Anvendt klinisk forskning

Anvendt klinisk forskning er grunnlaget for vitenskapsbasert (evidensbasert) praktisk medisin. Anvendt klinisk forskning tar utgangspunkt i teorier fra annen forskning, kliniske erfaringer og problemstillinger og har som mål å gi korrekt og etterprøvbar kunnskap om effekt av forebyggende tiltak, diagnostiske prosedyrer og terapeutisk intervensjon.

Kliniske beslutninger bør så langt mulig være basert på resultater fra anvendt klinisk forskning. Undersøkelser har vist at "bare" 50-80% av behandlingene i medisinske avdelinger og 20-50% av behandlingene i kirurgiske avdelinger er godt vitenskapelig dokumentert. Kliniske beslutninger må så langt det er mulig baseres på kunnskap fra klinisk forskning og kombineres med empati og erfaring.
 

Definisjon av Anvendt klinisk forskning

Norges Forskningsråd (NFR) har definert anvendt klinisk forskning som forskning som skaper grunnlag for direkte forbedringer i diagnostikk, behandling og pleie av pasienter, og bedre kostnadsutnyttelse av helsemidlene. Disse mål oppnås ved tre typer forskning.

  • Grunnforskning som tar for seg epidemiologisk årsaksforskning og biologisk og psykologisk basalforskning, kan hvis den har umiddelbar relevans for den daglige klinikk, klassifiseres som anvendt klinisk forskning. Men som regel vil ikke denne type forskning komme under begrepet anvendt klinisk forskning.
  • Klinisk forskning i vanlig forstand. Gullstandarden er den kontrollerte, randomiserte klinisk studie, ofte på store grupper pasienter. Slike prosjekter er tids og resurskrevende. Observasjonsstudier, bruk av helseregistre og medisinsk metodeutvikling er andre former for klinisk forskning.
  • Helsetjenesteforskning. Det er forskning som tar utgangspunkt i etablerte behandlingstilbud eller standarder og studerer behov, fordeling, organisering og resursbruk for å bidra til økt effektivitet, kvalitet og rettferdighet.
     

Status for anvendt klinisk forskning i Norge

Norge er velegnet for anvendt klinisk forskning. Vi har et oversiktlig behandlingstilbud, en samordnet og enhetlig helsetjeneste med god kontakt mellom de forskjellige nivåene og en befolkning som er motivert for klinisk forskning.

I Helseregion Midt-Norge er samarbeidet mellom sykehusene godt, regionen har mange meget godt kvalifiserte fagfolk, infrastrukturen med helsenett og IT-løsninger legges til rette, NTNU satser på utvikling av ny medisinsk teknologi, store helseundersøkelser gjennomføres, og anvendt klinisk forskning er prioritert.

Til tross for at Norge er velegnet for klinisk forskning er forskningsaktiviteten lav. Vi har en lavere produksjon av vitenskapelige publikasjoner enn de fleste OECD land. Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning i 1999 viser at den relative aktivitet av klinisk forskning i Norge er lavere og har lavere "impact" (kvalitet) enn i de andre nordiske landene.

Norge bruker relativt lite midler til anvendt klinisk forskning. Norges Forskningsråd og frivillige organisasjoner bevilget i år 2000 ca 200 millioner kr. til anvendt klinisk forsking. Til sammenligning brukte den farmasøytiske industri ca 700 mill. kr. til legemiddelutprøvning i Norge samme år.

Anvendt klinisk forskning skal styrkes

Legemiddelindustrien står for hovedtyngden av anvendt klinisk forskning i Norge. NFR ønsker å styrke den legemiddeluavhengige kliniske forskningen på områder hvor industrien ikke har interesser.

Hvorfor skal Anvendt klinisk forskning styrkes?
En stor del av aktiviteten i helsevesenet mangler vitenskapelig evaluering og bare et fåtall diagnostiske og behandlingsmessige prosedyrer er undersøkt med tanke på langsiktig helsegevinst. Anvendt klinisk forskning er nødvendig for å vurdere nytteeffekt og bivirkninger både ved etablerte rutiner som ikke er godt dokumentert, og ved nye diagnostiske og terapeutiske tilbud. Forskning er også en forutsetning for å opprettholde og fornye kompetansen ved norske sykehus. Det er viktig at man har uavhengig (ofte universitetsbasert) anvendt klinisk forskning i tillegg til industrielt styrt forskning. Selv om disse er komplementære vil incitamentet til prosjektene ofte være forskjellig. Uavhengig forskning skal prioritere prosjekter ut fra medisinsk og samfunnsmessig verdi, mens industriens motiver ofte er økonomiske. Høy kompetanse i fagmiljøet er også nødvendig for å vurdere nye tilbud fra utlandet eller industrien.

Anvendt klinisk forskning er på sikt god helseøkonomi. Det finnes flere eksempler på kostnadskrevende behandlingsregimer som har vært uten terapeutisk gevinst.

Resultatene fra anvendt klinisk forskning skal umiddelbart kunne anvendes til å forbedre diagnostikk og behandling. Forskningen skal ha klare mål for effekt slik som sykelighet, dødelighet, uførhet, smerte, ubehag, livskvalitet, helse, økonomi etc.

Hvordan skal anvendt klinisk forskning styrkes

  • Kompetansesentra. Det eropprettet slike sentra i alle helseregionene. De har som hovedoppgave å etablere kompetanseutviklingsprogram og regionale nettverk, samt være rådgivende innen forsøksopplegg, statistikk og epidemiologi.
  • Prosjektstøtte. Det skal bevilges mer midler til støtte av prosjekter, slik som lønnsmidler, driftsmidler og utstyr.
  • Kliniske stipend. Man vil frikjøpe klinikere til forskning. Dette er et prioritert område for å medvirke til strukturelle endringer på sykehusene.
     

Hva er et klinisk forskningsprosjekt?

Kliniske forsøk kan være svært forskjellige. Avhengig av forsøkets art deles ofte prosjektene inn i fase I til IV som har betydning for prosjektets gjennomføring.

For alle forskningsprosjekt må det skrives en forskningsprotokoll. Protokollen kreves av myndighetene og tvinger forskeren til å tenke gjennom prosjektet. Form og innhold i protokollen vil avhenge av prosjektet og hvilken fase det er i. Det skal alltid defineres et klart primært effektmål. I tillegg skal protokollen inneholde opplysninger om bakgrunnen for prosjektet, beskrive materialet, intervensjonen/behandlingen, metode for evaluering, materialets størrelse, forventet effekt, studiedesign inkludert randomisering, praktisk gjennomføring, skjema- og datahåndtering, metode for planlagt dataanalyse, økonomi, hvordan materialet planlegges presentert, etiske sider etc. Eventuelle forpliktelser og rettigheter i forhold til sponsorer må nedfelles.

Når protokollen er skrevet må prosjektet godkjennes av de nødvendige instanser slik som Regional Komité for Medisinsk Forskningsetikk, Statens Legemiddelkontroll, Datatilsynet, Sykehusets interne komiteer etc.

Alt personell som deltar i studien må få nødvendig informasjon og opplæring. Når data er innsamlet må man ha en plan for analysearbeidet, og man må kunne trekke de rette konklusjoner. Ofte vil man under en prosess med et klinisk prosjekt se problemer som generer tanker om nye prosjekter.

Resultatene av studien skal legges frem som foredrag, poster, vitenskapelige artikler og populærvitenskapelige presentasjoner. Nye rutiner skal også vurderes implementert i klinikken hvis resultatene er slik at det ansees for riktig.
 

Hvorfor skal du drive anvendt klinisk forskning?

Personell med erfaring i anvendt klinisk forskning blir bedre helsearbeidere for sine pasienter ved å erverve kritisk tenkning rundt den kliniske beslutningsprosess. Dessuten bør en drive forskning for fremtidige pasienter, for lokalmiljøet der en arbeider, og for norsk medisin. Det er en berikelse for miljøet. I tillegg til at forskning gjør deg til en bedre helsearbeider, er det lærerrikt, morsomt og varierende. Dessuten gir det mulighet for karriere, det blir etter hvert et krav og det gir status både i det offentlige system og hos pasientene.

Mon, 27 Apr 2015 14:40:43 +0200

AKF kontaktinformasjon

Telefon:

(+47) 72 57 11 09

Mobil: (+47) 917 69 528

E-mail:

sven.carlsen@ntnu.no

Besøksadresse:

Kunnskapssenteret

Olav Kyrres g. 10

Trondheim

Postadresse:

AKF, Fakultet for medisin og helsevitenskap

Postboks 8905

7491 Trondheim