndelag. Det er utført i forgylt metall og emalje, og dekorert med figurer av den korsfestede Jesus, hans mor Maria samt to apostler. I middelalderen kunne et krusifiks av denne typen ha flere funksjoner, eksempelvis plasseres på alteret under gudstjenesten eller bæres i religiøse opptog.

    Korset er opprinnelig laget i Limoges i Frankrike. Fra og med 1100-tallet produserte byen tusenvis av gullsmedarbeider, som ble eksportert til hele Europa. Bare fra det middelalderske Norge er det bevart over 100 arbeider fra Limoges. Dette viser at kirkekunst i middelalderen var en internasjonal handelsvare som ble solgt på tvers av landegrensene.

    Morten Spjøtvold

  • Altarskåp frå Vardø (ca. 1460)

    I seinmellomalderen var altarskåp populære i Nord-Europa. Altarskåpet frå Vardø kan vere laga i den nordtyske hansabyen Lübeck, og sendt derifrå til Finnmark. Det er eit triptyk samansett av tre delar, nemleg ein midtdel kalla korpus og to fløydører. Til kvardags stod skåpet lukka, medan det vart opna på kykjelege festdagar. Måleria på utsida av dørene syner helgenane Andreas og Katarina. Desse møter ein att i skulpturform inne i korpus, på kvar si side av jomfru Maria med Jesusbornet. På innsida av dørene ser ein i tillegg fire scener frå Jesu fødselssoge.

    Alexander Rauboti

Høsten 2016 har 7 kunsthistoriestudenter på emnet «Gjenstandsfortellinger» tatt for seg hvert sitt objekt fra NTNU Vitenskapsmuseets samling med middelalderkunst.

Vi har laget en webutstilling med noen av de flotteste kunstverkene fra denne samlingen, som fortjener å bli kjent langt utenfor Trøndelags grenser. Studentene har laget en tekst hver, beregnet på populærvitenskapelig formidling, til denne webutstillingen. De har også laget tekster med større faglig dybde som vil bli tilgjengelige i magasinutstillingen på Vitenskapsmuseet.

Margrethe C. Stang, emneansvarlig «Gjenstandsfortellinger» KUH3201/KUH2201

Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet