Nyhetsarkiv

- Våre modeller kan brukes til å identifisere høyrisiko pasienter, noe som gir et godt grunnlag for et informert samtykke; for å avgjøre om man skal anbefale kirurgi eller ei; og for å veie opp risiko mot nytte for individuelle pasienter, sier PhD kandidat Yunita Widyastuti ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU.

De tre modellene for å forutsi hjerteproblemer, langvarig behov for respiratorbehandling og langvarig opphold på intensivavdelingen, er mer presise for norske pasienter enn tidligere modeller. Dette fordi de er basert på pasientdata fra ca. 5000 hjertepasienter operert ved St. Olavs Hospital i Trondheim i perioden 2000-2007.

Selv om modellen for å forutsi behov for intensivbehandling er relativt nøyaktig, så er denne modellen mindre nyttig enn de andre siden liggetid på intensivavdelingen ofte avhenger av sykehuspolicy.

De nye modellene er basert på samme type hjerterelaterte variabler som tidligere modeller, men variablene veies på en annen måte som gjør dem mer relevante for norske pasienter, forklarer Widyastuti.

Disputas

Yunita Widyastuti forsvarer PhD avhandlingen «Risk factors for common complications following adult heart surgery» 13. desember 2012 kl. 12.15 i MTFS auditoriet på NTNU.

Prøveforelesningen "The impact of blood product transfusion on mortality and morbidity after cardiac surgery" blir gitt kl. 10.15 samme sted.

Relaterte publikasjoner

• Length of intensive care unit stay following cardiac surgery: is it impossible to find a universal prediction model? Widyastuti Y, et.al.
• Preoperative and intraoperative prediction of risk of cardiac dysfunction following open heart surgery. Widyastuti Y et.al.
• Pre-operative and intraoperative determinants for prolonged ventilation following adult cardiac surgery. Widyastuti Y, et.al.

Målet er at farmasøytene etter endt kurs skal kunne fungere som legemiddelspesialister.

Kurset som begynner i februar vil gi deltakerne nødvendig kunnskap for å diskutere legemiddelrelaterte problemer med leger og andre i helsevesenet.

Kurset gir 15 studiepoeng og søknadsfristen er 30. november.

- Dette er interessant, og sannsynligvis er det her en blanding av miljø og genetiske årsaker, sier PhD kandidat Gry Børmark Hoftun.

- Når vi så på ungdom med skilte foreldre, så vi en sterkere sammenheng mellom smerte hos ungdom og smerte hos den av foreldrene de bodde sammen med. For eksempel blant ungdom som bodde hos mor var det en sterk sammenheng mellom smerte hos mor og smerte hos ungdommen, men ingen klar sammenheng med smerte hos far.

Det siste funnet peker i retning av at miljø har stor betydning. Det vil si at foreldrene kan fungere som rollemodeller for sine barn, altså lært smerteadferd.

- Disse funnene er nyttige å ta med seg når man skal undersøke eller behandle barn med kronisk uspesifikk smerte. Det er viktig å gjøre foreldrene klar over denne sammenhengen og at barn tar etter sine foreldre i reaksjonsmønster. Med andre ord, det er viktig og ikke ha for mye fokus hverken på egen eller barnets smerte. Man bør heller fremme bruk av avledningsteknikker, sier Hoftun.

Nær halvparten har kroniske smerter

Nær halvparten (44 %) av de 7373 ungdommene som svarte på spørsmålene om smerte i Ung-HUNT 3, oppga at de har uspesifikke kroniske smerter – dvs. at de har kroniske smerter som man ikke kan finne noen medisinsk årsak til.
De fleste av disse oppga at de har smerter på mer enn ett sted, og 80 % av de med smerter sier det påvirker fritidsaktiviteter og dagliglivet.

Dette er viktig kunnskap, ikke minst for å berolige bekymrede foreldre som tror at barn med kronisk smerte har en alvorlig sykdom. Oftest er dette ikke tilfelle, det er tvert i mot vanlig at barn og ungdom plages med smerte og dette skyldes som regel andre faktorer enn alvorlig sykdom.

Jenter mer plaget enn gutter

Det er også mange flere jenter enn gutter som oppgir kroniske smerter. Hele 54 % av jentene oppgir smerter, mens blant guttene er det kun en tredjedel. Men er det virkelig slik at jenter har mer vondt enn gutter?

