• Kalk av messing, 15,2 cm høy. Begeret er ganske glatt og åpningen har en diameter på omtrent 10 cm.

     

  • På midten av foten ser vi en utvidelse med framstående rammer som innfatter seks runde sølvplater. Den ene av disse er falt ut. Sølvplaten ligger på en et underlag av en grå lakkmasse, og på hver av dem kan vi lese en av bokstavene i ordet ihecu i opphøyde minuskler.

  • På kalkens fotplate er det satt på et krusifiks i høyt relieff med frelserens ben i kryss ved fotbladene. Over relieffet, på foten av kalken, har man risset inn bokstavene i.n.r. (Iesus Nazarenus Rex).

  • Rundt foten av kalken kan vi lese i gotiske majuskler over to linjer: Ecclesie Laghatuna og Munus tibi gratum sit presentatu Michael. Under bunnen er det et lite gjemme.

  • Detaljbilde av de gotiske bokstavene på kalkens fot.

  • Detaljbilde av de gotiske bokstavene på kalkens fot.

  • Disk av messing, som utgjør lokket på kalken. I midten ses et lam. Fra lammets bryst strømmer en blodstråle ned i et beger. Ved siden av lammet ser vi en fane med et kors. Disken var en brødtallerken (patena), og størrelsen følger kalkens, idet den tjente som lokk over denne. 

  • På kanten står det, i gotiske majuskler: Pane salutari nos det Cristus saciari. Kanten er prydet dels med overskjærende kretser, dels med små, runde fordypninger.

  • På kanten står det, i gotiske majuskler: Pane salutari nos det Cristus saciari. Kanten er prydet dels med overskjærende kretser, dels med små, runde fordypninger.

Alterkalken fra Logtu kirke

Alterkalken ble brukt under nattverden, en av kirkens syv sakramenter, der menigheten drakk vin fra slike beger. Vinen i kalken symboliserte Jesu blod, og brødet som ble servert til, var symbolet på Jesu legeme. Så lenge menigheten drakk vinen, var kalkene ganske store. Men det var kostbart for kirken å servere hele menigheten vin, og derfor ble det i høymiddelalderen vanlig at kun presten drakk vin, – da fra et mindre beger.

Ordet kalk kommer fra norrønt kal(e)kr («kalk, beger, staup»). Dette finner vi igjen i det latinske calix med opphav i gresk kylix som betyr «beger, pokal»

Denne vakre alterkalken har opprinnelig tilhørt Logtun kirke på Frosta i Nord-Trøndelag, en steinkirke fra 1200-tallet. Alterkalken er det eneste kirkesølvet i Vitenskapsmuseets besittelse. Det er et arbeid av høy kvalitet, antagelig forarbeidet av en Stockholms-mester i siste del av 1300-tallet. Alterkalken ble senere brukt i Lo kapell i Åse, en laftebygd kirke fra1600-tallet. Kalken er trolig kommet til Vitenskapsmuseet i siste halvdel av 1800-tallet.

 

Tekst: Aud Beverfjord, NTNU Vitenskapsmuseet
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet