• Bringeklede for kvinne (boengeskuvmie) til den sørsamiske koften. Bringekledet bukes av både menn og kvinner – tradisjonelt bruker kvinner rødt og grønt, mens menn bruker rødt og blått eller rødt og svart. Broderiene er sydd med tinntråd.

    Bringeklede for kvinne (boengeskuvmie) til den sørsamiske koften. Bringekledet bukes av både menn og kvinner – tradisjonelt bruker kvinner rødt og grønt, mens menn bruker rødt og blått eller rødt og svart. Broderiene er sydd med tinntråd.

     

  • Dragskive i horn til tinntråddraging. Tinnet blir trukket gjennom hullene til tråden er passe tynn. Den spinnes så rundt en bomullstråd, tidligere er senetråd brukt, og brukes i broderiet. Tinntrådtrekking er kjent allerede fra tidlig middelalder.

    Dragskive i horn til tinntråddraging. Tinnet blir trukket gjennom hullene til tråden er passe tynn. Den spinnes så rundt en bomullstråd, tidligere er senetråd brukt, og brukes i broderiet. Tinntrådtrekking er kjent allerede fra tidlig middelalder.

  • Herrebelte fra Kautokeino. Belte med kniv er en viktig del av mannsdrakten. Det festes på koften slik at det dannes en pose rundt livet. Der kan man oppbevare ulike gjenstander. Lærbeltene bæres med løs rem-ende – et middelaldersk trekk.

    Herrebelte fra Kautokeino. Belte med kniv er en viktig del av mannsdrakten. Det festes på koften slik at det dannes en pose rundt livet. Der kan man oppbevare ulike gjenstander. Lærbeltene bæres med løs rem-ende – et middelaldersk trekk.

  • Beltet har støler av samme type som brukes på norske bunader. Dette illustrerer en felles påvirkningen i en kultur med flere befolkningsgrupper. Figurene på stølene symboliserer trolig treenigheten.

    Beltet har støler av samme type som brukes på norske bunader. Dette illustrerer en felles påvirkning i en kultur med flere befolkningsgrupper. Figurene på stølene symboliserer trolig treenigheten.

  • Skinnskrape, også kalt s-jern, fra Tysfjord. Skinnprodukter har lange tradisjoner i en jakt- og fangstkultur som den samiske. De tradisjonelle redskapene brukes også i dag.

    Skinnskrape, også kalt s-jern, fra Tysfjord. Skinnprodukter har lange tradisjoner i en jakt- og fangstkultur som den samiske. De tradisjonelle redskapene brukes også i dag.

  • Strikkevotter, fra Lebesby, og strikkepinner laget av bein. Sjøsamene, som tradisjonelt levde av fiske og småbruk, hadde god tilgang på ull. Farger og mønster på vottene gjenspeiler draktkulturen i dette distriktet.

    Strikkevotter, fra Lebesby, og strikkepinner laget av bein. Sjøsamene, som tradisjonelt levde av fiske og småbruk, hadde god tilgang på ull. Farger og mønster på vottene gjenspeiler draktkulturen i dette distriktet.

  • Grindvev av horn med vevskje, fra Porsanger. Båndene som er under arbeid er skobånd til vintersko. Grindveven ble brukt til å lage belter, komsebånd o.a.

    Grindvev av horn med vevskje, fra Porsanger. Båndene som er under arbeid er skobånd til vintersko. Grindveven ble brukt til å lage belter, komsebånd o.a.

  • Dekorert belteplate i messing med kniv, saks og nålehus av bein, fra Vefsn. Denne type nålehus finnes i mange utforminger og er kjent fra flere arktiske folkegrupper.

    Dekorert belteplate i messing med kniv, saks og nålehus av bein, fra Vefsn. Denne type nålehus finnes i mange utforminger og er kjent fra flere arktiske folkegrupper.

  • Belteplate med nålehus av kobber og et vedheng formet som et hundehode fra lulesamisk område i Tysjord. Lærstykket til å feste nålene i trekkes inn i en hylse som oftest er av dekorert bein, men kan også være av metall, som her.

    Belteplate med nålehus av kobber og et vedheng formet som et hundehode fra lulesamisk område i Tysjord. Lærstykket til å feste nålene i trekkes inn i en hylse som oftest er av dekorert bein, men kan også være av metall, som her.

Håndverkstradisjon har i den samiske kulturen alltid hatt stor plass. Gjenstander skal (først og fremst) være funksjonelle, hvilket uttrykkes i form og materialvalg. Utsmykningen viser stedstilhørighet og er et personlig uttrykk, gjerne med elementer fra eldre tid.

Koften, har tradisjonelt et enkelt primærsnitt, slik drakter i middelalderens Europa også hadde. Her ble den etter hvert erstattet av mer kompliserte draktmønstre. Samene beholdt den gamle formen fordi den var praktisk for arbeid ute i naturen.

Koftene er forskjellig i de ulike samiske områder. Sørsamiske kofter har en v-åpning i halsen, hvor det ble plass for et bringeklede.

Mønster eller broderier hadde et symbolsk innhold. Broderier med tinntråd eller perler ble også brukt på andre bruksgjenstander, som vesker og belter. Trekking, spinning og bruk av tinntråd, samt mønster på horn og beinsløyd, viser arkaiske trekk.

Også s-jernet, som brukes til bearbeiding av skinn, har svært gamle røtter. Når man var på reisefot, var det praktisk å bære ting i beltet. Belteplater gav plass til utstyr man trengte underveis, som kniv, skje og utstyr til søm.

Av: Aud Beverfjord og Britt Eli Thingstad, NTNU Vitenskapsmuseet.
Faglig konsulent: Susanne Lyngman, Saemien Sijte
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.