- Jentene oppgir i alle fall mer smerte. Bakgrunnen for dette er uviss, men det kan ha litt å gjøre med kjønnsroller der gutter skal være ‘tøffe' og håndtere smerte, mens jenter snakker mer om smerte og deler mer med venner. Også kjønnshormoner kan ha betydning, da flere studier har vist at forskjellen mellom gutter og jenter oppstår når de kommer i tenårene. Det er også vist at kjønnshormoner påvirker smertebanene forskjellig, forklarer Hoftun.

- Samtidig er både angst og depresjon hyppigere hos jenter, og dette er tilstander som igjen er forbundet med kronisk smerte.

Mulige årsaker?

Forskerne så også på andre faktorer forbundet med kronisk smerte.
- Det som viser størst sammenheng med ungdomssmerte er symptomer på angst og depresjon, sier Hoftun.

Hun advarer om at denne studien ikke kan si om angst og depresjon er årsak til kronisk smerte eller om det er smerte over tid som gir angst og depresjon, men sier at det finnes en del andre studier som støtter den første teorien.

- Vi så også at overvekt, røyking og alkohol er sterkt assosiert med smerte, sier hun. Dette er kunnskap som kan være nyttig å ta med i møter med ungdom som blir henvist med uspesifikke kroniske smerter. Samtidig som man spør ungdommen om røyk og alkohol, kan man gjøre dem klar over denne sammenhengen. Dette kan være et utgangspunkt for å behandle smerte og for å fremme en sunn livsstil.

I tillegg må man fokusere på psykisk helse, og tilby hjelp dersom man mistenker at ungdommen lider av angst eller depresjon eller har andre psykiske problemer.

Går det over?

Det hadde vært interessant å følge opp ungdommen fra HUNT 3 for å se hvor mange som fortsatt rapporterer kronisk smerte som voksne, og videre se på hva som karakteriserte disse i ungdomstiden, konkluderer Hoftun.

Disputas

Gry Børmark Hoftun disputerer over avhandlingen Chronic Non-Specific Pain in Adolescence Prevalence, Disability, and Associated Factors – Young-HUNT and HUNT 3, 2006-2008, fredag 30. november kl. 12.15 I MTA, NTNU.

Prøveforelesningen Forholdet mellom smerterapportering og rapportering av andre subjektive symptomer, og mulige forklaringer på medisinsk uforklart multisymptomatologi, gis kl.10.15 samme sted.

Relaterte publikasjoner

• Chronic idiopathic pain in adolescence--high prevalence and disability: the young HUNT Study 2008. Hoftun GB et al.
• Factors associated with adolescent chronic non-specific pain, chronic multisite pain, and chronic pain with high disability: the Young-HUNT Study 2008. Hoftun GB et al.
• Association of Parental Chronic Pain With Chronic Pain in the Adolescent and Young Adult Family Linkage Data From the HUNT Study (lenke foreløpig utilgjengelig)

Areej Ibrahim Elkamil ved Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU har sett på risikofaktorer for CP, og på hvordan man best kan behandle medfølgende komplikasjoner i sitt doktorgradsarbeid.

Sammensatte risikofaktorer

- Det er veldig mange risikofaktorer rundt fødsel som kan skade barnet – hvis mor er syk, det er kunstig befruktning, det er flere barn (f.eks. tvillinger), morkakeproblem, blødning under svangerskapet, osv., sier Elkamil.

- Vi er ganske sikre på at hvis man kombinerer disse faktorene, øker risikoen for CP.

Et av resultatene som stikker seg ut, er at kunstig igangsetting av fødsel ser ut til å øke risikoen for CP. Elkamil vil derfor be leger og vordende foreldre tenke seg godt om før man ber om igangsetting av fødsel med mindre det er medisinsk grunnlag for avgjørelsen.

- Vi vet at induksjon kan redde liv hvis mor er syk – det kan redde både mor og barn! Men vi ønsker at leger har i bakhodet at indusering også kan være forbundet med risiko for CP, sier hun.

Når det er sagt, viser det seg at ca. en fjerdedel av barn med CP ikke har hatt noen kjente risikofaktorer. Elkamil tror det kan være genetiske årsaker som gjør at disse barna ikke tåler påkjenningene rundt fødsel like godt som andre, og dette er noe forskere allerede har begynt å se videre på.

Behandling samsvarer ikke alltid med alvorlighetsgrad

Elkamil og forskerne ved LBK har også sett på behandlingsmetoder av barn med CP. En av studiene så på behandling med den muskellammende substansen botulinum nevrotoxin – også kjent som "botox".

To tredjedeler av barn med CP blir behandlet med botox for å redusere muskelspastisitet (muskelstivhet), som er en vanlig komplikasjon ved CP. Ikke uventet, fant forskerne ut at andelen barn som mottar botox behandling øker i samsvar med alvorlighetsgraden av CP – men kun til et visst punkt.

Når man ser på barn som klassifiseres på nivå fem, den høyeste alvorlighetsgraden, synker andelen som mottar botox behandling igjen. Dette til tross for at disse barna ofte har mer muskelstivhet, spasmer og påfølgende smerter.

- Enkelte mener at hvis man skal behandle barn på nivå fem må man sette botulinumtoksin overalt. Det blir veldig høye doser som kan gi alvorlige komplikasjoner. Vi mener at man kanskje burde bruke botulinumtoksin mer målrettet og bruke det på steder som for eksempel kan gjøre pleie lettere eller lindre smerte, sier Elkamil.

- Barn på nivå fem må som regel festes i rullestol, og klarer ikke å bevege seg. De har problemer som spasmer og smerter som kan gjøre daglig pleie vanskelig. Det er verdt å tenke på at bare det å kle på klær kan være en utfordring på grunn av spastisitet.

Tidlig screening mot hofteproblemer

En annen komplikasjon som kan inntreffe hos barn med høyere alvorlighetsgrad av CP, er hofteluksasjon, dvs. at hofta går helt ut av ledd. Hos barn med mye muskelstivhet og spasmer, kan det være vanskelig å oppdage problemet. Det verste er at dette over tid kan bli svært smertefullt, uten at barna klarer å kommunisere dette til foreldre eller foresatte.

Elkamil har sammenlignet oppfølgingsprogrammet for å hindre hofteluksasjon i Sverige med norsk praksis i årene 1998-2003. I Norge har det delvis vært en tradisjon for ikke å starte behandling tidlig men heller vente til det er helt nødvendig. Tankegangen har vært at barna fortsatt vokser og utvikler seg, og at det derfor er best å vente lengst mulig for å unngå flere operasjoner senere.

I Sverige derimot, har praksisen vært å screene barna fra ung alder og så gå inn og operere tidlig for å unngå at hofta sklir helt ut av ledd.

Det Elkamil fant var at det totale antallet operasjoner ikke økte ved tidlig intervensjon. Når man ser på type operasjon derimot, viste det seg at i Sverige var det færre alvorlige operasjoner og ingen operasjoner som innebar full fjerning av hoftekula fra lårbenet som resultat.

- Hofteleddet er et kuleledd, og når hofta er ute av ledd over lang tid blir brusken som beskytter skåla ødelagt, og det blir etter hvert veldig vondt. Ved tidlig operasjon klarer man å holde det på plass – man unngår smerter og større inngrep. Så det lønner seg å begynne tidlig, sier Elkamil.

Elkamil understreker at praksisen har endret seg i Norge, og at man følger nå samme modell som i Sverige.

CP registre gull verdt

I forskningen har Elkamil blant annet brukt data fra det norske CP registeret, et av Norges 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. CP registeret har gjort det mulig å identifisere risikofaktorer, og det kan hjelpe med kartleggingen av behandlingspraksis.

Etter hvert som flere land oppretter CP registre, vil det også bli mulig å foreta større studier som kan gi enda bedre informasjon til forskere, som igjen kan føre til bedre forebygging og behandling.

Disputas

Areej Ibrahim Elkamil skal disputere om temaet den 27. september 2012 kl. 12:15. Det blir også en forelesning kl. 10:15.

Relaterte publikasjoner

• The effects of multiple pre- and perinatal risk factors on the occurrence of cerebral palsy. A Norwegian register based study.
• Induction of labor and cerebral palsy: a population-based study in Norway.
• Botulinum neurotoxin treatment in children with cerebral palsy: A population-based study in Norway.
• Prevalence of hip dislocation among children with cerebral palsy in regions with and without a surveillance programme: a cross sectional study in Sweden and Norway.

- Det finnes per i dag ikke noen allmenn enighet om hvordan man kan best samle ferske vevsprøver for å kunne forstå sykdomsutviklingen hos den enkelte prostatakreft pasient, sier urolog Helena Bertilsson på Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU, og Urologisk avdeling, St. Olavs Hospital.

Bertilsson har sammen med kollegaer funnet en ny metode for å ta vare på ferskt vev fra prostatakjertler, for å kunne studere gener, proteiner og metabolitter. Målet er å forstå svulstens biologi og hva som gjør at kreft blir aggressiv eller ikke.

- Vi har laget en rask og enkel metode som bevarer vevet gjennom rask nedfrysning samtidig som man sparer det ferske vevet i en form som gjør att man kan svare på mange aktuelle forskningsspørsmål. Man skal enkelt kunne bruke det på laboratoriet og vite eksakt hvilke typer celler det er i prøven man tar, og vi skal kunne analysere ikke bare gener, men også proteiner og metabolitter.

Bertilsson utdyper at når man skal analysere på molekylærnivå, er det viktig at kvaliteten på genmaterialet er så høy som mulig for å oppnå pålitelige resultater, og vevssammensetningen har en stor betydning for kvaliteten på genmaterialet.

Bedre forståelse

Den nye metoden kan også være nøkkelen til en bedre forståelse av prostatakreft. Gjennom bruk av magnet resonans spektroskopi (MRS), har forskerne sett på kreftcellenes metabolisme og sammenlignet dette med cellenes DNA profil (genuttrykk).

Vi vet allerede at nivået av metabolitten citrat er lavere i prostatakreft celler, mens kolin er høyere. Det vi ikke vet så mye om, er hvorfor. Bertilsson har derfor studert disse variasjonene sammen med genetiske data for å se hva som kan være sammenhengen.

En av lærdommene har vært at selv om noen gener isolert sett ser veldig viktige ut, er det ikke sikkert det er de genene som har den utslagsgivende effekten på kreftcellenes evne til å vokse og spre seg. Ved å sammenligne metabolske forskjeller med genetisk variasjon, kan helt andre gener stikke seg fram – gener man kanskje ellers ville ha avskrevet som uviktig.

Dette er noe Bertilsson gjerne vil se videre på:

- Det er det som er morsomt med forskning – det fødes hele tiden nye ideer! Dette skulle jeg gjerne sett mer på i en dyremodell. Hva hvis vi gikk inn og blokkerte dette genet? Hypotesen er at svulsten minsker og at man kan se det som en reaksjon i metabolitten citrat.

- Vi skal også se mer på selve gen-dataene, for vi har bare pirket på overflaten, sier hun.

Dette er noe som kan lede til mer målrettet behandling i fremtiden.

Flere krefttyper

Metoden utviklet ved LBK kan også brukes i andre krefttyper som for eksempel nyrekreft, testikkelkreft og brystkreft. Det foregår også en pilotstudie med tarmkreft.

Relaterte publikasjoner

• RNA quality in fresh frozen prostate tissue from patients operated with radical prostatectomy. Bertilsson et.al.
• A new method to provide a fresh frozen prostate slice suitable for gene expression study and MR spectroscopy. Bertilsson et.al.
• Changes in gene transcription underlying the aberrant citrate and choline metabolism in human prostate cancer samples. Bertilsson et.al.

​Disputas

Helena Bertilssons phd disputas, "Prostate Cancer - translational research optimizing tissue sampling suitable for histopathologic, transcriptomic and metabolic profiling" blir avholdt 21. september 2012 kl. 12.15 i Medisinsk teknisk forskningssenter, NTNU.

- Innvirkningen av en hendelse som involverer biologiske substanser kan være kjempestor, sier Klein. Det strategiske målet med dette prosjektet er å fremme bærekraftig kunnskap om biosikkerhet og risikoanalyse gjennom «lær-læreren» prosjekter og initiativer for å spre kunnskap til regionene.

Klein har blitt spurt om å i ekspertpanelet for «Kunnskapsutvikling og videreføring av best-practice for biosikkerhet og risikoanalyse» for Sørøst-Asia, Sørøst-Europa, Kaukasia, Moldova og Ukraina, den Afrikansk-Atlantiske Fasaden og Nord-Afrika.

Målene er å:

• Etablere, dokumentere og opprettholde et bio-risikoanalyse system i samsvar med kravene fra «Laboratory bio risk management standard» (ISO 15190 CWA 15793);
• Sette nødvendige krav for å kontrollere risiko i sammenheng med håndtering, eller lagring og avfallshåndtering, av biologiske substanser og gifter i laboratorier og fasiliteter;
• Tilrettelegge og forsterke deling av «best-practice»;
• Utvikle et bærekraftig opplæringssystem; og
• Forbedre regionalt samarbeid og harmonisering mellom organisasjoner for biosikkerhet.

