Blodoverføring og foster - Medisinsk museum
Første blodoverføring til foster
Mor hadde ett barn fra før, og hadde mistet to barn i løpet av tidligere graviditeter på grunn av rhesussykdom. Dette er en sykdom som fører til at fosteret får anemi, altså blodmangel, og har stor risiko for alvorlig sykdom eller død.
I 1988 hadde hun sitt fjerde svangerskap. For å redde barnet, ble det fem ganger før fødselen gitt blodoverføring til fosteret inne i morens mage direkte inn i navlevenen.
På filmen kan du se hvordan legen bruker ultralyd som hjelpemiddel for å se hvor nåla er og føre nåla direkte inn i navlesnora der den går inn i morkaken. Fosterets navle-vene er kun 5 millimeter tykk, men likevel klarer legen ved hjelp av ultralydstyring å treffe navle-venen med sprøytespissen og dermed overføre blod til fosteret.
Nasjonalt kompetansesenter blir til
Blodoverføringen til dette fosteret i 1988 var årsaken til at Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) ble opprettet i 1990 av daværende sosialminister Tove Strand Gerhardsen.
NSFM var det første nasjonale medisinske senteret i Norge og dermed starten på en ny sentralisering innen medisinsk behandling, der høyt spesialiserte behandlinger blir lagt til ulike sykehus. Denne "Rikshospitaliserte" funksjonen ble lagt til Trondheim for å kunne arbeide tett sammen med det internasjonalt fremstående teknologimiljøet innen ultralyd. Senteret har i tiden deretter produsert over 20 akademiske doktorgrader og fått en fremstående plass innen internasjonal fostermedisin.
I 1997 ble Nasjonalt senter for fostermedisin et WHO-senter. Denne funksjonen inkluderer undervisning i utviklingsland etter oppdrag fra WHO. Senteret har arbeidet i Filipinene, Thailand, Hong Kong, Singapore, Murmansk, Midtøsten og siste 10 år vært spesielt engasjert i Sør Afrika.