Glimt fra den medisinske historie i Trondheim

Nidarosdomen1100-tallet: Mariahospitalet
Det første hospitalet i Trondheim er trolig knyttet til Nidarosdomen, og blir drevet av prestene.


1661: Stadsfysikus
Jens Nicolausen første stadsfysikus (offentlig lege) i Nidaros.

1760: Det Trondhjemske Selskab
Etableringen markerer et tidsskille i den medisinske og akademiske utviklingen i byen. Navnet blir endret til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i 1767. Dette er det eldste vitenskapelige selskap i Norge.

1836: Tronka
Trondheims Pleiestiftelse for Sindsvage etablerer det første sinnsykeasyl "Dårekisten" Tronka på Kalvskinnet. Institusjonen rommer 32 pasienter.

1902-bygget, front1902: Trondhjems Sykehus
Det nye Trondhjems Sykehus åpner på Øya. I 1950 skifter sykehuset navn til Sentralsykehuset i Trondheim, i 1974 til Regionsykehuset i Trondheim og i 2002 til St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.

første kull med sykeleiere1918: Sykepleiere
Det første sykepleierne blir ferdig utdannet ved Trondhjems Sykehus i 1918. Det første elevkurs i sykepleie ved Trondhjem sykehus varte fra 15.10.1915 til 15.04.1918. Sykepleierskolene i landet tok opp mannlige studenter fra 1949.

1960-tallet: Tuberkulose
Nye legemidler fører til at sanatorietida for pasienter med tuberkulose er over i Trøndelag rundt 1960.

1970-tallet: Ugelstadkuler
Disse kan brukes til diagnostikk og behandling innen medisinen. John Ugelstad (1921-1997), ansatt ved SINTEF og NTH oppfant kulene på 70-tallet.  Allerede i 1983 ble kulene brukt som hjelpemiddel ved behandling av benmargskreft ved Radiumhospitalet.

1971: Leukemi
Barneleukemi kan kureres. Peter Johan Moe introduserer vellykkede behandlinger for barneleukemi i Norge, og ble internasjonalt kjent for høydose Metotrexat-behandling. Moe var professor i pediatri i Tromsø (1972-1978) og Trondheim (1978-1993).

Jon Lamvik1975: Medisinstudenter i Trondheim
Avdeling for medisin etableres. 21 studenter starter sine kliniske studier etter at de har tatt pre-klinikken i Bergen. Primus motor bak etableringen er professor Jon Lamvik (1929-), patolog og hematolog. Han er den første dekan, eller avdelingsformann som det het de første årene.

Liv Hatle bruker PEDOF1976: Ultralyd
Trondheim blir ledende i verden på ultralyd av hjertet. Bildet viser Liv Hatle (1936-) som bruker PEDOF for å undersøke hjertet på en pasient.

1984: Prøverørsbarn
Første prøverørsbarn i Norge blir unnfanget i Trondheim. (På verdensbasis ble det første prøverørsbarnet unnfanget i 1978.)

Biobank ved HUNT1984-86: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1)
Den første Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag gjennomføres.

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 (1984-86), HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng.

1993: Helt medisinsk studium
60 studenter begynner på første året ved Det medisinske fakultet. Trondheim har nå fått et fullverdig medisinsk studium; det fjerde i Norge etter Oslo i 1814, Bergen i 1946 og Tromsø i 1973.

En rotte balanserer på en modell av en hjernecelle2005: Stedssans og hjerneforskning
May-Britt og Edvard Moser og deres kolleger ved NTNU finner hjernens celler for navigasjon og stedssans-gridceller. Forskningsmiljøet ved Kavliinstituttet/Senter for Nevrale nettverk er verdensledende innen hjerneforskning.

2014: Nobelpris i fysiologi eller medisin
May-Britt og Edvard Moser får Nobelpris i medisin for sine oppdagelser av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen. Prisen deler de med John O'Keefe.

 

Mon, 03 Jul 2017 08:35:00 +0200

Historiske hendelser innen både medisin og generelt

859:
Verdens eldste universitet, al-Qarawiyyin, opprettet i Marokko

1242:
Blodsirkulasjonen i lungene beskrives av den arabiske legen al-Nafis

1366-53:
Svartedauden rammet Norge og Europa. Halvparten av menneskene i Europa døde. (Også andre pestepidemier herjet i middelalderen.)

1477:
Nordens første universitet opprettet i Uppsala

1628:
Engelskmannen William Harvey beskriver hjertets funksjon

1768:
Norges eldste bibliotek - Gunnerusbiblioteket - opprettet i Trondheim

1811:
Det Kongelige Fredriks Universitet opprettet (nå Universitetet i Oslo)

1814:
Den norske grunnlov

1816:
Stetoskopet oppfunnet i Paris

1817:
Den første norske doktorgraden i medisin

1873:
Nordmannen Armeuer Hansen knytter bakterie til leprasykdommen

1893:
Den første kvinne utdannet til lege i Norge

1907:
Første vellykkede blodoverføring

1907:
Skjørbuk skyldes mangel på C-vitamin, oppdager de norske forskerne Axel Holst og Theodor Frølich.