Liten kunnskap i Norge

- Prosjektet er også relevant for Norge. Det er liten bevissthet rundt biosikkerhet og det er ingen gode systemer for risikoanalyse. Noen av naboene våre som Storbritannia, Sverige, Belgia og Tyskland har implementert biosikkerhets-standarden CWA og gode risikoanalyse systemer. Vi har mye å lære av disse, sier Klein.

Initiativet The Centres of Excellence (CoE) on Chemical, Biological, Radiological and Nuclear (CBRN) er toårig, og har et samlet budsjett på €1,92 millioner. Det er et samarbeid mellom European Commission Joint Research Centre og UN Interregional Crime and Justice Institute (UNICRI).

- Vi vet lite om hvordan håndfunksjonen utvikler seg hos barn med cerebral parese som er rammet på begge sider av kroppen (bilateral CP), og det finnes lite kunnskap om hva slags behandling som virker og ikke virker, sier ergoterapeut og doktorgradsstipendiat Ann-Kristin Gunnes Elvrum ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK).

- Hensikten er at de skal klare seg bedre i det daglige. At det skal bli lettere å kle på seg, spise, leke, delta i daglige aktiviteter og fritidsaktiviteter. Mye av barndommen til disse barna går med på å trene på å få til ting, og da er det viktig å vite om all denne treningen virker.

Det finnes tester for å måle evnen til å for eksempel kunne gripe en ting på oppfordring (kapasitet), men det er ferre metoder for å kartlegge bruk av hender i det daglige (spontan bruk).

I Sverige har man utviklet en test basert på lek for å måle uoppfordret bruk av hendene til barn i alderen 18 måneder til 12 år med ensidig (unilateral) CP. Elvrum vil nå sammen med kollegaer ved LBK og Karolinska Institutet i Sverige  videreutvikle denne for barn med bilateral CP.

Lekende lett

Testen går ut på at barn i alderen 18 måneder til 6  år får utdelt bestemte leker som krever bruk av begge hender, og som de kan leke med som de selv vil. De eldre barna (6-12 år) får utdelt de samme lekene, men i en spill-sammenheng hvor de skal redde en fange i en borg ved å løse forskjellige oppgaver. Leken blir filmet for senere å bli analysert.

- Jeg har brukt testen på unger som har unilateral cerebral parese, og de aller fleste liker den kjempegodt og synes det er artig, sier Elvrum.

For å utvikle testen, skal Elvrum og teamet filme 120 barn i Sverige og Norge med bilateral CP. 80 barn har allerede blitt filmet i Sverige, og inkallelser til 20-25 barn i Sør-Trøndelag, og 15-20 barn ved Rikshospitalet i Oslo og Sykehuset i Vestfold blir sendt ut på sensommeren.

Målet er å få filmet barna, analysert håndbruken, og å utvikle testen til generell bruk i løpet av 2013.

Relaterte publikasjoner

• Krumlinde-Sundholm L, Eliasson AC. Development of the Assisting Hand Assessment: a Rasch-built measure intended for children with unilateral upper limb impairments. Scand J Occup Ther. 2003;10:16-26.
• Krumlinde-Sundholm L, Holmefur M, Kottorp A, Eliasson AC. The Assisting Hand Assessment: current evidence of validity, reliability, and responsiveness to change. Dev Med Child Neurol. 2007 Apr;49(4):259-64.
• Klingels K, Jaspers E, Van de Winckel A, De Cock P, Molenaers G, Feys H. A systematic review of arm activity measures for children with hemiplegic cerebral palsy. Clin Rehabil. 2010 Oct;24(10):887-900.

Cand.scient. Caroline Hild Pettersen og kolleger ved Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU, har forsket på omega-3 fettsyrer (DHA og EPA) for å se hvordan de påvirker veksten av kreftceller og hvilke mekanismer som er involvert.

Hun har funnet ut at omega-3 ser ut til å redusere veksten av humane tarmkreftceller (SW620) og leukemiceller (HL-60). Det ser også ut til at DHA kan påvirke flere målproteiner for cellegiftbehandling på en gunstig måte i tarmkreftcellene, men dette krever ytterligere forskning.

Samtidig som noen kreftceller blir påvirket av omega-3, viser også forskning at andre kreftceller forblir upåvirket – dette er sannsynligvis grunnet forskjellig genetisk oppbygning av kreftcellene.

- Vi har vist at noen kreftceller er følsomme – de blir vekstredusert når man gir dem omega-3 fettsyrer, mens andre ikke gjør det. Vi har som mål å finne ut hvilke mekanismer som blir påvirket av omega-3 fettsyrer og er de første som viser at omega-3 fettsyrer medfører aktivering av et signalspor som er involvert i normal stress respons (ER-stress) i kreftceller, sier Pettersen.

Omega-3 i «normale mengder» er ikke skadelig for friske celler, og mengden omega-3 brukt i studiene tilsvarer mengden man lett kan oppnå i kroppen ved bruk av omega-3 supplementer til kosten.

Omega-3 og molekylære mekanismer

Pettersens doktorgradsavhandling består av tre artikler som alle bygger på genekspresjonsanalyser hvor kreftcellene ble behandlet med omega-3 fettsyrer, og hvor forskerne har sett på gener som endrer uttrykk ved behandling for å prøve å identifisere hvordan biologiske spor og mekanismer påvirkes.

I den første artikkelen viser Pettersen at DHA fører til endringer i et molekylært spor som kalles ER stress (see faktaboks) i tarmkreftcellen SW620; dette resulterte i en oppbremsing av celleveksten. Forskerne fant også ut at kalsium- og kolesterolbalansen ble endret ved behandling med omega-3 fettsyrene. Slike ubalanser kan også føre til ER stress.

Ved å studere effekten av omega-3 fettsyrer i kreftceller som er motstandsdyktige mot visse endringer i nivået av kalsium, har de påvist en sammenheng mellom endringer i kalsiumnivået i kreftcellene og aktivering av ER-stress. Det er derfor sannsynlig at den veksthemmende effekten av omega-3 fettsyrer skyldes endringer i kalsiumnivået i kreftcellene.

Studien med tarmkreftcellene viste også at de samme proteinene som er målet for kjemoterapi (cellegift) behandling, ble påvirket av omega-3. Dette gir en indikasjon på at omega-3 i noen tilfeller kan hjelpe cellegiftbehandlingen, men dette krever mer forskning, advarer Pettersen.

Veien videre

Forskningen er på ingen måte omme, og forskerne fortsetter å lete etter mekanismer som påvirkes av omega-3 fettsyrer ved ulike typer kreft for å se om det finnes noen fellesfaktorer når det kommer til følsomheten for omega-3 fettsyrene.

- I fremtiden kan omega-3 fettsyrer kanskje bli et supplement til annen behandling, men det vil ta tid å avklare denne muligheten, sier Pettersen.

Disputas

Pettersen skal forsvare avhandlingen «The effect of omega-3 polyunsaturated fatty acids on human cancer cells – molecular mechanisms involved» torsdag 14.juni kl.12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.

Prøveforelesningen «Potential benefits of omega 3 against non-cancerous chronic diseases» er kl. 10.15 samme sted.

Motivasjonen bak studiene har vært å identifisere flere mulige risikofaktorer for hjertesykdom, spesielt med tanke på at mange av dem som legges inn med akutt hjerteinfarkt ikke har de tradisjonelle risikofaktorene som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, osv.

Man vet at inflammasjonsforsvaret er aktivert i åreforkalkningsprosessen (aterosklerosen), og disse tre studiene forsøker å øke forståelsen av sykdomsutviklingen, og dermed å finne nye risikomarkører.

Diabetes forhøyer risiko

De to første studiene er basert på diabetikere, som er en gruppe med høy risiko for iskemisk hjertesykdom, blant annet fordi høyt blodsukker trigger inflammasjonsforsvaret. Vengen benyttet seg av data fra HUNT 1 studien, hvor 200 personer med nyoppdaget diabetes ble fulgt over 20 år. Blodprøvesvar ble koblet opp mot dødsårsak iskemisk hjertesykdom.

Fire inflammasjonsmarkører ble målt: Creaktivt protein (CRP), neopterin, laktoferrin og myeloperoxidase (MPO).

Vengen fant at diabetikere med høye nivåer av neopterin og CRP, hadde økt risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom uavhengig av tradisjonelle risikofaktorer.

Neopterin er en markør som ser ut til å ha klar sammenheng med at plakk revner og tetter igjen årene (se faktaboks Aterosklerose). Neopterin så ut til å være en mer spesifikk markør enn CRP, som reflekterer en mer generell inflammasjonstilstand i kroppen, (og er derfor sannsynligvis ikke like tett knyttet opp mot aterosklerose.)

I den andre studien fra dette materialet, så forskere på markører fra nøytrofile granulocytter, som er sentrale celler i plakk og ikke fungerer optimalt hos diabetikere. Der viste det seg at de med høyt laktoferrin hadde økt risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom. MPO hadde ikke samme effekt.