1913:
Kvinner fikk alminnelig stemmerett i Norge

1918:
Universitetsrevolusjonen i Argentina

1922:
Diabetes kan behandles med insulin i ekstrakter fra bukspyttkjertel hos dyr

1944:
Nyredialyse

1939-1945:
Andre verdenskrig

1949:
Kortinson

1950-tallet:
Vi får helsesøstre og barnevaksinasjonsprogram. Det ble slutt på stivkrampe og farlige barnesykdommer som difteri, kikhoste, og etter hvert meslinger, røde hunder og kusma.

1950:
Epidemiologiske studier viser at røyking er årsak til lungekreft

1952:
Klorpromazin til behandling av schizofreni

1954:
Første organtransplantasjon: nyre

1954:
Hopkins-endoskopet, som blir innledningen til endoskopisk diagnostikk og kirurgi

1955:
Salk-vaksinen mot poliomyelitt (også kalt polio) kommer. På ganske få år etter 1955 sank antallet nye syke nærmest til null, og siden inngangen til 60-tallet har sykdommen praktisk talt vært utryddet i vår del av verden.

1968:
Studentopprøret i Paris

1970:
450 universiteter i USA stengte grunnet studentstreik

1978:
Selvbestemt abort innført i Norge

1983:
HIV-viruset, som fører til AIDS; identifiseres

1984:
Magesårbehandling - fra operasjon til piller

1989:
Studentopprøret på Den himmelske freds plass i Kina

1991:
World wide web (www). Bruken av Internett øker nå etter hvert dramatisk

1998:
Viagra: potensmiddel for menn

2013:
Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim ferdig

 

 

 

Glimt fra den medisinske historie i verden

Antikken: Hippokrates (460-370 f.Kr)
Han er gresk, og kalles gjerne for legekunstens far. Han mener at ubalanse mellom kroppens væsker (blod, slim, gul galle og svart galle) fører til sykdom. Den hippokratiske ed er et løfte om etisk adferd som tidligere ble avlagt av nye leger.

1500-tallet: Anatomi
Andreas Vesalius (1514-1564) fra Brabantian (dagens Belgia) skriver en av de mest innflytelsesrike bøkene om menneskets anatomi. Dette er et arbeid som representerer nytenkning. De anatomiske teatrene kommer nå til å symbolisere den nye vitenskapelige medisinen.

en lege setter vaksine1796: Vaksine
Edvard Jenner (1749-1823) fra England setter den første vaksine (mot kopper) dette året. Fra 1810 blir alle barn i Danmark-Norge vaksinert mot kopper.

1840-tallet: Narkose
Eternarkosen blir tatt i bruk. Crawford W. Long (1815-1878) i USA bruker eternarkose første gang på en pasient i 1842.

Skulptur av Rudolf Virchow1850-tallet: Patologi
Rudolf Virchow (1821-1902) fra Tyskland regnes som grunnleggeren av den moderne patologien. Han setter cellen i sentrum av sykdomsprosesser, og tar i bruk mikroskopet for analyse av vev og celler. Dette er starten på moderne kreftdiagnostikk.

1893: Moderne legeutdanning
Johns Hopkins School of Medicine, Baltimore i USA, revolusjonerer medisinutdanningen. Utdanningen blir etablert av fire professorer, the "Big Four": patologen Welch, kirurgen Halsted, indremedisineren Osler og gynekologen og fødselslegen Kelly.

Røntgenbilde av ei hånd1895: Røntgen
Wilhelm Røntgen (1845-1923) fra Tyskland oppdager røntgen-strålene. I 1901 får han den første Nobelprisen i fysikk.

1901: Virus
Virus, som "filtrerbart agens", identifiseres som sykdomsårsak. 

1921: Diabetes
Diabetes kan behandles med insulin i ekstrakter fra bukspyttkjertel hos dyr.

1940-tallet: Penicillin
Penicillin tas i bruk under andre verdenskrig. Alexander Flemming (1881-1955) fra Skottland og England oppdaget penicillin i 1928. I 1945 blir Flemming tildelt Nobelprisen i medisin for oppdagelsen.

1947: Kreft
Stråleterapi mot kreft med lineærakselerator.

DNA, dobbel helix1953: DNA
James D. Watson (1928-) og Francis Crick (1916-2004) fra England oppdager strukturen til vårt arvemateriale (DNA): "the Double Helix".

1960: P-pillen
P-pillen godkjennes til bruk først i USA.

1967: Hjertetransplantasjon
Christaan Barnard (1922-2001) i Sør-Afrika utfører den første hjertetransplantasjonen. Den første hjertetransplantasjonen utført i Norge skjedde i 1983 på Rikshospitalet).

CT-skanning ved St. Olavs Hospital1972: CT-røntgen
CT-skanner blir oppfunnet av Godfrey Hounsfield (1919-2004) i England og Allan M. Cormack (1924-1998) i USA uavhengige av hverandre.

1996: Hiv/aids
Trippelbehandling introduseres for hiv/aids.

1999: Stamceller bruker til å lage nye organer
I 1999 transplanteres urinblære dyrket frem av autologe celler i et laboratorium i USA. Det pågår nå omfattende forskning på vevs- og organkonstruksjon basert på stamceller.

2006: Det humane genom
Det humane genmaterialet, altså DNA i alle de 23 kromosomene, er ferdig kartlagt.