Genetiske variasjoner

I den tredje studien undersøkte Vengen om genetiske forandringer som endrer inflammasjonsforsvaret kunne ha en sammenheng med risikoen for aterosklerose.

Variasjoner i genet som kontrollerer proteinet mannose-bindende lektin (MBL) ble undersøkt, og de som hadde en genetisk variasjon som ledet til mangel på MBL hadde dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt.

Denne studien er basert på resultater fra HUNT 2, hvor de 370 yngste (alder 29-62 år) som fikk hjerteinfarkt ble matchet mot 370 kontrollpersoner.

Veien videre

Vengen sier at veien er fortsatt lang før disse funnene kan komme i klinisk bruk.

- Det er en veldig stor forskjell på å finne assosiasjoner – ting som opptrer samtidig – med hjerteinfarkt, og å finne årsak. Men det vi finner kan føre til nye hypoteser om årsaker.

Funnene i studiene med diabetikerne har vært såpass interessante at forskerne allerede har tatt dette videre til en stor studie med alle diabetikerne i HUNT 2 for å gjøre noen av de samme analysene, men også se om nye funn dukker opp. Med en større studie kan kanskje funnene generaliseres mer.

Disputas

Doktorgradsavhandlingen «Inflammasjon og aterosklerose, Risikofaktorer i HUNT-studiene» forsvares kl. 12.15, 15.juni 2012. Prøveforelesning kl. 10.15, LA21: "Cardiovascular disease prevention in diabetes mellitus". 

GBS forårsaker livsfarlige infeksjoner hos nyfødte, gravide eller voksne med kroniske sykdommer. Det forårsaker også jurbetennelse hos storfe, forklarer universitetslektor Andreas Radtke, som har ledet forskningen.

Det som har vært hovedmotivasjonen for forskningen er at i 2006 forekom det unormalt mange dødsfall blant nyfødte på grunn av GBS:

- Normalt har vi mellom null og tre dødsfall i Norge av ellers velskapte unger i året. I 2006 hadde vi plutselig seks i løpet av det første halve året, noe som steg til 10 innen året var omme, og en del av disse så ut til å være samme klon, men vi kom ikke i havn med de typingsmetodene som vi hadde.

I 2006 brukte laboratoriet både pulsfelt gelelektroforese og multi-locus sekvens-typing metoder, men begge tar tid (opp til en uke) og gir ikke nok detaljer. Den nye MLVA metoden (se faktaboks) kan derimot gi et mer detaljert bilde innen et par dager.

Typingen gjøres for å se om det er slektskap mellom stammer av GBS for å se om det er en sammenheng mellom utbrudd, eller om det er isolerte tilfeller.

Mikrobiologisk avdeling har forsket på GBS i over 30 år og er det nasjonale referanselaboratorium for GBS.

Fransk konkurranse

En fransk gruppe har også utviklet en lignende metode, men med litt andre områder. Radtke sier han vil kontakte den franske gruppen for å finne en konsensusmetode. Han planlegger også en webside hvor man kan legge inn og sammenligne resultater.

Disputas

Radtke vil forsvare avhandlingen «Molekylære metoder for typing av Streptococcus agalactiae med særlig vektlegging av utvikling og validering av et multi-locus variable number of tandem repeats assay» onsdag 6. juni 2012.

Prøveforelesningen «Horisontal genoverføring - en måte for bakterier å få nye egenskaper?» finner sted kl. 10.15 og disputasen kl. 12.15 i Auditoriet, Laboratoriesenteret.

Ussery, som også er professor ved Center for Biological Sequence Analysis (CBS) ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU), er spesialist på biologisk sekvens analyse.

- Min forskningsgruppe fokuserer på bakterielle genomer og utvikler metoder for å sammenligne tusenvis av genom-sekvenser på en måte som gjør store mengder data forståelige, sier Ussery.

- Over de neste årene kommer jeg til å utvikle diagnostikk-verktøy som raskt kan identifisere bakterier basert på genom-sekvenser. Målet er å utvikle verktøy som gjør at en lege kan ta en prøve av en pasient, sekvensere DNAet og legge resultatene i et verktøy som vil isolere bakterier, virus (og menneskelige) sekvenser, og som kan fortelle legen hva prøven viser, foreslå behandlingsmetoder (basert på om bakteriene f.eks. er for patogeniske eller at de er motstandsdyktige mot antibiotika, osv.), og se om noen av de sekvenserte stammene er en del av et utbrudd.

I tillegg til forskningen på bakterielle genomer, vil Ussery og Afset veilede PhD stipendiaten Kjersti Haugum, som jobber med E. coli genomer.

Siste publikasjoner:

• The transcriptional landscape and small RNAs of Salmonella enterica serovar Typhimurium. Proc Natl Acad Sci U S A. 2012 May 15;109(20):E1277-86. Epub 2012 Apr 25.
• Genomic variation in Salmonella enterica core genes for epidemiological typing. BMC Genomics. 2012 Mar 12;13:88.

Det overordnede målet med forskningsprosjektet er å finne nye behandlinger som kan redusere hjerneskade hos nyfødte barn.

- Håpet er å kunne finne behandlinger som reduserer skaden, og som gjør at det blir mindre problemer for disse barna senere i livet, sier Widerøe.

- Det er mye ved hjernen og spesielt hjerneskade hos nyfødte som vi ikke vet. I løpet av de siste 30 årene har man økt kunnskapsnivået ganske mye på det området, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

Når en skade skjer hos nyfødte, er det på et stadium hvor hjernen fortsatt ikke er ferdig utviklet. Dette betyr at en hypoksisk-iskemisk hjerneskade i tillegg til å gi direkte skade av hjernestrukturer, kan påvirke modningsprosessen av hjernen. Samtidig gir det også en mulighet for at hjernen kan reparere seg selv samt finne alternative måter å løse forskjellige oppgaver på.

Kartlegging med MR

I sin doktorgradsavhandling, «Magnetic Resonance Imaging of Hypoxic-Ischemic Brain Injury Development in the Newborn Rat – Manganese and Diffusion Contrast», ser Widerøe at skadeprosessen etter en hypoksisk-iskemisk hjerneskade pågår i lang tid etter den opprinnelige skaden, men at betennelseshemmende stoffer som antibiotikumet doxycyline kan begrense skadeomfanget.

For å kunne kartlegge skadeprosessene og behandlingseffekt, har Widerøe utviklet og tilpasset nye teknikker for magnetisk resonans (MR) avbildning i nyfødte dyr. Bruken av MR betyr blant annet at man kan foreta gjentatte undersøkelser uten å måtte ta vevsprøver, og man kan følge utviklingen i hvert enkelt levende dyr over tid.

Forskningsgruppa han tilhører bruker også MR for å kartlegge hvordan både for mye og for lite oksygen påvirker den normale hjerneutviklingen.
Det er i forbindelse med dette at forskerne har kommet fram til at behandling med et betennelseshemmende stoff gir en mer normal hjerneutvikling etter hypoksisk-iskemisk skade sammenlignet med de som ikke blir behandlet.
Resultatene bekrefter også tidligere forskningsresultater som viser at tilførsel av rent oksygen kan forsterke skadeomfanget og forsinke modningsprosessen av hjernen ytterligere etter en episode med oksygenmangel.

Veien videre

Forskningen med rottemodellene kommer til å fortsette, og en av stipendiatene ved gruppa vil se videre på skadelige effekter av oksygen i forbindelse med hypoksisk-iskemisk hjerneskade. Andre stipendiater skal se på behandling med stamceller. Ved bruk av MR kan forskerne se på bevegelsen av stamceller i hjernen etter at de har blitt implantert og hvordan disse kan påvirke betennelsesreaksjoner og hjernens mulighet til å reparere seg selv. Som et ledd i dette vil gruppa også fortsette å studere hjernens utvikling med MR.

Mens den delen av forskningsgruppa som Widerøe tilhører i hovedsak har fokusert på dyreforsøk, har en annen del av gruppa, ledet av professorene Ann-Mari Brubakk og Jon Skranes, fulgt opp barn med lav fødselsvekt og for tidlig fødte barn med MR og kartlegging av hjernefunksjon helt opp i voksen alder. Mange av disse barna har fått små og store hjerneskader i svangerskapet eller under fødsel, og målet har vært å følge deres hjerneutvikling og kartlegge langtidsfølgene av påvirkningene rundt fødsel.

Disputas 29.mai

Widerøe disputerer 29.mai 2012. Prøveforelesningen finner sted kl. 09.00 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter, og disputasen starter kl. 11.00.

Se fullstendig program her

Forskningen til overlege Eszter Vanky ved NTNU/St. Olavs Hospital kan trolig føre til det innføres en ny behandling av gravide kvinner som har hormonforstyrrelsen PCOS.

Les mer her.